26. mars Redegjørelse for utforming og materialvalg CC Drammen Tomtegata 36 Gnr. 113 Bnr. 761 Ombygging og utvidelse

Like dokumenter
SØKNAD OM DISPENSASJON

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

Byutvikling med kvalitet -

Detaljreguleringsplan Godkjent

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

NOTAT Til: Hamar Kommune Tor Harald Tusvik Prosjekt: Hamar stadion Fra: NSW Arkitekter og Planleggere AS Kopi: Tiltakshaver: Centrumsgården AS Vår sak

LAGUNEN STORSENTER UTBYGGING FASE 1 Arkitektonisk redegjørelse - vedlegg til søknad om rammetillatelse

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Høydestudie Tynset sentrum Notat

SKIPPERGATA juni 2016

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Torggata 2 4 Sarpsborg. Søknad om rammetillatelse.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Begru nnelse for dispensasjonssøknad

Kort gjennomgang av kommende plansaker

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

Vikersundgata Gnr. 91 / Bnr. 15, 321, 322 i Modum kommune

PlanID. 1201_ Saksnr Kulturminnedokumentasjon. Åsane, gnr.182 bnr.184, Naustvegen 28. Arealplan-ID:

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum

Detaljregulering Grev Wedels plass

R 118av. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Selberg Arkitektkontor og datert

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/

TiND NYE. TiND NYE BODØ BODØ RÅDHUS RÅDHUS. Situasjonsplan. Terrengsnitt 1: m. 20 m. 20 m. 20 m. 20 m. 20 m. Skala 1:500.

OPPSTARTSMØTE - PLANSAK

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

HAUSHALLENE - VERKSTED III 29 AUGUST 2018

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

Dato for siste revisjon av plankart: Dato for siste revisjon av reguleringsbestemmelser:

6.2 Reguleringsbestemmelser

Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 115/522 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

1-251 Stjørdal sentrum

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Cock Arkiv: PLN 681 Arkivsaksnr.: 09/2711 Behandles i: HAMAR FORMANNSKAP

KLAGE PÅ VEDTAK BLEKEBAKKEN 7 GNR 166 BNR 43

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

KVARTAL 57. boliganlegg, Kristiansand

Kunngjøring om oppstart av detaljregulering for «Kvartal 37»

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Figur 72 Klubbgata i dag

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

VEDRØRENDE: REDEGJØRELSE FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR SKOGVEIEN 109

DRAMMEN KOMMUNE BYPLAN Reguleringsbestemmelser.

REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR RINGGATAS FORLENGELSE BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING (ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING)

Gjeldene planer Nytorget

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Generell beskrivelse Eiendommen er avsatt til frittliggende småhusbebyggelse i henhold til reguleringsplanen for Del av Vestre Nes.

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Arkivsak:07/9530. Planident: R 1167b

FOTODOKUMENTASJON OG BESKRIVELSE AV FASADER VED HUSEBY SKOLE

I de tilsendte tegninger er det nå gjort en rekke endringer som ikke er i tråd med tidligere godkjente planer, som i det følgende kommenteres;

VEDLEGG 6: VOLUM-FORTETTINGS- OG PROGRAMMERINGSSTUDIE.

Drammen kommune - gnr 114/ /315 m fl - Losjeplassen 15 - Engene 46 og 48 - Nedre Storgate 33 - klage på dispensasjon fra regulert byggehøyde

Verdal kommune Sakspapir

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

Saksbehandler: Aida Strand Arkiv: GNR 110/222 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

VEDLEGG 6. Oslo, Til naboer, berørte parter, offentlige og private høringsinstanser

Bergenhus, gnr. 164, bnr. 983 m.fl., Sentralbadet, Arealplan-ID Forslag til detaljregulering, 2.gangs behandling

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

E39 FORMINGSVEILEDER BYGG FORMINGSVEILEDER

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Saksframlegg. Trondheim kommune. NEDRE ELVEHAVN, B3 OG G3 ENDRING AV BEBYGGELSESPLAN SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 05/ Saksbehandler: Randi Lile

Saksbehandler: Mette Cranner Arkiv: GBNR 114/513 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m.

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan 2539P, detaljregulering for felt B1 i plan 2489, gnr/bnr 7/71 m.fl Hundvåg bydel Sist revidert:

Notat versjon Til : Multifunksjonshall - arbeidsgruppen

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret /15

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong


mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

Redegjørelse / Estetisk redegjørelse

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.

