Strategisk skoleplan Stange kommune 2010-2015 versjon 0,5 1
Innholdsliste 1. Innledning 4 2. Skolens oppdrag 4 2.1. Samfunnsmandatet 4 2.2 Formålet med opplæringen 4 3. Sentrale styringsdokumenter og forskning 4 3.1 Sentrale styringsdokumenter... 4 3.2 Forskning 5 4. Kommunale styringsdokumenter 6 4.1 Stange kommunes visjon og verdier... 6 Vekstkommunen der jord og himmel møtes.... 6 4.2 Kommunens mål for kvalitet... 7 4.3. Kommunale planer med relevans til skolen... 8 5. Planens varighet og funksjon 8 5.1 Mandatet 8 5.2 Planprosess 9 5.3 Avgrensinger i planen 9 6. Status i Stangeskolen 9 6.1 Resultatperspektivet 10 6.2 Brukerperspektivet 10 6.3 Medarbeiderperspektivet 11 6.4 Perspektivet Interne prosesser... 12 7. Strategi 14 7.1 Visjon og overordnede mål 14 Best på skole 14 7.2 Måling og oppfølging 14 8. Satsingsområder 15 2
Resultatperspektivet 15 8.1 Læringsresultater 15 Brukerperspektivet 18 8.2 Eleven 18 8.3 Skole-hjem samarbeid 20 Medarbeiderperspektivet 21 8.4 Medarbeidere i skolen 21 8.5 Lederen 23 Interne prosesser 25 8.6 Samhandling 25 8.7 Systematisk kvalitetsutvikling... 26 3
1. Innledning Utdanning er en nøkkel til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Regjeringen har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Utdanningssystemet må derfor ha høy kvalitet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. 2. Skolens oppdrag 2.1. Samfunnsmandatet Formål for opplæringen legger vekt på at opplæringen skal gi alle barn og unge kunnskaper, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. 2.2 Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen. 1 3. Sentrale styringsdokumenter og forskning Sentrale styringsdokumenter og forskning skal være med å danne grunnlag for strategiske mål og valg i denne planen. 3.1 Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet-06 sammenfatter og utdyper bestemmelsene i Opplæringsloven. Generell del i læreplanen konkretiserer hva formålet med opplæringen betyr i skolens praksis. Prinsipper for opplæringen, med læringsplakaten legger til grunn en bred forståelse av elevenes læringsutbytte, mens mandatet for grunnopplæringen konkretiseres ytterligere gjennom kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag. I St.melding 31 (2007-2008) uttrykker regjeringen bekymring over at kvaliteten på viktige områder i norsk grunnopplæring ikke er god nok. Mange elever går ut av 10 årig grunnskole uten de grunnleggende ferdigheter som er vesentlig for å klare seg senere i livet. Dette er bla dokumentert gjennom internasjonale undersøkelser av elevenes kunnskapsnivå. Sammenhengen mellom ferdigheter i grunnopplæringen, gjennomføring av videregående opplæring og deltakelse i arbeidslivet er godt dokumentert i St.meld nr. 16 (2006-1 Opplæringslova 4
Mangelfulle kunnskaper fra grunnskolen er den viktigste årsaken til frafall i videregående opplæring, og av de som ikke har videregående opplæring, faller mange ut av arbeidslivet allerede i ung alder. Regjeringen viser i St.meld 31 sentrale innsatsområder som fremmer elevenes læring: 1.Samspill mellom lærer og elev Lærernes kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Det finnes en rekke undersøkelser som har identifisert hvilke trekk ved dette samspillet som har betydning. Dette er lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, samt å samarbeide godt med hjemmene. 2 2.Tidlig innsats. Det har vært en tendens i norsk skole til å vente og se i stedet for å gripe inn tidlig i elevenes utvikling og læring. Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. For at tidlig innsats skal gi resultater, må elevene som trenger det, få et oppfølgingstilbud av høy kvalitet. 3.Lærernes utdanning Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. Mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for læring. 3 4.Systematisk kompetanseutvikling Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elvenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. 5.Ledelse Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene. 4 En OECD- studie slår også fast at skoleledelsen har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø. 5 6.Lokale Skoleeiere og statlig styring For at samspillet mellom statlige myndigheter og skoleeierne skal fungere godt, er det avgjørende at det er klare mål for opplæringen, tilgang på god styringsinformasjon og at skoleeierne har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Dialog og oppfølging mellom styringsnivåene er også nødvendig for å få til balanse mellom krav på den ene siden, og støtte og veiledning på den andre siden. 3.2 Forskning Som en del av planprosessen i arbeidet med Strategisk skoleplan ble Thomas Nordahl og Astrid Søgnene invitert inn som foredragsholdere for referansegruppene og politikerne i styringsgruppa. Nordahl presenterte utvalgte forskningsresultater knyttet til hva som gir økt læringsutbytte for elever. Nedenfor presenteres utdrag av disse forskningsresultatene. Kjærnslie m. fl. 2004, 2007 Kjærnlie viser til følgende faktorer for økt læringsutbytte: -Gode resultater oppnås når lærere framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. -Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. -Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring. 2 St.meld 31 (2007-2008) 3 Falch og Naper 2008 4 Marzano 2003 5 OECD 2008 5
En analyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, viser hvilken kompetanse hos lærere som kan påvise å bidra til læring hos barn og unge. Utgangspunktet er 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1)Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2)Læreren skal ha kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp 3)Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 meta-analyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever. Hatties studier viser følgende resultater: Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning: Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. Organisering som nivådifferensiering, åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har en gjennomsnittelig effekt på 0,08. Dette er tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. Testing og vurdering alene har svært liten betydning, tester må brukes i en sammenheng. Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste faktorene er: Relasjonen mellom elev og lærer Tilbakemeldinger som elever får i forhold til egen læringsprosess, -direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd -bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende Lærerens evne til å lede klasser Utvikling av elevenes læringsstrategier (ikke læringsstiler) Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring. Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Foreldrenes kunnskap om skolens språk og koder Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt mindre effekt enn bidraget fra læreren. 4. Kommunale styringsdokumenter Kommunens verdier og overordnede målsettinger skal være med å danne grunnlag for strategiske valg i denne planen. 4.1 Stange kommunes visjon og verdier Stange kommunes visjon er: Vekstkommunen der jord og himmel møtes. Denne visjonen gjelder for alle virksomheter i Stange kommune. Følgende verdier gjelder for Stange kommune:. Åpenhet, trygghet og mangfold I arbeidet med å heve kvaliteten i skolen skal det legges stor vekt på at kommunens verdigrunnlag er styrende for alle vurderinger og valg som gjøres. 6
4.2 Kommunens mål for kvalitet De sentrale styringsdokumentene legger føringer for økt kvalitet i skolen. Det er derfor viktig å tydeliggjøre hva slags forståelse av kvalitet som legges til grunn i denne strategiske planen. Stange kommunes overordnede, strategiske mål utgjør fire mål som er knyttet til de fire perspektivene i kommunens styringssystem; Balansert målstyring. Strategisk mål: - Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten (brukerperspektivet) - Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben (medarbeiderperspektivet) - Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en effektiv måte og har balanse i regnskapet. (resultat og økonomi perspektivet) - Kvalitetssystemer brukes, arbeidsprosesser vurderes og kompetanse deles. (perspektivet interne prosesser) Virksomhetene i kommunen, inkludert skolen, blir målt og kvaliteten vurdert ut fra målsettingene i de fire perspektiver. Kvaliteten måles i forhold til: Virksomhetens evne til å strukturere slik at kompetansen nyttes fullt ut, samhandling på tvers og at det jobbes systematisk med kvalitetsutvikling (interne prosesser) Kvalitetsområdene stadfester et kvalitetshierarki der resultatkvaliteten, kunnskaper, ferdigheter og holdninger, er det overordnede kriterium i og med at opplæringens viktigste formål er at elevene lærer. Samtidig er de andre kvalitetsområdene vesentlige forutsetninger for at læring kan skje. Vi skal arbeide for å heve kvaliteten innenfor alle disse perspektivene. Det er viktig å se sammenhengen mellom strukturelle kvaliteter; virksomhetenes ytre forutsetninger, prosessuelle kvaliteter som gjelder opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanseog samhandlingsprosesser, og ikke minst, kvaliteten på resultatene; Resultatkvaliteten; det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden. Fig 1.1 gir et blide av sammenhengen mellom kvalitetsområdene. Brukernes opplevelse av kvaliteten på tjenesten i skolen (brukerperspektivet) Ansattes kompetanse og muligheten til å bruke den, ønske om å bli og evne og mulighet til å utvikle seg.(medarbeiderperspektivet) Læringsresultatene. Fagutøvelsens faktiske effekt ut fra de rammene og forutsetningene som er (økonomi/ressursperspektivet). 7
