Tilstandsrapport grunnskole Malvik kommune 2010-2011
Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Fakta: Det er 1910 elever i grunnskolen i kommunen pr. 01.10.2010. Korrigerte driftsutgifter pr elev (KOSTRA grunnskoleavgift) 2010 er kr 74 052,- 2
Innhold 1. Hovedområder og indikatorer... 4 1.1.1. Lærertetthet... 4 1.2. Læringsmiljø... 5 1.2.1. Trivsel med lærerne... 5 1.2.2. Mobbing på skolen... 7 1.2.3. Faglig veiledning... 9 1.2.4. Mestring... 11 1.2.5. Faglig utfordring... 13 1.3. Resultater... 14 1.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 14 1.3.2. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 16 1.3.3. Nasjonale prøver lesing 8. trinn... 18 1.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn... 20 1.3.5. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 23 1.3.6. Grunnskolepoeng... 25 1.4. Gjennomføring... 26 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 26 1.5. Spesialpedagogisk undervisning... 27 1.5.1. Andel elever med spesialpedagogisk undervisning... 27 2. System for oppfølging (internkontroll)... 28 3. Sammendrag... 30 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. 3
1. Hovedområder og indikatorer 1.1.1. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. og 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Malvik kommune har en lærertetthet for 1.-7. trinn som ligger lavere enn gjennomsnittet både nasjonalt og for Sør-Trøndelag fylke. På 8.-10.-trinn ligger nivået i Malvik kommune omtrent på samme verdi som gjennomsnitt for fylket. Malvik kommune har også lavere lærertetthet enn gjennomsnittet nasjonalt for disse trinnene. Grunnet politiske vedtak om kutt i konstnader for grunnskolene for perioden 2010-2012, vil det være umulig å opprettholde dette nivået videre. 4
1.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Indikatoren Mestring var et nytt emne i Elevundersøkelsen fra 2009-2010. På bakgrunn av dette vil det først om en 3-5-årsperiode være mulig å si noe om trender og utvikling. Også her vil vurderingsarbeid være en faktor som gjennom vektlegging kan øke opplevelsen av mestring for den enkelte elev. En tydeligere vurderingspraksis, hvor eleven får riktig informasjon om hva han/hun mestrer av kompetansemålene i faget, og ikke minst hva som skal til for at han eller hun skal kunne øke sin kompetanse. Indeksen Faglig utfordring ble utviklet i 2009 og første gang publisert i Skoleporten våren 2010. I arbeidet med analysen av resultatene fra Elevundersøkelsen våren 2011 ble det oppdaget at indeksen Faglig utfordring allikevel ikke var faglig forsvarlig. Derfor ble de to spørsmålene som utgjorde indeksen i 2010 fjernet, og erstattet med kun ett spørsmål våren 2011. Indikatoren Faglig utfordring består fra og med våren 2011 av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Elevene får følgende svaralternativ:ikke i noe fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag. De periodevise sammenligningene er således ikke mulig. Spørsmålet er ikke stilt til elever på 7. trinn, og indikatoren derfor ikke publisert for dette trinnet. 1.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 5
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Trivsel og gode relasjoner til medelever og lærer er viktig for motivasjonen. Forskning viser at et godt forhold til medelever spiller en kritisk rolle for ungdoms mentale helse og trivsel (Meld.St.22, (2010-2011)). Videre vil gode relasjoner mellom lærer og elev, både sosialt og faglig være av stor betydning. I analysene av Elevundersøkelsen er et positivt emosjonelt forhold til læreren en av faktorene som sterkest predikerer høy motivasjon og innsats. Elevene må oppleve at læreren kjenner dem, bryr seg om 6
dem, og respekterer dem. De må i tillegg oppleve å få god hjelp og støtte. Resultatene for 7. trinn viser at elevene i Malvik opplever noe lavere trivsel med lærerne enn snittet nasjonalt og for fylket. Det har ikke vært endring på denne indeksen fra tidligere år. For 10. trinn går Malvik kommune tilbake i forhold til Elevundersøkelsen fra 2009-2010. På samme tid ligger kommunen på samme nivå som nasjonalt og fylkets gjennomsnitt for trivsel med lærerne. I Foreldreundersøkelsen for 2009-2010 svarer derimot 92 % av foreldrene at de er helt eller delvis enige i at deres barn liker læreren på skolen. Hver skole må se grundig på egne resultater fra Elevundersøkelsen, og sette inn tiltak for å heve resultatene i forhold til denne indeksen ved neste undersøkelse. Tilsvarende er det nødvendig å se om det er et reelt gap mellom elevenes og foreldrenes oppfatning ut fra lokale resultater, og iverksette tiltak ut fra dette. Lokale mål Trivselscore med lærere for elever i grunnskolen i Malvik skal ligge mellom 4 og 5 1.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole 7