Vedrørende vedtak i Planutvalget Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Prosess, verdier og vurderinger Storgata 81

3.1 Arealbruk Området skal benyttes til kirke med menighetslokaler og presteboliger.

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52

Transkript:

26. mars 2015 Redegjørelse for utforming og materialvalg CC Drammen Tomtegata 36 Gnr. 113 Bnr. 761 Ombygging og utvidelse Hovedmålet med foreslått strategi for utforming er å skape et interessant og spennende kvartal i en bydel preget av sammensatt bebyggelse, der fortiden og fremtiden står side om side og danner en helhet med dybde - både med tanke på det visuelle, og med tanke på de historiske referansene. CC Drammen skal fremstå som et moderne senter i en historisk kontekst, der møtet mellom det nye og det gamle bidrar til å skape spennende arkitektoniske kontraster. CC Drammen, slik senteret fremsto rundt 1980. Tomtegata og Brandtenborggatta Kvartalet består av tre bygninger mot Tomtegata. De tre bygningene er av forskjellig karakter, men felles for byggene er at de formalt sett i stor grad gjenspeiler det arkitektoniske uttrykket som preget tidsepokene da byggene ble reist. Bygget mot nordøst er et teglsteinsbygg fra 1970-tallet med en modul-estetikk som fremhever den bærende konstruksjonen. Sentralt i kvartalet mot Tomtegata ligger et flott funkisbygg fra 1936, med en vertikalmarkering av inngangspartiet som ligger som endepunkt for aksen dannet av Sagveien. Mot vest ligger en klassisk teglsteinsbygård, kanskje fra midt på 1800 en gang. Dette bygget har i nyere tid blitt kledd inn og etterisolert uten tanke på videreføring av det opprinnelige uttrykket. Etter befaring er det stadfestet at fasaden under kledningen er i opprinnelig forfatning. AMB arkitekter AS Pilestredet 73 Tel +47 22 54 04 00 firmapost@ark-amb.no Einar Aakerøy Org nr 942 530 501 MVA NO-0354 Oslo www.ark-amb.no Michael Bowe Bank 1620 05 05631 Mario Obmascher

Samtlige av disse bygningene er fremhevet i kulturminneregistreringen for Drammen sentrums kartdel (Jo Sellæg - revisjon 2014) som enkeltobjekter med høy bevaringsverdi klasse B. I registreringens vedlagte matrise påpekes det at dette i særlig grad gjelder midtre del av byggets fasade mot Tomtegata. Dette bygget huset en gang i tiden Christensen Trikotagefabrik, og er i følge registreringen tegnet av N.P. Nilssen. Forslagsstiller stiller seg bak vurderingen fra kulturminneregistreringen og mener disse byggene kan bidra sterkt i videreutviklingen av kvartalet, både i kraft av byggenes egenverdi, men også i en komposisjonssammenheng der det historiske møter det moderne både med tanke på uttrykk og skala. Tiltaket er i kommuneplanens arealdel (26.02.2008), samt i kommunedelplan sentrum (30.05.2006), lokalisert innenfor avgrenset område for bybebyggelse med blandet formål. I kommuneplanens bestemmelser punkt 2.10 (Estetiske krav til bebyggelsen hensyn til landskap og kulturminner) heter det blant annet at nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form, og at kulturverdier i bebyggelsen skal ivaretas, både ved ombygginger og nybygging. Delplanen for sentrum gjengir disse føringene, og legger til at fasader skal respektere det eksisterende gaterom med hensyn til rytmer, skala, vinduer og fargesetting. Forslagsstiller mener at foreliggende forslag til fasadeutforming i mye større grad bygger opp under de intensjoner som fremsettes i gjeldende kommuneplaner. Forslagsstiller foreslår å tilbakestille det estetiske uttrykket i fasadene mot Tomtegata og mot krysset Tomtegata/Brandtenborggatta. Dette omfatter åpning av vindusfelt som tidligere har blitt plombert. Mindre endringer av fasade i forhold til opprinnelig uttrykk, gjennom for eksempel etablering av tydelige innganger med glassfelt, anses som gunstig både for drift av senteret og for fotgjengeraktiviteten i gaten langs fasadene. Sammenstilling av flyfoto som viser utviklingen av området over tid. Brandtenborggatta og Strandveien Ved å fjerne den senere oppførte fasadekledningen skal den eksisterende opprinnelige fasaden hentes frem til rett etter eksisterende opphøyd gangbro. Kontrasten mellom det nye og det gamle skal bidra til å skape en spenning i det helhetlige uttrykket. Ny bebyggelse er noe tilbaketrukket fra eksisterende bygård, og treffer sidegavlen med en skyggefuge. Ny bebyggelse er horisontaldelt, der nedre del kles med en sammenhengende glassfasade foran alle arealer med publikumsrettet aktivitet. Glassfasaden ligger bak bærende søyler og danner et romslig fortau med arkadeuttrykk. Glassfasaden strekker seg langs hele nybyggets gateplan, med unntak av langs varemottaket i byggets sørvestre hjørne, og sikrer at fotgjengere kan ferdes Side 2 av 7

