Kommunebilde 2014 Nord-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2014 Nord-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/Inn- og utflytting 6 2.1.4 Befolkningsutvikling totalt 6 2.1.5 Pendling 7 2.1.6 Folkestyre og demokrati 8 2.1.7 Utfordringer i regionen 10 2.2 Økonomi 10 2.2.1 Nasjonale føringer 10 2.2.2 Økonomisk status i regionen 10 2.2.3 Utfordringer i regionen 15 2.3 Plan 16 2.3.1 Nasjonale forventninger 16 2.3.2 Status for planarbeidet i fylket og i regionen 16 2.3.3 Utfordringer og forventninger til planarbeidet i regionen 23 2.4 Samfunnssikkerhet 28 2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen 28 2.4.2 Kommunal beredskapsplan 31 2.4.3 Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap) 33 2.5 Klima 37 2.5.1 Klima- og energiplaner 37 2.5.2 Klimagassutslipp 38 2.5.3 Klimatilpasning 39 3 Tjenesteyting 40 3.1 Barnehage og grunnskole 40 3.1.1 Kompetanse 43 3.1.2 Tidlig innsats 49 3.1.3 «Resultater» 53 3.2 Folkehelse 60 3.2.1 Nasjonale føringer 60 3.2.2 Folkehelse og status i Oppland og regionen 61 3.3 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen 63

3.3.1 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 63 3.3.2 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem 65 3.3.3 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 68 3.3.4 Kompetanseløftet 2015 68 3.3.5 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Region Nord-Gudbrandsdalen 69 3.3.5 Omsorgslønn 70 3.4 Sosiale tjenester 72 3.4.1 Økonomisk stønad sosialhjelp 72 3.4.2 Bemanning i sosialtjenesten 74 3.4.3 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) 75 3.5 Barnevern 77 3.5.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet 77 3.5.2 Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen 78 3.6 Tilsyn helse og sosial 83 4 Kommunen som samfunnsaktør 86 4.1 Miljø 86 4.1.1 Kommunen som miljømyndighet 86 4.1.2 Biologisk mangfold 89 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning 92 4.1.4 Avfall og gjenvinning 96 4.1.5 Verneområder 98 4.1.6 Rovviltforvaltning 100 4.2 Landbruk 107 4.2.1 Nasjonale føringer og politikk 107 4.2.2 Status i regionen 107 4.2.3 Utfordringer i regionen 121 4.2.4 Forventninger til regionen 122

1 Innledning Dette er den tiende utgaven av kommunebilder fra Fylkesmannen i Oppland. Den må selvsagt ses i lys av kommunereformen og kan brukes som et element i kommunenes arbeid med denne. Flertallet på Stortinget vedtok mål for en kommunereform 18. juni i 2014. Gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styret lokaldemokrati og flere oppgaver til større kommuner. Fylkesmannen har i sommer fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for kommunereformen, og etter gjennomført prosesser i kommunene foreta en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Alle kommuner skal fram mot 2017 gjennomføre analyser knyttet til målene for kommunereformen, og Fylkesmannen vil samarbeide nært med KS og kommunene slik at disse prosessene blir gode og bidrar til vekst og utvikling i Oppland. Jeg håper kommunebildene kan være et godt faktagrunnlag til nytte i analysearbeidet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede dokumentet i dialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har lagt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ti år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av samarbeidet med oss. Oppland har mange sterke sider og muligheter. Endring og omstilling må bidra til å videreutvikle fylket vårt slik at vi er attraktive for bosetning, næringsutvikling og framtidige talenter. God lesing! Kristin Hille Valla

2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata 2.1.1 Nasjonale føringer Kommunene tilpasser de kommunale tjenester til endringer i befolkningens sammensetning og størrelse Kommuneøkonomien tilpasses demografiske endringer Det forventes at kommunene arbeider kontinuerlig med utviklings- og omstillingsarbeid for å kunne yte gode og likeverdige tjenester 2.1.2 Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. (Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal har lavere andel i aldersgruppen 0-24 år enn landsgjennomsnittet. Alle, bortsett fra Lesja ligger også under fylkesgjennomsnittet. Andelen i arbeidsdyktig alder(25-66 år) er lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommunene. Andelen eldre (67 år og over) ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommunene. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldersgruppene.

2.1.3 Fødselsoverskudd/Inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. (Kilde: ssb.no/kostra) Bare Sel kommune hadde befolkningsvekst i 2013, som skyldes netto innflytting som var større enn fødselsunderskuddet. Alle kommunene, bortsett fra Lom hadde fødselsunderskudd. Lom hadde et lite fødselsoverskudd, men hadde netto utflytting som var større slik at befolkningen totalt ble redusert. Størst relativ befolkningsreduksjon hadde Lesja. Oppland totalt hadde også fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av netto innflytting. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og netto innflytting. 2.1.4 Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Når den kommunale virksomheten planlegges framover, er det viktig å lage prognoser for folketallsutviklingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til 2040. Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger. Tallene her er vist bare som en illustrasjon og må ikke brukes uten å sjekke hvilke alternativ for befolkningsframskrivning som er mest realistisk. Tall for inn- og utflytting vil være svært usikre så langt fram i tid. Alle kommunene i regionen hadde befolkningsreduksjon i perioden 1980 til 2014. den valgte prognosen (middels) viser økt befolkning i fire av kommunene fram mot 2040. Bare Sel og Dovre får redusert folketall. Dette framskrivningsalternativet synes noe urealistisk, når man ser på utviklingen de siste åra. Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleieog omsorgstjenester. Andelen personer i skolealder (6-19 år) vil reduseres noe i de fleste kommunene i regionen.

(Kilde: krd.dep.no) Kommunene oppfordres til å studere tallene for egen kommune, og lage sin egen prognose basert på en vurdering av alternative forutsetninger. Tallene for hver kommune finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunedata/kommunedata 2.1.5 Pendling Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. Ved vurdering av bosted vil det også være interessant å se på muligheter for arbeid i nærliggende kommuner. Kommuner med regionsenterfunksjon vil ofte tiltrekke seg arbeidskraft også fra omkringliggende kommuner. I kartet under er vist nivået på pendling i alle kommunene i Oppland.

Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen, 2013 (SSB/KOSTRA) 2.1.6 Folkestyre og demokrati Valgdeltakelse Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere. (Deltakelse ved valg i %, Statistikkbanken i SSB) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Kommunevalg 2011 Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5%, en økning på 2,8% fra 2007. 11 kommuner i Oppland lå høyere enn landsgjennomsnittet i 2011, blant annet Lesja, Skjåk, Lom og Vågå. Ved kommunevalget i 2011 varierte valgdeltakelsen i Oppland fra 71% i Vang til 57% i Sel, Søndre- og Nordre Land. På landsbasis er valgdeltakelsen i snitt større i små kommuner enn i større, den samme tendensen ser vi i Oppland.

Valgdeltakelsen i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har stor variasjon i 2011 med 57,1% på Sel til 69,7% på Lesja. Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen på landsbasis på 78.2%, i Oppland 76%. Valgdeltakelsen i Lesja var på 83,9%. Med unntak av Sel er valgdeltakelsen ved kommunevalget høyere enn landsgjennomsnittet, mens valgdeltakelsen ved stortingsvalget i kommunene utenom Lesja er lavere. Representasjon i lokaldemokratiet Kommunevalget 2011, Statistikkbanken i SSB 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Menn Kvinner Antall partier I snitt er menn representert med 59% i kommunestyrene for Nord-Gudbrandsdalen, dette er på samme nivå som Oppland. Variasjonene mellom kommunene er stort fra Lesja med 52% andel kvinner til Skjåk med 66,7 % andel menn i kommunestyret. Befolkningstetthet Alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal har lav befolkningstetthet pr areal. Fjellområdene er viktige rekreasjonsområder for turister og hytteeiere, og i perioder av året utgjør disse gruppene en del av «innbyggerne» i kommunen. Dette vil være grupper som etterspør tjenester, og som kommunene i et demokratisk perspektiv har et ansvar for å ha kommunikasjonsarenaer med. Kommunene forvalter store utmarksområder som er omfattet av vernebestemmelse. Regionen har mye kompetanse og erfaring knytt til natur og utmarksforvaltning, en videreutvikling av fagmiljøer på nasjonalt nivå bør kunne være en mulighet for regionen.

2.1.7 Utfordringer i regionen Aldrende befolkning (andelen over 80 år vil øke mest) Andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder vil reduseres Gjennomføring av nødvendige omstillingsprosesser for tilpasning av tjenestene til endringer i befolkningens alderssammensetning Under 40% andel kvinner i kommunestyret i Vågå, Skjåk og Lom. Valgdeltakelsen i regionen er med unntak av Sel høy sett i forhold til landsgjennomsnittet, men for regionen samlet er det det stor variasjon mellom kommunene Videreutvikle fagmiljøer knytt til regionens nasjonale fortrinn, for eksempel innenfor naturforvaltning. 2.2 Økonomi 2.2.1 Nasjonale føringer Regjeringen ønsker «robuste» kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere Gode og likeverdige kommunale tjenester (god dekningsgrad og god kvalitet) God økonomistyring og effektiv drift Stabile og forutsigbare økonomiske rammer Bærekraftig kommuneøkonomi (netto driftsresultat som utgjør minst 3 % av driftsinntektene) 2.2.2 Økonomisk status i regionen Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Kommunene Lesja, Skjåk, Lom og Vågå hadde inntektsnivå over landsgjennomsnittet. Sel lå på fylkesgjennomsnittet og Dovre lå litt under fylkesgjennomsnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 98 109 113 100 107 99 99 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S 2013-2014) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Når vi ser bort fra disse lokale inntektene lå alle kommunene i regionen, bortsett fra Sel på landsgjennomsnittet. Sel lå litt under landsgjennomsnittet, men over fylkesgjennomsnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet

100 100 100 100 100 99 97 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter, ekskl eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S 2013-2014) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. I tabellen er vist disponering av frie inntekter. Kilde:ssb.no/kostra 0515 Vågå EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Prioritering 2013 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0517 Sel Netto driftsutgifter, kr til barnehage pr innbygger 1-5 år 114 590 157 373 139 764 120 683 101 295 105 906 114 788 118 852 til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 133 666 130 826 126 547 127 741 116 192 119 348 108880 98916 til kommunehelsetjenesten pr. innbygger 5 413 3 585 3 827 4 577 3 524 2 581 2483 2160 til pleie- og omsorgtjenesten pr. innbygger 17 163 21 063 22 593 23 038 23 025 19 252 17880 15561 til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 898 1 978 2 935 1 029 2 538 3 265 2645 2975 til barnevern pr innbygger 0-17 år 12 269 5 415 4 648 6 397 5 037 8 833 7853 7194 til administrasjon og styring pr. innbygger 5 587 7 799 3 958 5 596 4 640 3 862 4269 4036 Det er ganske store variasjoner mellom kommunene i regionen i prioritering av de frie inntektene. Alle kommunene bruker mer til grunnskole, kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjeneste enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. På de andre tjenesteområdene ligger noen over og noen under gjennomsnittstallene. Innen barnevern bruker Dovre vel 5 000 kr mer pr. innbygger 0-17 år enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjør ca. 2,7 mill kr. Til barnehage bruker Lesja vel 38 000 kr mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjør ca 3,8 mill kr. Lesja bruker 3 700 kr mer pr innbygger til administrasjon og styring enn landsgjennomsnittet. Lom bruker 7 500 kr mer pr innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker på ulike tjenesteområder.

Kilde: ssb.no/kostra 0515 Vågå EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Enhetskostnader 2013 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0517 Sel Brutto driftsutgifter, kr pr barn i kommunal barnehage 149 463 190 990 192 274 170 847 142 862 140 204 156 039 162 216 pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) 123 690 129 265 124 544 130 673 114 192 118 496 110 581 100 288 pr kommunal plass i pleie- og omsorgsinstitusjon 812 367 767 419 1 026 054 909 244 867 776 1 098 276 965 009 967 230 pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 310 397 466 072 347 671 381 579 327 901 321 938 346 612 370 072 pr barn til barnevern (244, 251 og 252) 139 493 83 724 186 853 148 767 110 405 170 879 179 483 176 646 pr. sosialhjelpsmottaker 51 370 110 280 102 378 153 415 67 472 65 376 Tall mangler 83 696 pr. km kommunal vei og gate 37 985 136 316 59 059 61 000 153 179 130 422 112 155 120 936 Alle kommunene har høyere enhetskostnader til grunnskole enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Lesja har bare halvparten så store enhetskostnader som landsgjennomsnittet. Dovre har bare en tredjedel av enhetskostnadene pr km kommunal vei av landsgjennomsnittet. Lom har nesten dobbelt så høye enhetskostnader pr mottaker av sosialhjelp som landsgjennomsnittet. Der det er store avvik mellom kommunene kan det være nyttig å analysere tallene noe nærmere. Er det strukturelle forskjeller, kvalitet eller produktivitet som gjør utslag? Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Både Skjåk og Lom hadde netto driftsresultat over anbefalt nivå i 2013. Sel og Vågå hadde netto driftsresultat på ca. 2 % av driftsinntektene. Lesja og Dovre hadde negativt netto driftsresultat i 2013. Fem av kommunene i regionen hadde bedre resultat i 2013 enn i 2012. Bare Dovre fikk dårligere resultat i 2013 enn i 2012. I gjennomsnitt for Oppland og landet ble resultatet dårligere i 2013 enn i 2012. Mens gjennomsnittet i Oppland de to foregående årene har vært bedre enn landsgjennomsnittet, ble dette snudd i 2013. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Lesja og Dovre har regnskapsmessig merforbruk som må dekkes inn i løpet av to år.

(Kilde: ssb.no/kostra) Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal føres i driftsregnskapet og dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan i de tilfellene bli en ekstra belastning for kommunen. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen.

(Kilde: ssb.no/kostra) Vågå har størst del av driftsbudsjettet bundet opp i finans og avdrag, og ligger på landsgjennomsnittet og høyere enn fylkesgjennomsnittet. Lesja, Skjåk og Lom har svært lite netto utgifter til finans og avdrag. Mens finans- og avdragsutgiftene har økt fra 2012 til 2013 for Oppland i gjennomsnitt, har landsgjennomsnittet gått litt ned i samme periode. At en del av driftsinntektene er løpende disponert til finans- og avdragsutgifter reduserer den økonomiske handlefriheten. Dersom kommunene begrenser nye låneopptak vil den økonomiske handlefriheten øke. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Lom og Skjåk har disposisjonsfond som er større enn landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Lesja har brukt av disposisjonsfondet de siste åra og er nede på er svært lavt nivå ved utgangen av 2013. Dovre har også brukt av fondet de siste åra, men har fortsatt over 5 % av driftsinntektene i fond.

(Kilde: ssb.no/kostra) 2.2.3 Utfordringer i regionen Sel og Dovre har litt lavere frie inntekter enn landsgjennomsnittet, og må drive mer effektivt for å kunne yte likeverdige tjenester. Vågå har høy lånegjeld, og en forholdsvis stor belastning av finans og avdrag. Det begrenser den økonomiske handlefriheten. Lesja og Dovre har hatt negativt netto driftsresultat de siste to årene. Det betyr at de løpende inntektene ikke var tilstrekkelige til å dekke de løpende utgiftene. Lesja har veldig lavt disposisjonsfond. Det begrenser handlefriheten. Det er viktig for alle kommunene å finne en fornuftig balanse mellom løpende drift og investeringer. Ved å avsette midler til egenfinansiering av investeringer vil handlefriheten økes.

2.3 Plan 2.3.1 Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble fastsatt i 2011 og tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven som er innrettet mot å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet, og gjelder sammen med de andre virkemidlene. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Dokumentet har en innledning med viktige utviklingstrekk. Disse danner grunnlag for konkrete forventninger innenfor ulike tema som ikke er prioritert i forhold til hverandre: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Tidligere vedtatte fylkesdelplaner og nye regionale planer bygger på de nasjonale forventningene og er retningsgivende for kommunenes planlegging. Kommunereformen gir føringer for hvilke utredningsoppgaver kommunene skal prioritere i tiden fram mot høsten 2015 og sommeren 2016. Utredningene med vedtak vil danne grunnlag for planstrategiarbeidene som etter plan- og bygningsloven skal være på plass innen utgangen av 2016. Erfaring fra planarbeid og utfordringer knyttet til oppfølging av nasjonale forventninger er viktig å ta med seg i kommunestrukturvurderingene. 2.3.2 Status for planarbeidet i fylket og i regionen Generelt om regional planlegging og interkommunalt samarbeid i fylket Det er vedtatt flere regionale planer etter at de nasjonale forventningene forelå og mange nye er under utarbeiding. Bare en plan er geografisk avgrenset til en av fylkets nåværende regioner, nemlig regional plan for Hadeland. Det foregår imidlertid svært mange interkommunale samarbeid i fylket, noe som bl.a. går fram av gjeldende kommunale planstrategier. Utredninger og analyser som ligger til grunn for en del av disse samarbeidene kan være viktige utgangspunkt for kommunereformarbeidet. Regionene med unntak av Valdres og Hadeland er med i «Utviklingsprogram for byregioner». Programmet er rettet mot de som ikke deltar i Framtidens byer, dvs. små og mellomstore byregioner. Hver byregion skal på bakgrunn av en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, utarbeide lokalt forankrete strategier og tiltak for å styrke den regionale vekstkraften. Arbeidet forutsettes forankret i kommunens ordinære planarbeid. Programmet er ikke en del av kommunereformprosessen, men mange av deltakerkommunene ser disse prosessene i sammenheng.

Generelt om kommunal planlegging i fylket Planleggingen i fylket preges fortsatt av at plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, planprosessene er dermed mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg i 2012. Da utarbeidet alle fylkets kommuner første generasjons planstrategier, og var med dette i særklasse i landet sammen med kommunene i Akershus og Sogn og Fjordane. I 2013 var planarbeidet tilbake til det normale, med omtrent samme type og mengde plansaker som i 2011. Fylkesmannen uttalte seg til 388 plansaker, fordelt på 46 kommune(del)planer, 330 reguleringsplaner og 12 andre plansaker. Fylkesmannen uttalte seg til 270 dispensasjonssaker, en liten nedgang sett i forhold til de to foregående årene. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i 2014. I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder blir www.planoppland.no revidert i samarbeid med representanter fra kommunene. Fylkesmannen viser også til www.planlegging.no og www.miljokommune.no som nyttige veiledningssider. Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter egen kvalitetssikring og før utlegging til første offentlige ettersyn, anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter. Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Kommuneplanleggingen i regionen har vært aktiv det siste året. Lesja vedtok sin arealdel i 2013. Dovre er i gang med revisjon, mens Sel har hatt arealdelen på høring sommer/høst 2014. Vågå kommune har hatt samfunnsdelen på høring og arbeider med arealdelen. Lom har samfunnsdel fra 2007 og skal revidere sin arealdel fra 2003 i kommunestyreperioden, men der er ikke meldt oppstart så langt. Kommunen bør prioritere dette planarbeidet nå. Skjåk kommune vedtok kommuneplanens arealdel i 2011, samfunnsdelen er også ny.

Reguleringsplaner Oversikten over antall reguleringsplaner Fylkesmannen har uttalt seg til i de ulike regionene de siste seks åra, viser at planaktiviteten er høy i fylket: I regionen er planmengden slik fordelt på kommunene: Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og høringsforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt. Oppstartvarsel og høring eller flere høringer av samme plan, er regnet som en plan.

Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Dårlig teknisk kvalitet og uklare reguleringsbestemmelser til en plan bidrar ikke til god medvirkning og gir rom for tolkningstvil ved gjennomføring av planen. Dette er tidkrevende for kommunen spesielt, men også for regionale og statlige myndigheter. Vi viser til veiledningssidene nevnt innledningsvis. Statistikken viser fortsatt relativt høyt aktivitetsnivå på planområdet, men noe redusert aktivitet det siste eller de to siste åra. Dette kan bl.a. skyldes arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel for noen kommuner og at dette er ressurskrevende. Reguleringsplaner for hytteområder utgjør en stor del av antall reguleringsplaner, særlig gjelder dette for Lesja kommune og Bjorli-området. Det ble fremmet innsigelse fra Fylkesmannen til tre reguleringsplaner i regionen i 2013, to av planene var fra Dovre, en fra Lesja. Innsigelsene var fremmet for å hindre grunnforurensning, samt ivareta jordvernhensyn og samfunnsikkerhet. Alle innsigelsene ble løst før sakene kom til mekling. Dispensasjoner Fylkesmannen understreker at ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Hvis kommunens foreløpige vurdering ikke foreligger vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det hender dessverre også at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig Antall dispensasjoner har økt i flere av regionens kommuner, med et særlig kraftig hopp i Lesja. Skjåk har vi derimot ikke mottatt dispensasjonssaker fra i 2013.

