Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Transkript

1 Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag HELSE- OG OPPVEKSTFAG FYR-skolering 2 * Oslo høsten lesesenteret.no

2 Plan for økta Utfordringer i skolen og på yrkesfaglige studieretninger Literacy/litteracies: tilgangskompetanse Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag Om lesing Eksempel fra lesing/orientering i lovtekst Litt om bruk av strategier Arbeid med tekst fra faget 2

3 Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet. Aftenposten feb

4 Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring Rapport : Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 4 Hvilke utfordringer har HO på din skole? Samtal med sidemannen.

5 OECD og Norge - flere utfordringer Kravene til å beherske lesing og skriving er betydelig skjerpet på en generasjon mange har for svake leseferdigheter Raske teknologiske endringer i arbeidslivet - bedriftene får ikke kompetente søkere Mange faller ut av arbeidsmarkedet lave fødselstall, eldrebølge Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014: Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving 5

6 6 Sysselsetting og behov for HO

7 Programområder/yrker som bygger på Vg1 HO Ambulansearbeider Apotektekniker Barne- og ungdomsarbeider Fotterapeut Helseservicefag (tannhelsesekretær, helsesekretær, farmasiteknikk) Helsefagarbeider Hudpleier Ikt-servicemedarbeider Ortopeditekniker 7

8 Literacy og literacies Skriftkyndighet, lesekyndighet, litterasitet, tilgangskompetanse. Skoleliteracy er ikke bedre enn praksisliteracy, den er noe annet. Flertall: Literacies. Vi har alle ulike typer literacies, vi må alle forholde oss til ulike sosiale omgangsformer knyttet til tekstbruk som krever ulikt av oss. 8

9 Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg. Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv. = Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse! 9

10 Hva menes med grunnleggende ferdigheter? PROGRAMFAG Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag. Grunnleggende ferdigheter Lesing, skriving, regning, muntlighet, digitale ferdigheter Fagspesifikke ferdigheter Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner-. Er en forutsetning for å utvikle faglighet. 10

11 Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. HELSE- OG OPPVEKSTFAG Å kunne lese i helse- og oppvekstfag inneber å tileigne seg ny kunnskap og innsikt. Å forstå det ein les i faglitteratur, statistikk, lovtekstar og plandokument, er sentralt og gjer den enkelte og fagmiljøet rikare. Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helse- og oppvekstfag inneber å kommunisere med andre menneske. Evna til kommunikasjon er avgjerand i møte med menneske i ulike livssituasjonar. Skriftleg utarbeiding av planar, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy. 11

12 Hvilke tekster er viktige i HO? Hvilke tekster er viktige i forbindelse med skole/ undervisning på HO? Hvilke tekster er det viktig å beherske som arbeidstaker i et yrke som HO utdanner til? Velg selv yrket. 12

13 Tekster på arbeidsplassen eksempel fra et sykehjem Lesing: Utskrivingspapirer (epikrise) fra sykehus rapport fra ulike helsepersonell bruksanvisninger prosedyrer i kvalitetssystemet branninstruks personalreglementet Internrutiner for hva vi gjør i ulike situasjoner eks. hvis en pasient faller og det oppstår skade eller når vi mottar ny pasient Skriving: Dokumentasjon avgående en pasients behandling og sykdomsutvikling blir viktigere og viktigere (fortløpende rapport). I klagesaker kommer vi ingen vei hvis ikke behandlingen er skikkelig dokumentert. 13

14 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? FØREMÅL FOR FAGET Eit føremål med felles programfag er òg å medverke til yrkesforståing og yrkesstoltheit, gjennom bevisstgjering av eigne haldningar og ferdigheiter. Denne kompetansen vil kunne bli overført til andre livssituasjonar, og vil vere eit godt grunnlag for livslang læring. 14

15 Ulike roller i møte med tekst lesing og skriving Den som tolker en tekst Den som utfører en arbeidsinstruks Den som gir informasjon videre Den som kontrollerer at arbeidet er utfør Den som skal dokumentere at arbeidet er utført Den som skal videreformidle informasjon Den som skal oppdatere informasjon 15

16 Tekstsamlingspunkt lesing og skriving Der man samles før arbeidet starter. Tekster har forskjellige funksjoner Å orientere Å dokumentere Å løse problemer Å videreformidle informasjon Å kommunisere med eksterne brukere 16