Helse og sosialplan 9, Trafikksikkerhetsplanen 10, Fysakplan 11 og ikke minst årlige budsjett- og økonomiplaner. 5. Planens varighet og funksjon 5.1 Mandatet Kommunestyret har vedtatt følgende mandat for strategisk skoleplan i Stange kommune for perioden 2010-2015: Fig. 1.1 Kvalitetsmodell Elevenes læringsutbytte bygger i denne modellen på og er avhengig av kvaliteten på prosessene og de underliggende strukturene. De enkelte faktorene under hvert kvalitetsområde bidrar til resultatene. 4.3. Kommunale planer med relevans til skolen Kommunen har utarbeidet en Folkehelseplan. 6 Denne planen har tiltak som griper inn i skolen og disse tiltakene skal innarbeides i denne planen. Felles bakgrunn for Folkehelseplan og Strategisk skoleplan er mål om sosial utjevning og økt andel som gjennomfører videregående opplæring. Fra Elle Melle til ABC 7, er en felles plan for å sikre god overgang mellom barnehage og barnetrinn. Av andre kommunale planer kan nevnes, Arbeidsgiverpolitikk 8 6 Kommunedelplan for Folkehelse 2008 7 Fra Elle Melle til ABC 2008 8 Arbeidsgiverpolitikk 2009 1. Skoleplanen skal omfatte perioden 2010 2015. 2. Planen skal vise en utviklingsretning basert på nasjonale føringer, politiske mål og strategiske valg for å nå disse målene. Strategisk skoleplan må sikre en samordning av gjeldende rapporter og handlingsplaner innenfor skoleområdet. Det skal rettes fokus mot de områdene der Stange kommune har de største utfordringene fram mot 2015 og avklare vårt ambisjonsnivå på disse områdene. 3. Arbeidet organiseres som et prosjekt under ledelse av driftsutvalget som politisk styringsgruppe. 4. Rådmannen er ansvarlig for det faglig- praktiske arbeidet med en administrativ arbeidsgruppe og en referansegruppe til denne. 5. Driftsutvalget fremmer sin innstilling til kommunestyret innen januar 2010 6. Formannskapet innstiller særskilt overfor kommunestyret angående de økonomiske konsekvensene av planen. 9 Helse og sosialplan 2007-2014 10 Trafikksikkerhetsplanen 11 Fysakplan 2007 8
. 5.2 Planprosess Politisk styringsgruppe: Driftsutvalget Prosjektansvarlig: Liv Ingrid Vasaasen, kommunalsjef Prosjektleder: Aslaug Grimsmo, skolefaglig rådgiver Arbeidsgruppe: Torger Stensrud, rektor Hoberg skole Per Emil Rønnestad, assisterende rektor Ottestad ungdomsskole Marit Øverhaug Aarflott, lærer/rådgiver Romedal ungdomsskole Magne Brun, lærer Stange skole Hilde Simensen, leder SFO Arstad skole Mette Strøm Brenna, Utdanningsforbundet Wenche Sæther, Fagforbundet Kristin Schjetne, skolefaglig rådgiver Referansegrupper: Samarbeidsutvalgene ved skolene Ansatte på alle skoler Barn-og unges kommunestyre Kulturskolen Internasjonalt råd Rektornettverket Barnehagestyrerne IKT_nettverket-skoler Spespednettverket -skoler Hedmarken interkommunale PPT Helsesøstertjenesten Ressursgruppe for Folkehelseplanen Nettverk for SFO-ledere 5.3 Avgrensinger i planen Skolen er en svært viktig arena i samfunnet, og det er av den grunn vanskelig å gjøre prioriteringer i forhold til hva som skal ha hovedfokus. Strategisk skoleplan vil ikke berøre alle viktige områder innenfor skolen. Planen skal vise hva vi skal ha hovedfokus på i en femårsperiode for å løse de utfordringene som gjelder spesielt for skolene i Stange. Samtidig skal føringer i nasjonale og kommunale styringsdokumenter ivaretas. Planen vil bla. ikke omfatte forhold som vedlikehold og rehabilitering av skolene, da dette vil bli ivaretatt i andre plandokumenter/prosjekter. Videre vil heller ikke planen berøre områder innenfor kommunens organiseringsmodell og skolestruktur. 6. Status i Stangeskolen I Stange har vi mange elever som lærer og utvikler seg svært bra faglig og sosialt, og de aller fleste elevene trives godt på skolen. Stange har dyktige skoleledere og flinke lærere med høy kompetanse. Kommunen har utviklet og tatt i bruk et kvalitetsvurderingssystem som gir skolen og skoleeier tilbakemeldinger slik at skolen kontinuerlig jobber med kvalitetsforbedring. Den systematiske kvalitetsvurderingen viser at kommunen også har utfordringer på flere områder, og det er disse områdene som skal settes i fokus i denne planen. Dette kapitlet vil sammenfatte status på utvalgte områder der grunnskolen i Stange har de største utfordringene i dag. Status er basert på resultater fra den systematiske kvalitetsvurderingen og innspill fra referansegruppene som har deltatt i planarbeidet. Kapitlet er strukturert i forhold til de fire perspektivene i styringssystemet: bruker, medarbeider, resultater/økonomi og interne prosesser. 9