Digitalisering av planer En viktig forutsetning for å kunne følge opp plan- og bygningslovens krav til medvirkning, er at planmaterialet er digitalisert og tilgjengelig for allmennheten. Takket være prosjektet «Plansatsing i Hedmark og Oppland» og aktiv oppfølging fra Statens kartverk er kommunene i Oppland og Hedmark kommet langt i dette arbeidet. Men for å kunne ta digital plandialog fullt i bruk, må noen kommuner avsette ekstra ressurser til å oppgradere sak/arkiv systemene sine. Prosjektet «Plansatsing i Hedmark og Oppland» ble igangsatt i 2009. Dette var et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltok og Statens kartverk var ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være digitale, følge gjeldende standard og være tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner, og det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette. Det er kommunene selv som har vurdert hvilke planer de mener er relevante å digitalisere. Ved prosjektets slutt var 82 % av reguleringsplanene i fylket digitalisert. De resterende 18 % er registrert i planregistrene med planområde. Kommunene anser seg i hovedsak å være ferdig med digitaliseringen. Plansatsingsprosjektet har bidratt til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette er oppnådd gjennom utvikling og drift av digitale planregister og planbehandling på nett. Svært mange temadata er samlet i innsynsløsningen InnlandsGIS, som er tilgjengelig for regional og statlig planmyndighet i fylket. Kommunene i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjonsstandarden. Det har imidlertid vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Dette er i hovedsak fordi GeoIntegrasjon er implementert i de nyeste versjonene av sak/arkiv systemene. Mange kommuner har for gamle versjoner av sak/arkiv systemene til å kunne nyttiggjøre seg av den nye standarden. Fra og med 2013 er de fleste aktivitetene i plansatsingsprosjektet gått over i en driftsfase og prosjektarbeidet videreført i et nytt prosjekt, «Plan&Tema 2015 HeOp», med samme prosjektorganisering. Aktivitetene i dette prosjektet er bl.a. digitalisering av gamle ortofoto, kompetanseheving, synkronisere InnlandsGIS mot kommunenes plandatabaser og etablering av GIS-analyseverktøy for kommuner og regionale etater. Statusoversikt pr. august 2014: Digitalisering av reg.planer Digitalt planregister Plandialog operativt Plandialog i bruk Valdresregionen Ok Ok Ok Sør-Aurdal Øystre Slidre Etnedal (?) Hadeland Ok Ok Ok Delvis i Gran Gjøvikregionen Ok Ok Ok: Østre Toten Vestre Toten Lillehammerregionen Østre Toten Vestre Toten Ok Ok Ok Lillehammer Gausdal Øyer M-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei

N-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei Regionen henger etter med å installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut. 2.3.3 Utfordringer og forventninger til planarbeidet i regionen Generelt Utfordringene for planarbeidet i regionen kan generelt oppsummeres slik, jf. kap 2.3.2: Prioritere kommunereform-prosessene og forankre disse i planarbeidet Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut Det forventes at kommunen som planmyndighet følger opp dette. Utvalgte tema Kommunene skal legge de nasjonale forventningene til grunn for sin planlegging, jf. kap. 2.3.1. Nedenfor peker vi på utfordringer knyttet til oppfølging av utvalgte tema og hvordan de forventes fulgt opp i regionen. Klima og energi Kommunene i Nord-Gudbrandsdal har vedtatt en regional plan for klima og energi og fulgt opp den regionale planen med utarbeiding av egne klima- og energiplaner, som nå snart er modne for revisjon. Det foreligger verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning for revisjon av disse første generasjons-planene. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima. I mellomtiden forventes det at kommunene følger opp gjeldende klima- og energiplaner og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i all planlegging. Både større kraftutbygginger og småkraftverk er på dagsorden i regionen. Småkraftverk kan gi verdifulle tilskudd til energiforsyningen, men må likevel underlegges en grundig vurdering i forhold til naturverdier, landskap og andre brukerinteresser. Lesja kommune har i handlingsdelen i sin klima- og energiplan lagt opp til en detaljkartlegging av elver og større bekker med potensiale for utbygging, og å utarbeide en samlet plan som avveier økonomisk lønnsomhet mot miljøkonsekvenser. Arealplanlegging er et særlig viktig verktøy i arbeidet med å oppnå en klimavennlig utvikling. For å redusere transportarbeid og klimagassutslipp forventer Fylkesmannen generelt at kommunene legger regionale og lokale areal- og transportvurderinger til grunn for sin planlegging. Et annet virkemiddel i arealplanleggingen er å stille krav om alternative energiløsninger i nye utbyggingsområder. Kommunene må også ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling Det er en økende satsing på sentrumsutvikling i regionen. Statens vegvesen og Sel kommune har startet en prosess for å samordne utbygging av E6 forbi Otta og mulige endringer også for Rv. 15, med framtidig tettstedsutvikling samtidig som kommunen arbeider aktivt med utvikling av Otta som by og regionsenter. Dovre kommune har også arbeidet med

sentrumsutvikling på Dombås gjennom områdereguleringsplan for Dombås vest og detaljreguleringsplan for Dombås hotell og Domaasjordet. Vågå og Lom kommuner har gitt utvikling av sine kommunesentre Vågåmo og Fossbergom høy prioritet i sine kommunale planstrategier. Kommunene bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, ved å legge til rette for konsentrert og sentrumsnær boligbygging og styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser. Etablering av boligområder eller arbeidsplasser langt fra sentrum bør unngås. For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling må det legges vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. I utgangspunktet bør alle nye planer for utbygging i byggesona sikre at parkering blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved fortetting av eksisterende byggeområder og ved nybygging. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark, natur- og friluftsområder samt redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Hvordan steder er utformet har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Livene leves i lokalsamfunnet og det forventes at stedene utformes slik at de gir mulighet for gode liv for alle. Flere eldre i samfunnet og flere som lever med funksjonsnedsettelse og kroniske lidelser innebærer at kommunene må tilrettelegge for boliger og omgivelser som er gode å leve og bli gamle i. Plan- og bygningsloven sikrer en minstestandard for universell utforming og tilgjengelighet for nye boliger. Dette medvirker til å heve kvaliteten på nybygg noe, men for å oppnå universelt utformede byer og tettsteder er det viktig å sikre at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Barn og unge har en særlig status i planleggingen og skal sikres varierte typer grøntområder tilpasset ulike aldre, i alle områder der barn ferdes. Fylkesmannen forventer ellers at kommunene i by- og tettstedsutviklingen tar høyde for kommende klimaendringer og at utbygging i fareområder unngås. Ved fortetting må det vurderes behov for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede overvannsløsninger. Samferdsel og infrastruktur Av store vegprosjekt kan nevnes utbygging av ny E6 som vil berøre Sel kommune i stor grad. Dette skaper utfordringer i forhold til jordvern, vassdragsvern, støy m.m. Fra Bredevangen mot Otta er det vedtatt reguleringsplan etter mekling. Vegtrafikk står for en stor del av klimagassutslippene. Det forventes generelt at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Fylkesmannen oppfordrer også kommunene til å bruke de virkemidlene de har for å få persontransporten over fra privatbil til kollektivtrafikk. Samferdselstiltak medfører betydelig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. I planarbeidet er det viktig å sikre både at den totale (netto) omdisponeringen blir minst mulig, og at jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan skje både ved å dyrke opp dyrkbare arealer eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst må ras- og flomsikring vektlegges. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet. Vannledningsnettet og vannkilder må sikres mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling

Et særpreg ved regionen er alle de store nasjonalparkene med tilgrensende landskapsvernområder. Alle de seks kommunene i regionen er nasjonalparkkommuner og inngår i et nettverk der målet med samarbeidet er å utvikle statusen som nasjonalparkkommune til en merkevare med et felles innhold. Ved tilrettelegging og aktiviteter er det viktig å ta hensyn til verdifulle naturområder, tradisjonelt friluftsliv og biologisk mangfold. Bruk av hensynssoner og føringer for disse, gir mulighet for å beholde større sammenhengende områder intakte. En viktig oppgave i arealplanleggingen er å sikre jordressursene og verdifulle kulturlandskap. Vern om jordbruksarealene er en forutsetning for matproduksjon, utvikling og verdiskaping i landbruket. I 2010 vedtok Stortinget en ny minerallov som bl.a. innebærer en innskjerping for etablering og drift av massetak. For nye masseuttak med uttak av mer enn 10.000 m 3 masse er det krav om godkjent driftsplan og driftskonsesjon før uttaket kan starte. Uttak som allerede var i drift fikk en overgangsordning på fem år for å få dette på plass. Etter 5 års overgangsperiode er det fra og med 1. januar 2015 krav om driftsplan og driftskonsesjon for alle uttak hvor det tas ut mer enn 10.000 m 3 masse totalt. Behovet for reguleringsplan ligger fast som tidligere for å avklare arealspørsmål knyttet til disse masseuttakene. Fylkesmannen ser at det kan være utfordrende å rekke fristen som er satt. Vi oppfordrer derfor kommunene i regionen om å følge opp både entreprenører og grunneiere for å avklare rammer for en forutsigbar drift. Natur, kulturmiljø, jordvern og landskap Det er viktig å ta hensyn til nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder i plan- og dispensasjonsbehandling i regionen. Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Følgende områder har status som nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder i regionen: Grimsdalen og Øverbygda i Dovre, Bøverdalen-Visdalen i Lom, Heidal med seterområder i Sel, Nordherad i Vågå og Bråtågrenda i Skjåk. Videre må kommunen bruke arealplaner aktivt for å ta vare på viktige vassdragsverdier. Kommunene må sikre brede nok kantsoner uten inngrep, i tråd med bl.a. vannressurslovens bestemmelser. Dette gir rom for ferdsel og naturopplevelser og er også til gode for det biologiske mangfoldet både i og langs vassdragene. Kommunene må være oppmerksomme på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge- /anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å fremme en god arealutnytting er det viktig å ikke ha for store arealreserver. Mange kommuner har store ubrukte byggeområder i sine arealdeler. Ved rullering av kommuneplanen bør kommunen vurdere både nye og eksisterende byggeområder og ev. ta ut områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging. I sitt arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel, mener Fylkesmannen kommunene må fokuserte på samlet areal avsatt til utbyggingsformål. For stor planreserve er uheldig både i forhold til mål om effektiv arealutnyttelse men også for kommunens styringsmulighet. Lunner kommune har blant annet ut fra en slik vurdering vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF i sin arealdel, for å satse på en mer framtidsretta utbygging i tråd med kommunens vedtatte strategier for utbygging. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å se nærmere på planreserver generelt, dvs. allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder, gjennom prosessen med revisjon av kommuneplanens arealdel.

Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Villrein er en ansvarsart for Norge. Regional plan for Rondane- Sølnkletten ble godkjent av Miljøverndepartementet i september 2013. Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for å lage et register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten, i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark og de respektive fylkeskommunene. Det forventes at kommunene bidrar med innhold til registeret når det er ferdig utformet. Regional plan for Ottadalen har vært på offentlig høring to ganger. Styringsgruppas forslag til regional plan for Ottadalen ble behandlet av Oppland fylkesting 30. april, men ble ikke godkjent. Videre framdrift for denne avhenger av fylkeskommunenes behandling. Det er utarbeidet et utkast til regional plan for Dovrefjell. Styringsgruppa skal i slutten av september avgjøre om forslaget skal sendes på offentlig høring. Videre ber Fylkesmannen kommunene se spesielt på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er gjennomgående økende. I tillegg til at dette kan gi økt trafikk inn i villreinens leveområder, vil en utvikling mot stadig større hytter med høyere standard også gjøre det vanskeligere å nå mål om reduserte klimautslipp og tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m. Vi oppfordrer også kommunene til å kartlegge de beste beiteområdene hvor setrene stort sett ligger. Det blir på denne måten lettere å synliggjøre nye konflikter mellom fritidsbebyggelse og beitebruk. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet og for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012, gir kommunesektoren et større og mer helhetlig ansvar for befolkningens helse og utfyller plan- og bygningsloven når det gjelder hvordan helsehensyn skal ivaretas i planleggingen. Den lovpålagte oversikten over utfordringsbildet lokalt vil kunne gi planarbeidet informasjon om utfordringer og behov som kommunene i Nord-Gudbrandsdalen står overfor. Kommunene i regionen ser ut til å være i gang med oversiktsarbeidet. Det samlede oversiktsdokumentet skal inngå som grunnlag for kommunenes planstrategi og øvrige plan- og beslutningsprosesser. Kommunene må derfor høsten 2016 ha ferdigstilt et samlet oversiktsdokument som grunnlag for sin planstrategi for den neste fireårige plansyklusen. Utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Ny utbygging må planlegges slik at flere av innbyggerne i Nord- Gudbrandsdalen kan gå eller sykle til arbeid, skole, daglig handel og i sosiale sammenhenger. Et langsiktig mål må være at flesteparten av innbyggerne skal kunne foreta sine daglige gjøremål nær boligene, uten å være avhengig av bil. Ved behov for transport over større avstander, skal det være kort vei til nærmeste tog og buss. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten og reduserer klimautslipp. I spredtbygde strøk i regionen vil god offentlig transport være viktig. Gåing og fotturer i skog og mark er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper. Kort avstand til naturområder og gode forbindelser til sti- og løypenett reduserer terskelen for bruk. God tilgang til natur og aktivitetsvennlig bo- og nærmiljøer fremmer fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. For eldre er det for eksempel viktig å kunne være fysisk aktiv i nærmiljøet, og at det er enkel og lett tilgang til gode stier og gangveier med benker for hvile. Nærmiljøet skal også ha steder å møtes og gi mulighet for avkobling og ro i det offentlige rom. Da friluftsliv og tilgang til natur spiller en svært viktig rolle for helsetilstanden, vil en karlegging og verdsetting av kommunenes friluftsområder være et sentralt bidrag i kommunens lovpålagte oversiktsarbeid. Fylkesmannen vil i sin planbehandling fokusere på status og endringer av rekreasjonsareal og nærturterreng. Det er avgjørende for barn og unges oppvekstsvilkår at det finnes lekeplasser, ulike typer nærmiljøanlegg for idrett og fysisk aktivitet og områder for egenorgansiert fysisk utfoldelse. Attraktive, grønne og store nok utearealer inne i skolegårder og i barnehagene betyr mye for

barn og unges daglige fysiske aktivitet og for barnas motoriske, psykiske og sosiale utvikling. Fylkesmannen forventer at det holdes fast på normer for utearealer for skoler og barnehager og på at eksisterende avgrensninger ikke gjøres mindre. Dette har stor helsefremmende betydning. Skolegårder og barnehager brukes også som møteplasser og arenaer for fysisk aktivitet etter stengetid. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge krever at ved nedbygging av areal som er i bruk til lek og rekreasjon for barn og unge, skal det skaffes erstatningsareal av tilsvarende kvalitet. Bevaring av grønn infrastruktur, hundremeterskoger, og andre naturog friluftsområder er også med på å bevare naturmangfoldet. Naturmangfoldet har en stor verdi for folkehelsen. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Fylkesmannen forventer at nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Oppsummering Forventet oppfølging av utvalgte tema i regionen: Følge opp klimautfordringene i regionen og handlingsplanene i vedtatte klima- og energiplaner. Vurdere behovet for revisjon av vedtatte planer ut fra nytt verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning Vektlegge overordna areal- og transportvurderinger, sentrumsutvikling og fortetting for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap Ta høyde for klimaendringene og unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale naturog kulturverdier. Utnytte mulighetene for lokal og bærekraftig næringsutvikling i tilknytning til regionens store nasjonalparker Unngå utbygging nær villreinens leveområder og bidra med data til planlagt register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører naturmangfold Foreta en kritisk gjennomgang av all arealbruk i strandsona, spesielt langs Gudbrandsdalslågen og Otta. Unngå tiltak og inngrep som skader eller forringer et unikt og verdifullt vannmiljø som også er en ressurs for friluftsliv, reiseliv og som har store naturverdier Sørge for høyere utnytting av nye og eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Unngå utbygging i de beste beiteområdene og ved setrene Ferdigstille folkehelseoversikter og bringe inn folkehelseperspektivet planleggingen Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet

2.4 Samfunnssikkerhet 2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Nasjonale føringer samarbeide med fylkeskommunen slik at fylkes-ros kan danne grunnlag for mål og strategier med oppfølging i regional planlegging veilede kommunene i arbeidet med planer etter plan- og bygningsloven veilede kommunene i oppfølging av kommunal beredskapsplikt, og hvordan dette kan integreres i planer og i øvrig kommunal virksomhet bistå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med å synliggjøre samfunnshensyn i forbindelse med konsesjonssaker og formidle informasjon om fareområder knyttet til flom og skred. Status i NORD-GUDBRANDSDAL-regionen: Helhetlig ROSanalyse Samfunnsdel Arealdel Skjåk 2010 Lom 2010 Vågå 2011 Rev. pågår Rev. pågår Lesja 2005 Dovre 2005 Rev. pågår Sel 2010 Rev. pågår BIS ikke tilstrekkelig ivaretatt BIS ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Gjennom helhetlig ROS får vi oversikt over og bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen, og kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunen. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunene selv har definert (eks skred, flom, bortfall av strøm og telekom/ikt, godsulykke, eksplosjon/større brann, tilsiktede hendelser som f.eks. voldshandlinger etc.). Forskriftens minimumskrav til hva en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal omfatte er: a. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen

b. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d. Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e. Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet f. Behov for Befolkningsvarsling og evakuering Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens helhetlig ROS-analyse revideres hvert 4.år. Dette fordi man hvert fjerde år må vurdere om det er nye trusler i samfunnet som skal inn i en slik analyse. For eksempel skal alle helhetlige ROS analyser i dag inneholde klimatilpasninger på grunn av at ekstremvær som medfører at blant annet flom, skred og ekstrem nedbør stadig skjer hyppigere. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive mål og strategier med oppfølging for samfunnssikkerhet og beredskap bl.a i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm. arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn potensielle fareområder (aktsomhetskart for aktuelle naturpåkjenninger), som hensynssoner på plankartet. Naturpåkjenninger som kan medføre fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur. Til hensynssonen skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Fareområder for naturpåkjenninger kan som nevnt ovenfor vises som hensynssone (aktsomhetskart) i det ordinære plankartet eller det kan lages egne temakart for ulike typer naturpåkjenninger. Hvis det f.eks. er flere hensynssoner for fareområder som skal vises i plankartet og som overlapper hverandre, er det praktisk å lage eget kartutsnitt for hver enkelt hensynssone (tematisk kartutsnitt). Konklusjon Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2013: Ingen Det er behov for oppstart av prosess for revisjon av samtlige ROS-analyser i regionen og det gjelder spesielt Lesja og Dovre kommune, som har ROS-analyser fra 2005. BIS: Endringer fra 2013: Ingen Regionen har ikke tilfredsstillende dokumentasjon på beredskapsmessige hensyn når det gjelder arealdelen i kommuneplanen, mens det for samfunnsdelen i kommuneplanen er tilfredsstillende. Utfordring i regionen Helhetlig ROS-analyse:

Ingen av kommunene har en analyse som fullt ut dekker minimumskravene og Fylkesmannen forventer at samtlige kommuner utarbeider en plan for hvordan minimumskravene kan tilfredsstilles på en bedre måte ifm. neste revisjon. BIS: Unngå utbygging i fareområder med reelle naturpåkjenninger i planlagte områder og i eksisterende områder ifm. fortetting. Sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur/samfunnsfunksjoner mot naturpåkjenninger med alvorlige konsekvenser Forventninger til regionen Helhetlig ROS-analyse: Ingen av kommunene har en analyse som fullt ut dekker minimumskravene iht. forskriften og Fylkesmannen forventer at samtlige kommuner utarbeider en plan for hvordan minimumskravene kan tilfredsstilles på en bedre måte ifm. neste revisjon. FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på www.klimatilpasning.no og NVE-veileder: Nr. 8-2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng på www.nve.no og aktsomhetskart for ulike typer skred på www.skrednett.no samt egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Klimatilpasning er et område som får mer og mer aktualitet i tiden som kommer. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc.) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt Innlands-GIS blir aktivt benyttet i arealplanleggingen.

2.4.2 Kommunal beredskapsplan Iht. 15 i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) skal beredskapsplanen inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for: kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. 2.4.2.1 Oppdatering/revisjon Kommunen er pliktig til å foreta en faglig gjennomgang av beredskapsplanen hvert år, hvor det vurderes behov for faglig revisjon av planen og behov for oppdateringer av f.eks telefonnummer, navn på aktører etc. Årstall med RØDT: Ikke ivaretatt Årstall med GRØNT: Ivaretatt Skjåk 2014 Lesja 2014 Lom 2013 Dovre 2014 Vågå 2014 Sel 2013 2.4.2.2 Kommunens antatte ressursbruk samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens antatte ressursbruk har tatt utgangspunkt i beredskapskontaktens/- koordinatorens arbeidsinnsats i % av ett årsverk. Temaene som legges til grunn er: Helhetlig ROS Beredskapsplanverk Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Personellsikkerhet (klarering) Det er knyttet en viss grad av usikkerhet til de oppgitte tallene i % pga. at det legges ulike forutsetninger til grunn for hva som skal inngå i ressursbruken.

40 35 30 25 20 15 10 5 0 Skjåk Lom Vågå Lesja Dovre Sel Forklaring: Tallene er antatt arbeidsinnsats i % av ett årsverk

2.4.3 Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap) 2.4.3.1 Organisering av brannvesenet i Oppland

2.4.2.2. Organisering av materielldepoter ved akutt forurensning i Oppland

2.4.3.2 Organisering av ambulanseressurser

2.4.3.3 Organisering av ambulanseressurser

2.5 Klima 2.5.1 Klima- og energiplaner Kommunene har mange viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivisering og -omlegging. Gjennom kommunens ulike roller som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver kan kommunene bidra betydelig til å redusere utslippene. Det er viktig at kommunen samordner disse virkemidlene i den kommunale klimaog energiplanleggingen. Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner vedtatt egne planer, i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer. Alle kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har egne planer.

