E39 FORMINGSVEILEDER BYGG FORMINGSVEILEDER

Transkript

1 SJØHOLT SENTRUM V? S P + $ FORMINGSVEILEDER BYGG FORMINGSVEILEDER 01

2 Sjøholt har historisk vært preget av hvitmalt trehusbebyggelse og røde naust. Stedet ble kalt «den hvite perlen ved fjorden», en identitet med mer positiv klang enn slik sentrum oppfattes i dag. Fra 60-tallet og fram til i dag har det skjedd en gradvis endring av sentrum både i utstrekning og med tanke på byggeskikk. Nye bygg fra siste 50 år har stort sett blitt oppført i betong, stål og mur. Det «nye» bygningenes utforming og plassering har sammen med lite planlagte trafikkløsninger skapt et sentrum som oppfattes grått, trist og utrygt, og med lite attraktiv aktivitet. Når kommunen nå står overfor ny sentrumsplan, flytting av Europavei og sammenslåing med Ålesund bør det legges nye premisser for ny bebyggelse slik at Sjøholt igjen kan få en bebyggelse å være stolt av. Ny bebyggelse bør ta utgangspunkt i Sjøholts opprinnelige kvaliteter når det gjelder størrelse, materialitet, høyder og utforming. Ny bebyggelse skal ikke være kopier av den gamle bebyggelsen, men utvikle Sjøholts byggeskikk i form av en stedstilapsset byggeskikk tilpasset nye tider. Eksisterende bebyggelse bør danne grunnlag for utforming av ny både i fargebruk, materialitet og størrelser. Her er eksisterende klyngetun vist. Ny bebyggelse bør deles opp i flere mindre volum fremfor færre store. Størrelser Historisk bebyggelse i Sjøholt er stort sett 1-3 etasjers hvitmalt trehusbebyggelse med saltak. Fotavtrykkene tl hvert enkelt bygg er ofte rundt 10x15m, ofte mindre. Bebyggelsen fra siste 50år i sentrum har mye større fotavtrykk/bya. Ny bebyggelse bør utformes med utgangspunkt i mindre fotavtrykk. Ny bebyggelse bør i utgangspunktet ikke overstige 300m2 BYA. Høyder Sjøholt sentrum preges i dag av en generell bebyggelse på 2-3 etasjer. Disse høydene bør fortsettes i ny bebyggelse. Ved behov for større arealer enn fotavrtrykk tilsier bør det siktes mot en større variasjon i høyder, fra 1-5 etasjer. Høydebegresningen på 13m bør fjernes. I stedet for en maks høydebegresning kan det kanskje heller fokuseres på en gjennomsnittlig høyde, og et ønske om variasjon i etasjetall. Innenfor hvert enkelt byggeprosjekt og kvartal er det positivt å arbeide mot en variasjon i etasjeantall og høyder, for på den måten å nytolke noe av den gamle trehusbebyggelsens varierte uttrykk. Innenfor hvert prosjekt bør det være bygninger med alt fra 1-4 etasjer, gjerne også opp i 5 etasjer enkelte steder der det er akseptabelt ifht solforhold og omkringliggende bebyggelse. Da primært på tomtene lengst øst i sentrum. Oppdeling av bebyggelse og variasjon i høyde og fasadeuttrykk gir rikere situasjoner og gateløp. Utforming FORMINGSVEILEDER 02