6.1 Resultatperspektivet Læringsutbytte Resultater fra nasjonale prøver 5. trinn 2008 viser en forbedring fra 2007 i både lesing, regning og lesing engelsk. Stange kommune ligger over det nasjonale gjennomsnittet i lesing og engelsk lesing dette året. Men det er store forskjeller på resultatene mellom skolene. I lesing varierer dette fra en skole med 54 % av elevene på laveste nivå til en skole med 0 % av elevene på laveste nivå. Når det gjelder 8. trinn viser resultatene at mellom 30-35% av elevene ligger på de laveste nivåene i lesing, regning og lesing engelsk. Dette er en svak tilbakegang fra resultatene fra 2007. I ungdomsskolen finner vi ikke så store forskjeller mellom skolene som i barneskolen. 12 Generelt har vi for mange elever på de laveste nivåene og det er behov for å se på tiltak som kan gi alle elever bedre grunnleggende ferdigheter. Behov for spesialundervisning Etter Opplæringsloven har elever som ikke har utbytte av ordinær undervisning, krav på spesialundervisning. Behovet for spesialundervisning har økt jevnt i Stange kommune de siste 10 årene. Tall fra skoleåret 2008/2009 viser at 8,5 % av elevene i Stange mottar spesialundervisning. 13 Dette er over landsgjennomsnittet, men den største utfordringen er knyttet til store forskjeller mellom skolene. På enkelte skoler har 13-20 %.av elevene spesialundervisning, mens andre ligger på 2-3 %. Samtidig har vi mange elever som befinner seg i en gråsone mellom rett til spesialundervisning og ordinær undervisning. Dette viser at Stange har mange elever med spesielle behov som krever høy spesialpedagogisk kompetanse, og det er behov for å sette inn tiltak som kan redusere behovet for spesialundervisning og minske de store forskjellene mellom skolene. Det må også settes fokus på kvaliteten på innholdet i spesialundervisningen. Faglig sterke elever Lærere, foreldre og skoleledere uttrykker bekymring for de faglig sterke elevene. Det blir ofte fokus på å tilpasse undervisningen til de faglig svake elevene. Mange faglig sterke elever får ikke tilpasset undervisning i tråd med sitt faglige nivå. Skolene opplever at utstyr og læremidler tilpasset de faglig sterke elevene er mangelfulle. Det er et stort behov for tilpasset opplæring og strukturelle tiltak som kan gi faglig sterke elever mer utfordringer. Minoritetsspråklige elever Kvalitetsvurderingssystemet gir pr i dag ikke god nok kunnskap om læring og utvikling for minoritetsspråklige elever spesielt. Det er behov for å vurdere og kvalitetssikre opplæringen for minoritetsspråklige elever. 6.2 Brukerperspektivet Psykososialt læringsmiljø Resultater fra brukerundersøkelsene viser at de aller fleste elevene i Stange trives bra på skolen. I elevundersøkelsen 2009 svarte 89 % av elevene at de trives godt. Likevel viser resultatene at nesten 10 % av 12 Nasjonale prøver 2008 13 GSI 2009 10
elevene opplever å bli mobbet. Av disse opplever noen mobbing flere ganger uka, andre en eller to ganger i måneden. 14 Vi har mange elever som mangler mestringsopplevelser og mening i skolehverdagen. Dette påvirker ofte læringsmiljøet i negativ retning, både for disse elevene selv og andre elever. Det er behov for å sette inn tiltak som skal bedre læringsmiljøet for alle elever. Tilpasset opplæring Skolene har plikt til å tilpasse undervisningen for elevene. Tilsynet gjennomført av Fylkesmannen i 2007, avdekket at det eksisterer ulik oppfatning av hva tilpasset opplæring er i Stange kommune. Dette kan være et hinder for en systematisk jobbing med å tilpasse undervisningen godt nok for alle elever. Den fysiske bygningsmassen, med mangel på grupperom og mer praktiske tilrettelagte undervisningsarenaer, oppleves også som et hinder for å kunne gi en tilpasset opplæring for alle. Det er viktig å sette fokus på tiltak som kan gi en tilpasset opplæring for alle. Fysisk læringsmiljø Mange elever opplever at de fysiske rammebetingelsene kunne vært bedre med tanke på trivsel og læring. Herunder, inventar og utstyr, nettverk, toaletter og garderober, uteanlegg etc. Disse utfordringene vil bli fulgt opp i andre planer og sammenhenger. Kunst og kulturopplevelser er en viktig del av og et verdifullt tilskudd i elevenes læring og utvikling. Området er ikke spesielt belyst i denne planen og følges opp videre i egne planer/prosjekter. 6.3 Medarbeiderperspektivet Kompetanse undervisningspersonalet Alle skolene i Stange er med i et felles kompetansehevingsprosjekt kalt Økt læringsutbytte med Bredtvet kompetansesenter som kompetansemiljø. Prosjektet skal øke lærernes kompetanse i bruk av verktøy, for bedre leseutvikling og læringsstrategier som skal bidra til økt læringsutbytte for elevene. I forbindelse med den nasjonale kompetansesatsingen er det gjennomført en kartlegging av lærernes kompetanse i skolen. Dette vil gi skoleeier viktig informasjon for satsinger fremover. Flere av referansegruppene i planarbeidet opplever at det er manglende utnyttelse av kompetansen vi har i kommunen. Dette være seg kompetanse internt på den enkelte skole, mellom ulike skoler og kompetanse knyttet til andre virksomhetsområder som ÅOA, Kulturskolen etc. Spørsmål som er reist er bla : På hvilken måte kan skolene spre kompetanse og god praksis internt og mellom skolene? Hvordan dra nytte av kompetanse som tradisjonelt ikke er brukt på tvers av virksomheter? Resultater fra medarbeiderundersøkelsen viser at medarbeiderne ved skolene har til dels lik oppfatning av sine muligheter for faglig og personlige utvikling. 15 Det vil bli viktig å etablere et varig system for kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer og skolenes behov, og å etablere systemer som kan bidra til å spre kompetansen internt på den enkelte skole og mellom skolene i kommunen.. 14 Elevundersøkelsen 2009 15 Medarbeiderundersøkelsen 2009 11
