Samarbeidsflater med entreprenører og rådgivere. Forskningskonferansen 2012 Teknologidagene 2012 Ole Arnfinn Opsahl

Transkript

1 Samarbeidsflater med entreprenører og rådgivere Forskningskonferansen 2012 Teknologidagene 2012 Ole Arnfinn Opsahl

2 Bakgrunn for innlegget: «Gruppearbeid» FoU-samarbeid Jernbaneverket/Statens vegvesen og bransjen Arbeidsgruppe: Ole Arnfinn Opsahl, Veidekke AS Ketil Sand, Skanska Norge Lillian Fjerdingen, RIF (Norconsult) Tor Erik Saltnes, RIF (ViaNova Plan og Trafikk AS) Ragnhild Wahl, Jernbaneverket Jan Magnus Østvik, Jernbaneverket Jon Krokeborg, Statens vegvesen Helen Aagot Riddervold, Statens vegvesen Andreas Setsaa, Statens vegvesen

3 Partene Statens vegvesen Ansvar for km riksveg km fylkesveg FoU-budsjett mill kr + 50 mill kr egeninnsats Jernbaneverket Ansvar for 4135 km bane FoU budsjett 10 mill kr RIF Ingeniørteknologi, arkitektur, prosjekt- og bedriftsledelse og IKT. De vel 200 RIF-bedriftene sysselsetter til sammen om lag 8400 personer i Norge. Entreprenørene NTP årlige bevilgninger og bompenger til de store infrastrukturområdene - veg, bane, sjø og flyplasser i størrelsesorden 40 mrd kroner pr år

4 Mandat: Oppdrag fra «Policygruppe» Tiltak som kan videreutvikle arbeidet med, og samarbeidet med, entreprenør- og rådgiverbransjen om FoU innen etatenes ansvarsområder Policygruppe Rådgiverbransjen Entreprenørbransjen Fylkeskommunen Etatene (Jernbaneverket og Statens vegvesen)

5 Bakgrunn: Manglende FoU i BA-bransjen BA-bransjen generelt Lav FoU-innsats og innovasjonsevne BAE-bedriftene bruker under 0,5% av omsetningen på FoU, resten av næringslivet bruker ca. 3,0% (BI-rapport «Et kunnskapsbasert Norge) Ulike og motstridende interesser Fokus på kortsiktig lønnsomhet (rådgivere og utførende) og prosjekter med lav investeringskostnad (statlige byggherrer) Lite fokus på langsiktighet og kompetansebehov Transportetatene Betydelig innsats mot bransjen Lite koordinering mellom etatene Liten grad integrert i infrastrukturprosjekter

6 «Et kunnskapsbasert Norge» La oss dvele litt hva Torgeir Reve sier..

7 !

8 ?

9

10 utvikling av vår næringen til å bidra med bedre «transportløsninger» krever Økt fokus på FoU Hvorfor er FoU viktig? Økt omfang av FoU Totalt i etater og bransje FoU i infrastrukturprosjekter Utbygging, drift og vedlikehold Økt synlighet og attraktivitet Rekruttere og beholde kompetanse

11 Utvikling av en bransje, eller deler av en bransje Prestasjonene i en bransje, eller del av en bransje er, blir ikke bedre enn det svakeste ledd Byggherrer Rådgivere Entreprenører (&leverandører) Utvikle Planlegge Bygge, drifte og vedlikeholde infrastrukturen

12 Hensikt med ny «FoU-giv» Etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom etatene og bransjen er å øke fokus på og omfanget av FoU i bransjen Hovedvirkemiddel: Legge til rette for at FoU kan være en naturlig og integrert del av infrastrukturprosjektene. «Fra dialog til samarbeid» - om FoU! PROSJEKTENE ER VÅR FELLES ARENA

13 FoU-samarbeid som sikrer en mer helhetlig prioritering for Utvikling av: Verktøy, metoder, løsninger, materialer, utstyr og effektive gjennomføringsprosesser, og gjennom dette bidra til å: Utvikle, planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde infrastrukturen.

14 men også økt egeninnsats på FoU fra partene. Tverretatlig strategi for forskning og utvikling mellom etatene: Egen regi Samarbeid med bransjeaktører o.a Norges forskningsråd Innovasjon Norge, Transnova m.fl. EU m.fl.