3 Flere av de eksisterende bygningene har store kvaliteter, og hotellet er i så måte i særstilling. De innglassede balkonger, og det lette uttrykket med utenpåliggende trekonstruksjoner bør være et forbilde for ny bebyggelse, særlig for større bygningner. Dette uttrykket kan videreutvikles og danne grunnlaget for en ny trehusbebyggelse i Sjøholt. Det lette uttrykket som dannas av relieff i fasaden eller utenpåliggende konstruksjoner kan markere overganger mellom elementer i moderne trehusbyggeri. Nye bygninger bør ha en god etasjehøyde, særlig på gateplan bør innvendig høyder i nybygg være over 3m, gjerne også for boligbebyggelse. Det gir gode rom, og gir en fleksibilitet for sentrumsbebyggelsen slik at bygningene kan brukes til andre formål på sikt. For bygnigner som lager o.l. bør det bygges også her med høy kvalitet i materialer mm. Kommunen bør ikke godta flere bygnigner i sentrum av lav arktiektonisk kvalitet. Nye lagerhalelr e.l. bør ha en tilstrekkelig mengde dagslys slik at det er lagt til rette for en framtidig bruk. Materialitet Ørkskog har bruk av tre både i kommunevåpen og navn, og etter vestnorske forhold er det mye skog i kommunen. Skogbruket har vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Ørskog, og også i dag representerer husbygging, sagbruk og trebearbeiding en del av næringen her. Sammen med den gamle trehusbebyggelsen er det derfor gode grunner for å ta tilbake tre som materiale i nye bygg. Kommunen bør kreve at nye bygg, uansett størrelse, skal utformes med tre som hovedmateriale både i konstruksjonssystem og kledning. Det er miljøvennlig med kortreiste materialer, og bruk av tre har også lave utslipp ved produksjon. Fargebruk Sjøholt ble kalt «den hvite perlen ved fjorden» og er preget av lys trehusbebyggelse. Selv om en stor del av bebyggelsen er i lyse toner, er det også flere bygg med farger i både sterke og duse valører. Flere bygg i sentrum, og naustrekka i Prestefjøra, er røde. Det er også flere bygg i gult, grønt og dus blått. Nye bygg bør i utgangspunktet videreutvikle denne fargebruken. Som et tillegg foreslår vi ubehandlet tre som malmfuru, accoya e.l. som et miljøvennlig og en mer tidstypisk materialbruk, men som også vil fremstå som lys trehusbebyggelse i tråd med eksisterende byggeskikk. Nausta i Prestfjøra sin røde fargebruk kan inspirere til en fargebruk med utgangspunkt i Sjøholts lyse farger med innslag av rødt. Hotellets fasadeuttrykk bør inspirere, kanskje særlig store bygg, til et uttrykk med lette trekonstruksjoner og terrrasser utenpå volumet. FORMINGSVEILEDER 03

4 SJØHOLT SENTRUM Hotellet og de gamle trehusene med lette utenpåliggende trekonstuksjoner og ornamenter kan nytolkes i moderne trearkitektur og være viktige referanser, særlig for større bygg. Ny bebyggelse bør utvikles som tun med flere mindre enheter fremfor et færre sstore. FORMINGSVEILEDER 04

5 Transformasjon Det er svært aktuelt å transformere eller renovere deler av eksisterende bygningsmasse. Det bør generelt legges opp til at eksisterende bygningsmasse transformeres og tas i bruk før det bygges nye volumer. Det er miljøvennlig og Sjøholt blir et hyggeligere sentrum med færrest mulig tomme lokaler. For transformasjonsprosjektene er det vanskeligere å utarbeide generelle regler. Rehabiliteringer og transformasjoner bør utvikles mest mulig i tråd med formingsveileder for ny bebyggelse ifht høyder, størrelser, material- og fargebruk. Teknisk forskrift skal i transformasjon og rehabiliteringer følges så langt det lar seg gjøre, men skal ikke være en stopper for å ta i bruk det gamle hotellet eller andre bygninger som vanskelig lar seg oppgradere til å forskriftsmessig stand. Det vil i slike tilfeller være viktigst at bygnigner følger krav ifht Brann og gjerne også etterstrebe universell utforming. Mindre konstruksjoner Mindre konstruksjoner, busskur, paviljonger etc. I Sjøholt sentrum foreslås det flere mindre konstruksjoner. Gangbro, badstue, fergeterminal, sykkelparkeringer etc. Nye konstruksjoner bør utformes ut i fra formingsveilederen, uansett størrelse. Plassbygde og tilpassede konstruksjoner i tre fremfor ferdige produkter i grålakkert stål vil forskjønne og utvikle Sjøholt fremfor det motsatte. Eldre næringsbygg kan transformeres til ny boligbebyggelse. Her er Sjøkanten 3 vist med en ny etasje og saltak. Leiligheter bør være vendt mot sjøen og utsikten i størst mulig grad. 1. etasje ut mot sjøpromenaden settes av til offentlige formål som mindre butikklokaler, galleri eller åpne lokale der man kan spise nistepakke e.l. Typologier Innenfor alle nye boligprosjetker bør det være en god miks av boliger. Det bør etterstrebes å få en god beboermiks innenfor hvert delområde. For å oppnå det bør boenhetene variere i størrelse, gjerne fra 40-50m2 til m2. Selv om områder kan se ut som rekkehusområder på situasjonsplanen kan også disse områdene bestå av en miks. Noen av enhetene kan være vanlige rekkehus med enheter som strekker seg over flere etasjer, mens andre kan veertikaldeles og på den måten skape mindre enheter innenfor samme område. På den måten kan også de enkelte utbyggingen utvikles trinnvis etter behov og etterspørsel. Nye bygninger, uansett type, bør tegnes for å kunne brukes til andre formål i framtiden. En skikkelig materialbruk med kortreiste materialer og en vesentlig glassandel bør kreves. FORMINGSVEILEDER 05

6 FORMINGSVEILEDER 06