Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Transkript

1 Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen

2 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I elektrofag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i elektrofag innebærer å forholde seg til kunder, kolleger og fagfolk fra andre fagområder. Diskusjoner om sikkerhet og valg av faglige løsninger, planlegging, veiledning, brukeropplæring og dokumentasjon av arbeidet som er blitt utført, er eksempler på arbeidssituasjoner som krever gode språklige ferdigheter. Det innebærer å utvikle et språk som er presist, og som kommuniserer godt, slik at misforståelser og farlige situasjoner kan unngås. Å kunne lese i elektrofag innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundens behov. Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet. Å kunne regne i elektrofag innebærer å utføre beregninger i planlegging, vurdere måleresultater og forstå sammenhengen i elektriske systemer. Å kunne bruke digitale verktøy i elektrofag innebærer å foreta informasjonssøk og produksjon av teknisk underlag på systemer og enheter. Digitale verktøy brukes også til programmering, konfigurering og feilsøking.

3 Grunnleggende ferdigheter (Vg2 -elenergi) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I elenergifaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i elenergifaget innebærer å kommunisere med kunder, kolleger og fagfolk fra andre fagområder. Det vil også si å diskutere sikkerhet og valg av faglige løsninger, planlegge, veilede, dokumentere utført arbeid og drive brukeropplæring. Det innebærer å utvikle et språk som er presist, og som kommuniserer godt, slik at misforståelser og farlige situasjoner kan unngås. Å kunne lese i elenergifaget innebærer å forstå fagspesifikke tekster som sikrer at arbeidet til enhver tid blir utført i tråd med gjeldende regelverk, fagspesifikke normer, produsentens tekniske dokumentasjon og kundens behov. Å kunne regne i elenergifaget innebærer å utføre beregninger i forbindelse med planlegging og dokumentasjon, vurdere dimensjoneringer i systemene, vurdere måleresultater og forstå sammenhengen i elektriske systemer og kretser. Å kunne bruke digitale verktøy i elenergifaget innebærer å foreta informasjonssøk, produsere tekniske underlag for systemer og enheter, og gi hjelp til feilretting. Det betyr også å programmere, konfigurere, feilsøke og dokumentere ved hjelp av digitale verktøy.

4 Grunnleggende ferdigheter (Vg3 -elektriker) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I elektrikerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i elektrikerfaget innebærer å formulere seg presist i faglige diskusjoner med kunder, kollegaer og fagfolk fra andre fagområder. Å kunne lese i elektrikerfaget innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundenes behov. Å kunne regne i elektrikerfaget innebærer å utføre beregninger i planleggingen, foreta og vurdere dimensjoneringer i systemene, vurdere måleresultater og forstå sammenhengen i elektriske kretser og systemer. Det innebærer også å foreta enkle økonomiske beregninger knyttet til pristilbud til kunde og egen lønn i produktivitetssystemer. Å kunne bruke digitale verktøy i elektrikerfaget innebærer å foreta informasjonssøk og beregninger og produsere tekniske og økonomiske underlag på systemer og enheter. Digitale verktøy brukes også til programmering, konfigurering og feilsøking.

5 Fysikk (i elektro i dag er bare naturfag tatt med) Matematikk er et redskap for å kunne regne på og forstå elektriske kretser. Fysikk er et redskapet for å regne på og forstå hvordan elektrisitet oppstår og hvordan elektriske- og mekaniske krefter virker på elektriske anlegg. Uten faget fysikk i elektrofag er det vanskelig å forstå sammenhengen mellom elektrisitetslære og elektriske komponenter som f.eks. ledere, halvleder, resistans overføring av signaler (fiber, IR, mv.)

6 Eks. halvleder ( P-dopet eller N-dopet)

7 Eks. bølger ( optisk fiber)

8 Eks. strøm El og naturfag

9 Eksemplene er hentet fra Viten (les mer) Vi gjør oppmerksom på at bildene er kun tatt med for å illustrere eksempler. Faglig råd mener:

10 Fysikk må innføres som obligatorisk fag innenfor utdanningsprogram elektrofag. Innføring av fysikk gjør at elevene forstår mer og det er med på å skape tryggere og sikrere fagfolk som stoler mer på sin ekspertise og kompetanse. Elevene får bedre forståelse i å bygge sikre og velfungerende elektriske anlegg som er robust mot elektrisk- og mekanisk belastning. Innføring av fysikk medfører mer motiverte lærere som kan ta i bruk flere pedagogiske verktøy. Det åpner for en flere didaktisk grep i klasserom og verksted. Med fysikk får læreren flere analogier og sammenlikninger som kan integreres i elektrofagundervisningen. Fysikk beskriver områder som er sentral dimensjoner knyttet til krefter som påvirker elektriske anlegg. Dette gjelder særlig ved uvær og andre naturfenomener (snø belastning, regn belastning, tørke, atmosfæriske forstyrrelser (solvinder, nordlys), kraftfelt, mv.)

11 Naturfag slik det fremstår i læreplanen i dag dekker ikke disse områdene tilfredsstillende. Forskerspiren Bærekraftig utvikling Ernæring og helse Energi for framtiden Her dreier det seg om kompetansemål som: «gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten, og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden» Disse områdene dekker ikke behovet som en elektrofagarbeider vil trenge sentral kunnskap- og kompetanse innenfor.

12 I utviklingsredegjørelsen omhandles blant annet klimautfordringer og sårbarhet knyttet til stadig mer uvær og andre hendelser som krever at elektrofagarbeiderne må kunne mer om krefter og belastninger som det elektriske anlegget utsettes for. Det samme gjelder infrastruktur knytet til elektroniske kommunikasjon. Samtidig trenger elektrofagarbeideren grunnleggende forståelse av hvordan strøm oppstår og hvordan bølge og signaler transporteres i form av lys, bølger, frekvens mv. Innenfor faget vil fysikk alle disse områdene kunne behandles på et relevant nivå.

13 Faglig råd anbefaler derfor at det må innføre fysikk i tillegg naturfag og matematikk som dekker sentrale områder for elektrisitetslære innenfor utdanningsprogram for elektrofag. Da vil vi utdanne gode og kompetente fagarbeidere som er trygge på sin kompetanse og ekspertise og som dekker arbeidslivets behov. Vi vil få lærere ( svært motiverte) som finner det meningsfullt og se koblingen, og utnytte denne, mellom matematikk, fysikk, naturfag og elektrofag. Vi vil få elektrofagarbeider som forstår hvordan klima, værforhold og andre belastninger virker på elektrisk anlegg og elektronisk infrastruktur.