17 Finn frem til eksempler på ulike tekster i yrket som skal: orientere dokumentere løse problemer videreformidle informasjon kommunisere med eksterne brukere 17

18 Lesing i yrkesfaget er noe annet enn lesing i norskfaget NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. HELSE OG OPPVEKSTFAG Å kunne lese i helse- og oppvekstfag inneber å tileigne seg ny kunnskap og innsikt. Å forstå det ein les i faglitteratur, statistikk, lovtekstar og plandokument, er sentralt og gjer den enkelte og fagmiljøet rikare. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helse- og oppvekstfag inneber å kommunisere med andre menneske. Evna til kommunikasjon er avgjerande i møte med menneske i ulike livssituasjonar. Skriftleg utarbeiding av planar, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy. 18

19 Barnehageassistenten lesing Hver dag vil barnehageassistenten lese vaktlister og lister for arbeidsfordeling lese skjemaer som ukeplan og frammøteskjema lese logg og rutinelogg lese beskjeder til og fra kolleger eller foreldre lese oppslag som informasjon om turer og andre aktiviteter lese symboler på etiketter på mat, medisiner og vaskemidler lese barnelitteratur høyt for barn Regelmessig vil barnehageassistenten lese informasjonsbrev til foreldre lese informasjonsbrev fra ledelsen lese periodeplaner og aktivitetsplaner lese instruksjoner for hygiene og allergier Av og til vil barnehageassistenten lese faglitteratur lese rutinebeskrivelser lese opplæringsmateriell i forbindelse med kurs og annen opplæring lese skjemaer og informasjon knyttet til eget arbeidsforhold 19

20 Pleieassistenten - lesing Hver dag vil pleieassistenten lese skilt og symboler lese menyer lese vaktlister lese ulike planer for stell lese beskjeder fra kolleger og leder lese ukeplaner lese i timeavtalebok lese vaktskifterapporter og logger i journalen lese diverse oppslag Regelmessig vil pleieassistenten lese tiltaksplaner for beboere lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter lese informasjonsbrev fra ledelsen lese aktivitetsplaner lese aviser, ukeblader og bøker for beboere Av og til vil pleieassistenten lese HMS-instrukser for hygiene og brann lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter 20

21 HVA ER DET Å KUNNE LESE? Lesing er å skape mening fra tekst. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike teksttyper og deres funksjon, er en viktig del av lesingen. finne informasjon tolke og sammenholde informasjon reflektere og vurdere informasjon 21

22 Hva kjennetegner tekstene? Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget Bygger på fagets egenart Krever faglærers kompetanse Mange ulike tekster Krevende tekster Sammensatte tekster 22

23 Tekst fra Lovdata Av og til vil pleieassistenten lese HMS-instrukser for hygiene og brann lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter Av og til vil barnehageassistenten lese skjemaer og informasjon knyttet til eget arbeidsforhold Diskuter med sidemannen: Hvorfor leser vi en slik tekst i klasserommet? Når blir den viktig for eleven? Hvordan vil du lese/jobbe med en slik tekst? Hva er det viktigste du vil elevene skal få med seg fra teksten? 23

24 Undervisningsfilm anleggsmaskinførerne Vi arbeider med tekst for å øve elevene: til å orientere seg i en tekst i å lære å søkelese til å finne relevant stoff/ informasjon i hvordan de skal lese for å forstå ulike teksttyper 24

25 25 Øksnevad vgs, Klepp

26 Grlf i programområdet anleggsteknikk HELSE- OG OPPVEKSTFAG Å kunne lese i helse- og oppvekstfag inneber å tileigne seg ny kunnskap og innsikt. Å Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i programområdet for anleggsteknikk innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere og å diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer også å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester. forstå det ein les i faglitteratur, statistikk, lovtekstar og plandokument, er sentralt og gjer den enkelte og fagmiljøet rikare. Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk Yrkesutøving: innebærer å finne - gjere greie for sentralt regelverk fram til relevant informasjon i faglitteratur som regulerer og aktuelle arbeidet i lover oppvekst-, og forskrifter. Det innebærer også å forstå innholdet helse- og sosialsektoren. i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. Å kunne regne i programområdet for anleggsteknikk Å kunne bruke digitale verktøy. Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag 26