Ledelse Stange har i lengre tid hatt en utfordring i å rekruttere skoleledere. Rammevilkårene for skolelederne i Stange er presset. Lederne uttrykker en klar bekymring over for liten administrasjonsressurs. Dette medfører at den pedagogiske ledelsen blir en salderingspost i hverdagen. Den merkantile ressursen oppleves også for knapp. Rektor og den øvrige ledelsen har betydning for elevenes læringsutbytte og trivsel på flere måter. Først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen må også prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Dette genererer et behov for lederkompetanse. Skolelederne i Stange har gjennomført en 30 studiepoengs lederopplæring som ble avsluttet våren 2008. Det er i tillegg behov for en lokal lederopplæring her i Stange, særlig med henblikk på nytilsatte ledere. Det er behov for å sette i gang flere tiltak knyttet til skoleledelse. 6.4 Perspektivet Interne prosesser Systematisk kvalitetsvurdering Forskning på systemer for kvalitetsvurdering viser at dersom systemene skal føre til framgang for elevene, må skolen ha kapasitet til å gjennomføre organisatoriske prosesser. 16 Tilsyn gjennomført av Fylkesmannen i 2007 viser at Stange kommunes kvalitetsvurderingssystem ikke er godt nok implementert. 16 Isaksen 2008 Det er behov for å finne gode kartleggingsverktøy som gir skolene gode tilbakemeldinger på elevenes faglige ståsted og utfordringer. Det må settes fokus på lærernes tid til analyse og systematisk bruk av resultater for å kunne sette inn riktige tiltak og tilrettelegge undervisningen på best mulig måte for elevene. Lærerne opplever at det blir for lite tid til dette arbeidet. Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Det er utarbeidet en plan for å bedre overgangen mellom barnehage og skole i Stange; Fra Elle Melle til ABC. Men det er til dels stor variasjon mellom skolekretsene i hvor stor grad denne planen brukes og hvordan overgangene gjennomføres. Det er behov for en felles plan for tidlig innsats og gode overganger mellom barnehage og barneskole, mellom barneskolen og ungdomsskolen og ungdomsskole-videregående. Det må være et mål at elever er ferdig utredet før de kommer i ungdomsskolen. For å forberede elevene i ungdomsskolen på overgangen til videregående skole er det innført et eget fag; Utdanningsvalg. Faget skal gi elevene en innsikt i ulike studieretninger i vgs og forberede dem på overgangen til videregående skole. Det er kostnader knyttet til dette faget, elevene skal skysses til de ulike videregående skolene, skolene skal forberede denne hospiteringen og holde egne kurs. Hedmark fylke ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever som dropper ut av videregående skole. Dette angår elever i grunnskolen i Stange i aller høyeste grad. Stange videregående opplever en stor nedgang i søkere til studiespesialiserende fag. Dette er elever fra våre ungdomsskoler, 12
spesielt Romedal og Stange,da elever fra Ottestad i større grad søker til Hamar katedralskole. Rådgiverne ved ungdomsskolene opplever at mange elever er teori trøtte etter ungdomsskolen. De har mistet mye av de praktiske fagene de tidligere hadde muligheten til å velge, noe som for mange påvirker motivasjonen til å gå videre med teoretiske fag i videregående. Det er viktig at det satses godt på faget Utdanningsvalg og forberedelser for elever som skal over i videregående skole. Samhandling Samhandling mellom skolens aktører; foreldre, undervisningspersonalet, PPtjenesten, helsesøster etc. er viktig for at elevene skal sikres de beste forutsetningene for å lære. Skolene har til dels klare rammer for minimumskrav for samarbeid med hjemmet, direkte og gjennom de ulike fora: FAU, KFU og SU. Men det eksisterer ulik praksis, og det er ulik kvalitet på innholdet i dette samarbeidet. Når det gjelder tverrfaglig samhandling er det etablert en prosedyre for tverrfaglige team i Stange. Alle skolene skal gjennomføre minimum fem møter i året. Internrevisjon viser at denne prosedyren følges svært ulikt av skolene. Helesøstertjenestens ressurs i skolen er liten, og fordelingsnøkkelen hensyntar i liten grad skolens størrelse. Det er ingen backup ved sykemeldinger, noe som betyr at skoler som har hatt sykemeldte helsesøstre, ikke har hatt tilgang på helsesøstertjenesten i den perioden. Det er stort behov for denne støttetjenesten i skolen. Skolene melder behov for tettere samarbeid med HIPPT, den interkommunale PP-tjenesten. Skolene ønsker veiledning fra HIPPT og kompetansen som de besitter i større grad enn det de får i dag.. Skolene ønsker veiledning tett på læringssituasjonene og har tro på at dette på lengre sikt kan bidra til at behovet for spesialundervisning kan gå ned. SFOs innhold og samhandling med skolen. Det er flinke ansatte og det skjer mye bra i SFOene i Stange. Men det er mye ulik praksis og det