Regionrådet vedtok en felles regional klima- og energiplan for Nord-Gudbrandsdal i 2008. I ettertid har alle kommunene i regionen utarbeidet egne kommunale handlingsplaner. Den regionale klimaplanen for Nord-Gudbrandsdal har satt som mål å redusere forbruket av strøm til oppvarming og belysning med minimum 10 prosent innen 2015. I tillegg er det satt som mål at kommunene aktivt skal bidra til at nasjonale målsettinger for reduksjon i utslipp av klimagasser med 30 prosent innen 2020 blir nådd. Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats både når det gjelder energiomlegging og tiltak for reduserte klimagassutslipp. Innrapporterte tall fra kommunene brukes i en utredning som blant annet vil belyse kommunenes potensiale for energisparing i kommunale bygg. Rapporten vil være klar etter sommeren 2014. Erfaringene viser at selv de kommunene som har gjort mye på dette området, har gode muligheter for økt energisparing. Vi har tidligere fått utarbeidet et faktagrunnlag for kommunene i Oppland om klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon (Misa-rapport 03/2013). Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om klima- og energiplanen skal revideres. I Nord-Gudbrandsdalen har kommunene Lom og Sel opplyst at de skal revidere sine planer med det første. På nettsidene til miljokommune.no er det etablert oppgavehjelp for kommuner som skal lage eller revidere sine klima- og energiplaner. Ved revidering av handlingsprogrammet bør det bygges videre på de lærdommer kommunen gjorde seg i tidligere planperioder. Det kan være mye å lære av å samarbeide med andre kommuner eller fylkeskommuner, og å se på andres klima- og energiplaner. Rapporter fra kommuner som nå skal revidere sine planer viser at mange av de planlagte tiltakene som var angitt i første planperiode, ikke er gjennomført. Det er stor variasjon i hvor konkret og omfangsrik handlingsdelen i kommunenes klima- og energiplaner er. I Nord-Gudbrandsdalen vil vi framheve strukturen i Lesja kommune sin handlingsplan. Den er systematisk oppbygd, angir konkrete tiltak innenfor prioriterte tema og har en ansvarsfordeling (selv om det siste kunne vært ytterligere spesifisert på enkelte tiltak). Det er viktig at planene følges opp i kommunenes budsjettarbeid og at det er kapasitet/kompetanse til å følge opp arbeidet, slik at kommunene sine ønskede tiltak skal bli gjennomført. 2.5.2 Klimagassutslipp For perioden 1991-2009 utarbeidet SSB kommunefordelt statistikk for utslipp av viktige klimagasser (CO 2, metan og lystgass). Mange kommuner har brukt denne statistikken i sin klima- og energiplan. Metodene og fordelingsnøklene som SSB benyttet for å fordele utslippsstatistikken på kommuner innebar imidlertid usikkerhet og var ikke egnet til å måle effekten av tiltak på kommunenivå. SSB besluttet derfor å ikke oppdatere den kommunefordelte utslippsstatistikken i 2012. Det er under vurdering om forbedringer er mulig slik at statistikk om utslipp innenfor i alle fall noen kilder og sektorer kan publiseres kommunefordelt. En del tall for klimagassutslipp fra kommunenes egen virksomhet blir

innrapportert gjennom KOSTRA, og bearbeides av SSB. Statistikk over dette finnes på www.ssb.no/kostra. 2.5.3 Klimatilpasning Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer. Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap. Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag. For å kartlegge jord- og flomskredfaren har NVE utarbeidet et nytt aktsomhetskart på www.skrednett.no Hovedutfordringer: Generelt: Sette i verk tiltakene som er angitt i de kommunale handlingsplanene, og jevnlig evaluere resultatene av egen innsats. Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

3 Tjenesteyting 3.1 Barnehage og grunnskole Vi er mange som bryr oss om hvordan det er i barnehagen og i skolen. Vi er alle berørt på en eller annen måte. Fylkesmannen vet det er et stort engasjement i kommunene for å sikre våre barn og unge et godt tilbud. På flere områder ser vi tegn til en positiv utvikling. Men, vi har fortsatt utfordringer der vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å sette tydelige og langsiktige mål. Kommunebildene er ment å være et bidrag til å sikre dette kunnskapsgrunnlaget. De fleste av dagens barn og unge er at flertallet trives og lykkes med livene sine. Det er likevel en liten gruppe som skiller seg ut ved at de er ekstra sårbare. Undersøkelser viser at en femtedel av ungdommene har psykiske plager, og at det blant disse er mange jenter med depressive symptomer. Til tross for at mange unge er godt fornøyde med livet sitt, er det også mange som føler seg stresset og utilstrekkelig i hverdagen. Det er gjennomført forskning som identifiserer faktorer som beskytter barn og ungdom som befinner seg i en sårbar posisjon. Blant annet har det vist seg at et godt forhold til foreldrene sine, høy selvtillit, være sosialt inkludert og å ha venner er beskyttende faktorer i en vanskelig livssituasjon. I tillegg til hjemmet og venner er barnehagen og skolen viktige. Barnehagen skal være et sted der en lærer å få venner og beholde dem. (Tidligere Statsråd Kristin Halvorsen). God støtte fra læreren i form av interesse for eleven, at eleven føler seg verdsatt av læreren, gir faglig hjelp og støtte og hjelper eleven i vanskelige situasjoner har vist seg å være en beskyttelsesfaktor. Det er derfor viktig at barnehage- og skoleomfattende tiltak rettes tidlig mot alle barn. Denne tilnærmingen bidrar til at barn og unge som trenger mer hjelp blir støttet i miljøet på tross av sine vansker, og ikke støtet ut av det. Ett mål må være at færre elever blir krenket eller mobbet. Det er mange skoleeiere og skoler som jobber godt med å skape et trygt psykososialt miljø for sine elever og som forebygger på en god måte.. Vi ser imidlertid av elevundersøkelsen at flere elever melder om uheldige hendelser. Å skape trygge psykososiale skolemiljø krever at alle involveres. Forskere hevder at et trygt psykososialt miljø krever en helhetlig innsats som inkluderer hele skolen. Det må utvikles en felles bevissthet om r at mobbing og krenkelser forekommer også ved deres skole. Dette er ikke handlinger som kan rettferdiggjøres eller overses. Skolen må ha en felles tro på at negativ atferd kan håndteres, og de må være enige om hvordan tilfeller av krenkelser og mobbing skal håndteres. FNs barnekonvensjon som Norge har ratifisert, skal gjennomsyre barnehagene og skolene og deres arbeid med barn. Konvensjonen slår fast at barn har rett til utdanning og at ingen barn skal utsettes for krenkelser, mobbing eller diskriminering. Det å bli utsatt for krenkende ord og handlinger knyttet til for eksempel utseende, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering kan ramme hardt og skal ikke bagatelliseres. En av de store utfordringene er å få flere ungdom gjennom videregående opplæring. Det er ca. 70 % av våre ungdommer som fullfører og består. Ungdom som begynner på studieforberedende, består i større grad enn ungdom som begynner på yrkesfag. Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for om man fullfører og består, og hvor langt i utdanningsløpet man kommer. Gruppen som ikke fullfører videregående utdanning er en risikogruppe for senere sosial eksklusjon.

Diagrammet ovenfor viser hvor stor andel av de som begynte i videregående opplæring i perioden 2011 til 2013 som sluttet, manglet vurdering eller strøk i ett eller flere fag i løpet av det første året. Som det framgår av diagrammet, har det vært en positiv utvikling i alle regionene i Oppland på dette området. Fylkeskommunen har hatt mye oppmerksomhet på dette og satt i verk tiltak som har gitt resultater, men det grunnlaget som legges i barnehagen og grunnskolen er nok i lengden viktigst for hvordan overgangen til videregående skole blir for den enkelte. Kunnskap om hva som gir god kvalitet på barnehage- og skoletilbudet er avgjørende. Noe av den kunnskapen vi har om barnehage og grunnskole, er: Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning øker. Kompetansen til de ansatte i barnehagen er selvsagt helt avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Mer enn 80 prosent av elevene i norsk skole opplever å bli behandlet med respekt av læreren, og de trives med læreren sin i de fleste fagene. Dette kan tolkes som at mange lærere leder klassen på en god måte. Flertallet av elevene opplever å ha en god relasjon til læreren sin, og at lærerne bryr seg om dem. I tillegg opplever over 80 prosent av elevene at læreren har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. Barn og unges medvirkning bør øke med alder og modenhetsnivå. Dette er i samsvar med barnekonvensjonen. Forskning tyder imidlertid på at dette ikke er tilfelle. Over halvparten av elevene har hatt behov for å snakke med en voksen på skolen på grunn av vanskeligheter i livet. Det er bare halvparten av elevene som har kontaktet en voksen på skolen selv om de har hatt behov for det. Flere (61 prosent) av elevene som har hatt kontakt med en voksen på skolen opplevde at dette var til hjelp i svært stor eller stor grad. Skole- og barnehageeierne er sentrale i arbeidet med å utvikle kvaliteten i barnehage og skole. Vi ser at noen har veldig god oversikt over situasjonen i egne barnehager og skoler. Kunnskap om status må brukes som grunnlag for endring og utvikling av læringsmiljø, i en

tett og forpliktende dialog med de som jobber i barnehage og skole. I de kommunene der det jobbes slik, vil barnehage- og skoleeierne fungere som en viktig støttespiller. Vi håper dere vil finne støtte i kommunebildene for et langsiktig og systematisk arbeid med å utvikle barnehagene og skolene. Tabell 3.1 Faktaboks grunnskole og barnehage Barnehage Nasjonalt Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Antall barn 287177 8905 108 98 85 263 76 176 Antall ansatte totalt 93573 3052 32 36 34 94 27 59 Dekningsgrad 90 91,2 92,3 96,1 83,2 91,3 85,4 88 Antall kommunale barnehager Antall ikkekommunale barnehager 2955 123 2 3 3 6 3 3 3365 107 0 0 0 3 1 2 Grunnskole Nasjonalt Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Antall elever 615327 21717 326 258 269 685 261 413 Antall lærere 65946 2651 50 42 40 93 38 51 Antall lærere med kontaktlærer funksjon Antall assistenter Antall sosialpedago giske rådgivere Antall utdanningsog yrkesrådgive re Antall kommunale grunnskoler Antall ikkekommunale grunnskoler 38457 1483 32 18 21 53 22 27 16936 700 11 4 9 28 16 10 1565 42 0 2 0 1 1 0 1195 44 1 2 1 2 1 1 2717 121 3 2 3 4 3 3 195 8 0 0 0 0 0 0 Skole: Regionen 2212 elever og 314 lærere i grunnskolen i 2013. Det er 18 kommunale og ingen ikke-kommunale skoler. Barnehage: Regionen har 806 barn i barnehage i 2013. Det er 282 ansatte knyttet til arbeidet i barnehagene. Regionen har 20 kommunale og 6 ikke-kommunale barnehager.

3.1.1 Kompetanse Nasjonale føringer/politikk En god barnehage og en god skole for alle barn og unge er avhengig av personalets kompetanse. Kompetente ledere og ansatte trengs for å sikre at skole og barnehage oppfyller sitt formål slik det uttrykkes i opplæringsloven og i barnehageloven. Nasjonale myndigheter har satt i verk tiltak for å sikre dette. Kompetansekrav Både barnehageloven og opplæringsloven har bestemmelser med krav til personalets kompetanse. Barnehageloven stiller krav til at pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere eller tilsvarende. I tillegg er det gitt egen forskrift om pedagogisk bemanning. Kravet er en pedagogisk leder per 14-18 barn over 3 år og en per 7-9 barn under 3 år. Det er også særskilt oppmerksomhet på å rekruttere menn til arbeid i barnehagene. Opplæringslovens krav om relevant pedagogisk og faglig kompetanse er nærmere presisert i forskrift til loven. Forskriften er nylig revidert i tråd med ny rammeplan for lærerutdanninga. For lærere som underviser i fagene norsk og matematikk på barnetrinnet er det krav til 30 stp. For ungdomstrinnet er det krav om 60 stp. som er relevant for faget for å undervise i norsk, matte og engelsk, og om 30 stp. for andre fag. Kompetansestrategi 2014-2020 Nesten halvparten av barnehageansatte har ikke kompetanse for arbeid i barnehagen, og det mangler flere tusen barnehagelærere for å oppfylle pedagognormen. For å imøtekomme dette behovet har Kunnskapsdepartementet iverksatt en strategiplan for rekruttere og beholde barnehagelærere og for å heve kompetansen til alle som jobber i barnehagen; «Kompetanse for framtidens barnehage». I planen presenteres et system for kompetanseutvikling fram til 2020. Tiltakene omfatter både etter- og videreutdanningstilbud og lokalt utviklingsarbeid. Etter- og videreutdanningsstrategi «Kompetanse for kvalitet» er departementets strategi for etter- og videreutdanning for lærere og rektorer fram til 2015. Et varig system for videreutdanning for lærere er videreutviklet gjennom denne strategien, bl. a. gjennom en ny stipendordning. Hovedvekten er her lagt på fagene matematikk og naturfag. I 2014/2015 vil 132 lærere i Oppland få videreutdanning gjennom dette systemet. SEVU PPT System for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten er et av de mest sentrale virkemidlene som ble foreslått i Meld. St. 18 (2010-2011). Målet er å stimulere ansatte i PP-tjenesten til å arbeide mer systemretta gjennom økt kompetanse i veiledning, endringsledelse, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling.

2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 Prosent 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Status i regionen Diagram 3.1 Andel menn i barnehage Andel menn totalt. Utvikling i regionen 2011-2013. 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Nasjonal Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Diagram 3.2 Andel menn av lærere totalt i grunnskolen 35 30 25 20 15 10 5 Andel menn av lærere totalt. Utvikling i perioden 2010-2013. Nord-Gudbrandsdalen 0 Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Andel menn Diagram 3.1 og 3.2 viser fordelingen mellom menn og kvinner i barnehagen og i skolen. Grovt sett er det bare ti prosent av de ansatte i barnehagene som er menn, både i landet og i Oppland, mens det i grunnskolen er ca 25 % mannlige lærere, både i landet og i Oppland. Det er på fylkesbasis litt færre menn både i barnehagene i Oppland og i skolene i Oppland enn på landsbasis. Andelen menn i barnehage har økt fra 8,8 % i 2011 til 10,5 % i 2013 i Oppland, mens den har vært stabilt på ca 25 % i grunnskolen. I kommunene varierer andelen mer både mellom kommunene og fra år til år. Status i Nord-Gudbrandsdalen er som følger: Med unntak av Dovre kommune så har alle kommunene i Nord-Gudbrandsdalen enda lavere dekning av menn i barnehagen enn gjennomsnittet i Oppland. I grunnskolen er det Lom og Skjåk som har den laveste andelen menn i personalet med henholdsvis 15,0 og 13,2 % menn blant lærerne. De øvrige kommunene i regionen ligger svakt over opplandssnittet

2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Det er en sterk skjevfordeling av kjønn i personalet i barnehagene. Selv om andelen menn er høyere i grunnskolen, er skjevfordelinga sterk og vedvarende også i grunnskolen. Det er ingenting i statistikken som tyder på at dette er en trend som er i endring. Diagram 3.3 Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen ped. utdanning 100,00 % Andel assistenter med pedagogisk eller barnefaglig utdanning. Utvikling i perioden 2011-2013. 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Nasjonalt Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Diagram 3.4 Andel årsverk styrere med godkjent utdanning Andel styrere med godkjent utdanning. Utvikling i perioden 2011-2013. 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå

Diagram 3.5 Andel årsverk pedagogiske ledere med godkjent utdanning 100,00 % Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Utvikling i perioden 2011-2013. 95,00 % 90,00 % 85,00 % 80,00 % 75,00 % 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Diagram 3.3, 3.4 og 3.5 viser andel personale i barnehagene som har en relevant eller godkjent utdanning. I 3.7 ser vi at andelen av assistenter som har pedagogisk eller barnefaglig utdanning er ganske mye større i Oppland enn på landsbasis, og utviklingen har vært positiv de tre siste årene, mens 40,5 % av assistentene i Oppland hadde relevant utdanning i 2013, så var tilsvarende tall for landet 27,9 %. Daglig leder (styrer) av barnehager skal ha førskolelærerutdanning eller barnehagefaglig og pedagogisk utdanning. Diagram 3.4 viser andelen styrere med slik utdanning. 95,3 % av styrerne i Oppland hadde godkjent utdanning i 2013. På landsbasis var det litt større andel, 97,1 %. På landsbasis har andelen vært relativt stabil de siste tre årene, men det har vært en svak økning i andelen i Oppland. Diagram 3.5 viser andel pedagogiske ledere i barnehagen med godkjent utdanning (førskolelærer eller tilsvarende). Her ligger Oppland bedre an enn landet. I 2013 hadde 89,5 % av de pedagogiske lederne førskolelærerutdanning i Oppland mot 87,0 % på landsbasis. Andelen har økt i perioden 2011 til 2013, både i Oppland og på landsbasis. Status i Nord-Gudbrandsdalen er som følger: Generelt høyere andel assistenter med relevant utdanning i denne regionen enn gjennomsnitte i fylket og landet Skjåk har lavest andel assistenter med relevant utdanning, Lom høyest, der alle assistentene hadde det i 2013 Alle kommunene i regionen har full dekning av styrere med godkjent utdanning, og det har de hatt i flere år Alle kommunene unntatt Sel har full dekning av pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Sel har også hatt det fram til 2013. Da gikk andelen ned til 86,40 %. Regionen har god dekning av kvalifisert personale, både styrere, pedagogiske ledere og assistenter har i stor grad relevant utdanning.

Diagram 3.6 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning alle trinn 2013/14 Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er fortsatt noe høyere i Oppland enn landet for øvrig. Skoleåret 2013/14 er prosentandelen for hele landet 3,2 prosent, mens det i Oppland er 4 prosent. Sammenlignet med fjoråret er dette en gledelig nedgang. Da var landssnittet på 3,6 prosent, mens Oppland lå på 5 prosent. I St.meld. nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Som vi ser av diagrammet ovenfor er det fortsatt stor variasjon fra kommune til kommune. Tre kommuner i Nord-Gudbrandsdalen har ikke noe undervisningspersonale i sving på sine skoler uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på, Dovre, Lesja og Vågå. Etnedal og Skjåk har på den andre siden en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,6 prosent og 12,1 prosent. Vi ser i diagrammet ovenfor at det er store variasjoner fra kommune til kommune, og det er også viktig å være klar over at det er naturlig at disse tallene vil svinge forholdvis mye fra år til år i kommuner med relativt lavt innbyggertall. Derfor er det utviklingen over tid som er særlig interessant å se på.

2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 Prosent Diagram 3.7 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning utvikling i perioden 2011-2013 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på. Alle trinn. 2011-2013. Nord-Gudbrandsdalen 12 10 8 6 4 2 0 Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå I dette diagrammet ser vi på utviklingen i andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i perioden 2011-2013 for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen. Regionen samlet sett utmerker seg sammenlignet med hele fylket, og landet for den saks skyld, med en meget positiv og fin utvikling gjennom hele perioden. Skjåk har sikkert en god forklaring på hvorfor andelen har gått så mye opp der skoleåret 2013/14. Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Utfordring Det er en sterk skjevfordeling av kjønn i personalet i barnehagene. Selv om andelen menn er høyere i grunnskolen, er skjevfordelinga sterk og vedvarende også i grunnskolen. Det er ingenting i statistikken som tyder på at dette er en trend som er i endring. Regionen har god dekning av kvalifisert personale, både styrere, pedagogiske ledere og assistenter har i stor grad relevant utdanning. Selv om det har vært en positiv utvikling i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning, er det fortsatt en utfordring i regionen og fylket at det er for mange uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Forventning Det forventes at kommunene skaper et mangfoldig og godt pedagogisk tilbud til både jenter og gutter i barnehagen og skolen. Som et ledd i dette er det viktig å være bevisst på utfordringene og sette i verk tiltak for å møte dem.

2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Antall barn per voksen 3.1.2 Tidlig innsats Nasjonale føringer Det er en velferdspolitisk målsetting å bidra til å utjevne sosiale forskjeller og å gi alle barn en mulighet til å utvikle seg mest mulig før skolestart, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå. Det er godt dokumentert at de første årene i menneskers liv er læringsintensive og at grunnlaget for livslang læring blir lagt tidlig. NOU 2012: 1 «Til barns beste» understreker betydningen av barnehagenes innsats for sosial utjevning som avgjørende for barns trivsel og utvikling i barnehagen. Barnehageloven 2 6.ledd skal sikre at barnehagen har en helsefremmende og en forebyggende funksjon og skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Opplæringsloven 1-3 gir føringer om kommunenes ansvar for å tilpasse opplæringa etter evne og forutsetninger hos den enkelte elev. Det skal gjøres gjennom å forsterke lærertettheten i fagene norsk og matematikk særlig rettet mot elever med manglende grunnleggende ferdigheter. Det er nødvendig med god og solid kunnskap om barns utvikling og læringsteorier på ulike alderstrinn for å drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter. Kunnskap om barn er videre en forutsetning for å kunne oppdage om barn har behov for ekstra støtte, og for å kunne gi god og tidlig hjelp til barn med særskilte behov. Barn med særskilte behov i barnehage og elever i skole som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, har rett etter loven på spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole. Status i regionen Diagram 3.8 Voksentetthet barnehage 7 6 5 Antall barn vektet etter alder og oppholdstid delt på årsverk pedagogiske ledere og assistenter. Utvikling i perioden 2011-2013. 4 3 2 1 0 Nasjonalt Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Alle kommunene i regionen har flere voksne per barn enn Oppland samlet og nasjonalt. Lom kommune har flest antall voksne per barn i barnehage.

Elever pr. lærer Diagram 3.9 Gruppestørrelse/lærertetthet grunnskole 1.-4.trinn 16 14 12 10 8 6 4 2 Gruppestørrelse/lærertetthet 1.-4.trinn. 2011-2013 Nord-Gudbrandsdal 0 Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå 2011-12 Dette diagrammet viser utviklingen i en beregnet gruppestørrelse for 1.-4. trinn i perioden 2011/12 til 2013/14. På grunn av brudd i registreringen av årsverk til undervisning, har direktoratet beregnet antall årsverk undervisningspersonell på grunnlag av rapporterte undervisningstimer. Beregnet gruppestørrelse er forholdet mellom antall elever på trinnet og antall årsverk undervisningspersonell på trinnet og sier noe om den gjennomsnittlige gruppestørrelsen. Den er et uttrykk for hvor mange elever en lærer i gjennomsnitt må forholde seg til når han er i klassen. Til tross for økt oppmerksomhet på tidlig innsats er gruppestørrelsen på 1.-4. årstrinn i svært liten grad endret i Oppland og landet i perioden 2011-2013. På kommunenivå blir utslagene større fra år til år, særlig i kommuner med lavt innbyggertall. Allikevel ser vi den samme tendensen i Nord-Gudbrandsdalen som i fylket og på landsbasis. Hovedtendensen er at gruppestørrelsen er relativt stabil, men med variasjoner fra år til år. Alle kommunene i regionen ligger nær lands- og fylkesgjennomsnittet.