langs hele byggets fasade. Glassfasaden gir mulighet for åpninger og innsyn til butikker, kafeer og fellesareal langs hele nybyggets fasade vest og fasade sør. Øvre del av nybygget som begynner ca. 4 meter over fortauet foreslås kledd med perforerte metallplater. Perforeringen i platene bidrar til å gi fasaden både dybde og letthet i uttrykket. Det foreslåes en variasjon i type perforering av metallplatene, samt innslag av plater med grafikk (digitaltrykk). Mot byggets sørøstre hjørne krager andre etasje ut og skaper en overbygd gangsone i forbindelse med hovedinngang mot sør/øst, samtidig som platekledning forlenges som skjerm 8 meter over inngangssonen. Illustrasjon: Mulig fremtidig senter sett fra Strandveien. Parkeringsplass og E18 Oppkjøringsrampen er fristilt og står som et selvstendig arkitektonisk element foran fasaden og bidrar som et dynamisk element som kontraherer nybyggets horisontaldelte estetikk. Rampen er foreslått med en avstand fra fasaden og fungerer samtidig som et takoverbygg over hovedinngangspartiet mot øst og parkeringsarealene. Fasaden foreslås kledd i perforerte plater, som foreslått i byggets andre etasje mot vest og sør. Platekledningen i fasaden omfatter skjermvegger mot takparkering, slik at parkerte biler ikke blir synlig fra omkringliggende bebyggelse. Skjermveggenes høyde over gesims er gitt på bakgrunn av krav. Skjermveggene er foreslått i perforerte plater som en videreføring av fasaden, og for at parkeringsarealet bak skjermene skal oppfattes som lyse og luftige. Avslutningen av skjermen langs fasade sør definerer det sørøstre hjørnet, og skal fremstå som et arkitektonisk element som omkranser byggets plan to og oppkjøringsrampe. Det foreslås etablert striper med beplantning langs oppkjøringsrampe, og som en visuell buffer mellom parkeringsareal/varemottak og Tomtegata. Side 3 av 7

Redegjørelse ifht kommunedelplanens krav 2.2 Krav til utforming og omgivelseskvalitet, 3. punkt: Minimum 5m eller 80% (største faktor gjelder) av førsteetasjes fasade skal for publikumsrettet virksomhet være vindu eller inngang. Tildekking av vinduer tillates ikke. Kvartalsstrukturen som omfattes av CC Drammen består av flere tidligere bygninger fra ulike tidsepoker og utbyggingstrinn. Kvartalet består av bebyggelse med ulike bæresystemer og med ulike nivåer i 1. plan. Bygningsmassen er i utgangspunktet organisert med åpninger mot gaten som i antall og størrelse gjenspeiler normen som var gjeldene på den tiden byggene ble reist. Gjennom tidens løp har derimot flere av de originale vindusåpningene av forskjellige årsaker blitt plombert. I en strategi som tar sikte på å tilbakestille opprinnelige fasader mot Tomtegata foreslås det at alle plomberte vinduer gjenåpnes. På bakgrunn av en tilstandsvurdering av bygningsmassen antas det at innpassing av nye, store vindusflater i eksisterende historisk bebyggelse er teknisk utfordrende. Store inngrep i de gamle fasadene kan føre til strukturelle ustabiliteter ettersom fasadene i flere tilfeller er bærende. Eksisterende bebyggelse har i forbindelse med tidligere ombyggingstiltak mot bakgård blitt perforert/åpnet. Dette har konsekvenser for bebyggelsens stabilitet, og ytterligere åpning av fasadene vil vanskelig la seg gjennomføre uten store inngrep i bærekonstruksjonen, med kraftige støttekonstruksjoner og avlastningstiltak som igjen vil ha konsekvens for fasadeutforming. Forslagsstiller mener også at nye vindusflater og andre inngrep i opprinnelige fasader bør på lik linje med åpenhet vurderes i lys av fasadenes helhetlige uttrykk som historisk bebyggelse i en sammensatt bydel. I forbindelse med nye inngangspartier foreslås etablert større vindusåpninger, og der det er teknisk og estetisk forsvarlig foreslås utvidelse av eksisterende åpninger, eller innpassing av nye. Prosentandel av åpenhet i fasade ved tilbakestilling av opprinnelige fasader mot Tomtegata og deler av Brandtenborggata er basert på en helhetlig vurdering som omfatter tekniske og estetiske aspekter. Forslagsstiller mener foreliggende prosentandel åpenhet i tilbakestilte fasader mot Tomtegata og deler av Brandtenborggata gjenspeiler en god helhetlig løsning som anses som tilfredsstillende med tanke på visuell åpenhet, kommersiell synlighet, tilgang fra gatenivå, driftshensyn, stedstilpasning og estetisk bevaring. Side 4 av 7

