Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Sentrum skole og kulturskole i uke 17/2013
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. - 2 -
Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. - 3 -
II. Fakta om skolen Sentrum skole og kulturskole ligger i Vadsø kommune. Skolen har skoleåret 2012-2013 228 elever fordelt på 5.-7.trinn. Det arbeider 29 lærere i ulike stillingsbrøker på skolen og den har 7 assistenter. Ledelsen består av en enhetsleder og en fagleder. I tillegg er det en sekretær i 80 % stilling. Rektor og sekretær deles med kulturskolen. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Begrunnelsen for valg av tema er varierende resultater fra år til år på nasjonale prøver, og selv om skolen jobber mye med temaet så er ikke dette arbeidet satt i et godt system. IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Tegn på god praksis Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elevene bruker ulike lesestrategier i alle fag Elevene får tilbakemelding på sin egen leseferdighet og hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet, både ved hjelp av data og fagbøker - 4 -
Lærerne driver systematisk leseopplæring i alle fag Lærerne kartlegger elevenes leseferdigheter Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Læreren gir den enkelte elev tilbakemelding på hvordan de kan utvikle sin leseferdighet Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier i leseopplæringen Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling Foreldrene er positive til skolens læringsarbeid Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen på foreldremøter/kontaktmøter På kontaktmøtene mellom elev/lærer/foreldre blir det lagt vekt på dialog rundt elevens leseutvikling Foreldrene blir orientert om resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver Skolen er en lærende organisasjon Skolen har planer for elevenes leseopplæring Skolen har et bemannet og godt utrustet bibliotek og elevene får opplæring i bruk av det Resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av leseopplæringen Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. - 5 -
Kriterium: Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot Elevene bruker ulike lesestrategier i alle fag Både elever, foreldre, lærere og ledelse forteller at det er mål på ukeplanen. Vi så læringsmål på ukeplaner fra alle trinn. Enkelte lærere skriver mål på tavlen og/eller gjennomgår målene muntlig for hver time. I samtale med elever fra alle trinn forteller de at de er lært opp i forskjellige lese- og læringsstrategier og at disse brukes i ulik grad i mange fag. Kriterium: Lærerne driver systematisk leseopplæring i alle fag Lærerne kartlegger elevenes leseferdigheter Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier i leseopplæringen Både elever, foreldre, lærere og ledelse forteller at det gjennomføres kartlegging av leseferdighet. Skolen benytter Carlsten lesetest på alle trinn 2 ganger i året. Denne testen måler lesehastighet og leseforståelse. I tillegg gjennomføres nasjonale prøver i lesing på 5.trinn. I mange klasserom observerte vi støtteplakater i ulike lese- og læringsstrategier. I samtale med lærere og elever forteller de at disse brukes i ulik grad i mange fag. Kriterium: Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling Foreldrene blir orientert om resultater på nasjonale prøver I samtale med foreldre, elever og lærere forteller de at resultater fra Carlstens lesetest og resultater fra nasjonale prøver for den enkelte elev legges frem på konferansetimer med foreldre, elev og kontaktlærer. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har et bemannet og godt utrustet bibliotek og elevene får opplæring i bruk av det Elever, lærere og ledelse forteller i samtaler at skolen har et skolebibliotek som alle klassene bruker. Elever på 5.trinn får opplæring i bruk av biblioteket. Skolebiblioteket er bemannet 2 timer i uken av en bibliotekansvarlig lærer. Resten av uka er lærere sammen med egne elever på skolebiblioteket. Fra Ståstedsanalysen: Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 12/13 63,0 % 33,3 % 3,7 % - 6 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Elevene er kjent med hva de vurderes ut fra Elevene får tilbakemelding på sin egen leseferdighet og hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing Kriterium: Lærerne driver systematisk leseopplæring i alle fag Læreren gir den enkelte elev tilbakemelding på hvordan de kan utvikle sin leseferdighet Elevene og flere av lærerne forteller i samtaler at de ikke bruker vurderingskriterier i forhold til målene. Flere lærere stiller spørsmål om elevene virkelig vet hva de vurderes mot. Elevene forteller at de ikke får tilbakemelding på hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing. Elevundersøkelsen for Sentrum skole fra 2011/2012 bekrefter dette. Fra Ståstedsanalysen: Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 12/13 18,5 % 59,3 % 22,2 % St.meld. nr. 16 sier: Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen. Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å være mangelvare i grunnopplæringen. (St.meld. nr. 31) Evalueringen av Reform 97 viste at elever ofte er usikre på hva de skal lære og at lærerne ikke gir nok læringsstøttende tilbakemeldinger. 3-1 Forskrift til opplæringsloven Rett til vurdering Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering. Kriterium: Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen på foreldremøter/kontaktmøter I samtale med foreldrene kommer det frem at de savner informasjon om hvordan de kan bidra inn i leseutviklingen til barnet sitt. Fra Ståstedsanalysen: På foreldremøter og i konferansetimer diskuterer vi ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene Ståstedsanalysen 12/13 28,0 % 60,0 % 12,0 % - 7 -
Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Det må også legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. (Kunnskapsløftet, del II: "Prinsipper for opplæringen") Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har planer for elevenes leseopplæring Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av leseopplæringen Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing Både lærere og ledelse forteller at skolen ikke har en egen plan for elevens leseopplæring. Enkelte tiltak gjennomføres allikevel på alle trinn og i alle klasser, for eksempel lesekvart, tid på bibliotek, lese- og læringsstrategier og fast bruk av Carlsten lesetest. I samtale med lærere og ledelse forteller de at resultater fra nasjonale prøver legges frem for kollegiet. De drøfter ikke resultatene og hva slags endringer i praksis disse skal føre til. De samme informantene forteller også at det ikke er satt av tid til systematisk bruk av erfaringsdeling og refleksjon i kollegiet. Fra Organisasjonsanalysen: Resultater fra kartleggingsprøver drøftes av lærere og ledelse. Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse. Uenig Enig Snitt 13,0% 26,1% 30,4% 17,4% 13,0% 2,9 9,1% 13,6% 40,9% 27,3% 9,1% 3,1 Utdanningsdirektoratet har lagd veiledninger til nasjonale prøver både for lærere, skoleledere og skoleeier. Her finner man tips og råd til hvordan man følger opp resultatene på alle nivå. Foreldre er viktig for barns læring, og barn som får hjelp og støtte hjemme har større muligheter for å gjøre det bra på skolen. (FUG Foreldreutvalget i grunnskolen http://www.fug.no/foreldre-ogskolen.141854.no.html) http://www.udir.no/vurdering/nasjonale-prover/rettleiing-og-retningslinjernasjonale-prover/5-oppfolging-av-resultata/ Utdanningsdirektoratet gav i 2009 ut en artikkelserie om en lærende skole. I artikkel 6 står følgende: - 8 -
Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad nyttiggjør seg den kunnskapen som allerede finnes, som grunnlag for en bedre opplæring for eleven. I stortingsmeldingen Kultur for læring ble det pekt på at skolens læringskultur kan hemmes av at skolen som organisasjon mangler en tradisjon for å reflektere over den kunnskapen både skolen og hver enkelt medarbeider i skolen sitter inne med, og hvordan denne kunnskapen kan spres og deles. Utnytter skolen i for liten grad de mulighetene som ligger i å ta i bruk arbeidsplassen som læringsarena? Lenke til artikkel: http://www.udir.no/upload/skoleutvikling/artikkelstafett/larande_leiing.pdf Aktuelle refleksjonsspørsmål til veien videre: Hvordan skal skolen legge til rette for at eleven blir mer aktiv i egen leseutvikling? Hvordan skal skolen tydeliggjøre forventningene til foreldrene slik at de kan bidra aktivt og støttende i elevens leseutvikling? Hvordan kan ledelsen sammen med lærerne lage et system slik at lesing blir en grunnleggende ferdighet i alle fag? Og hvordan skal ledelsen følge opp dette? Hvordan kan skolen nyttiggjøre seg funnene fra ekstern skolevurdering som er gjort på systemnivå inn i andre utviklingsområder? - 9 -
Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Skolens ledelse, skolens lærere, utvalg av elever på alle trinn og utvalg av foreldre fra alle trinn. Eksterne: Sonja Helen Næss og Kristin Maria Myrland Skibenes Begrunnelse for valg av informanter Disse informantene ble valgt siden vurderingstemaet angår både elever, lærere, foreldre og ledelse. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. - 10 -
Uke 17 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag 22.04.13 08.00-08.30: Møte med rektor/presentasjon for personalet 08.30-10.00: Observasjon 5. trinn 10.00-11.00: Intervju elever fra 5. trinn 11.00-11.30: Lunsj 11.30-13.00: Observasjon 6. trinn 13.00-14.00: Intervju elever fra 6. trinn 14.00-15.30: Intervju ansatte 5. trinn 15.30-16.00: Møte rektor 18.00-19.30: Møte med FAU og klassekontaktene Vurdererne Tirsdag 23.04.13 08.30-10.00: Observasjon 7. trinn 10.00-11.00: Intervju elever fra 7. trinn 11.00-12.30: Intervju ansatte 6. trinn 12.30-14.00: DKS og lunsj 14.00-15.30: Intervju ansatte 7. trinn 15.30-16.00: Møte rektor Onsdag 24.04.13 13.00-14.00: Fremlegging av rapport for ledelse 14.30-16.00: Fremlegging av rapport for personalet, leder for FAU, representanter fra skoleeier og elevrådsleder Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Før gjennomføringen av analysene gikk ledelsen gjennom spørsmålene med alle. Forklarte målet med undersøkelsen. Avklarte noe rundt spørsmål og definisjoner. Etter undersøkelsen var gjort ble resultatene delt ut, brukte I-G-P (individuellgruppe-plenum) for at alle skulle forberede seg for å si noe om skolens sterke sider - 11 -