27 Å kunne lese... Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer å finne inneber: fram til relevant informasjon i faglitteratur å finne fram til aktuelle lover og forskrifter forskrift om internkontroll Elevene lærer Å kunne lese og helse- og oppvekst fag - å tileigne seg ny kunnskap og innsikt - å forstå det ein les i ( ) lovtekstar strategier for å orientere seg i tekst strategier for å utvikle vokabular forskrift for internkontroll (struktur og innhold) 27

28 28 Struktur: Før under etter lesing

29 Før lesingen Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen - relevans Sekvens 2. Læreren modellerer, elevene arbeider selvstendig med begreper 29

30 Underveis i lesingen Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst hvordan arbeide? Læreren leder arbeidet Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå Læreren modellerer og etter hvert arbeider elevene selvstendig under veiledning 30

31 Etter lesingen Sekvens 5. Bearbeide tenkespørsmålene Gule lapper med svar på tenkespørsmålene Lag et tankekart med INTERNKONTROLL i sentrum med utgangspunkt i svarene på 4 og 5. Trekolonnenotat fra sekvens 2 gjøres ferdig og leveres v=n5wonjva1pq Sekvens 6. Elevene skal bruke kunnskapen om internkontroll knyttet til et case 31

32 32

33 Læringsstrategier heftet Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Oppl. 1, par. 1-2 og LK06, generell del) 33

34 Strategikompetanse Alle elever må kunne ta ansvar for, styre og kontrollere sin egen læring. Endringskompetanse /tilgangskompetanse - muligheter for å ta til seg nye kunnskaper. 34

35 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak FØR UNDER ETTER Baklengs planlegging 35

36 Arbeid med strategier mester-læring Fase 2 Aktiv bruk i fellesskap med lærer Fase 1 Introduksjon og modellering 36

37 - overgang til selvstendig arbeid Fase 3 Selvstendig bruk Fase 4 Vurdering av prosess og læringsutbytte 37

38 Eksempel fra en lærebok (Sirkulasjon) Fra læreplanen: Eleven skal kunne forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av sikt i vitale kroppsfunksjoner 38

39 Fagteksten - førlesingsstrategier Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag. Tre muntlige førstrategier: Ta et raskt overblikk over teksten og oppsummer med egne ord hva du tror denne teksten handler om. Se også på bildene. Hvilken rolle spiller de for forståelsen? Bestem hvilke kjernebegrep elevene må kunne for å mestre teksten. Arbeide med ord som kan være vanskelige; fagord og generelle akademiske ord. 39

40 Fagteksten - underveisstrategier Hvordan kan du arbeide med lesing av teksten for å fremme forståelse? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag. Muntlig Lese avsnitt og oppsummer med egne ord det viktigste og knytte praksis til det de leser om. Bevisstgjøre elevene omkring fagspråk og måter å uttrykke seg på. Skriftlig Arbeid med ord. Se eks. på s i heftet Lage spørsmål til teksten (vise Foss). 40

41 Historien om Anne spørsmål på fire nivå Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt? Spørsmål fra bok under Kan jeg? 1. Nevn hovedoppgavene til sirkulasjonssystemet. 2. Hvilke organer består sirkulasjonssystemet av, og hvordan deles det inn? 3. Hvilke årer går inn i hjertet, og hva er spesielt med disse årene? 4. Hva skjer henholdsvis i det lille og i det store kretsløpet? 5. Hvor er hjertet plassert i kroppen? 6. Hvordan er hjertet inndelt? Hvis tid: Lage egne spørsmål 41

42 Fagteksten - etterstrategier Hvordan kan du arbeide med etterstrategier for å finne ut hva og hvordan elevene har forstått det de har lest? Muntlig Svar på spørsmålene fra underveislesingen. Del spørsmålene med medelev. Skriftlig og muntlig: Lærer skriver ned nøkkelbegrep på tavla. Elevene svarer kort på disse og deler muntlig med medelev. Svarene kan samles inn av lærer til underveisvurdering. Skriftlig: Elevene får kjernebegrep og skal bruke disse til å skrive korte oppsummeringer av fagstoff. 42

43 Vi leser ikke så mye i mitt fag Jovisst blir det lest, men fokuset må økes i forhold til i dag, og elevene må i større grad trenes til å mestre lesing og skriving av tekster som tilhører yrket. Fagspråk, sjangrer og skriftlige tekster i enkeltfagene danner grunnlaget for arbeid med lesing og skriving. 43