eksisterer ikke en felles kommunal plan i Stange for innholdet i SFO. Det er også en utfordring at det ved flere skoler er lite samhandling mellom SFO og skolen. SFO er en viktig arena der de fleste av våre elever (6-10 år) oppholder seg store deler av dagen. Det må settes fokus på at ungene som går på SFO skal oppleve at SFO er en del av skolen, og at alle SFOene i Stange skal ha mer lik praksis og ha et kvalitativt godt innhold. IKT Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på linje med å kunne lese i Kunnskapsløftet. Det er satset stort på innkjøp av pcer til elever og alle lærere i Stange. Skolene har hatt store utfordringer i å bruke IKT som verktøy i undervisningen. Dette er delvis knyttet til tekniske problemer med nettverk og maskiner, men har også sammenheng med manglende kompetanse hos brukerne. Det er behov for mer kompetanse i IKT i skolen, og en klar forutsetning er å få funksjonelle nettverk og maskiner som gjør det mulig å bruke IKT som en sentral og viktig del i elevenes læringsprosesser. 13
7. Strategi 7.1 Visjon og overordnede mål Planens visjon er: Best på skole De overordnede målsettingene er : 1. Økt læringsutbytte for alle 2. Godt læringsmiljø for alle For å imøtekomme sentrale og kommunale føringer og kunne håndtere kommunens utfordringer i forhold til dette, skal det arbeides mot planens visjon og overordnede mål. Strategien for dette arbeidet, vil være å løfte hovedutfordringene og sette fokus på utvalgte satsingsområder med konkrete målsettinger. Målsettingene skal etterspørres og følges kontinuerlig, i alle ledd, gjennom hele perioden. 7.2 Måling og oppfølging En avgjørende del i strategien er at målsettingene følges opp gjennom kommunens styringssystem og at riktige tiltak settes inn i alle ledd. Som en del av skolens kvalitetsvurderingssystem gjennomføres Responsen og Dialogen. Responsen er skoleeiers skriftlige tilbakemelding til skolen på bakgrunn av kvantitative data (resultater fra brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, kartleggingsresultater og internrevisjoner). Hensikten med Responsen er at den skal danne utgangspunkt for skoleinterne drøftinger og en dialogbasert samtale mellom skolen og skoleeier. Noen uker etter at skolene har mottatt Responsen og drøftet den i elevråd, SU og i kollegiet, gjennomføres et møte kalt Dialogen. Dialogen er et møte mellom skoleeier og skolen på bakgrunn av spørsmål/problemstillinger fremkommet i Responsen. Her deltar elevrepresentanter, FAU leder, SU-leder, lærerrepresentanter, SFOleder og skolens ledelse. I Dialogen skal skoleeier gjennom dialog få innblikk i skolens hverdag og praksis. Skolen skal få støtte på god praksis og bli utfordret på eksisterende praksis. Skolene blir i Dialogen bedt om å løfte frem noen utvalgte områder som skal forbedres. I planperioden 2010-2015 vil målsettingene i strategisk skoleplan settes i fokus i Responsen og Dialogen. Det vil bli drøftet og vurdert i hvilken grad skolene har nådd målsettingene, og hvilke tiltak som er satt inn for å nå målene. Virksomhetslederne må videre synliggjøre måltall i styringskortene og konkrete tiltak i de årlige budsjetter og virksomhetsplaner. Mål og tiltak følges videre opp i ledersamtaler og skolebesøk gjennom skoleåret. Driftsutvalget får en årlig tilbakemelding på arbeidet med planen fra administrasjonen. 14
8. Satsingsområder Det er satt fokus på satsingsområder i alle perspektivene i kommunens styringssystem. Målsettingene er satt med bakgrunn i sentrale føringer, forskning, kommunale mål og planer og hovedutfordringene som er skissert i kapittel 6. Suksessfaktorer og tilhørende prioriteringer vil vurderes gjennom perioden, og synliggjøres i kommunens årlig budsjett og økonomiplan. Styringsparametrene skal vurderes og ved behov endres og tilpasses. Resultatperspektivet 8.1 Læringsresultater Mål: 8.1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsresultater skal forbedres 8.1.2 Skoler med svake læringsresultater skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre 8.1.3 Læringsresultatene til elever med spesialundervisning skal gjennom perioden vise en progresjon og behovet for spesialundervisning skal gå ned 8.1.4. Opplæringen for minoritetsspråklige elever skal evalueres og forbedres 15
Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Resultater 2010-2015 8.1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter og Tidlig innsatskartlegging og systematisk oppfølging med tiltak. Skoleeier/Rektor Kontaktlærer og faglærer Kommunale og nasjonale kartleggingsprøver Nasjonal kartlegging læringsresultater skal Gode overganger Skoleeier/rektor/kon 1. trinn forbedres Tilpasset opplæring taktlærer Nasjonal kartlegging gjennom god organisering og differensiert undervisning Rektor/lærer/hippt 2. trinn Nasjonal kartlegging 3. trinn Faglig sterke elever skal få utfordringer på sitt faglige nivå 17 Leksehjelp for de som trenger det Implementere økt læringsutbytte 18 Klasseledelse- settes i fokus ved alle skoler Alternative læringsarenaer Varierte undervisnings- Metoder- aktiv bruk av it`s learning /IKT Kontaktlærer/faglær er Skoleeier/skoleleder /lærer Kontaktlærer og faglærer Rektor/kontaktfaglærer Kontaktlærer og faglærer Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Eksamensresultater Foreldreundersøkelsen Hvordan opplever foreldre overganger mellom bhg-bsk-bskusk 17 Den tilrettelagte undervisningen for faglig sterke elever kan enten være i den ordinære klassesituasjonen eller ved å følge undervisningen i andre klassetrinn i enkelte fag. 18 ØLU-Økt læringsutbytte-et kompetansehevingsprosjekt med fokus på leseutvikling og læringsstrategier 16