og utfordringer (Ringstadbekk-krysset). Ledelsen sammenfattet det som kom inn fra kollegiet. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sendte skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte For å innhente informasjon fra foreldrene har vi hatt foreldremøte med foreldrekontaktene. Her arbeidet foreldrene i grupper og svarte på spørsmål fra samtaleguidene. Det møtte 7 av 22 foreldrekontakter. Observasjon For å se planer i praksis er observasjon en metode som er valgt brukt. Må presisere at det bare observeres 1,5 time på hvert trinn og det er på bakgrunn av denne observasjonen vi kan si noe om hva vi ser av praksis i klasserommet. - 12 -
Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elever Kriterium Tegn på god praksis Spørsmål Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elevene bruker ulike lesestrategier i alle fag Elevene får tilbakemelding på sin egen leseferdighet og hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet, både ved hjelp av data og fagbøker Får dere vite hva som skal læres i alle fag? Hvordan får dere vite det? Vet dere hva dere blir vurdert på i skolen? Hvordan får dere vite om dette? Hvordan lærer dere å lese i de ulike fagene? Lærer dere ulike måter å lese på? Er det forskjell på fag? Vet dere hvor gode dere er til å lese? Hvordan får dere kjennskap til det? Får dere vite hvordan dere kan bli bedre i lesing? Gi eksempler. Hvor ofte er dere på skolebiblioteket? Hvor ofte låner dere bøker? Hvordan finner dere frem til skjønnlitteratur og fagbøker? Lærerne driver systematisk leseopplæring i alle fag Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling Lærerne kartlegger elevenes leseferdigheter Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Læreren gir den enkelte elev tilbakemelding på hvordan de kan utvikle sin leseferdighet Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier i leseopplæringen Foreldrene er positive til skolens læringsarbeid Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen på foreldremøter/ kontaktmøter På kontaktmøtene mellom elev/lærer/foreldre blir - 13 -
Skolen er en lærende organisasjon det lagt vekt på dialog rundt elevens leseutvikling Foreldrene blir orientert om resultater på nasjonale prøver Skolen har planer for elevenes leseopplæring Skolen har et bemannet og godt utrustet bibliotek og elevene får opplæring i bruk av det Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av leseopplæringen Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing Samtaleguide lærere Kriterium Tegn på god praksis Spørsmål Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Lærerne driver systematisk leseopplæring i alle fag Elevene bruker ulike lesestrategier i alle fag Elevene får tilbakemelding på sin egen leseferdighet og hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet, både ved hjelp av data og fagbøker Lærerne kartlegger elevenes leseferdigheter Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Læreren gir den enkelte elev tilbakemelding på Hvordan får elevene vite hva de skal lære i de ulike fagene? Og hvordan formidler dere hva som vurderes? Hvor ofte og hvordan bruker dere skolebiblioteket i leseutviklingen? Hva slags kartlegging av leseferdigheter gjør dere? Hvordan bruker dere resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilpasse undervisningen? Hva slags tilbakemeldinger - 14 -
hvordan de kan utvikle sin leseferdighet Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier i leseopplæringen gir dere hver enkelt elev slik at han/hun utvikler seg videre? Eksempler Når og hvor ofte gir dere disse tilbakemeldingene? Hvilke lesemetoder og læringsstrategier brukes i leseopplæringen og i de ulike fagene? Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling Foreldrene er positive til skolens læringsarbeid Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen på foreldremøter/kontaktm øter Hvordan informerer dere foreldre om hvordan de kan motivere og hjelpe sine barn i lesing? Skolen er en lærende organisasjon På kontaktmøtene mellom elev/lærer/foreldre blir det lagt vekt på dialog rundt elevens leseutvikling Foreldrene blir orientert om resultater på nasjonale prøver Skolen har planer for elevenes leseopplæring Skolen har et bemannet og godt utrustet bibliotek og elevene får opplæring i bruk av det Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av leseopplæringen Skolen har satt av tid til systematisk Hvordan tar dere opp grunnleggende ferdighet i lesing i møte med foreldrene? Hvordan informeres foreldre om resultater fra nasjonale prøver? Hvor kjent er du/dere med skolens plan for elevenes leseopplæring? Hvordan brukes bibliotekressursen? Når får elevene opplæring på biblioteket? Hvem gjør dette på skolen? Har biblioteket et godt utvalg av skjønnlitteratur og fagbøker tilpasset alle nivå? Hvor ofte diskuteres resultatene av nasjonale prøver (NP) av lærerkollegiet? Drøftes resultatene på NP for skolens tidligere elever på 8. trinn? Nevn eksempler på tiltak dere har blitt enige om for å forbedre leseundervisningen. - 15 -
erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing Hvor ofte legger skolen opp til erfaringsdeling og refleksjon rundt temaet grunnleggende ferdighet i lesing? Samtaleguide ledelsen Kriterium Tegn på god praksis Spørsmål Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elevene bruker ulike lesestrategier i alle fag Elevene får tilbakemelding på sin egen leseferdighet og hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet, både ved hjelp av data og fagbøker Lærerne driver systematisk leseopplæring i alle fag Lærerne kartlegger elevenes leseferdigheter Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Læreren gir den enkelte elev tilbakemelding på hvordan de kan utvikle sin leseferdighet Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier i leseopplæringen Foreldrene er positive til skolens læringsarbeid Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen på foreldremøter/kontaktm øter - 16 -
Skolen er en lærende organisasjon På kontaktmøtene mellom elev/lærer/foreldre blir det lagt vekt på dialog rundt elevens leseutvikling Foreldrene blir orientert om resultater på nasjonale prøver Skolen har planer for elevenes leseopplæring Skolen har et bemannet og godt utrustet bibliotek og elevene får opplæring i bruk av det Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av leseopplæringen Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing Har skolen planer for elevenes leseopplæring? Hvordan er disse forankret hos lærerne? Hvor ofte er skolebiblioteket bemannet? Hvordan brukes bibliotekressursen? Når får elevene opplæring på biblioteket? Hvem gjør dette på skolen? Har biblioteket et godt utvalg av skjønnlitteratur og fagbøker tilpasset alle nivå? Hvor ofte diskuteres resultatene av nasjonale prøver (NP) i lærerkollegiet? Drøftes resultatene fra NP for skolens tidligere elever på 8. trinn? Nevn eksempler på tiltak dere har blitt enige om for å forbedre leseundervisningen etter drøftingen. Hvor mye tid settes av til erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing? Hva slags system har skolen for å ivareta videreutvikling av leseutviklingen etter drøftinger blant lærerne? Samtaleguide foreldre Kriterium Tegn på god praksis Spørsmål Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elevene er aktive i egen leseutvikling i alle fag Elevene bruker ulike lesestrategier i alle fag Elevene får Hvordan får elevene vite hva de skal lære i de ulike fagene? - 17 -
Lærerne driver systematisk leseopplæring i alle fag tilbakemelding på sin egen leseferdighet og hva de skal gjøre for å bli bedre i lesing Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet, både ved hjelp av data og fagbøker Lærerne kartlegger elevenes leseferdigheter Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Læreren gir den enkelte elev tilbakemelding på hvordan de kan utvikle sin leseferdighet Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier i leseopplæringen Foreldrene er positive til skolens læringsarbeid Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseutviklingen på foreldremøter/kontaktm øter Hvordan hjelper foreldrene til i elevens læringsarbeid? Hvilken informasjon får dere foreldre fra lærer om hvordan dere kan motivere og hjelpe egne barn i leseutviklingen? På kontaktmøtene mellom elev/lærer/foreldre blir det lagt vekt på dialog rundt elevens leseutvikling Foreldrene blir orientert om resultater på nasjonale prøver Er grunnleggende ferdighet i lesing tema i møte med foreldrene? Hvordan skjer det? Hvordan informeres foreldre om resultater fra nasjonale prøver? Blir resultatene satt i en sammenheng med elevens videreutvikling av leseferdighetene? I tilfelle ja, hvordan? - 18 -
Skolen er en lærende organisasjon Skolen har planer for elevenes leseopplæring Skolen har et bemannet og godt utrustet bibliotek og elevene får opplæring i bruk av det Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av leseopplæringen Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt grunnleggende ferdighet i lesing - 19 -
Vedlegg E. Tomt observasjonsskjema Observasjonsfokus Ja/nei Kommentarer Læringsmålene er tydelige i klasserommet Vurderingskriteriene er tydelige Elevene bruker ulike lesestrategier Læreren benytter ulike lesemetoder og læringsstrategier Elevene får tilbakemelding på sin egen leseferdighet Elevene bruker skolebiblioteket, data og fagbøker Læreren gir tilbakemelding på hvordan eleven kan utvikle sin leseferdighet - 20 -