Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Like dokumenter
Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Læringsstrategier. alle fag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

LESING OG SKRIVING I YF

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

FYR-SKOLERING MÅL OG MØTEPLASSER. Elektro Ved Randulf Rønningen og Bente Hermstad

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Hvorfor satse på lesing?

Mal for vurderingsbidrag

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Lærebøker og sånt. Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr)

Kri$sk blikk på læreboka

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

- et blindspor så langt?

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Strategiopplæring og engasjement for lesing

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

Inkluderende opplæringen - tilrettelegging og bruk av lese- og skrivestøtte for elever med avkodings- og forståelsesvansker

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Lesing som grunnleggande ferdigheit i Service og samferdsel

Lesing i TIP er å jobbe med faget

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Å lede gode skriveprosesser

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Tema: Lesing i fag i teori og praksis.

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Oppgaver knyttet til filmen

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Nasjonale prøver i lesing

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bjørnholt vgs

Lesing, læring og vurdering

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG. John Kristian Helland Gand vgs

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Lesing, læring og vurdering

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

LÆRERNETTVERK FOR INNFØRINGSSKOLER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Frafall i videregående skole

Velkommen til fagdagen for HO 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Å utvikle observasjonskompetanse

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

Ressurspersonsamling for Språkkommuner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Transkript:

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS

Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen i grunnleggende ferdigheter er derfor en del av arbeidet med yrkesretting. Definisjon av yrkesretting, rammeverk for FYR-prosjektet

Utfordringer i samfunns- og arbeidsliv i dag Raske teknologiske endringer i arbeidslivet nye kompetansebehov Økte krav til lesing og skriving mange har for svake leseferdigheter OECD: Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014: Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving

Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring Rapport 1 2009: Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. Stemmer dette bildet med elevene du har? Hvilke utfordringer har EL på din skole? Samtal med sidemannen.

Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske. Kan lese på ulike måter. Kan forstå ulike typer tekster. Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012 2017.Oslo: Utdanningsdirektoratet. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

Samtal med sidemannen I hvilke sammenhenger innen elektro er det viktig å ha gode leseferdigheter? Gi eksempler. og Hvilke erfaringer har du med elevene sine lesevaner?

Lesing er Avkoding X forståelse (Gough & Tunmer, 1986) Reading literacies er evnen til å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet. (Kjærnsli & Olsen 2013)

Lesing i data og elektronikk er noe annet enn lesing i norskfaget Norsk Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Elektro Å kunne lese i elektrofag innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundens behov. Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet. 11

Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter mester lærling Grunnleggende ferdigheter mester lærling? modellering

Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak før under etter Baklengs planlegging

Undervisning/opplæring eller læring? Byggfag 22.11.16 * John Kr Helland

Hvordan styrke leseferdigheten i elektro? Ved at lærer legger til rette for at elevene leser noen utvalgte tekster i klasserommet. setter mål for lesingen ( lesebestillinger ) aktiverer eller skaper bakgrunnskunnskap viser hvordan en kan lese tekstene slik at elevene selv kan ta dem i bruk. flytter leseaktivitetene til FØR og UNDERVEIS i lesingen, i stedet for ETTER lesing.

Bakgrunnskunnskap «Trolig er det ingen annen enkeltfaktor som er så viktig for hva en person husker og forstår av et gitt lærestoff som den bakgrunnskunnskapen han bringer med seg inn i læresituasjonen.» (Elstad og Turmo, 2010, s. 35). Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten?

Har du elever som reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om. ser på overskriftene. leser nøkkelord på første side i kapitlet. stiller spørsmål til formålet med lesingen. blar gjennom sidene for å få oversikt over teksten. ser på bildene i boka. tenker gjennom hva de kan om emnet fra før. Mortensen-Buan, 2009

Elektronisk infrastruktur - historiske riss - TELENETTET Eksempel på arbeid med lesestrategier etter ide fra EL-lærer på Gand vgs, Sandnes. Vi ser film og prøver deretter ut noe strategier...

19

I Før lesingen - Snakk i par A snakker i 1 min. Deretter snakker B i 1 min. Bruk spørsmålet under: Hvordan engasjerer du elevene inn i arbeid med tema Elektronisk infrastruktur og telenettet? Vi deler noen forslag i plenum 20

II Før lesingen Se på overskriften Telenettet. Skriv FØR du har lest noe: Hva tror du dette handler om? Hvordan virker slike anlegg? Hvorfor skal du lære om slike anlegg? Snakk deretter med sidemannen om det du har skrevet. 21

III Før lesingen Tippekupongen (forventningsskjema) Påstand Rett Galt Telenettet fungerer kun for fasttelefoner og trådløse telefoner. Telenettet er bygd opp av sentraler, sambandslinjer og fordelere. De grå metallboksene er de synlige delene av telenettet og kan ofte observeres på samme sted som strømnettet. I hvilke fag/emner ser du at tippekupongen kunne aktivisert dine elevene?

IV Før lesingen andre forslag Arbeid med ord som kan være vanskelige; Fagspesifikke ord spredenettet Generelle akademiske ord kapasitet(-sproblemer) Hverdagslige ord samband(-slinjer), tverrforbindelser Til hjelp: Ulike typer kolonnenotat og ordkart

I Underveis i lesingen Mål for lesingen ( lesebestilling ): Etter at du har lest skal du kunne forklare med egne ord hva Telenettet er. Les høyt i gruppe fra overskriften Telenettet s.80 og frem til s.81 (ISDN). A leser 1.avsnitt, B kommenterer kort, C lytter. Bytt så på rollene. Les også illustrasjoner og bildetekst.

II Underveis i lesingen II Les stille s. 80 fra Telenettet og ned sida. Noter på post-it-lapper. Velg en av disse skriveoppgavene: Noter ned nye ord Noter ned viktig fagstoff (stikkord) Lag minst 2 spørsmål til det du leser

Etter lesingen For å finne ut av om man har lært, må elevene etter innlæringen sjekke at de har forstått ved å reorganisere kunnskapen. Dersom eleven her finner ut at han ikke har oppnådd målene for arbeidet, må han vende tilbake til et tidligere stadium i innlæringsprosessen. Husker vi lesebestillingen? Forklar med egne ord hva Telenettet er.

Diskuter med sidemannen: Hvordan vil du arbeide med en slik tekst med dine elever? Hva vil være det viktigste for elevene å få med seg? 27

Oppsummer for deg selv 3 min: 2 lesestrategier/arbeidsmetode/ideer som du vil ta med deg videre i egen praksis. Fra arbeidet med Telenettet Fra filmen Fra utdelt materiell

Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg. Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får her og nå og i et livslangt perspektiv. Gode fagspesifikke ferdigheter gir endringskompetanse!