2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Diagram 3.10 Ekstra ressurser til barnehagebarn 30,00 % Andel barn som får ekstra ressurs til styrket tilbud til førskolebarn i forhold til alle barn i barnehagen. Utvikling i perioden 2011-2013. 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Hele landet Oppland Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Alle kommunene i regionen, bortsett fra Dovre, har en lavere andel barn som får ekstra ressurser enn Oppland og hele landet. Dovre har en betydelig høyere andel barn med ekstra ressurser enn både Oppland og hele landet. Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2013 fikk 50 977 av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,3 prosent, en liten nedgang sammenlignet forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har 14 000 flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var andelen uendret fra året før. Oppland har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet, og det er en fortsatt nedgang i andel elever med spesialundervisning i fylket fra 2012/13 til 2013/14. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn landet sett under ett. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning, fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for elevene på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2013/14 var gutter (67,9 prosent i Norge, 67,6 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad? Det er svært stor variasjon mellom kommunene i Norge i hvor stor andel som har spesialundervisning. Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon Hvorfor er tallene

2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 Prosent såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner i Oppland har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Diagram 3.11 Spesialundervisning i grunnskolen 1.-4.trinn 7 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 1.-4.trinn. Utvikling i perioden 2011-2013. Nord-Gudbrandsdal 6 5 4 3 2 1 0 Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå

2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 Prosent Diagram 3.12 Spesialundervisning i grunnskolen 8.-10.trinn 14 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 8.-10.trinn. Utvikling i perioden 2011-2013. Nord-Gudbrandsdal 12 10 8 6 4 2 0 Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 4 og 8. til 10. i perioden 2011 til 2013/14. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet. Utfordring Barnehagen og skolen må ha nok og kompetent personale til å se det enkelte barn og sikre alle et godt pedagogisk opplegg. Forventning Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Fylkesmannen forventer at kommunen er bevisst på utfordringene, og setter inn tiltak så tidlig som mulig i utdanningsløpet. 3.1.3 «Resultater» Nasjonale føringer Formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven fastsetter det overordna formålet med barnehagens virksomhet og med opplæringa i skolen. Både skole og barnehage skal bidra til en god barndom og oppvekst for alle barn, og både skole og barnehage har i sitt mandat å utvikle det enkelte barn og ungdom som individ og som medlem av et samfunn. I tillegg til at barndommen har en egenverdi, skal barn og ungdom bli fullverdige medlemmer av et samfunn som bygger på demokrati, medvirkning, likestilling og respekt for andre. Barnehagen skal ivareta omsorg, lek, læring og danning. Skolen skal i enda større grad bidra til innsikt og kunnskap.

Hovedoppgaven til barnehagen er å gi alle barn en god start på livet. Den skal legge til rette for at barn skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Dette er konkretisert i Rammeplanens sju fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnehagen spiller en viktig rolle for sosial utjevning, inkludering og læring. Sånn sett er barnehagen også første del av et livslangt utdanningsløp. Det er ikke egne mål på individplan for barnehagesektoren utover at «alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap». Men rammeplanens fagområder gir en pekepinn om viktige områder der barn skal få erfaring og kunnskap. For grunnopplæringa er det mål for sektoren som handler om elevenes «rettigheter»: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videreutdanning og arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan verdsette for videre utdanning eller i arbeidslivet Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring På barnehagesektoren gjennomføres det ikke nasjonale målinger knyttet til individuelle ferdigheter, men det er iverksatt en rekke satsinger som grunnlag for å utvikle kvaliteten på tilbudet. I Oppland har kommunene i samarbeid med Fylkesmannen satt i gang prosjekt «Til barns beste». Prosjektet fokuserer på to hovedområder: Barns medvirkning De voksnes relasjonskompetanse Valget av tema er gjort på bakgrunn av kunnskap om trivsel som grunnleggende faktor for at barnehagen skal lykkes med å realisere forventningene i formålsparagrafen. Fylkesmannen er kjent med at flere kommuner gjennomfører brukerundersøkelser blant foreldre og samtaler med barna om hvordan de har det i barnehagen. Slik skaffer de seg grunnlag for å mene noe om egen virksomhet og behov for forbedring og utvikling. På opplæringsområdet gjennomføres det årlig en rekke målinger som sier noe om hvordan sektoren/den enkelte skole ligger an i forhold til de nasjonale målene som er satt. Resultatet av noen av disse målingene presenteres nedenfor. Status i regionen Forsknings- og utviklingsarbeidet «Barns trivsel i barnehagen» ble gjennomført i 2012-2013, med Høgskolen i Hedmark, SePU, som faglig og administrativt ansvarlig. Forskningsdelen har bestått av en elektronisk spørreundersøkelse av hvordan barn (4- og 5-åringer), deres foreldre/foresatte og de ansatte i barnehagen opplever barnehagetilbudet. 7 kommuner i Oppland har deltatt, til sammen 41 barnehager og 636 barn. Det mest interessante resultatet fra analysene (i følge SePU) er at de ansatte i barnehagene i utvalget viser en variasjonsbredde på en rekke områder i hvordan de opplever deres relasjon til foreldre og barn og deres egne jobbmiljø. Denne relativt store variasjonen gjorde seg gjeldene i barns trivsel og kompetansenivå, samt foreldrenes vurdering av samarbeid og tilfredshet med barnehagen.

Prosent Det er en del variasjon i barns trivsel i barnehagen, slik de opplever den selv. De fleste barn svarer at de trives godt og har det bra. Om lag 20 % av barna svarer at de i noen grad eller noen ganger mistrives i barnehagen (ikke alltid liker å gå i barnehagen, er utsatt for erting og plaging av andre barn). Foreldrenes opplevelse av samarbeid og tilfredshet med barnehagetilbudet. Vi finner en relativt stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder foreldrenes opplevelse av barnehagetilbudet. Det er viktig for den enkelte barnehage å diskutere hvilke rutiner som må ligge til grunn for å sikre et godt samarbeid mellom foreldrene og barnehagene. Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barna skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns utvikling og læring. Barnehagen bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, læring og danning sees i sammenheng. Som pedagogisk virksomhet har barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Barn har rett til medvirkning på egen hverdag til å bli hørt, forstått og tatt på alvor. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek og samvær med andre barn og voksne. Leken står helt sentralt i barns liv, barn leker seg til ny kunnskap. Fellesskapet i barnehagen er viktig som læringsarena. Barnehagen skal hjelpe barn å få venner og lære å beholde dem. Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med kommune, forsetter sin strategiske satsning på «Til barns beste trivsel for utvikling og læring». Kommunene har økt fokus på kvalitet, arbeider målretta etter egne strategier og planer med vekt på erfaringsdeling. Sammen er vi enige i to grunnleggende faktorer på hva som skaper god kvalitet i barnehagen; 1. barns stemme må bli hørt og 2. de voksne i barnehagen må være gode relasjonsarbeidere. Disse to områdene har Oppland prioritert i 2013/14. Diagram 3.13 Elevundersøkelsen i grunnskolen mobbing 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevundersøkelsen 2011-2013. 7. og 10. trinn samlet 0 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Nasjonalt Oppland Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uka Flere ganger i uka

Prosent Diagram 3.14 Elevundersøkelsen grunnskolen - trivsel 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Trives du på skolen? Elevundersøkelsen 2011-2013 7. og 10.trinn samlet 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Nasjonalt Oppland Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og Vg1. (Undersøkelsen er revidert høsten 2013.) Et par dager etter at elevene har svart, kan skolen selv finne fullstendige resultater for sin skole i Rapportportalen. De som svarer på brukerundersøkelser fra Utdanningsdirektoratet, skal ikke kunne identifiseres. For å hindre at noen blir indirekte identifisert er det utarbeidet regler for å skjerme visse opplysninger, kalt prikkeregler. Derfor presenteres ikke statistikk for hver kommune, men vi har likevel valgt å vise fylkestall og nasjonale tall i en treårs periode. Som det framgår av begge tabellene er det relativt stabile tall, men vi vet at det er stor variasjon fra skole til skole. Vi anbefaler kommunen/skolen til å se nærmere på egne tall. Resultatene bør benyttes som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Dersom dere bruker resultater fra brukerundersøkelsene aktivt kan det bidra til å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det er prøver i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivåer, og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av

2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene. Fylkesmannen har i år valgt å vise resultater på lesing og regning 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler. Diagram 3.15 Nasjonale prøver lesing 5.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver lesing 5.trinn 2011-2013 Nord-Gudbrandsdal Nasjonalt Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diagram 3.16 Nasjonale prøver lesing 9.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn 2011-2013. Nord-Gudbrandsdalen Nasjonalt Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 2011-12 Diagram 3.17 Nasjonale prøver regning 5.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver regning 5.trinn 2011-2013 Nord-Gudbrandsdal Nasjonalt Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diagram 3.18 Nasjonale prøver regning 9.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver regning 9.trinn 2011-2013 Nord-Gudbrandsdal Nasjonalt Oppland Dovre Lom Lesja Sel Skjåk Vågå Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Vi ser at resultatene fra skriftlig eksamen i matematikk er lave, og viser en negativ utvikling de siste årene. Våren 2009 var gjennomsnittskarakteren 3,4. Foreløpige tall fra resultater etter skriftlig eksamen 2014 viser at gjennomsnittskarakteren i matematikk for Oppland er 2,9 noe som er likt med resultatet i 2013. Standpunktkarakterene i matematikk har vært relativt stabile de siste årene, og ligger noe over eksamensresultatene. Gjennomsnittskarakteren i standpunkt for Oppland var 3,4 våren 2013.

Utfordringer Læringsmiljøet i barnehagen og skoler; hvordan kan man sikre at det er minimalt med erting og plaging av andre, og utvikle læringsmiljøer som fremmer trivsel og læring. Hvordan gi barn styrke til å sette grenser og si fra. Hvordan bruke forskning og kunnskap til å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utviklingen slik at barn og unge får et enda bedre læringsmiljø og læringsutbytte. Forventninger Flere studier har vist at det er avgjørende for barns trivsel og læring å ha en god relasjon til de voksne i barnehagen/skolen. Ansatte i barnehage og skole må være gode relasjonsarbeidere. Skoler og kommuner må bruke resultatene fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen, lokale rapporter og observasjoner til å vurdere hvordan opplæringen for elever kan bli bedre.

3.2 Folkehelse 3.2.1 Nasjonale føringer Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar 2012. Lov og etter hvert utarbeidede forskrifter, utfordrer kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer, ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Lov om Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april 2013. Dette er en stortingsmelding som stadig er like aktuell selv etter regjeringsskiftet. I stortingsmeldingen blir det presentert en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er fortsatt: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som en naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt.

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er viktig. Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. I tråd med dette er det varslet en ny stortingsmelding på området våren 2015. 3.2.2 Folkehelse og status i Oppland og regionen Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland 2014 viser trekk ved fylkets folkehelse. Temaområdene er av folkehelseinstituttet valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette utfordringsbildet er sammen med det lokale utfordringsbildet, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover. Ugunstige trekk: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Positive trekk: Andelen som er fysisk inaktive på fritiden er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen 5-åringer med friske tenner ser ut til å være høyere enn i landet som helhet. For enkelte variabler er Oppland på landsnivået: Andelen som mottar uføreytelser i aldersgruppen 18-24 år er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som opplever å ha sterk sosial støtte er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser.

Andelen 10.- klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen 5.- klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som spiser både grønnsaker og frukt daglig er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen i aldersgruppa 16-44 år som røyker daglig er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs reise- og ferievaneundersøkelse. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som vurderer egen helse som god eller meget god er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Kommunene i fylket ser ut til å være i gang med den lovpålagte oversikten over utfordringsbildet lokalt, jfr. Folkehelseloven 5. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at kommunens oversikt over folkehelsen skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen, et oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1. God oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre folkehelseutfordringer kommunene i Nord-Gudbrandsdalen står overfor. Kunnskap om disse samfunns- og miljømessige forhold er en forutsetning for å ivareta innbyggernes helse. Folkehelseloven angir som nevnt en arbeidsform tilpasset plan- og bygningslovens fireårige plansyklus. Gjennom å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal kommunene i regionen identifisere sine folkehelseressurser og sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven og som grunnlag for tiltak. Statens helsetilsyn har initiert et landsomfattende tilsyn etter lov om folkehelsearbeid i 2014. Kommunenes oversikt over folkehelsen er tema for det første landsomfattende tilsynet på området. Fylkesmannen forventer at kommunene i Nord-Gudbrandsdalen er kommet i gang med organisert, løpende oversiktsarbeid etter folkehelseloven. Fylkesmannen forventer også at kommunene i regionen høsten 2016 har ferdigstilt et oversiktsdokument som skal være grunnlag for kommunenes planstrategi for den neste fireårige plansyklusen. Fylkesmannen har merket seg at ressursbruken på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med aktive frisklivssentraler. Kommunen skal ifølge helse- og omsorgstjenesteloven etablere tjenester som fremmer helse og forebygger sykdom, skade og sosiale problemer. Frisklivssentraler beskrives i nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 og i Meld. St. 34 (2012-2013) som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentraler gir tilbud til personer som på grunn av begynnende sykdom eller økt risiko for å utvikle sykdom har behov for støtte til å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. En frisklivssentral kan bidra til å oppfylle lovkrav om å iverksette nødvendige folkehelsetiltak. Med knappe ressurser er det for mange kommuner utfordrende å imøtekomme nasjonale forventninger. Kommunenes frie inntekter er blitt styrket til satsing på forebygging i kommunene, men taper ofte i kampen for de kurative helsetjenestene. Samhandlingsreformen og kommende kommunereform legger opp til at kommunene vurderer oppgaveløsning på tvers av kommunegrenser. Å avklare behov for interkommunalt samarbeid når det gjelder frisklivssentraler kan et være aktuelt tema i Nord-Gudbrandsdalen hvor ikke alle kommunene har en aktiv frisklivssentral.

3.3 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft 2012. Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bo. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for helse og omsorg. Samhandlingsreformen skaper økt behov for tverrfaglighet. Personer som skal overføres til sykehjem eller andre kommunale tilbud blir tidligere skrevet ut fra sykehus. Disse pasientene vil ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenestene skal kunne tilfredsstille nytt lovverk og forskrifter er det av betydning at kommunene øker ressursinnsatsen. Ny kommunal plikt er å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp-døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015 og skal gjelde for de pasientgrupper de selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Dette vil i hovedsak gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en forhåndskjent og avtalt behandling. Dette krever at kommunene har fagmiljøer som har den kompetansen som skal til for at helsetjenesten skal kunne ha et større ansvar for innbyggernes helse. Behandling av psykisk sykdom og rusproblemer skjer i økene grad i kommunene fremfor på sykehus. Ut fra de tall som foreligger ser vi en økning både i antall konsultasjoner og pasienter hos fastlege. Det er også vekst i antall årsverk samlet for kommunalt arbeid med psykiske vansker og rus siste år. Et av målene med samhandlingsreformen er å styrke hjemmebasert tjeneste. Dette bidrar til at flere innbyggere kan få behandling i hjemmet i stedet for på sykehus. Fylkesmannen ber kommunene vurdere kompetansebehovet og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunalt samarbeid kan gi utviklingsmuligheter som sikrer en bred kompetanse og utnyttelse av ressursene. Når det gjelder antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i sykehus, var det i 2013 store variasjoner i kommunene, det var alt fra 1 til 168 liggedøgn. Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg er en mulighetens melding for omsorgsfeltet hvor fokusområder er: - mobilisere og ta i bruk samfunnets samlende omsorgsressurser på nye måter, - utvikle ny teknologi, ny kunnskap, -nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer, - støttet og styrke kommunens forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Hensikten er å gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Bakgrunnen er at de siste 20 årene har veksten av tjenestemottakere under 67 år vært stor. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av helse- og omsorgstjenesten. 3.3.1 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Barn er avhengige av at voksne tar omsorg for dem og ser til at de får gode oppvekstsvilkår. Helsestasjonen har en sentral plass i det helsefremmende og forebyggende arbeidet kommunen skal drive. Helsestasjonene har en unik kontaktflate. De ser nesten alle barn fra fødselen av, og de når grupper som de andre tjenestene ikke fanger opp. Helsestasjonen undersøker hvordan barnet utvikler seg fysisk, psykisk og sosialt, med standardiserte undersøkingsmetoder. Dermed kan helsestasjonen fange opp tidlige signaler på mistrivsel,

omsorgssvikt og utviklingsavvik, og sette inn tiltak eller henvise videre. Helsestasjonen har også ei viktig oppgave med å styrke foreldre i foreldrerollen. I 2013 gjennomførte fylkesmennene et landsomfattende tilsyn med helsestasjonstjenesten til barn i alderen 0-6 år. Fylkesmennene konstaterte at mange kommuner hadde redusert anbefalt program for helsekontroller og/eller slått sammen kontroller, uten tilstrekkelig faglig vurdering av konsekvenser og uten nødvendige kompenserende tiltak. Ofte vart endringene grunngitt med ressursmangel. Når tiden mellom kontrollene øker, øker og risikoen for at skeivutvikling og dårlige levekår ikke blir oppdaget i tide. Tilsynet på området i fylkene i landet avdekket også mangelfullt samarbeid om barn med spesielle behov. Det var uklare ansvarsforhold, manglende avtaler og mangelfulle samarbeidsrutiner mellom helsestasjon og fastleger. Slike mangler kan føre til at barnet faller mellom to stoler og at ingen tar oppfølgingsansvar. Forsvarlig praksis krever at journalene er oppdaterte og utfyllende, og at nødvendig informasjon blir utvekslet mellom helsestasjon, allmennlegen og spesialisthelsetjenesten. Det landsomfattende tilsynet avdekte at i mange kommuner vart journaler ført ulikt, og journalnotatene var ofte ufullstendige. Deler av journalen kunne bli ført ulike steder, for eksempel på fastlegekontoret uten at helsestasjonen fikk kopi. Epikriser og brev vart ikke alltid skannet inn, men lagt i papirjournal. Verken papirjournal eller elektronisk journal viste til hverandre. Konsekvensen av slike mangler kan bli at nødvendig informasjon mangler, og at de som skal vurdere barnet og sette inn tiltak ikke ser hele bildet. Fylkesmennene rundt i landet konstaterte også ved dette landsomfattende tilsynet svikt i personvern. Informasjon om foreldrenes helse og privatliv ble flere steder notert i barnets journal, også der opplysningene ikke var direkte relevante for barnets helse og omsorg. Slik informasjon kan bli tilgjengelig for barnet når det blir myndig. Tilsynet avdekket mangel på kvalifiserte tolketjenester. Helsestasjoner bruker familiemedlemmer, venner og andre som tolk. Da kan man ikke være sikker på at viktige opplysninger blir korrekt oppfattet, og privatpersoner som ikke har taushetsplikt, kan få informasjon som de ikke skal ha. Misforståelser på grunn av språkproblem og ukvalifisert tolking kan få alvorlige konsekvenser for helsen og utviklingen til barnet. Barn og foreldre har krav på informasjon på et språk de forstår. Dialog og samhandling mellom foreldre og helsepersonell er viktig for å utvikle gode helsestasjonstjenester og for å bygge gjensidig tillit. Tilsynet fant at de færreste kommunene innhentet, samt gjorde seg nytte av brukererfaringer i planlegging og kvalifisering av helsestasjonene. Fylkesmennene får få klager på helsestasjonstjenestene. En grunn kan være at foreldre ikke er kjent med at de kan klage på en forebyggende tjeneste. For å kunne styre og korrigere må kommuneledelsen kjenne tjenesten og sørge for jevnlig rapportering fra driften. Det landsomfattende tilsynet avdekket mangler i planleggingen og styringen av helsestasjonstjenesten. Tilsynet fant også at helsepersonellet ofte lar være å melde fra om feil og mangler i tjenesten, og at eventuelle meldinger ikke blir fanget opp og ikke får konsekvenser. Det fører til at personell slutter å sende avviksmeldinger etter ei tid. Fylkesmannen i Oppland utførte tilsyn på området i seks kommuner i fylket i 2013. Funn som ble gjort ved tilsyn på området i Oppland samsvarte i stor grad med de nevnte sentrale funnene som ble gjort i landet for øvrig. Tilsynet gir de aktuelle kommunene et grunnlag for forbedringsarbeid. Det var også av kommuner i Oppland som ble undersøkt, som ikke fikk påvist lovbrudd. Det viser at det er fullt mulig å oppfylle de kravene som er satt i lov og forskrift på helsestasjonsområdet.

Fylkesmannen skal høsten 2014 gjennomføre atter tre tilsyn på området. Helsestasjonstjenesten er kommunens ansvar. Å ta tak i problemer tidlig er svært viktig for helsen og utviklingen til barna. Ellers øker risikoen for at utviklingsforstyrringer, sykdommer og dårlige oppvekstsvilkår ikke blir oppdaget. Helsestasjonen er en hjørnestein i forebyggende helsearbeid. 3.3.2 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsehjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret innebærer blant annet å tilby forsvarlig helsehjelp, som legetjenester og hjemmebaserte tjenester. Kommunen skal i følge forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det har vært en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem har vært for lav. Kilde: Kostra 30.07.2014

Det er store variasjoner mellom kommunene i regionen i antall legetimer på sykehjem. Med unntak av to kommuner ligger kommunene i regionen under gjennomsnittet i Oppland. Landsgjennomsnittet i forhold til legetimer i sykehjem er 0,47 timer pr. uke pr. beboer. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgsektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra 30.07.2014 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer i sykehjem i regionen. Sel har hatt en jevn økning og ligger godt over landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet, uten Oslo, i forhold til fysioterapi er 0,37 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Fysioterapitjenesten i kommunene er en viktig aktør i samhandlingsreformen. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen.

Hjemmebaserte tjenester Kilde: Kostra 30.07.2014 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall timer hos brukere i hjemmetjenesten. Sel ligger over gjennomsnittet i Oppland som er på 3,9 tildelte timer pr. uke, hjemmesykepleie. Med unntak av Vågå og Lom så har de andre kommunene redusert sine tjenester. Landsgjennomsnittet, uten Oslo er på 4,7 antall tildelte timer pr uke med hjemmesykepleie. Et av målene i samhandlingsreformen er å styrke hjemmebasert tjeneste. Dette bidrar til at flere innbyggere kan få behandling i hjemmet i stedet for på sykehus. Det er av betydning at kommunene prioriterer å få styrket hjemmebaserte tjenester.