8.1.2 Skoler med svake læringsresultater skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre. Kompetansedeling, nettverksarbeid Veiledning fra HIPPT Rektor Kontaktlærer Rektor/SFO i samarbeid med kontaktlærer Kartleggingsresultater i norsk, mat og engelsk jfr Kvalitetsvurderingssystemet Dialogen 8.1.3 Læringsresultatene til elever med spesialundervisning skal gjennom perioden vise en progresjon, og behovet for spesialundervisning skal gå ned. Tidlig innsats Hippt i systemrettet arbeid.-veilede skolene i praksis God organisering Alternative læringsarenaer-med praktisk tilnærming Rektor Kontaktlærer/spesial pedagog. IOP og halvårsrapporter 8.1.4 Opplæringen for minoritetsspråklige elever skal evalueres og forbedres. Oppfølging av internrevisjon Økt kunnskap og kompetanse Skoleeier/rektor Skoleeier Rektor fag-og kontaktlærere Dialogen 17
Brukerperspektivet 8.2 Eleven Mål: 8.2.1 Elevene skal mestre og trives i skolehverdagen 8.2.2 Elevene skal få konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling. 8.2.3 Elevene skal få tilpasset opplæring etter sitt faglige nivå 8.2.4 Elevenes læringsmiljø skal preges av ro og orden 8.2.5 IKT skal være et sentralt verktøy i elevenes læringsprosess Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Resultater (2010-2015) 8.2.1 Elevene skal mestre og trives i skolehverdagen. Større muligheter for valgfag som stimulerer kreative og praktiske Rektor og kontaktlærer Elevundersøkelsen Elevsamtalen ferdigheter Fokus på mestringsopplevelser- Psykisk helseretta tiltak som eks. Zippys venner Fokus på gode elevlærer relasjoner Antimobbeprogram gjennomføres ved alle skoler Fokus på elevmedvirkning gjennom involvering og medbestemmelse herunder elevråd og den enkelte elev. Daglig fysisk aktivitet Rektor/alle ansatte ved skolen Rektor/alle ansatte ved skolen Rektor Rektor Dialogen EQS 19 19 Kommunens kvalitetssikringssystem. 18
8.2.2 Elevene skal få konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling 8.2.3. Elevene skal få tilpasset opplæring etter sitt faglige nivå 8.2.4 Elevenes læringsmiljø skal preges av ro og orden 8.2.5 IKT skal være en sentral del i elevenes læringsprosess Elevvurdering gjennomføres etter forskrift Tett oppfølging og tilbakemelding på leksearbeid Leksehjelp for de som trenger det Felles forståelse og praksis av hva tilpasset opplæring er Praktiske mestringsarenaer Organisering for differensert undervisning og læringsplaner. Veiledning fra HIPPT Faglig sterke elever skal få utfordringer på sitt faglig nivå Klasseledelse skal settes i fokus ved alle skoler. It`s learning brukes aktivt Alle skoler følger lokal læreplan IKT Kontaktlærere/fa glærer Alle ansatte ved skolen Rektor Faglærere/konta ktlærere Faglærere/konta ktlærere Rektor/HIPPT Lærere Skoleeier /alle ved skolen Elevundersøkelsen Elevsamtalen Utviklingssamtaler Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Elevsamtaler Dialogen Elevundersøkelsen Dialogen Elevundersøkelsen 19
8.3 Skole-hjem samarbeid Mål: 8.3.1. Foreldrene skal medvirke og delta aktivt i elevens læringsprosess 8.3.2 Foreldrene skal oppleve at de får god og konstruktiv informasjon og tilbakemelding om elevens læring og utvikling Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Resultat (2010-2015) 8.3.1 Foreldreskole ved alle Rektor Svar Foreldrene skal barneskoler foreldreundersøkelsen medvirke og delta Opplæring av elever, Rektor/foreldrene Dialogen aktivt i elevens foreldre og lærere om læringsprosess hva medvirkning inne bærer og hvordan det gjennomføres Veiledning til foreldre(eks veiledet lesing) Rektor Kurs for foreldre i bruk av Rektor læringsplattformen FAU og skolen Rektor samarbeider bra SU fungerer etter gjeldende retningslinjer Rektor 20
8.3.2 Foreldrene skal oppleve at de får god og konstruktiv informasjon og tilbakemelding om elevens læring og utvikling Utviklingssamtaler med kvalitativt godt innhold Kontaktlærer Svar foreldreundersøkelsen Dialogen Medarbeiderperspektivet 8.4 Medarbeidere i skolen Mål: 8.4.1 Alle ansatte i skolen og SFO skal oppleve, og selv bidra til, at de lærer og utvikler seg i jobben 8.4.2 Alle lærere skal bruke IKT som verktøy i sitt arbeid og undervisning i tråd med kommunens IKT -strategi og planer 8.4.3 Lærerne skal oppleve at arbeidstida brukes effektivt slik at de kan ha fokus på økt læringsutbytte og godt læringsmiljø Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Resultater (2010-2015) 8.4.1 Fokus på Skoleeier/rektor Medarbeiderundersøk Alle ansatte i skolen og kompetansestyring- elsen sfo skal oppleve og selv bidra til at de lærer og utvikler seg i jobben Bygge opp et varig system for kompetanseutvikling for lærere i tråd med nasjonale føringer. Medarbeidersamtaler Kompetanseheving Skoleeier/rektor SFO ansatte -i forhold til felles plan for SFO. 21