Foto som viser den opprinnelige fasaden, med intakte vinduer, bak fasadekledning. Fasade nord: Mot Tomtegata foreslås åpning av fasade i forbindelse med et nytt, stort og innbydende inngangsparti med direkte adkomst til senteret. Det inntrukne inngangspartiet kan også fungere som venteområde med tak for busspassasjerer. Videre etableres det store utstillingsmontre i fasadens østre del, i området der fasaden er noe inntrukket fra eksisterende fortau. Øvrig fasade foreslås tilbakestilt til opprinnelig status, der plomberte vinduer gjenåpnes. Åpenhet i fasade: Ny løsning: 76% Rammesøknad Arkitektkontoret Nils Tveit AS: 76% Illustrasjon: Fasade nord. Fasade vest: Eksisterende hjørnegård mot Brandtenborggata tilbakestilles, og plomberte vinduer åpnes. Under eksisterende gangbro foreslås innpasset en ny stor vindusflate for å bidra til lys og aktivitet i fasade under broen. Ny senterdel er foreslått med maksimal åpenhet mot publikumsrettet virksomhet ved vindusbånd langs hele bebyggelsens 1. etasje og gateplan. Side 5 av 7

Åpenhet i fasade: Ny løsning: 75% Rammesøknad Arkitektkontoret Nils Tveit AS: 51% Illustrasjon: Fasade vest. Fasade sør: Ny fasade mot Strandveien i sør er i likhet med ny fasade vest planlagt med vindusbånd langs hele byggets 1. etasje. Varemottak og trafo, samt mindre del av planlagt dagligvareforretning i byggets østre del under oppkjøringsrampe til takparkering etableres med tett fasade. Åpenhet i fasade: Ny løsning: 80% Rammesøknad Arkitektkontoret Nils Tveit AS: 83,6% Illustrasjon: Fasade sør. Totalt for fasader Totalt for byggets fasader med publikumsrettet virksomhet gjelder en gjennomsnittlig åpenhet på 77%. For å øke prosentandel åpenhet ytterligere i eksisterende fasadene kreves store inngrep. Uten å rive mesteparten av de eksisterende bygninger vil det være vanskelig og ekstremt økonomisk problematisk å oppfylle sentrumsplanens krav til 80% åpenhet. Store omfattende endringer av alle fasadene i 1.plan vil gjøre ombygging av hele senteret urealistisk for tiltakshaver. I tillegg ville prosessen ødelegge for dagens handlemønster og de godt etablerte butikkene som forutsetter å holde åpent under den påtenkte byggeprosessen. Inngrepene i fasaden vil videre ha negativ effekt på bebyggelsens stabilitet, og vil kreve støttekonstruksjoner som kan medføre vesentlige estetiske endringer. Ved en total gjennomsnittlig åpenhet på 77% oppnås ikke kravet på 80% fullt ut, men man overgår de 71,6% som ble godkjent i formannskapet 10.02.2015. Hensikten bak kravet, sett også i lys av kulturminneregistreringen, anses ikke som tilsidesatt. Prosjektet fremstår som et godt tiltak både med tanke på stedstilpasning, og med tanke på aktivitet i nærmiljøet. Gjennomsnittlig total åpenhet i fasade: Ny løsning: 77% Rammesøknad Arkitektkontoret Nils Tveit AS: 71,6% Side 6 av 7

Kommentarer etter drøftelsesmøte med kommunen Etter avholdt drøftelsesmøte i forbindelse med redegjøring for utforming har det lyktes tiltakshaver å innhente bilde av tidligere fasade for hjørnegården mot krysset Tomtegata/Brandtenborggata. Bildet viser at teglfasaden i sin tid var hvitmalt. Fasadetegninger for foreslått tiltak er nå oppdatert i henhold til dette. Etter vurdering er også eksisterende ventilasjonsanlegg bak fasade mot Tomtegata forutsatt flyttet slik at man tilrettelegger for direkte innsyn til handelslokaler også her. Rømningsdører mot Tomtegata og mot krysset Tomtegata/Brandtenborggata er etter vurdering foreslått i glass, slik at man nå maksimerer innsynsfaktoren i henhold til de forutsetningene som foreligger. Disse tiltakene har økt den totale åpenheten noe. Grad av åpenhet i fasade mot Tomtegata tilsvarer nå graden på 76% ved Rammesøknad fra Nils Tveit, mens for fasade mot Brandtenborggata viser nytt forslag 75% åpenhet, mot rammesøknadens 51%. Totalt sett er grad av åpenhet økt fra 76% til 77%. Vedlagt er notat fra rådgivende bygg-ingeniør om tilstandsrapport for teglsteinsgården mot Tomtegata og Brandtenborggata, som i stor grad bekrefter arkitektens tidligere vurdering. Byggets forfatning blir vurdert som generelt dårlig, og det påpekes at fasadene er bærende og vil således ikke tåle omfattende inngrep. Side 7 av 7