3.3.3 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 Omsorgsplan 2015 sin delplan Mestring, muligheter og mening (2005-2006) beskriver kortsiktige og langsiktige mål for å møte framtidens omsorgsmuligheter. Viktige satsningsområder er demensplan 2015, Nevroplan 2015, kompetanseløftet 2015, 12 000 nye årsverk og investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Demensplan 2015 «den gode dagen» har et mål om at alle kommuner bør tilby utredning, diagnostisering og medisinsk samhandling, aktivitetstilbud, opplysningsarbeid til pårørende, styrking av legetjenester i kommunene, bedre tilpassede botilbud og økt kunnskap og kompetanse om demens. Til tross for at over 80 % av pasientene på sykehjem har en demens så er kun 27,5 % av alle sykehjemsplasser i Oppland spesielt tilrettelagte for denne gruppen. I Demensplan er det et mål at alle kommuner innen 2015 tilbyr et dagaktivitetstilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. Kommuner som skal etablere nye dagaktivitetstilbud for personer med demens kan søke om tilskudd. Det gis også tilskudd til de plassene som er etablert. Satsen pr. plass er i 2014 67 145 kr. Dette tilskuddet kan dekke utgifter knyttet til driften med unntak av personalkostnader. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Det er fortsatt mange kommuner i Oppland som ikke har etablert noe tiltak for å utrede og følge opp personer med demens. I en undersøkelse gjort i begynnelsen av 2014 er det kun 7 av kommunene i Oppland som har opprettet demensteam. Pårørendeskoler er et satsingsområde. Forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å takle hverdagen. 18 av kommunene i Oppland har etablert pårørendeskole i perioden 2011-2013. Flere kommuner planlegger pårørendeskole i løpet av høsten 2014. Mange av pårørendeskolene gjennomføres av Nasjonalforeninger for folkehelse sine demensforeninger. Statens gjennomsnittlige tilskuddsandel til heldøgns omsorgsplasser (sykehjem, omsorgsboliger og fellesareal) økes fra 35 til 50 % fra 2014. Rammen økes fra 2000 til 2500 boenheter. Nevroplan 2015 peker på tre hovedsatsningsområder. Et av målene er å synliggjøre brukere med nevrologiske skader og sykdommer og bidra til mer kunnskap og åpenhet på dette området. Det er viktig å ha fokus på egenmestring og brukerinnflytelse ved å bidra til meningsfulle hverdager for den enkelte, med rehabilitering i dagliglivet og dag-, aktivitets- og treningstilbud. Dette innebærer at det kommunale tjenestetilbudet må styrke den faglige bredde og legge større vekt på aktivisering, rehabilitering og bistand i hverdagen. 3.3.4 Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 er et av tiltakene i demensplan 2015. Målsettingen er å sikre god rekruttering, høy kompetanse og stabil bemanning i omsorgstjenesten. Gjennom kompetanseløftet 2015 fikk fylkesmannen i Oppland tildelt midler til kompetanseheving med totalt 6.1 millioner. Nord-Gudbrandsdalen ble tildelt kr. 103 600 kr. Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer grunnutdanning og etterutdanning. I år var det øremerket midler til videreutdanning i geriatri/demens og legemiddelhåndtering. Kommunene Lom, Vågå og Sel søkte ikke om midler fra kompetanseløftet 2015 i 2014.

Kommuner Tildelte midler Vågå 0 Dovre 3 600 Lesja 80 000 Skjåk 20 000 Lom 0 Sel 0 Totalt 103 600 Kilde: Kostra 30.07.2014 Tabellene over viser i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i 2013. Det gjengis tall for kommunene i regionen, sammenlignet med snittet for fylket. 3.3.5 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Region Nord- Gudbrandsdalen Bruk av tvungen somatisk helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg nødvendig helsehjelp.

Antall vedtak i Nord- Gudbrandsdalen 2013 Kommunale vedtak i Oppland i 2013 Alle vedtak i Oppland i 2013 20 147 165 Antall innkomne vedtak i 2013 Kilde: NESTOR og e-phorte Kommune Antall vedtak hittil i 2014 Lesja 2 4 Vågå 0 0 Skjåk 2 0 Lom 3 7 Dovre 0 0 Sel 2 2 Endring fra 11.8.2013 Kommunale vedtak i Oppland Endring fra 11.8.2013 Totalt 9-4 87-6 Antall vedtak hittil i år - tall pr. 11.8.2014 Kilde: NESTOR og e-phorte Det har så langt kommet inn totalt 104 vedtak i Oppland pr. 11.8.2014. Fylkesmannen har overprøvd og ferdigbehandlet 105 tvangsvedtak til nå. Av disse ble 11 opphevet og 4 endret etter innledende gjennomgang av vedtaket. Ved gjennomgang 3 måneder etter at vedtaket ble fattet, ble 3 vedtak opphevet og 1 vedtak endret. Mange vedtak har mangler. Fylkesmannen må innhente mer opplysninger for at vedtaket skal være gyldig etter lov og myndighetskrav, eller for at helsehjelpen skal kunne videreføres utover de 3 første månedene etter at vedtaket er fattet. De fleste kommunale vedtak er fattet på sykehjem. Resten er fattet av fastlege, i hjemmebasert omsorg og i tilrettelagte tjenester. De ikke-kommunale vedtakene er fattet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og i Sykehuset Innlandet HF, gjerne i samarbeid med kommunen. Fylkesmannen ser at det feilaktig blir fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A, for tvungen bruk av psykofarmaka overfor pasienter som har psykoser og som samtidig er demente. Tvungen behandling av psykisk sykdom skal hjemles i lov om psykisk helsevern. Fylkesmannen ser at det er en utfordring for kommunene å sørge for tilstrekkelig kompetanse blant helsepersonell rundt bruken av tvang, og å få på plass gode styringssystemer. Vi ser også at det er en utfordring for virksomheten å sikre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning for felles forståelse og praktisering av lovverket. Når det fattes tvangsvedtak om henvisning fra kommunen til helseforetak kreves det gode samarbeidsrutiner med helseforetaket. Det har ikke vært gjennomført tilsyn på dette området i 2013, bortsett fra ett stikkprøvetilsyn. 3.3.5 Omsorgslønn Omsorgslønn er hjemlet i 3-6 i lov om kommunale helse- og omsorgtjenester. Bestemmelsen lyder slik:

«Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.» Det følger av lovens ordlyd at kommunene har plikt til å kunne tilby omsorgslønn til den som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid. Ordningen omfatter både frivillige omsorgsgivere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Omsorgslønn er ikke en individuell rettighet for kommunens innbyggere. Etter ny pasient- og brukerrettighetslov 2-8 kan den som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid kreve å få et vedtak fra kommunen. Vedtaket omhandler hvilke tjenester vedkommende kan forvente å få fra kommunen, som kan lette omsorgsbyrden og hva tiltakene skal bestå i. Bestemmelsen, som er en videreføring av 4-4 i gjeldende lov om sosiale tjenester, gir imidlertid ikke omsorgsgiver eller bruker en konkret rett til tjenester. Pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn: I Våga hadde 6 pleietrengende pårørende som mottok omsorgslønn i 2013, og 9 i 2012, det var en nedgang med 33,3 %. I resten av regionen er det ikke tilgjengelig data på området. Samlet i Oppland fra 2012 til 2013 var det henholdsvis tilsammen 314 og 335 pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn, det var en økning med 6,7 %. Ellers i landet (uten Oslo) var det prosentvis økning med 1,3 % (Kilde: Kostra 2014).

3.4 Sosiale tjenester Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Følgende diagram viser netto driftskostnader til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år og korrigerte driftsutgifter pr. sosialstønadsmottaker i 2013. Kilde: Kostra 2014 I regionen var det Lom og Lesja som hadde lavest netto driftsutgifter til pr. innbygger 20-66 år. Disse kommunene hadde også høyere korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. stønadsmottaker enn de andre kommunene i regionen og i landet (uten Oslo). Oppland hadde netto driftsutgifter med kr 2 632 pr. innbygger. Landet (uten Oslo) hadde noe høyere netto driftsutgifter pr. innbygger enn Oppland. 3.4.1 Økonomisk stønad sosialhjelp Lov om sosiale tjenester i Nav er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i lov om sosiale tjenester i NAV.

Kilde: Kostra 2014 Som vi ser av diagram G1, hadde Sel og Dovre høyest gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år i 2013. Dovre hadde en reduksjon i stønadslengde fra 2012 til 2013, mens Sel hadde en økning. Alle kommunene i regionen har hatt en økning i gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned fra 2012 til 2013. Lom har hatt størst økning i gjennomsnittlig utbetaling pr. måned fra 2012 til 2013, samtidig har de hatt reduksjon i gjennomsnittlig stønadslengde pr. stønadsmottaker i perioden. Fra 2012 til 2013 økte andel sosialhjelpsmottakere med sosialstønad som hovedinntektskilde i alle kommunene i regionen. Andelen økte fra 44,0 til 44,9 i landet uten Oslo fra 2012 til 2013 (Kilde: Kostra 2014). Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune 2012 2013 Dovre 24 25 Lesja 5 5 Skjåk 19 12 Lom 5 - Vågå 35 32 Sel 56 58 Kilde: Kostra 2013

3.4.2 Bemanning i sosialtjenesten Kilde: Kostra 2014 Fra 2012 til 2013 hadde Dovre og Lom en økning i årsverk, Lesja og Vågå hadde en reduksjon og øvrige kommuner i regionen hadde ingen endring i antall årsverk pr. 1000 innbygger. Sel er den kommunen i regionen med lavest bemanning i forhold til antall sosialhjelpsmottakere, og Lesja har høyest bemanning i forhold til antall sosialhjelpsmottakere. Det var reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere i alle kommunene i regionen. I landet uten Oslo har det vært en økning i antall sosialhjelpsmottakere og årsverk i sosialtjenesten, men en reduksjon i bemanning pr. 1000 innbygger. Tilsyn med tema fra lov om sosiale tjenester i NAV I Nord-Gudbrandsdalsregionen hadde Fylkesmannen tilsyn med Lesja kommune

Systemrevisjonen omfattet følgende områder: Kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram (KVP). Det ble gitt ett avvik: Lesja kommune sikrer ikke at tildeling og gjennomføring av KVP er forsvarlig. 3.4.3 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom og fremme overgang til arbeid. Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengig av sosialhjelp over lengre tid, eller står i fare for å komme i denne situasjonen. Målet med programmet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. De som fyller kriteriene for deltagelse har en juridisk rett til å få innvilget et individuelt program. Status antall deltakere på KVP i NAV i Oppland pr. 31. desember 2013 var 168 deltakere. I gjennomsnitt hadde Oppland 159 deltakere i 2013, dette er betydelig lavere enn 254 deltagere som forventet. Tilbakemeldingene fra NAV-kontorene viser ulike begrunnelser for hvorfor antallet er lavere enn forventet. Det kan skyldes at man ikke har nok ressurser til å gå inn og arbeide med kartlegging, motivasjon og oppfølging av deltakere. Kontorene har ikke god nok oversikt over potensielle deltakere. Kvalifiseringsprogrammet er ikke på dagsorden og det må forankres i kommunens ledelse. NAV-forum vedtok høst 2013 en strategiplan for KVP hvor målgruppen var kommunens administrative ledelse og folkevalgte organer. Samtidig som antall deltakere har gått ned og er mindre enn forventet, har 50 % av de som avslutter KVP hatt overgang til arbeid eller aktivitet. I Nord-dalen ligger dette tallet på 43 %. Rettigheten til KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). Fylkesmannen skal drive opplæring i sosialtjenesteloven med tilhørende forskrifter og rundskriv ut mot NAV, der kompetanse- og utviklingsaktiviteter skal koordineres med NAV Fylke. I denne sammenheng, ble det gjennomført 2 samlinger spesielt rettet mot KVPkoordinatorene i NAV-kontorene i løpet av 2013. Fylkesmannen har også hatt felles opplæring/samlinger med NAV Oppland, der KVP har vært en del av dagsordenen. Tall for Nord-dalen i perioden 1. januar - 31. desember 2013: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere pr. 31.12.13 Avgang: grunnet flytting Gjennomførte program Dovre 1 0 0 0 0 1 0 Lesja 0 0 0 1 0 1 0 Skjåk 3 3 0 3 0 0 0 Lom 0 0 0 0 0 2 0 Vågå 2 2 0 3 2 1 1 Sel 1 1 0 4 0 2 0 Tallene gjelder faktiske søknader mottatt og vedtak fattet i perioden 01.01.13 31.12.2013 Stans

Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2013: Kontor Resultat 2013 Forventet antall Avvik Dovre 1 3-2 Lesja 2 2 0 Skjåk 2 2 0 Lom 1 2-1 Vågå 5 4 + 1 Sel 6 7-1 Resultat og forventet antall er oppgitt i gjennomsnitt pr. mnd. i perioden. Hva deltagerne med gjennomførte/planmessig avviklede kvalifiseringsprogram gikk til i 2013: Fokus 2014: Fokuset for Fylkesmannen videre inn i 2014 vil være riktig bruk av KVP, for å påse at de som har lovhjemlede rettigheter til programmet får tilbud om dette. Fylkesmannen vil her ha spesielt fokus mot kommuner med få deltagere i KVP. I dialog med kommunene vil Fylkesmannen i samarbeid med NAV Fylke ha oppmerksomhet mot at NAV kontorene benytter de tildelte rammemidler for KVP, og mot hvordan disse midlene brukes. Videre vil Fylkesmannen ha fokus på innholdet og kvaliteten i de tildelte programmene. Fylkesmannen er her spesielt interessert i de gode grepene som tas i enkelte kommuner, slik at disse kan deles med flere.

3.5 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Nord-Gudbrandsdalsregionen mottok 77 bekymringsmeldinger 2. halvår 2013. Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte. Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i 2013. Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke, for Nord-Gudbrandsdalsregionen foreligger det ikke fullstendige tall, men indikasjoner viser at regionen ikke har en utpreget nedgang i helsepersonells meldinger til barnevernet. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Nord-Gudbrandsdalsregionen mottok 68 nye undersøkelser i 2. halvår 2013, øker 36 % fra 2. halvår 2012. En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 20 saker 2. halvår 2013. Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr 31.12.2013, 107 barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr 31.12.2013 omsorgen for totalt 28 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon. 3.5.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2014 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 26,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 5 stillinger til barneverntjenester i Oppland, totalt 31,2 stillinger. Kommunene kunne i tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak.

Stillinger 2. Halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Dovre 1,7 1,7 0 0 Lesja 1,8 1,8 0 0 Lom 1 0,75 0 0 Sel 4,32 4,32 0 0 Skjåk 1,45 1 0 0 Vågå 2,68 2,68 0 0 Totalt 12,95 12,25 0 0 Stillinger 2. Halvår 2013 Kommun e Vedtatte fagstillinge r Fagstilling er besatt Merkantil e stillinger antall Merkantil e stillinger besatt Kompetansetilta k fagstillinger Stillinger Statlig styrking (pr. 31.12.201 3) Dovre 3,2 3,2 0 0 20 1,4 Lesja 2,5 2,5 0 0 52 0,5 Lom 1,25 1 0 0 0,2 1,25 Sel 4,3 4,3 0,3 0,3 0 0,81 Skjåk 1,75 1,75 0 0 0,2 0,25 Vågå 2,7 2,7 0,2 0,2 0 0,19 Totalt 15,7 15,45 0,5 0,5 72,4 4,4 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 31.12.2013 og 31.12.2010 Tabellene over (2. halvår 2010 og 2. halvår 2012) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene delvis har økt bemanningen ifølge den statlige satsningen, hvor regionen ble tildelt 4,4 stillinger pr. 2013. Regionen har totalt økt bemanningen med 2,75 vedtatte stillinger. Lom har 2. halvår 2013, som i 2. halvår 2010 ikke besatt sine vedtatte stillinger. 3.5.2 Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9.

Undersøkelser 1. Halvår 2013 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Dovre 8 6 33,3 16,7 Lesja 9 6 0 0 Lom 12 5 100 0 Sel 25 31 41,9 0 Skjåk 8 7 100 28,6 Vågå 12 13 30,8 15,4 Totalt 74 68 51 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 31.12.2013 Undersøkelser 2. Halvår 2013 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser 10,1% snitt % henlagt % fristoversittelser 14,3 % Lands snitt Dovre 11 0 0 0 Lesja 4 0 0 0 Lom 6 4 25 0 Sel 28 26 38,5 0 Skjåk 7 1 100 0 Vågå 12 15 53,3 0 Totalt 68 46 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 31.12.2013 36,1 % snitt 0 % snitt 13,5 % lands snitt Tabellene viser at regionen samlet sett har en nedgang i antall nye undersøkelser og i antall avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten har i snitt gått ned og regionen har ingen fristoversittelser.

Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 31.12.2013 Diagrammet viser belastningsfaktorer i barnevernet, det vil kunne variere noe i fordeling av belastning ut fra organisering av tjenestene, da noen av kommunene har en generalist modell, mens andre kommuner spesialiserer seg i team. Som det fremkommer av diagrammer er det forskjeller blant kommunene. Sel har 8,1 barn i hjelpetiltak pr besatt fagstilling, mens Sjåk har 4 barn pr besatt fagstilling. Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14

Diagrammet over viser netto driftsutgifter pr innbygger, pr innbygger 0-17 år og pr barn i barnevernet. Som det fremkommer av diagrammet er det forskjeller; Dovre 2328 pr innbygger, mens Skjåk har 862. Snittet i Oppland er 1587 og får landet uten Oslo er det 1605. Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet har Lom 110 962, mens Lesja har 69 909. Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet viser barn med undersøkelse og andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Det fremkommer og netto driftsutgifter pr barn i barnevernet. I Dovre er det 4,1 barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år, mens i Lesja er det 3,3 barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Dovre har 9,4 barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år, mens Skjåk har 2,9 barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet viser antall barn som er plassert av barnevernet med tiltak gjennom året, og situasjonen ved årets utgang. Det er delt opp i barns som er plassert av barnevernet med tiltak og barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak. Sel har 28 barn som er plassert av barnevernet med tiltak, mens Skjåk har 4 barn som er plassert av barnevernet med tiltak. Sel har 32 barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak, mens Skjåk har 8 barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak. Situasjonen ved årets utgang viser at Sel har 45 barn i tiltak, mens Skjåk har 8 barn i tiltak.

Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Som diagrammene over viser har det vært en økning i nettodriftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, i regionen har i snitt hatt økning i sine netto driftsutgifter. Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14

Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Lesja bruker 2 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Sel bruker 76,6 % av ressursene på det samme. Lesja kommune bruker 38,8 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Sel bruker 3,4 % av ressursene på dette området. Lesja bruker 59,3 % til saksbehandling, mens Sel bruker 20 %. I 2013 og i 2014 gjennomførte fylkesmennene landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med barn i fosterhjem. Fylkesmannen avdekket svikt i 5 av 6 tjenester på dette området, tjenestene sviktet ofte på dokumentasjon av sine tjenester. Hovedutfordring: Videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene. Opprette og/eller videreutvikle lokale løsninger som styrker tjenestene gjennom tverrfaglig samarbeid i og på tvers av kommunene, og/eller interkommunale samarbeid. 3.6 Tilsyn helse og sosial Nord-Gudbrandsdal Tilsyn med helse- og omsorgstjenester, barnevern i kommunene, og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, utføres etter flere metoder, herunder systemrevisjoner og stikkprøver på utvalgte områder. Ved systemrevisjoner fokuseres på hvordan virksomhetene er styrte og ledet. Dette innebærer bl. a.: Om det er tilstrekkelig oppmerksomhet på risiko for svikt på områder der svikt kan få alvorlige konsekvenser for pasienter og brukere. Om driften er i samsvar med gjeldende lov-/forskriftskrav når det gjelder å innfri befolkningens rettigheter. At tilsynet skal vurdere om kravene i lovgivingen blir etterlevd gjennom et planlagt og synlig styringssystem, og at det ikke er tilfeldigheter eller individuelt fastsette standarder som sikrer tjenestene. Tilsynsrapporter fra Fylkesmannen er offentlige og skal brukes aktivt i dialogen mellom tilsynsorganet og den virksomhet det er ført tilsyn med. Tilsynsrapporter fra andre kommuner skal i tillegg være et hjelpemiddel for tilsvarende virksomheter til å vurdere sin egen tilstand og finne ut om de yter tjenester i henhold til de myndighetskrav som gjelder. Det ble i 2013 gjennomført 26 systemrettede tilsyn med kommunene i Oppland (2012: 32 tilsyn), samt 6 tilsyn i spesialisthelsetjenesten og barneverninstitusjoner/omsorgssentra (i 12 2012). I tillegg kommer individrettede tilsyn i barneverninstitusjonene/omsorgssentra for enslige mindreårige asylsøkere. Det er verdt å merke seg at det i hele 17 av de 26 tilsynene i kommunene - dvs. 65 % - ble avdekket lovbrudd. Når det avdekkes lovbrudd, gjør Fylkesmannen en vurdering av styringssystemet knyttet til den virksomhet lovbruddet er avdekket i. Denne vurderingen framkommer som et eget kapittel i tilsynsrapportene.

Oversikt over tilsyn i regionen med tema og resultat i 2011, 2012 og 2013. Kommune 2011 2012 2013 Dovre Lesja Skjåk Lom Kommunens arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn Lovbrudd avdekket Kommunens arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn Lovbrudd avdekket - Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 2 merknader gitt Rehabilitering i sykehjem Lovbrudd avdekket Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem Ikke avdekket lovbrudd Ingen tilsyn dette året Kommunal barnevern tenesta sitt arbeid med undersøkingar og evaluering av hjelpetiltak til heimebuande born. (saman med Lesja) Merknad gitt. Avlastning til personar med omsorg for eldre stikkprøvetilsyn med sakshandsaminga i kommunen. Ikkje avdekka lovbrot. Heimesjukepleie til eldre som har vedtak om legemidelhandtering og kommunenes tiltak for å førebygge underernæring hos eldre i heimetenesta Ikkje avdekka lovbrot. Rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. 2 lovbrot avdekka Kommunale barnevern tenesta sitt arbeid med undersøkingar og evaluering av hjelpetiltak til heimebuande born. (Saman med Skjåk) Merknad gitt Stikkprøvetilsyn tilsyn med sakshandsaming av søknader om avlastning til omsorgsytarar for eldre. Pålegg om retting av lovstridige forhold. Helsestasjon 0-6 år. Lovbrudd ikke avdekket. NAV: Kvalifiseringsprogrammet Lovbrudd avdekket. Helse- og omsorgslov kap 9. Lovbrudd avdekket.