8.4.2 Alle lærere skal bruke IKT som verktøy i sitt arbeid og undervisning i tråd med kommunens IKT -strategi og planer 8.4.3 Lærerne skal oppleve at arbeidstida brukes effektivt slik at de kan ha fokus på økt læringsutbytte og godt læringsmiljø Nødvendig kompetanseheving i IKT -tilrettelegging og egeninnsats Alle følger lokal læreplan i IKT Nettverk som fungerer optimalt Effektive arbeidsprosesser med bruk av IKT Tilrettelagt tid for analyse, pedagogiske diskusjoner og planlegging av tiltak Rektor og lærere Faglærere/konta ktlærere HIKT/skoleeier Rektor og lærere Rektor/Lærere Medarbeidersamtale Dialogen Medarbeiderundersøk else Medarbeidersamtalen 22
8.5 Lederen Mål: 8.5.1 Skolelederne skal utøve god, helhetlig ledelse 8.5.2 Skolelederne skal oppleve, og selv bidra til, at de lærer og utvikler seg i jobben som leder 8.5.3 Flere søkere til lederstillinger i Stangeskolen Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Resultater(2010-2015) 8.5.1 Skolelederne skal utøve god, helhetlig ledelse Gode arbeidsforhold som bidrar til handlingsrom for Skoleeier Resultater medarbeiderundersø kelsen. helhetlig ledelse Leder må sørge for at skolens hovedutfordringer løftes frem og omforenes i kollegiet Leder må sikre at resultatet av arbeidet blir synlig Leder må følge opp og gi tilbakemeldinger til hver enkelt lærer Leder må gjøre klare prioriteringer og tydelig formidle dette. Rektor Rektor Rektor Ledersamtaler Virksomhetsdokument 23
8.5.2 Skolelederne skal oppleve, og selv bidra til, at de lærer og utvikler seg i jobben som leder Lokal lederopplæringsprogram Tilbud om rektorutdanning jfr nasjonal satsing Erfaringsdeling i rektornettverket Skoleeier/rektor Medarbeiderundersøkelsen Ledersamtaler 8.5.3 Flere søkere til lederstillinger i Stangeskolen Aktiv rekruttering Godt omdømme og profilering Tilby lederutdanningsprogram til lærere som ønsker seg inn i rektorjobb. Skoleeier Antall søkere til rektorstillinger 24
Interne prosesser 8.6 Samhandling Mål 8.6.1 Sfo og skolen skal samarbeide på en slik måte at elever, foreldre og ansatte opplever helhet og sammenheng 8.6.2 Skolen og støttetjenestene 20 skal organisere og koordinere sitt arbeid på en slik måte at det bidrar til økt læringsutbytte og bedre læringsmiljø for elevene. Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Resultater (2010-2015) 8.6.1 Sfo og skolen skal Enhetlig plan for sfo i Stange Skoleeier Brukerundersøkelser i SFO samarbeide på en slik Sfo-leder deltar i Rektor/sfo-leder Dialogen måte at elever, foreldre plangruppa på skolen og ansatte opplever Arenaer for samarbeid Rektor/sfo- leder helhet og sammenheng mellom lærere og ansatte i sfo 8.6.2 Skolen og støttetjenestene skal organisere og koordinere sitt arbeid på en slik måte at det bidrar til økt læringsutbytte og bedre læringsmiljø for elevene. Utnytte og prioritere HIPPT- og helsesøstertjenestens kapasitet og kompetanse God rådgivningstjeneste Tverrfaglig team God koordinering Gode samhandlingsarenaer Skoleeier/rektor/ Støttetjenestene Brukerundersøkelsen Dialogen Antall møter i tverrfaglig team 20 Hedmarken interkommunale PPtjeneste, Helsesøstertjenesten, BUP, ungdosmskontakter, Barnevernstjenesten 25
8.7 Systematisk kvalitetsutvikling Mål. 8.7.1 Kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til kvalitetssikring og kvalitetsforbedring 8.7.2 Alle skoler skal jobbe systematisk med kvalitetsforbedringsprosesser 8.7.3 Skoleeier og skolene skal ha system for kompetansestyring og kompetansedeling Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Resultater (2010-2015) 8.7.1 Responsen og Dialogen Rektor EQS Kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til gjennomføres med høy grad av involvering Rektor/kontaktlærer Dialogen kvalitetssikring og kvalitetsforbedring Kartleggingsverktøy brukes Gode styringsparametre Skoleeier Tett samarbeid med HIPPT Rektor/HIPPT 8.7.2 Alle skoler skal jobbe systematisk med kvalitetsforbedringsprosesser Tilrettelagt tid for kvalitetsforbedringsarbeid Felles metode for kvalitetsforbedring Etablere kvalitetskontakter jfr helse/omsorg Kompetanseheving i analyse av resultater og tiltak til oppfølging Rektor/skoleeier Skoleeier Skoleeier Skoleeier/rektor Dialogen 26
8.7.3 Skoleeier og skolene skal ha system for styring og deling av kompetanse Overordnet koordinering Nettverk Aktiv bruk av it`s learning- fagdidaktiske delingsfiler Skoleeier og skolene Alle ansatte ved skolen Dialogen 27
28
29
30