15 men også økt egeninnsats på FoU fra partene. Mer målrettet innovasjon hos rådgivere og entreprenører FoU (IoU) strategier med «kommersiell brodd» (ref. Reve) Mer aktivt forhold til virkemiddelapparatet f eks. IOU-kontrakter Men dette krever mer forutsigbarhet fra byggherrene mht. å kunne satse på kompetanse, teknikk og utstyr

16 Resultatmål Utprøvning av prosjektrettet FoU i minst 4 større utbyggingsprosjekter/delprosjekter innen utgangen av 2013 Innen 2015 skal minst 50% av samferdselsprosjekter over 250 millioner ha integrerte FoU-prosjekter beskrevet i konkurransegrunnlaget

17 Hva skal til for å lykkes? Koordineringsorgan* med ansvar for overordnet plan for: Utvikling og kompetanseheving Prioriterte FoU-områder Implementere FoUaktiviteter Etablere/utvikle arena(er) for samhandling/møteplasser Samarbeid om Master og PhD Rammeverk for hvordan slike FoU-aktiviteter kan bakes inn i kontrakter og konkurransegrunnlag Det foregår «mye i dag» men det er langt fra 0,5 til 3,0% av omsetningen (FoU). Samarbeidsform(er) «tidligfaser» At alle parter tjener på dette på sikt * Bestående av rep fra «Partene»

18 Noen viktige innspill Innovasjon i oppstart av oppdragene? Hvordan kan Rådgivere (og Entreprenører) bidra her? Knapt med midler Manglende tid til om prosjektering Konkurranseforhold og rettigheter Må være forutsigbart Etterspørre spesialkompetanse til FoU, kunnskap som konkurranseelement og delkriterier for tildeling av oppdrag

19 Institutter og høyskoler Må involveres ut inn i de aktuelle oppgavene i prosjektene Kan få oppdrag som «spin-off»? Bør det øremerkes midler til dette?

20 Samarbeidstema / fagområder HMS Materialteknologi Arbeidsmetoder Datautveksling Klima og miljø Drift og vedlikehold

21 Samspillsflater Møteplasser som kan utvikles Bygg og miljødagen NTNU Teknologidagene Transportforskningskonferansen ITS arena (IKT innen transportsektoren)

22 Fagplan IVT (Ingeniør Vitenskap Teknologi) Forskningsmål i perioden Sikre Norges bærekraft som et velutviklet, konkurransedyktig samfunn hvor det er godt å leve. Gjennom dette vil IVT bidra med kunnskap for en bedre verden

23 Oppsummering

24 Muligheter FOU i prosjekter betyr FOU koblet til vår hverdag og «kjernen» i vår virksomhet Samarbeid mellom parter som har inngått et langsiktig og forpliktende samarbeid, som utvikles over tid Transportetatene med felles FOU strategi som et, felles grunnlag for samarbeidet Fokus på riktig ambisjonsnivå, og at dette bransjesamarbeidet ikke løser alle utfordringer.. Instituttene involveres ut fra problemstillinger viktige for prosjektet, og dermed større sannsynligvis for økt nytteverdi av FOU. («Virkelig forskning») Vi vokser ved idé-dugnad - Tverrfaglighet skaper nye ideer og løsninger Attraktivitet og kontakt mot studenter og høyskoler: Utnyttelse av prosjektene som «FOU-arena» for studenter og høyskoler Involvering av studenter og institutter i prosjektene tilfører kompetanse og kapasitet

25 Utfordringer Blir det SVV/JBV som vil dominere mht. å utpeke FOUområder/prosjekter som skal ha et FOU samarbeid? Vil disse to ha størst gevinst ved denne modellen? Når rådgivere og entreprenørene har knivet om å få prosjektene og «skåret inn til beinet» for å vinne anbudet, er det ofte ikke så mye prosjektmidler igjen, spesielt på «prestisjeprosjektene? Kontraktsformer og økonomimodeller kan by på utfordringer Aktørene bak forslaget er store organisasjoner, og det er viktig at prosjektadministrasjon og prosjektmedarbeidere i FOU-prosjektene kjenner modellen, og er motivert for FOU-arbeidet. Dette krever forankring av modellen i aktørenes toppledelse, og sterke føringer til organisasjonen.

26 Videre arbeid med forslaget Presentasjon for Policygruppa 23. oktober.