Kommune 2011 2012 2013 Vågå Ingen tilsyn dette året. Undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn (Sammen med Sel). 2 lovbrudd avdekket. Sakshandsaming av søknader om avlastning til eldre. Pålegg om retting av lovstridige forhold. Sel Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede Merknad gitt Rehabilitering i sykehjem (rapport feb 12). Ett lovbrudd avdekket Bofellesskap/barneverninstitusjon (Dahleflata og Gamlevegen) Undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn (Sammen med Vågå). 2 lovbrudd avdekket. Dahleflata og Gamlevegen barneverninstitusjon. Merknad gitt. Dahleflata. Kommunal barnevernsinstitusjon. Lovbrudd ikke avdekket. Oppfølging av tilsyn med rehabilitering i sykehjem. Ikke avdekket lovbrudd. Ikke avdekket lovbrudd

4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø 4.1.1 Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har over tid fått mer ansvar og oppgaver som myndighet på miljøområdet, etter mange kommuners eget ønske. Det har vært et mål at miljømyndigheten skulle ha større nærhet til utfordringene lokalt, samt å ansvarliggjøre lokale myndigheter. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Kommunene har i tillegg en rekke plikter på miljøområdet der Fylkesmannen eller andre er miljømyndighet. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. På andre områder kan kommunene velge å gjennomføre miljøtiltak og selv bestemme hvor høyt eller lavt de ønsker å legge lista. Slike oppgaver er viktige, men ikke tema her. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunenes ansvarsområder som miljømyndighet Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Klima- og miljødepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner sliter med å innfri alle oppgavene. Klima- og miljødepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Klima- og miljødepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no. Presentasjon av Miljøkommune.no. Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i små og mellomstore kommuner, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Miljøvedtaksregisteret

Den 1. april 2014 trådte forskrift om Miljøvedtaksregisteret i kraft. Miljøvedtaksregisteret er et offentlig register som skal inneholde forskrifter og enkeltvedtak etter naturmangfoldloven. Formålet med registeret er å gi allmenheten informasjon om vedtakene som treffes innenfor utvalgte miljøområder. I Miljøvedtaksregisteret kan enhver søke på vedtak og lage statistikk, blant annet på tillatelser og avslag. Det er også mulig å abonnere på vedtak. Kommunene kan dra nytte av registeret, både for å holde oversikt over forvaltningspraksis og for å finne eksempler på vedtak og vurderinger. Kommunen skal registrere vedtak som berører forekomster av utvalgte naturtyper innen tre virkedager etter at vedtaket er fattet. Kommuner som har forvaltningsansvar for verneområder skal i tillegg registrere vedtak som berører verneområdene. Kommunenes kompetanse og ressurser Å inneha en god miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. En målrettet satsing på et helhetlig kommunalt miljøvern startet opp i 1987 og i perioden 1992-97 ble øremerkede midler stilt til rådighet for å lønne en egen miljøvernleder alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2014 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Nord- Gudbrandsdalsregionen vises i tabellen nedenfor. Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2014, samt organisering av ansvarsområdet. Kommune Antall årsverk Organisering Skjåk Ikke angitt årsverk De forskjellige miljøoppgavene er spredt på flere virksomhetsområder. Vesentlig ligger miljøansvaret i avd. for plan, samfunn og miljø. Lom 0,5 årsverk Miljøoppgavene er lagt til miljø, teknisk og næring Vågå Ca. 0,8 årsverk Vesentlig er miljøansvaret lagt til plan- og miljø. Lesja 1 årsverk De forskjellige miljøoppgavene er lagt til forvaltning- og utvikling Dovre 0,5 årsverk De forskjellige miljøoppgavene er lagt til avd. for plan, næring og utvikling

Sel 1 årsverk I hovedsak ligger myndighetsansvaret på miljøområdet under plan- og beredskap. Noen av miljøoppgavene er lagt til felles landbrukskontor med Vågå. Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Klima- og miljødepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger. 2009 Motorferdselslovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter. 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i 8-12. Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. 2013 Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Østre Toten Lunner Vestre Slidre Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Gran Lunner Jevnaker Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene (2008-12) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside). Hovedinntrykket fra undersøkelsene er at kommunene mangler tilstrekkelige ressurser for en fullgod oppfølging av sitt myndighetsansvar på miljøområdet.

4.1.2 Biologisk mangfold Kunnskapsgrunnlaget Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å sikre en god arealplanlegging, og det er i løpet av de siste årene gjennomført kartlegging av ulike naturtyper og arter i regionen. Naturbase inneholder bl.a. naturtyperegistreringer og er et viktig verktøy i forvaltningen. Det samme gjelder Artskart som bl.a. gir informasjon om funn av rødlistearter og fremmede arter og Vannmiljø, som inneholder opplysninger om arter i vann og vassdrag. Det er ønskelig at basene skal være så oppdaterte som mulig, men det er også viktig at rapporter o.l. fra nylige kartlegginger vurderes i arealplanleggingen, da det kan ta litt tid før ny informasjon er tilgjengelig i basene. Det er Fylkesmannen som sørger for kvalitetssikring av data til Naturbase, og det er derfor viktig at kommunene melder fra om nye registreringer som gjøres lokalt, samt feilregistreringer og mangler i eksisterende datasett. Dersom kommunene gjør karlegging av arter eller naturtyper på eget initiativ bør det legges inn i oppdraget at data for arter skal importeres til Artskart, og at data for naturtyper skal følge kravene for import til Naturbase. Data som skal inn i Naturbase kan deretter oversendes Fylkesmannen for kvalitetssikring og innlegging. Viktige naturtyper Tabellen under gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Nord-Gudbrandsdalen, og som regionen har et spesielt ansvar for. Enkelte av disse har status som «utvalgt naturtype», det vil si at de gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi de økt beskyttelse. Tabell: Oversikt over viktige naturtyper i Nord-Gudbrandsdalen, og som regionen har et spesielt ansvar for. Naturtype Elvedelta Bekkekløfter Gammel furuskog Naturbeitemarker/slåttemarker Palsmyr Slåttemark (utvalgt naturtype) Kalksjøer (utvalgt naturtype) Kommentar Gudbrandsdalslågen med Otta er det vassdraget i Oppland som har størst naturfaglige verdier. Verdiene er i stor grad knyttet til det store vassdragets kompleksitet og store variasjon i livsmiljø. Det er relativt mange elvedelta knyttet til dette vassdraget i Nord- Gudbrandsdalen. Elvedelta har mange steder blitt benyttet til å etablere befolkningssentre og til oppdyrking, og er derfor en naturtype som har vært i sterk tilbakegang pga inngrep. Bekkekløfter er av stor verdi for biologisk mangfold, og gir et livsmiljø for mange truete og sårbare arter, bl.a. lav og moser. Hogst og vannkraftutbygging kan endre det fuktige miljøet, og det er derfor særlig viktig at kløftene skjermes mot slike inngrep. Områdene øverst i Ottadalen har et tilnærmet urskogpreg. Her finnes bl.a. en av Europas største forekomster av ulvelav, som er en sårbar rødlistet art. Denne forekomsten er vernet gjennom Honnsrøve naturreservat. I regionen finnes områder med svært lite nedbør og ofte kalkrik grunn, og dette gir utslag i spesielle naturtyper med forekomster av svært sjeldne, tørketolerante arter. Både i Grimsdalen, i Norherrad i Vågå og i øvrige deler av Ottadalen finner en viktige naturbeitemarker og slåttemarker på tørr og kalkrik grunn. De eneste gjenværende palsmyrene i Sør-Norge finnes på Dovrefjell og østover mot Folldal og i Alvdal i Hedmark. Det er kjent 5 palsmyrer fra Dovre. Trusler mot naturtypen er klimaendringer. Det er registrert slåttemarker i samtlige kommuner i Nord-Gudbrandsdalen, men flest i Sel, Vågå og Lom. Naturtypen bør imidlertid kartlegges nærmere, og kjente lokaliteter bør oppsøkes på nytt for å få kartlagt status. Verdiene til naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Kalksjøer med forekomster av en eller flere av artene rødkrans, smaltaggkrans, hårpiggkrans, stinkkrans, knippebustkrans, gråkrans, blanktjønnaks, sliretjønnaks og vasskrans som tilfredsstiller kriteriene for å bli utvalgt naturtype. For Nord-Gudbrandsdalen gjelder dette kun Kaupangertjørnin i Vågå. Øvrige naturtyper det knytter seg viktig biologisk mangfold til er naturtyper i kulturlandskapet, sørvendte berg og rasmarker, kalkfuruskog, kalkrike områder i fjellet og til flommarkskog

langsetter vassdragene. Spesielt må også nevnes det biologiske mangfoldet knyttet til de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene i Heidal med seterområder, Bøverdalen/Flåklypa/Visdalen, Bråtågrenda og Øverbygda, i tillegg til Grimsdalen og Norherad. Viktige arter Det er vanskelig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabellen under nevnes et utvalg som er spesielt relevante og der kommunene har et spesielt ansvar. Dragehode og elvesandjeger har status «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi den økt beskyttelse. Tabell: Oversikt over noen sjeldne og truete arter i regionen, og som kommunene har et spesielt ansvar for. Art Kommune/sted Kommentar Villrein Hele regionen Villreinen i Rondane, Snøhetta, Knutshø og Ottadalsområdet har livskraftige bestander, men det er viktig at en unngår nye arealinngrep og aktiviteter som reduserer leveområdene eller som på annen måte har negativ påvirkning på villreinen. Hubro Sel, Vågå, Lom og Skjåk Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på to lokaliteter i Sel, to i Vågå, to i Lom og én i Skjåk. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. Myrhauk Dovre Sjelden og sårbar rovfugl som hekker i myrområdene i fjellet. Det er viktig at disse leveområdene holdes intakte. Jaktfalk Hele regionen Arten er i tilbakegang i Sør-Norge. Regionen har ca 70 % av bestanden i fylket og utgjør en vesentlig del av artens kjerneområde i Sør-Norge. Forstyrrelser og inngrep er de viktigste trusselfaktorene i tillegg til at arten er avhengig av en sunn småviltforvaltning. De fleste jaktfalkpar har flere reirplasser og avstanden mellom dem varierer. Fjellrev Lesja og Dovre Fjellreven er fortsatt en sterkt utsatt og truet art. Det er påvist yngleområder i Lesja og Dovre, og det er viktig at disse områdene skjermes og er under oppsyn, slik at en sikrer gode livsbetingelser og oppvekstvilkår for arten. Dvergmarinøkkel Lom, Vågå, Sel og Dovre Arten er påvist i Lom, Vågå, Sel og Dovre, men per 2010 er det kun kjent to forekomster i Sel og tre i Vågå. Arten er svært sjelden i resten av landet, og det er kun funnet en liten forekomst i Hordaland. Stjertpraktbille Sel Det er trolig bare tre intakte lokaliteter for denne sterkt truete billearten i Norge. Larven utvikles i hard og soltørket ved uten bark på stående døde bjørker. Arten er også påvist ved Vinstra og Hundorp. Elfenbenslav Dragehode (prioritert art) Elvesandjeger (prioritert art) På grensa til Koloberget naturreservat, ved Hanakampen i Sel Vågå og Sel Dovre og Lom Elfenbenslav er en truet art som har sin hovedutbredelse i Nord- og Midt- Gudbrandsdalen. Det er flere forekomster enn de som er oppnevnt her, men de nevnte er spesielt rike. Dragehode har sin nordgrense i Norge i dette området, og det ble gjennomført en kartlegging av arten i 2010. Dragehode er påvist på seks lokaliteter i Vågå og tre i Sel. En trusselfaktor er gjengroing, og det e viktig å gjennomføre nødvendige skjøtselstiltak for å sikre artens leveområder. I tillegg bør håndmarinøkkel og fjellerke trekkes fram som viktige arter i regionen. Mange av hekkeplassene til rovfugler, som jaktfalk og kongeørn, finnes i bergveggene i flere av dalførene her, og det er viktig at det tas hensyn til disse artene, spesielt i hekkeperioden. Regionen har også en rekke truete lav- og sopparter. På kalkbergene i Norherad i Vågå finnes det seks lavarter som er kritisk truet. Å opprettholde kulturlandskapet her gjennom fortsatt hevd og skjøtsel vil være svært viktig for å ivareta det biologiske mangfoldet her. Fremmede arter Det antas at de største utfordringene knyttet til uønskede arter i vann og vassdrag i denne regionen først og fremst gjelder ørekyt. Det ser ikke ut til at arten har spredd seg til vassdrag

i nærheten av Sylvetjern, og det kan derfor bli aktuelt med rotenonbehandling her dersom lokaliteten blir prioritert av nasjonale myndigheter. Rynkerose har så vidt begynt å etablere seg langs E6 like sør for Otta. Foreløpig er det ikke kjent at spredning av arter som kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø skaper problemer i denne regionen. Vågå og Lom kommuner antar at kjempespringfrø er tilstede (én kjent forekomst i Vågå), men ikke i noe stort omfang. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene spredd seg raskt andre steder i fylket, spesielt langs veger, vassdrag og i fuktige kantsoner. Dette er en art kommunene bør være oppmerksomme på og oppfordre til bekjempelse av så fort som mulig når den dukker opp. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: Bidra til at naturtypekartlegging oversendes Fylkesmannen for innlegging i Naturbase, og at artsregistreringer legges inn i Artskart. Bidra til at feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase meldes til Fylkesmannen. Bruke resultater fra nylige kartlegginger av arter og naturtyper, i tillegg til Naturbase og Artskart, som en del av kunnskapsgrunnlaget ved lokal arealplanlegging og arealforvaltning, og sørge for at verdifulle områder for biologisk mangfold ivaretas. Bidra til å sikre og ivareta leveområdene for villreinstammene i regionen. Skjerme Gudbrandsdalslågen og nedre deler av Otta mot inngrep. Bidra til å ta vare på leveområder for prioriterte arter og lokaliteter med utvalgte naturtyper. Her nevnes kort: o Kalksjøen Kaupangertjørning i Vågå o Lokaliteter med slåttemark bidra til skjøtsel og hevd o Lokaliteter med dragehode bidra til skjøtsel o Elvesandjeger i Dovre og Lom Bidra til å bevare hekkelokaliteter for rovfugler, og unngår forstyrrelser i hekkeperioden. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse.

4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hver vannregion skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet viser at tilstanden i de fleste deler av vassdragene i regionen tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Unntaket er noen av de største innsjøene og hovedvassdragene i regionen, hvor tilstanden ikke tilfredsstiller dette kravet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene. De viktigste påvirkningene Vassdragsinngrep Vannkraftutbygging er en av hovedårsakene til at deler av regionens vassdrag ikke når miljømålet. Ottavassdraget, Tafjordvassdraget, Fortunvassdraget og Aura har alle store vannkraftutbygginger som medfører betydelige økologiske virkninger. Noen steder er det også inngrep knyttet til flom- og erosjonssikring og vegbygging som forringer tilstanden. Det er åpnet for utbygging av ny vannkraft i Rosten og det er søkt om ny vannkraftutbygging i nedre Otta. Dersom disse prosjektene blir realisert må det forventes en Næringssaltforurensing

Det er noe tilførsel av næringssalter til vassdrag i regionen. De fleste steder er det imidlertid så store områder i nedbørfeltene som er uten næringssaltforurensing, at det ikke oppstår problemer med dårlig vannkvalitet. Næringssaltutslippene i regionen bidrar imidlertid til den samlede næringssalttilførselen til vassdraget. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg. Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag i 2011 innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Nord-Gudbrandsdalen er det sju større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Skjåk har ikke renseanlegg større enn 2000 pe, og er dermed ikke med i denne oversikten. Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i 2013. Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking. Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] Overholder rensekrav 2013 Akkreditert prøvetaking Vurdering Dovre Dombås 1982 0,109 Nei Nei Dovre 2418 0,036 Nei Nei Lesja Bjorli - - - Nei Lesja - - - Nei Lom Fossbergom 2322 0,011 Ja Ja Sel Otta 10088 0,041 Ja Ja Vågå Vågåmo 2217 0,013 Ja Ja

Dombås renseanlegg overholder ikke kravet for restutslipp av fosfor. Anlegget tilføres tynt innløpsvann og har derfor også problemer med å overholde krav til renseeffekt for fosfor. For organisk stoff overholdes rensekravene. Selve renseanlegget er i god stand og har stabil drift. Anlegget tilfredsstiller antagelig kravene til akkreditert prøvetaking i løpet av høsten 2014. Dovre renseanlegg har ikke fungert tilfredsstillende i 2013 og anlegget overholder ikke kravet for restutslipp av fosfor. Derimot overholdes kravene til gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor samt renseeffekt og utslippskonsentrasjoner for organisk stoff. Det er fortsatt problemer med anleggets kjemiske rensetrinn. Anlegget mottar også påslipp fra Østlandsmeieriet, noe som kan være en medvirkende årsak til at anlegget ikke når rensekravet. Renseanlegget ble renovert i 2003 og er i god stand. Anlegget tilfredsstiller antagelig kravene til akkreditert prøvetaking i løpet av høsten 2014. Bjorli og Lesja renseanlegg er infiltrasjonsanlegg. Vi har ikke mottatt årsrapport for 2013 fra anleggene, og mangler derfor vurderingsgrunnlag. På grunn av vanskeligheter med å innhente prøver vinterstid tilfredsstiller ikke anleggene kravet om akkreditert prøvetaking. Fossbergom renseanlegg overholder rensekravene til både totalfosfor og organisk stoff, men har tidvis for høye verdier av kobber og sink i slammet. Funksjonen i anlegget er stabilt god, og både den kjemiske og den biologiske delen av anlegget har fungert meget godt i 2013. Otta renseanlegg har hatt stabil og god drift gjennom mange år, og er i god stand selv om det stadig vil være behov for utskifting av utstyr. Anlegget overholder rensekravene sine med god margin. Vågåmo renseanlegg er i god teknisk stand og ser ut til å fungere godt. Anlegget har gjennomgått en større renovering i 2013 og overholder fortsatt alle rensekrav med god margin. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en stor kilde til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging og kantsoner mot elver og bekker. Også avrenning fra husdyrbesetninger med utegangere er en utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Tiltaksplanlegging Vannområdene har utarbeidet planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen beskriver aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Disse tiltaksanalysene er lagt til grunn for forvaltningsplanene med tiltaksprogram for vannregionene som nå er på høring. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette vil medføre kostnader både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med oppfølgingen av tiltaksplanene får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk.

Lågen med nedre del av Otta er det vassdrag i fylket som har størst naturfaglige verdier. Det må legges særlig vekt på å ivareta verdiene i Lågen og Otta med tilhørende flommarker. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Endring av konsesjonsvilkår i noen regulerte vassdrag kan være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Planer om ytterligere vannkraftutbygging i hovedvassdraget kan medføre nye store skader på vassdragsnaturen dersom de blir realisert. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet, for å få en helhetlig vurdering av hvor det bør bygges slike kraftverk og hvor vassdragsnaturen bør skjermes. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av andre inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Beregninger, f.eks. ved bruk av TEOTIL, viser at bidraget av næringssalter til vassdragene fra spredt avløp kan være vesentlig. Samtidig vet vi at mange små avløpsanlegg begynner å bli gamle. Ut fra TEOTIL-beregningene kan det virke som Sel kommune har utfordringer med spredt avløp. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil dermed være å kartlegge og sanere spredt avløp. Tiltak innen vassdragsforvaltning og forurensning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. legge særlig vekt på å ta vare på vassdragsnaturen i Lågen og nedre del av Otta. påse at kommunens planer gir tilstrekkelig styringsmuligheter i forhold til inngrep i vassdrag og at det er fastsatt bredde på kantvegetasjonsbeltet langs vassdrag. bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med fysiske inngrep. videreføre arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i Lågen og Mjøsa. Dette vil i første rekke kreve tiltak og tilsyn innen landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp.

4.1.4 Avfall og gjenvinning EUs avfallshierarki har som høyeste prioritet å unngå at avfall oppstår, og deretter å styre avfallet som har oppstått i en prioritert rekkefølge til ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling. EUs krav til materialgjenvinning er 70 % for bygg- og anleggsavfall innen 2020. Konsekvensene av å øke kravet til avfallssortering fra dagens nivå på 60 % bør utredes. Mulige tilleggsvirkemidler vurderes. Den nasjonale avfallsstrategien «Fra avfall til ressurs» oppgir målsettinger om lavere vekst i avfallsmengdene enn veksten i økonomien. Denne målsetningen er hittil ikke nådd, og det blir en utfordring å redusere avfallsmengdene i årene som kommer. Stimulering til økt materialgjenvinning av byggavfall gjennom skjerpede krav til utsortering vil bli konsekvensutredet. Forskrift om tekniske krav til byggverk kapittel 9, setter krav om at det skal etableres miljømål og -tiltak for å ivareta det ytre miljøet i byggesaker. Mangelfull oppfølging av avfallsplaner jf. forskriftens kapittel 9, vil i mange tilfeller kunne resultere i uønsket og ulovlig sluttdisponering av avfall, slik som forsøpling, deponering og brenning. Uønsket eller ulovlig sluttdisponering kan medføre at farlig avfall og prioriterte miljøgifter havner i naturen, til skade for miljøet og folkehelsen. Oppfølging av avfallsplaner i byggesaker Fylkesmannen har bedt kommunene i fylket om å delta i en undersøkelse for å kartlegge hvordan de følger opp av krav til avfallsplaner og avfallshåndtering jf. bestemmelsene i TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø. Avfall fra byggenæringen har en tendens til å forflytte seg over kortere eller lengre avstander. Både offentlige og private aktører operer på avfallsmarkedet og mye avfallshåndtering går på anbud. Dette fører til at avfallet ikke nødvendigvis blir levert fra byggeplassen til nærmeste lokale avfallsmottak. Det er derfor vanskelig å finne statistikk over mengder avfall som genereres på fylkes- eller kommunenivå. Samtlige kommuner i Nord-Gudbrandsdalen har svart på undersøkelsen. Fylkesmannens vurdering av besvarelsene fra kommunene i Nord-Gudbrandsdalen gjengis nedenfor: Besvarelsene fra kommunene viser at det er ulike rutiner for å innhente og kvalitetssikre avfallsplaner i byggesaker som krever avfallsplan, med henvisning til kapittel 9 i forskriften. Kommunenes oppfølging undervegs i byggeprosessen er også svært ulik. Noen kommuner oppgir at det utføres tilsyn på enkelte byggeplasser, og da som stikkprøve, mens andre kommuner oppgir at det ikke er oppfølgning undervegs i byggeprosessen. Kommunene er delte i oppfatningen av om eksisterende byggverk kartlegges tilstrekkelig mht. innhold av farlig avfall og om vedlagte miljøsaneringsplaner er tilstrekkelige. Dette er særlig aktuelt ved endring og riving av hus. Dersom kommunene tillater nedbrenning av bygninger som brannøvingsformål, skal også miljøsaneringsplan foreligge. Kommunene gir inntrykk av å følge opp sine ansvarsområder i kapittel 9. Ytre miljø. Fylkesmannen vil påpeke viktigheten av at kommunene på et tidlig tidspunkt gjennomgår avfallsplanene med et kritisk blikk og gjør en grundig vurdering av miljøsaneringsplaner og kartlegging av farlig avfall.

Farlig avfall De siste årene har man sett en positiv utvikling mht. farlig avfall på avveie. Det innebærer at mindre farlig avfall går til ukjent sluttdisponering enn tidligere. Farlig avfall til ukjent sluttdisponering har på landsbasis avtatt med 34 % siden 2004. Det er viktig å ha fortsatt fokus på dette området, noe som vektlegges sterkt i den nasjonale avfallsstrategien. Figur: Utsortert farlig avfall fra husholdningene i Nord-Gudbrandsdalen (tonn). En oversikt fra dataregisteret NORBAS viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune i 2011 og 2012. Tall for 2013 foreligger ikke. Farlig avfall som leveres til godkjent mottak av skal deklareres på eget skjema ved innlevering til mottak. Flytende avfall er også omregnet til tonn. Tabell: Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune 2011 2012 endring Dovre 67 117 72 Lesja 9 5-44 Skjåk 10 15 42 Lom 66 35-46 Vågå 26 27 4 Sel 132 135 1 Utfordringer til kommunene: Kommunene utfordres til å gjennomgå og vurdere egne rutiner og kompetanse for å sikre at forhold knytta til ytre miljø blir ivaretatt i byggesaker som krever avfallsplan etter TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø.

Kommunene oppfordres fortsatt til å følge opp saker som angår ulovlig avfallsdeponering, massedeponering og brenning av avfall. Det er viktig med god tilrettelegging for innsamling av avfall i hytteområder, da omfanget av nybygging, oppussing og riving av fritidsboliger er betydelig. Det oppstår store mengder byggavfall og farlig avfall i forbindelse med denne aktiviteten. 4.1.5 Verneområder Lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene Det er totalt sju nasjonalparker i Oppland, hvorav alle unntatt Langsua berører kommuner i Nord-Gudbrandsdalen. Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og alle elleve nasjonalparkforvaltere er nå på plass for alle de sju nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv. Riksrevisjonen har nylig undersøkt hvordan den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker fungerer (rapport nr. 1/14). Det går fram av undersøkelsen at forvaltningsmodellen i hovedsak er iverksatt slik det er tenkt, og at modellen gir grunnlag for større lokal medvirkning og bedre samhandling i nasjonalparkforvaltningen. De peker på at det ennå er tidlig å vurdere i hvilken grad ny forvaltningsmodell ivaretar verneformålene over tid, men at relativt få klager fra fylkesmennene tyder på at forvaltningsmodellen også sikrer verneformålene. Riksrevisjonen peker videre på at det er mange aktører og nivåer og at forvaltningen har blitt lite tids- og kostnadseffektiv. De mener også det er behov for å tydeliggjøre rollen til de faglig rådgivende utvalgene. Fylkesmannen i Oppland har hittil påklagd kun fem vedtak. Fylkesmannen har imidlertid oppfordret nasjonalparkstyrene om å se kritisk på egen dispensasjonspraksis når det gjelder motorisert ferdsel i verneområdene (brev av 1. november 2013). Tabell: Oversikt over de store verneområdene i fylket med styreleder og lenke til styrenes nettsider. Knutepunkt Nasjonalparkforvaltere Status forvaltningsplan Annet Hjerkinn 2 Godkjent 2006 Forvaltningsplanen skal revideres i 2014-2016 Hjerkinn 2 Godkjent 2009 Hemmeldalen NR kom inn i porteføljen til Rondane NP-styre i 2013 Lom 2 Revidert i 2008, ennå Sluttføring av ikke godkjent forvaltningsplan avventer endring av forskrift Lom 1 Godkjent 2009 Verneområde (styreleder) Dovrefjell- Sunndalsfjella (Ola Røtvei) Rondane/Dovre (Bengt Fasteraune) Jotunheimen (Mai Bakken) Reinheimen (Per Magnus Berdal) Breheimen (Rolv Kristen Øygard) Skjåk og Luster 2 (hvorav én er ansatt hos Fylkesmannen i Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet) Står igjen med noe redigeringsarbeid på forvaltningsplanen

Langsua (Olav Olstad) Sogn og Fjordane) Gausdal 2 Utkast fra verneplanprosessen foreligger Starter opp forvaltningsplanprosessen i 2014 Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en merkevarestrategi for nasjonalparkene. Dette arbeidet er igangsatt for fullt i 2014. Målet med arbeidet er å legge til rette for økt besøk og verdiskaping, uten at dette går på akkord med naturverdiene i nasjonalparkene. Snøhetta Design er valgt som samarbeidspartner for å utvikle merkevaren. Parallelt med merkevarestrategien skal et utvalg av nasjonalparker lage besøksstrategier for å forberede seg på økt besøk. Av fire nasjonale piloter har Oppland fått halvparten. De fire utvalgte er Rondane, Jotunheimen, Varangerhalvøya og Hallingskarvet nasjonalparker. Forvaltning av naturreservat og andre mindre verneområder Fylkesmannen er i utgangspunktet forvaltningsmyndighet for mindre verneområder, men det er mulig å delegere forvaltningsansvaret til kommuner som ønsker det. I Oppland er fem kommuner forvaltningsmyndighet for mindre verneområder. Forvaltningsmyndigheten innebærer også ansvaret for å utarbeide forvaltningsplan/skjøtselsplan for området. Det er spesielt viktig å få på plass slike planer der skjøtsel er nødvendig for å ta vare på verneverdiene, eller der det er behov for å styre ferdsel og informere på grunn av mye besøk. Forvaltnings-/skjøtselsplan er et viktig grunnlag for å søke om midler til tiltak (bestillingsdialogen med Statens naturoppsyn). I Nord-Gudbrandsdalen gjelder dette tre av seks kommuner, som er forvaltningsmyndighet for til sammen ti naturreservat og to landskapsvernområder. Dovre kommune er forvaltningsmyndighet for Haukskardmyrin naturreservat, Flåman naturreservat (den delen som ligger i Dovre kommune), Hjerkinnholen naturreservat og Vesle Hjerkinn landskapsvernområde. Vågå kommune er forvaltningsmyndighet for Vistehorten naturreservat, Sandehorten naturreservat, Blessumkalvkveen naturreservat, Stuttgonglia naturreservat, Styggemyre naturreservat og Birisjølia landskapsvernområde. Lom kommune er forvaltningsmyndighet for Åsjo naturreservat og Smådalsvatni naturreservat. På Miljøkommune.no er det nå lagt ut en veiledning om forvaltning av verneområder. Nytt Miljøvedtaksregister Fra 1. april 2014 skal alle vedtak med hjemmel i forskrifter for verneområder eller naturmangfoldloven 48 registreres i Miljøvedtaksregisteret (se mer under kap. 4.1.1). Utfordringer til kommunene: Store verneområder: Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling.

1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Kontinuitet både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare. Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne. Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka. Mindre verneområder: Sette av tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å ivareta forvaltningsansvaret med en aktiv forvaltning, spesielt der det er behov for skjøtsel eller andre tiltak for å ivareta verneverdiene, og søke om midler gjennom bestillingsdialogen med SNO. 4.1.6 Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen. Det er ingen bestandsmål for disse artene i Oppland. Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus for gaupe I Oppland ble det påvist 5,5 familiegrupper av gaupe før jakt i 2014 (minimumstall beregnet av Rovdata). Én av familiegruppene deles med region 2. 8 6 4 2 0 Familiegrupper av gaupe Figur: Kart over påviste familiegrupper av gaupe i Oppland i 2014 og oversikt over påviste familiegrupper i fylket i perioden 1997 2014. Grønn skravur er gaupeprioritert område. Bestandsstatus for jerv Det var 5 dokumenterte og 2 antatt sikre ynglinger av jerv i 2014, hvorav det ble gjennomført hiuttak på tre. Bestandsnivået på jerv har vært over bestandsmålet i sju av de ti siste årene.

Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i 2011. I slike år er bestandstallene mer usikre. Figur: Kart over registrerte ynglinger av jerv i 2014 (svart sirkel viser hiuttak) og antall registrerte ynglinger av jerv i perioden 2005 2014. Bestandsforhold for ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har vært høy de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver har opptrådt og gjort skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer, sankekveer). I 2014 ble det tatt ut to ulv på skadefelling i mai måned. Figur: Kart over dokumenterte og antatt sikre observasjoner av ulv i Norge i april og mai 2014 og oversikt over antallet slike observasjoner av ulv i Oppland i april og mai 2005-2014.

Figur: Dokumenterte og antatte skader av ulv i Oppland i 2013 (venstre kart) og 2012. Bestandsforhold bjørn Oppland har hatt flere år med forholdsvis høy aktivitet av bjørn, særlig i perioden 2007 til 2011. DNA-innsamling viser at i 2010 og 2011 hadde henholdsvis 8 og 9 bjørner Oppland som sitt primære oppholdssted (se tabell under). Fra og med jaktåret 2010/-11 har det blitt tatt ut 8 bjørner i Oppland på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling (se tabell under), og dette ga en merkbar reduksjon i bjørneaktiviteten i fylket. Tabell: Oversikt over antall bjørn i Oppland registrert ved DNA-innsamling. Antall individer registrert i fylket totalt Individer med opphold hovedsakelig Oppland 2007 11 5 2008 4 1 2009 6 5 2010 10 8 2011 10 9 2012 6 2 2013 4* 1 * I tillegg kommer én bjørn felt uten tidligere DNA-funn Tabell: Kjent avgang av bjørn i Oppland for jaktårene 07/08 14/15 Jaktår 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Avgang 1 1 2 2 1 1 2 Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 forekom kun på østsiden av Gudbrandsdalen (se kart under).

Figur: Dokumenterte og antatte bjørnedrepte sau i 2013 (venstre kart) og 2010 + 2011. Tapene til bjørn varierer mye fra år til år. Figur: Dokumenterte og antatte tap av sau til bjørn i Oppland i perioden 2004 2013. Tap av sau til rovvilt på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2013 hadde Øyer, Nord-Fron og Dovre de høyeste tapstallene. Kommunene med lavest tap var Skjåk, Etnedal og Østre Toten, og i Vestre Toten, Jevnaker, Lunner og Vestre Slidre ble det ikke dokumentert/antatt tap av fredet rovvilt.

Figur: Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i 2013 (totaltap, organisert beitebruk). Status for Nord-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal er den regionen med de historisk sett høyeste tapstall til rovvilt i fylket. Det er jerv som står bak størstedelen av tapene av sau på utmark i denne regionen. Det aller meste av regionen er innenfor jerveprioritert område i forvaltningsplanen, noe som betyr at næringen må forsøke å tilpasse seg en stadig forekomst av jerv her. Ulv har ikke gjort like regelmessig skade i perioden, men svært store tap i Lesja i 2012 gjør ulv til nest største skadevolder. Tabell: Dokumenterte og antatte tap av sau til rovvilt i regionen 2004-2013. Jerv Ulv Gaupe Kongeørn Bjørn 2004 126 12 2 2 2005 122 2 6 10 2006 110 13 12 5 1 2007 90 12 2 10 2008 55 5 6 12 2009 43 4 15 4 11 2010 56 2 16 11 2011 74 8 7 5 2012 76 85 2 6 5 4 2013 66 10 11 14 3 Totalt 818 112 81 68 67 7 Fredet rovvilt Det største tapet av beitedyr til jerv skjer typisk i august og september. Tap kan også skje tidligere i beitesesongen, men hovedtrenden er at tapene øker utover mot sanking. At sauen benytter høyereliggende områder i slutten av beitesesongen, og at de oppvoksende jervevalpene blir mer og mer selvstendige utover sommeren kan forklare dette. Økningen i funn av sauekadaver drept av jerv utover høsten er ulik i kommunene i Nord-Gudbrandsdal (se figur under). I alle kommunene finner man flere kadaver i august enn i juli, men det er kun i Dovre og Lesja at man finner flere kadaver i september enn i august. Flere ting kan forklare dette, som variasjon i antall folk som ferdes i utmarka (generelt større ferdsel i fjellet i aug/sept), ulik bruk av radiobjeller og kadaverhund, og variasjoner i tetthet av jerv.

Figur: Relativ økningen i antall påviste kadaver av sau dokumentert og antatt drept av jerv. Naturgitte forutsetninger som høyde over havet, temperatur og snøsmelting gjør at sanking foregår på et senere tidspunkt i Nord-Gudbrandsdal enn lenger sør i Oppland (se figur under). Vågå har fått midler til tidlig sanking siden 2005. Figur: Gjennomsnittlig hovedsankedato i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Jerv er største skadegjører i Nord-Gudbrandsdalen, men ulv og bjørn kan gjøre til dels betydelige skader i enkelte år. Tabell: Antall sau/lam erstattet i perioden 2004 2013 i regionen. Lave dokumentasjonsgrader er oppført i rødt. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Erst/dok 2013 Lesja 1259 1290 961 995 680 534 470 712 871 588 49 Dovre 312 455 405 484 430 415 484 411 431 844 13,6 Sel 127 133 170 172 198 192 100 135 184 195 27,9 Skjåk 188 151 323 197 164 89 76 266 144 104 104 Lom 135 103 313 211 127 71 28 230 121 151 15,1 Vågå 138 97 179 210 197 138 89 95 89 227 13,4 Sum 2159 2229 2351 2269 1796 1439 1247 1849 1840 2109

Figur: Antall erstattede dyr og antall dokumenterte og antatte tap/skader i Oppland. Tabell: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2014, samt rammer/utbetalinger gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk (pr. 7. juli). Kommune Løyvd Tilsyn Skille i «tid og rom» Annet Andel tilsyn Lesja 100 000 80 000 0 20 000 80 % Godtgjøring jegere Lom 140 000 95 000 45 000 0 68 % 10 000 Skjåk 140 000 80 000 50 000 10 000 57 % 20 000 Dovre 200 000 110 000 90 000 0 55 % 30 000 Vågå 140 000 60 000 80 000 0 43 % 15 000 Sel 120 000 50 000 70 000 0 42 % 10 000 Utfordringer for kommunene i Nord-Gudbrandsdal: Det er en utfordring i regionen å dreie bruken av forebyggende og konfliktdempende midler (FKT) fra overvåkingsinnsats til tiltak som skiller sau og rovvilt i tid og rom, f.eks. tidligere nedsanking av sau i områder der det er pågående skader av jerv i august og utover. Kommunen bør utrede og kartlegge arealer som kan opparbeides/benyttes som beredskapsbeite. Kommunene har en viktig rolle å samordne søknader, samt være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak. Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt erstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Det har vist seg krevende å finne kadaver/påvise tapsårsaker i kommuner med store fjellbeitearealer som f.eks Lesja og Skjåk.

Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere og løpende tilbakemelding til Fylkesmannen under skadefellingsforsøk. Kommunen må vurdere fordelene ved å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner. Vi erfarer at kommunene har arbeidet godt på dette feltet. Det er en utfordring å få mer interesse rundt lisensfelling på jerv og gjøre denne, samt skadefelling på jerv mere effektiv. 4.2 Landbruk 4.2.1 Nasjonale føringer og politikk Landbruket skal oppfylle mål som er knyttet til disse fire satsingsområdene: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Under satsing på matsikkerhet kommer særlig målsetting om økt produksjon og trygg mat. «Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet» står det i landbruksmeldingen (Stortingsmelding 9, 2011-2012). Det skal legges til rette for at matproduksjonen kan økes i takt med etterspørselen til en økende befolkning. De neste 20 år regner SSB med ca 20 % økning i folketallet i Norge (sett i forhold til 2011). Landbruk over hele landet innebærer mål om å sikre bruk av jordbruks- og skogarealene og at landbruket bidrar til bosetting og sysselsetting samt at politikken tilpasses regionale muligheter og utfordringer. Dette handler også om ivaretakelse av kulturlandskapet. Økt verdiskaping handler om verdikjeder, næringsutvikling, kompetanse og inntekter. Her inngår bygdenæringene (tidligere kalt tilleggsnæringer) og skogbruk. Bærekraftig landbruk innebærer beskyttelse av arealressursene mot nedbygging, og bl.a. sikring av naturmangfold og miljøgoder, samt reduksjon av forurensninger. 4.2.2 Status i regionen Matsikkerhet Nord-Gudbrandsdal hadde 986 jordbruksforetak som søkte produksjonstillegg i 2013. 947 av disse foretakene hadde dyrka jord i drift. Forskjellen i disse to talla utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstilskudd uten å ha eget jordbruksareal. Regionen har 20,5 % av jordbruksforetakene og 18,6 % av jordbruksarealet i fylket.

antall foretak dekar I 2003 var antall foretak med dyrka jord i drift i Nord-Gudbrandsdal 1169. I siste tiår har det vært en nedgang på 222 foretak eller 19 % i regionen. Gjennomsnittlig areal pr foretak med dyrka jord i drift var 199 dekar i 2013. I 2003 var det 162 dekar i gjennomsnitt pr foretak. Det har altså vært en økning på 37 dekar pr foretak på 10 år. 1200 1150 1100 1050 Utvikling i antall foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Nord-Gudbrandsdal 1169 199 210 200 190 1000 180 950 900 850 800 162 Antall foretak dyrket jord i drift 947 Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 170 160 150 Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd 31. juli Utviklingen i planteproduksjonen i siste tiårsperiode: Produksjon Areal 2013 Endring areal siden 2003 Endring i % Korn 5.162 daa - 6.250 daa -54,8 % Grovfor 180.074 daa + 3.074 daa + 1,7 % Potet 1331 daa + 438daa + 48,4 % Planteproduksjonen i NG domineres av grovfor med et visst innslag av korn og potet. Kornproduksjonen har gått ned i hele fylket i siste tiårsperiode, men nedgangen har ikke vært like stor i alle regioner se illustrasjonen nedenfor. I Nord-Gudbrandsdal har kornproduksjonen gått ned med vel 6000 dekar og er litt mer enn halvert de siste ti årene. Regnet som andel av kornproduksjonen i fylket har kornproduksjonen gått ned med 2 prosentpoeng i tiårsperioden 2003 2013 fra 4,8 % til 2,8 %.

Husdyrhold Antall husdyr pr 1.1.2014 og endringen siste tiår er oppgitt i tabellen nedenfor. Det har vært stor økning i antall ammekyr. Dyretall 2014 Endring siden 2004 Endring i % Mjølkekyr 8102-1470 - 15,4 % Ammekyr 1494 + 808 + 117,8 % Vinterfôra sau 28.044-142 - 0,5 % Avlspurker 937-357 - 27,6 % Slaktegris 4.649-1230 - 20,9 % Verpehøner 8.259 + 910 + 12,4 % Mjølkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i regionen. Pr. 1. januar 2014 var det mjølkeproduksjon på 338 foretak som tilsvarer 34,3 % av foretakene i Nord- Gudbrandsdal. Antall mjølkekyr i regionen var 8102, det vil si i gjennomsnitt 24 kyr per foretak. Gjennomsnitt antall kyr pr foretak i Oppland er 23. Det er en viss variasjon mellom regionene slik tabellen nedenfor viser:

Gjennomsnitt antall kyr per foretak, 2014 Nord-Gudbrandsdal 24 kyr Midt-Gudbrandsdal 25 kyr Lillehammerregionen 25 kyr Gjøvikregionen 27 kyr Hadeland 28 kyr Valdres 17 kyr Oppland 23 kyr I tillegg var det 1494 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon i Nord-Gudbrandsdal. Denne produksjonen har økt mye det siste tiåret. Geit: Det var mjølkegeit på 11 bruk i Nord-Gudbrandsdal i januar 2014 og det var 896 mjølkegeiter i alt. Det betyr at det var 82 mjølkegeit pr bruk i gjennomsnitt. Sau: 1. januar 2014 var det litt over 28.044 vinterfôra sau i regionen fordelt på 323 bruk, dvs. 87 vinterfôra sau pr bruk. Gris: 1. januar 2014 var det 937 avlspurker på 23 bruk. Det vil si i gjennomsnitt 41 avslpurker pr besetning. Tamrein: Det er tilsammen 4800 rein i regionen. Reinsdyrene holder til i eller rundt Jotunheimen. «Landbruk i hele regionen» Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland 2014-2016 er utarbeidet. Fylkesmannen har ledet arbeidet. Landbruksforum i Oppland - som består av det regionale partnerskapet for miljø- og næringsarbeidet - har medvirket i stor grad. Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen har regional stilling i Nord-Gudbrandsdalen, samlokalisert med Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Stillingen har sekretæransvaret for primærnæringsutvalget for Nord-Gudbrandsdal. Videre er stillingen landbruksavdelingens matkontakt og har utviklings- og koordineringsansvar for satsingen på lokalmat Nord-Gudbrandsdal har en befolkning på litt under 19.000 innbyggere. En stor andel av innbyggerne er bosatt på landbrukseiendommer. I følge SSB bodde ca. 6200 personer på landbrukseiendom i Nord-Gudbrandsdal i 2013. I Lesja er over 50 prosent av innbyggerne bosatt på landbrukseiendom. Se tabellen nedenfor:

Kommune Bosatt på landbrukseiendom Dovre 803 29,4 % Lesja 1140 53,1 % Skjåk 946 41,5 % Lom 894 37,8 % Vågå 1095 29,5 % Sel 1334 22,4 % Nord-Gudbrandsdal 6212 32,3 % Bosatt på landbr.eiendom i % av alle bosatte i kommunen Av landbrukseiendommene var det 14 % som var uten fast bosetting (såkalte «tomme gardsbruk), noe som er litt lavere andel enn gjennomsnittet i fylket, og klart lavere enn gjennomsnittet i landet som helhet. Se oversikt i tabellen her: Landbrukseiendommer i alt Andel landbrukseiendommer med bolighus uten bosetting («tomme gardsbruk») Dovre 309 16,3 % Lesja 397 9,6 % Skjåk 345 15,2 % Lom 367 13,2 % Vågå 442 18,2 % Sel 573 12,2 % Nord-Gudbrandsdal 2433 14,0 % Oppland 14.995 15,1 % Landet 186 128 20,5 % (Kilde Statistisk sentralbyrå, 2013) Økt verdiskaping Det er det tradisjonelle landbruket som er bærebjelken i næringslivet i mange av bygdene i Oppland. Investeringer i jordbruket BU-forvaltningen i Nord-Gudbrandsdal oppgir følgende antall og tilskuddsbeløp for større investeringssaker innen tradisjonelt landbruk i regionen for de 3 siste åra. - Større investeringssaker vil i all hovedsak si investeringer i driftsbygninger nybygg eller ombygginger: Vi ser at Nord-Gudbrandsdals andel av tilskuddsmidlene til investeringer på jordbruksforetak i Oppland har variert en god del disse åra - mellom 18 og 27 prosent. Regionen har 20,5 prosent av foretakene i fylket. Se tabellen nedenfor:

Nord- Gudbrandsdal Antall saker 2011 2012 2013 Tilskudd, mill. kr Antall saker Tilskudd, mill. kr Antall saker Tilskudd, mill. kr 7,9 21 5,6 29 7,1 Oppland 106 28,9 82 31,2 94 32,7 Regionens andel av fylket 27 % 26 % 18 % 31 % 22 % Nord-Gudbrandsdal tar del i ulike satsinger som har som mål å styrke næringsgrunnlag og sysselsetting i bygdene. Av større satsinger kan nevnes: Fjellandbruket Alle kommuner i Nord-Gudbrandsdal omfattes av ordningen med satsing på Fjellandbruket. Ordningen ble innført ved jordbruksforhandlingene i 2013 og er ment å være en treårig satsing som dekker fjellkommuner i fylkene Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sørog Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Oppland bevilger årlig 750.000 kr til fjellandbruket (berører 17 kommuner) i eget fylke samt avsetter 200.000 kr årlig til en fellespott som forvaltes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og som skal dekke fjellkommuner i fylkene Hedmark, Oppland, Sør- og Nord-Trøndelag. I de fire fylkenes felles strategi for satsingen er det fokusert særlig på agronomi i de grovfôrbaserte produksjonene i fjellandbruket. Utdanning og rekruttering Det finnes ikke tilbud om undervisning i naturbruk ved videregående skoler i regionen, men Oppland fylkeskommune kjøper 5 plasser ved Storsteigen videregående skole i Hedmark, tiltenkt elever fra Nord-Gudbrandsdal. Prosjektet RULL (Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket) ledes av Oppland fylkeskommune, og skjer i dialog med det regionale partnerskapet og faglaga i landbruket. Prosjektet setter fokus på å få flere til å søke naturbruksutdanning. Arbeidet har foregått over flere år og har gitt gode resultater; bl.a. et meget ettertraktet voksenagronomtilbud. Pr juni 2014 er det 12 studenter fra Nord-Gudbrandsdal som har fullført eller er i gang med Voksenagronomen. Voksenagronomutdanningen administreres fra karrieresenteret Nord- Gudbrandsdal. Inn på tunet Fylkesmannen i Oppland har gjennom ulike prosjektsatsinger de senere åra bidratt til å drifte «Inn på tunet Oppland» som en betydelig satsing. Fra myndighetenes side prioriteres nå arbeidet med kvalitetsstandarder med økt mulighet for individ- og brukertilpasning. Godkjenningsordningen som driftes av Matmerk, har nå 25 godkjente gardsbruk i Oppland, hvorav 4 i Nord-Gudbrandsdal. Flere gardsbruk er inne i godkjenningsprosessen. Vår liste over det totale antallet som tilbyr slike tjenester viser 9 gardsbruk i Nord-Gudbrandsdal.

Fylkesmannen i Oppland er i 2014 i gang med å utarbeide Handlingsplan for Inn på tunet i Oppland. Mat og reiseliv Samarbeidsplanen Strategi for lokalmatsatsing i Oppland for 2013-2016 er utarbeidet i regi av Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannens landbruksavdeling. Oppland har lang og god erfaring med oppbygging av gardsmat og bygdeturisme. Registreringer fra 2013 viser at det er 26 større og mindre lokalmatprodusenter i Nord- Gudbrandsdal. Produktspekteret er stort og de fleste er godt etablert i markedet. Mange av produsentene er medlem i Gudbrandsdalsmat, som er et matnettverk som har som oppgave å drive markedsføring, salg og distribusjon av lokalmat for produsenter i hele Gudbrandsdalen. Skogbruk Avvirkning, planting og markberedning i Nord Gudbrandsdalregionen Avvirkningen i regionen representerer 4 % av avvirkningen i hele fylket. Det ble avvirket 52.000 m3 i regionen 2013, som er en markant nedgang i forhold til 2012 (75.000 m3). Nedgangen i avvirkning skyldes at året 2012 ikke var et normalår, men et «oppryddingsår» etter stormen Dagmar som traff deler av Oppland jula 2011. Samlet bruttoverdi på virket var i 2013 i vel av 15.5 millioner kroner. I 2013 ble det kjøpt inn og plantet i underkant av 215.000 planter i regionen. Av disse var vel 9.000 suppleringsplanter. Tallet for 2012 var 136.000 planter. Oppgangen i antallet planter tilskriver seg i hovedsak at arealer etter stormavvirkning er tilplantet. I 2013 ble det markberedt omlag 2.500 dekar i Nord Gudbrandsdalsregionen, som er en markant økning i forhold til året før (70 dekar i 2012).

Ungskogpleie I 2013 ble det gjennomført vel 1.000 dekar med ungskogpleie i regionen. I forhold til 2012 er det markant nedgang. Det har i løpet av året vært diskutert hvordan man kan øke ungskogpleien i regionen. Skogsflis I Nord Gudbrandsdalen ble det i 2013 utbetalt ca. 600.000 kroner i tilskudd til uttak av energiflis fra skogbruket. Det største tiltaket i ordningen var kulturlandskapspleie. Tilskuddsordningen ble avsluttet 31.desember 2013. Skogsveger I 2013 ble det ferdigstilt 4 skogsbilveganlegg bygd med tilskudd, hvorav en ombygging. For de skogsveganleggene som er blitt ferdigstilt er det investert i overkant av 1mill. kroner. Ferdiggodkjente veger 2013- Nord-Gudbrandsdal Skogsveg nyanlegg Skogsveg ombygging Lengde Tilskudd Investeringer Lengde Tilskudd Investeringer

2,2 km kr 302 000 kr 754 000 930 meter kr 118 000 kr 294 000 Avslutning av vegprosjekt `Registrering og kartfesting av skogsbilveger i Oppland`. I 2013 ble tilstandsregistreringsprosjektet for skogsbilveger i Oppland ferdigstilt. Resultatet viser at skogsvegnettet har store utfordringer med behov for opprusting og ombygging. Registeringene i de tjueseks kommunene i Oppland dekker over 6500 km skogsbilvei fordelt på 3264 veier. Hele 91 % av skogsbilveiene holder ikke standard for veiklasse 3. Halvparten av de registrerte veiene i Oppland er ikke kjørbare og trenger grøvre opprusting. Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Erfaring viser at nye skogbruksplaner fremmer aktiv skogproduksjon. I 2013 ble det utført viktig forberedelsesarbeid til skogbruksplanlegging i kommunene Lom og Skjåk, herunder flyfotografering. Oppdraget blir gjennomført av Mjøsen Skog SA. De gjeldende miljøregistreringene, som nå er 10 år gamle, vil som del av oppdraget bli evaluert og korrigert. Skog, klima og bruk av tre i bygg Fylkesmannens klimaarbeid fokuserer på høy skogproduksjon i form av veiledning og økonomisk stimulering til skogbruksplanlegging, skogkultur (foryngelse, ungskogpleie) og hogst. Videre deltar Fylkesmannen i pådriverarbeid for å bidra til økt bruk av råstoff fra skogen til bygg- og energiformål, som erstatning for klimabelastende råstoff. En aktiv skogkultur hvor standarder for treavstand benyttes, fremmer økt andel sagtømmer som grunnlag for produksjon av trelast til byggformål. Økt bruk av tre i bygg prioriteres både i fylkesmannens embetsoppdrag, i «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016» og ved at vi støtter opp om prosjektet «Tredriver`n i Oppland 2012-2014» med egen pådriver lokalisert til Dokka Næringshage. For Nord-Gudbrandsdalen vil vi gjerne framheve energi- og klimalaboratoriet ved Nord- Gudbrandsdal videregående skole på Otta; bygget i massivtre og glass. Skog i vekst fremmer skogens opptak av CO2. Tilveksten i Opplandsskogene er årlig 2,5 mill m3. Hogsten i 2013 var 1,2 mill m3, mens avgang i form av forråtnelse i skogen var 0,3 mill m3. Netto tilvekst ble dermed 1 mill m3 som ga et opptak av CO2 som tilsvarer 3,5 % av Norges totale utslipp av klimagasser. Bærekraftig landbruk Økologisk landbruk I Nord-Gudbrandsdal ble 1,0 % av arealet drevet økologisk i 2013 (tilsvarende andel for hele Oppland var 2,9 %). Andelen er lav i forhold til regjeringens mål om 15 % økologisk produksjon i 2020. Oppland er foregangsfylke for korn fra 2014 og skal bidra til at mål om 15 % økologisk kornareal kan nås. I Nord-Gudbrandsdal bør en også vurdere om økologisk kornproduksjon er aktuelt. Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur

Norge har svært lite dyrka mark på grunn av topografi og klima. Kun 1,3 % av Norges areal er egnet for matkornproduksjon. Det er viktig å ta vare på jorda som grunnlag for videre jordbruksproduksjon. Dette innebærer at Fylkesmannen skal påse at kommunene ivaretar jordvernressursene både i plansaker, i dispensasjonssaker og i saker som gjelder omdisponering og fradeling etter jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Hensynet til bevaring av jordressursene skal komme inn på et tidligst mulig stadium i planleggingen. Allerede ved utarbeidelse av planstrategi og planprogram må temaet tas opp. Viktige stikkord er utbyggingsmønster og alternativvurderinger, arealutnytting og fortetting. Kommunene avgjør omdisponeringssøknader og delingssøknader etter jordloven (med mindre den er part i saken selv). Myndigheten er lagt til kommunene for at kommunene skal kunne vektlegge bosetting i distriktene, verdiskapning og levedyktige lokalsamfunn samtidig som viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Kommunens rolle blir å utøve lokalt skjønn innen rammen av nasjonal politikk. KOSTRA-tallene for 2013 pr. 15. juni viser at det ble omdisponert 5 620 daa dyrka mark etter plan- og bygningsloven og jordloven i hele landet. Dette er litt mindre enn i de tre foregående årene. Omdisponering til andre formål enn landbruk på landsbasis - endelige tall pr. 15. juni: Omdisponert til annet enn landbruk Herav dyrka jord Herav dyrkbar jord 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 17612 13651 15121 14945 12998 12243 10542 11210 9636 6657 7643 8510 7900 8308 6687 6648 6567 5620 3798 6008 6611 7045 4690 5556 3894 4643 4016 Areal til skogplanting er trukket fra Areal regulert til landbruk er trukket fra for perioden 2005-2009 Omdisponering Oppland I Oppland ble det i 2013 omdisponert 290 dekar dyrka jord. Diagrammet nedenfor viser omdisponeringen av dyrka jord i Oppland over de senere åra. Omdisponeringen gikk ned i perioden 2006 til 2009/2010, men økte sterkt i 2011 og gikk så betydelig ned igjen i 2012. I 2013 gikk omdisponeringen litt opp igjen.

Dekar Omdisp dyrka jord Oppland, dekar 800 700 727 600 500 449 537 478 400 300 326 264 285 290 200 180 100 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fylkesmannen har som mål at vi skal gi innspill i plan- og jordlovsaker om jordvern for å bidra til at omdisponering av dyrka jord blir under 285 dekar i året (se nivåmarkering i diagrammet). Som det framgår lå en omtrent på denne målsettingen i 2013. Omdisponering i Nord-Gudbrandsdal Tabellen nedenfor viser omdisponering til andre formål enn landbruk i Nord-Gudbrandsdal endelige tall for 2013: Kommune Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Sum Omdisponert til annet enn landbruk 20 5 0 0 1 60 86 Herav dyrka jord 11 0 0 0 1 60 72 Herav dyrkbar jord 9 5 0 0 0 0 14 72 dekar dyrka jord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i Nord-Gudbrandsdal i 2013, noe som er en god del høyere enn i 2012. Diagrammet nedenfor viser omdisponeringen av dyrka jord for perioden 2005 2013. Søylene har inndeling etter kommune, og en ser at den store omdisponeringen både i 2011 og i 2013 i stor grad skjedde i Sel (og har antageligvis sammenheng med E6-utbygginga gjennom kommunen).

200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Omdisponering dyrka jord 200520062007200820092010201120122013 0517 Sel 0515 Vågå 0514 Lom 0513 Skjåk 0512 Lesja 0511 Dovre Nydyrking Oppland har i følge Norsk institutt for skog og landskap 1 710 000 dekar dyrkbar jord. Men bare 2 % av denne er egnet for matkorndyrking. Med andre ord er det aller meste av den beste jorda allerede oppdyrket. Det blir imidlertid hvert år dyrket en del nytt jordbruksareal. Tall for antall dekar godkjent areal til nydyrking i Nord-Gudbrandsdal i 2013 er oppgitt i tabellen nedenfor: Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Sum 220 35 40 0 10 9 314 Kulturlandskap Regionen har seks av de 13 områdene som er utpekt som nasjonalt verdifulle kulturlandskap i Oppland: Grimsdalen og Dovre øverbygd i Dovre, Bråtågrenda i Skjåk, Bøverdalen i Lom, Nordherad i Vågå og Heidal i Sel. Grimsdalen har siden 2003 blitt tilført betydelige midler til arbeidet med å fremme beitebruk og skjøtselstiltak, hovedsakelig midler fra jordbruksavtalen. Nordherad forvaltes fra 2009 som ett av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket med nasjonale øremerkede midler (ca. 1 mill. kr årlig). Beitebruk er helt sentralt for landskapsbildet i Oppland, og viktige virkemidler er rettet mot å stimulere fortsatt beitebruk både i innmark og på utmark. Både innmarks- og utmarksbeite står sterkt i regionen, som i hovedsak har et jordbruk med grovforbasert husdyrhold. Regionen har betydelig større økning i arealet med innmarksbeite enn fylket for øvrig de siste ti åra, men dette skyldes i all hovedsak svært stor økning i Sel og Vågå. Dovre er derimot blant de få kommunene i fylket som har nedgang i innmarksbeitearealet. Regionen har en beskjeden økning i tallet på storfe på utmarksbeite i forhold til resten av fylket, og tre av kommunene har en nedgang. Tallet på lam har gått betydelig ned i Dovre og Sel, men har for regionen som helhet holdt seg på samme nivå i tiårsperioden, mot 5 % nedgang i fylket. Prosentvis endring i areal innmarksbeite, storfe på utmarksbeite og lam på utmarksbeite 2003-2013 vises i figuren nedenfor:

Om lag 20 % av tilskuddene til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen) går til å rydde gjengroende innmarksbeiter. Det er svært stor forskjell mellom kommunene i hvor mye tilskudd som er innvilget til slike tiltak. Flere tunge husdyrkommuner har innvilget lite i tilskudd i forhold til hvor mye innmarksbeite som er i drift. Seterdrift Oppland er fylket med størst antall setrer i tradisjonell drift med mjølkeproduksjon. Antallet går likevel stadig nedover i takt med at antall mjølkeprodusenter blir redusert. Blant de som fortsatt driver mjølkeproduksjon, har andelen med seterdrift holdt seg ganske stabil. I perioden 2004 til 2013 var nedgangen i fylket på ca. 34 %, mens den i regionen var på 28 %. Lom kommune er eneste kommune i fylket med en liten oppgang i perioden. Diagrammet viser antall enkeltsetrer med mjølkeproduksjon minst 4 uker jf. søknader om produksjonstilskudd 2004 og regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland 2013:

Freda og verneverdige landbruksbygninger Omfanget av verneverdige landbruksbygninger er svært stort i Oppland. I perioden 2004-2013 ble over 60 % av SMIL-tilskuddene, 82 mill. kroner, innvilget til bygningstiltak. Av disse er ca. 26,6 millioner kroner (32 %) innvilget i Nord-Gudbrandsdalen. Diagrammet nedenfor viser innvilgede tilskudd. (En del av tilskuddene er inndratt fordi tiltak ikke er gjennomført) Konklusjon (statusdelen): Matproduksjonen i Nord-Gudbrandsdal er i hovedsak grovfôrbasert. Nord-Gudbrandsdal har hele 28 prosent av mjølkeproduksjonen og ca. 25 prosent av sauetallet i fylket. Kjøttproduksjonen på ammeku er i sterk vekst. Nord-Gudbrandsdal er omfattet av ordningen for Fjellandbruket. - Det har vært stor etterspørsel etter investeringsmidler, både til restaurering og nybygg. Regionen arbeider på ulike felt for å styrke landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet og har bidratt sterkt til å sette landbruk på den politiske dagsorden og legge grunnlag for en samlet regional satsing på landbruket. Voksenagronomtilbudet for Oppland administreres fra Karrieresenteret på Otta.

Det satses bra på de bygdenæringene (tidligere kalt tilleggsnæringer) slike som lokalmat, Inn på tunet, grønt reiseliv m.m. Avvirkningen i skogen i regionen i 2013 gikk markert ned i forhold til 2012, men plantingen økte betydelig. Regionen har sterkt fokus på bærekraft og bevaring av produksjonsgrunnlaget i landbruket, men samferdselsutbyggingen (E6) har lagt beslag på relativt store arealer. Regionen har flere verdifulle kulturlandskap og ett nasjonalt utvalgt kulturlandskap (Nordherad i Vågå). En forholdsmessig stor andel av midlene til freda og verneverdige landbruksbygninger i Oppland blir bevilget i denne regionen. 4.2.3 Utfordringer i regionen Matsikkerhet: Kornproduksjonen er sterkt redusert de siste ti åra. Bl.a. stor nedbør og flom har bidratt til dette. - Kraftfôrkrevende produksjoner som smågris- og slaktegris har gått ned. Det er nå så få gjenværende geitebruk i regionen at produksjonsmiljøet må kunne sies å være truet. «Landbruk i hele regionen»: Regionen har en relativt stor andel av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer. Likevel står 14 prosent av landbrukseiendommene med bolighus uten fast bosetting (fritidsbruk kan selvsagt forekomme på disse). Selv om dette er en lavere andel «tomme gardsbruk» enn gjennomsnittet for fylket bør det her kunne ligge til rette for økt bosetting ved bortleie eller salg av landbrukseiendommer. Dette er da også noe av målsettingen med Regionrådets bolyst-prosjekt «200 ledige hus». Ordningen med regional forvaltning av BU-midler blir avviklet. Det er viktig å beholde det regionale fokuset selv om ordningen blir administrert av IN. Økt verdiskaping: Regionen mangler egne landbruksfaglige FoU- og utdanningsmiljøer. Samarbeid med slike miljøer i andre deler av fjellandbruket blir viktig, f.eks. i Nord-Østerdal og Oppdalsregionen i Sør-Trøndelag. Bærekraftig landbruk: Når det gjelder jordvern i regionen er det særlig i Sel kommune at omdisponeringen av dyrka mark har vært stor i 2013, om enn ikke like stor som i 2011. E6-utbygginga er mye av årsaken til dette. Det kan være potensial for en sterkere utnytting av utmarksbeite til kjøttproduksjon på storfe sammenliknet med resten av fylket.

4.2.4 Forventninger til regionen Det forventes at kommunene bidrar til at Nord-Gudbrandsdal fortsatt har et sterkt og levedyktig landbruk og er en drivkraft for videreutvikling av næringa. Denne utviklingen vil kunne innebære: - Økt produksjon både innen matproduksjon og skog/tømmer - Videre satsing på god utnytting av beite- og grovfôrressursene - Økt satsing på verdiskaping og næringsutvikling i alle ledd i verdikjedene - Tjenesteutvikling med basis i landbruket bl.a. med utgangspunkt i at Nord- Gudbrandsdal er en viktig reiselivsdestinasjon - Tilrettelegging for nybygging og utbedring av skogsveger - Stadig fokus på jordvern og bærekraft i all produksjon - Tilrettelegging for større driftsenheter (fradeling tilleggsjord, bistand til gode jordleieavtaler, informasjon om investeringsordninger) - Kompetansesatsing og rekruttering til naturbruk/agronomutdanning samt høyere landbruksutdanning - Videre fokus på verdiskaping innen tamrein Gjennomføringen av landbruks- og matpolitikken skjer i stor grad gjennom en desentralisert forvaltning på regionalt og lokalt nivå. Landbruks- og matsektoren står overfor flere utfordringer som vil stille krav til en omstillingsdyktig landbruksforvaltning framover. Sektoren er en kunnskapsintensiv næring. Kunnskaps- og kompetansebehovet i både næring og forvaltning vil fortsatt kreve oppmerksomhet for å øke matproduksjonen, bidra til konkurranseevne i alle landbrukets verdikjeder og fremme miljømessig bærekraftig produksjon. Det er derfor viktig at kommunal landbruksforvaltning har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å bli en viktig aktør i kommunereformprosessen.