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: "...gjentatt negativ eller "ondsinnet" adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing." For skoleåret 2010-2011 er andelen elever på 7. trinn som oppgir at de har blitt mobbet uforandret fra 2009-2010. Det er derimot en nedgang fra skoleåret 2008-2009. Grunnskoleelevene i Malvik ligger alikevel fortsatt marginalt høyere enn nasjonalt og fylkets gjennomsnitt. For elever på 10. trinn har det vært en nedgang for andelen som har oppgitt å bli mobbet fra 2008-2009 og til 2009-2010. Ved de to siste målingene har resultatene vært uendret. For elever på 10. trinn scorer Malvikskolene på gjennomsnittet nasjonalt, og marginalt lavere enn Sør-Trøndelag fylke. Resultater fra Foreldreundersøkelsen 2007-2010 viser at foreldrene er godt fornøyde med barnets trivsel, læring og utvikling generelt. På spørsmålet om barnet trives sammen med de andre elevene i gruppa/klassen er 93 % helt eller delvis enig i dette. I forhold til om skolens ledelse og lærere håndterer mobbing av elevene på en god måte svarer i overkant av 50 % helt eller delvis enig. Det er samtidig verdt å merke seg at 15 % er helt eller delvis uenig i dette. Totalt er andelen av elever som opplever å bli mobbet i Malvik kommune lavere enn i forrige tilstandsrapport. Dette viser at arbeidet som pågår kontinuerlig er positivt for utviklingen. Likevel gjenstår mye arbeid - fortsatt er det barn som opplever å bli mobbet. Derfor blir det viktig at skolene arbeider med dette i det daglige: ved forebyggende arbeid, ved avdekking av mobbing og ved å løse mobbesaker. 8
I 2002 forpliktet regjeringen og sentrale nasjonale samarbeidspartnere seg til å bidra med økt oppmerksomhet om mobbing. I "Manifest mot mobbing 2011-2014" blir det forpliktende samarbeidet for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø fornyet. Årets tema er digital mobbing, med en egen kampanje i uke 36. I 2009 utarbeidet Malvik kommune v/ Ordfører Rådmann, Malvik kommunale foreldreutvalg og Rektorer en folder om digital mobbing. Folderen blir revidert og distribuert på nytt til alle foreldre med elever i grunnskolen i uke 35. Det viktigste arbeidet foregår likevel lokalt, i det daglige, i møte med elevene i klasserommet. Samtidig må SLT-samarbeidet videreføres for å fortsatt ha et sterkt fokus på felles innsats fra alle virksomheter som arbeider med barn og unge. Lokale mål Andel elever som opplever å bli mobbet i grunnskolene i Malvik kommune skal ned på 1 for skoleåret 2011-2012 Andel foreldre som er helt eller delvis fornøyde med skolens ledelse og lærere håndterer mobbing av elevene på en god måte skal økes til 60 % ved Foreldreundersøkelsen 2012 1.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole 9
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tilbakemeldinger som sier noe om kvaliteten på elevens arbeid, og som inneholder råd om hvordan eleven kan forbedre seg, kan øke elevens læring betydelig. Faglig veiledning er likeledes av stor betydning for at elever skal kunne definere egne læringsmål, samt nå disse. Lærerens evne til å være en god leder av klassen er tilsvarende en viktig forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø (Meld.St.22, (2010-2011)). Elevundersøkelsen viser at Malvik kommunes grunnskoleelever opplever en lavere kvalitet på den faglige veiledningen enn elever både på nasjonalt- for fylkesnivå. Resultatene viser samtidig en tilbakegang sammenlignet med resultatene for 2009-2010 i forhold til nivå på 10. trinn. På 7. trinn er nivået uendret, men fortsatt under gjennomsnittet nasjonalt og regionalt. Ut fra Foreldreundersøkelsen opplever foreldrene en god dialog med kontaktlærer og er godt fornøyd med utviklingssamtale/konferansetime. Det kommer samtidig frem at det er tydelig hvem som skal følge opp hva; læreren, foreldrene og barnet. Det samme gjelder krav til det faglige arbeidet. 80 % er helt eller delvis enig i at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til sitt barns arbeidsinnsats. Opplevelsen elevene har samvarer dermed ikke med foreldrenes oppfattelse, og må undersøkes nærmere lokalt på den enkelte skole. Begrepene veiledning og vurdering henger tett sammen. En videre implementering av "Vurdering-for-læring" vil være av betydning for å øke nivået på opplevelsen av faglig veiledning. Som et av flere delprosjekter i BRO-prosjektet må derfor vurderingsarbeid prioriteres spesielt for å øke nivået på faglig veiledning i Malvik kommune. Et større fokus på underveisvurdering i hele grunnskolen bli viktig. For å sikre forståelse av 10
begrepet "faglig veiledning", bør det også ses på praktisering av felles vurderingsbegreper for underveisvurdering. Lokale mål Resultatscore for faglig veiledning skal være på 3,7 for 7. trinn og 3,4 for 10. trinn innen høsten 2014 1.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 11
Vurdering Elever ved 7. trinn i Malvik kommune scorer 3,8 på opplevelsen av mestring både for 2009-2010 og 2010-2011. Det nasjonale snittet ligger noe høyere. Opplevelsen av mestring for elevene i 10. trinn i Malvik kommune viser samme resultat som gjennomsnittet nasjonalt og for fylket. På dette trinnet har det derimot vært en tilbakegang fra første måling i 2009-2010. Endringen er minimal. I Foreldreundersøkelsen er det ikke spørsmål knyttet direkte til begrepet mestring. Likevel vil spørsmålet om lærerne stimulerer barnet til læring og arbeidsinnsats kunne ses i sammenheng med dette. Her sier 77 % av foreldrene seg helt eller delvis enig. Spørsmålet kan knyttes til motivasjon, som igjen gir grunnlag for mestring. Et fokus på dette vil derfor kunne gi økt mestring. Mestring kan ikke ses på isolert. Her relateres begrepet til opplevelsen av mestring knyttet til undervisning, lekser og arbeid på skolen. En score på 3,8 og 3,9 er å anse som god score i forhold til mestring. Skolene bør likevel vurdere sine lokale resultater opp mot de andre indikatorene på Læringsmiljø i Elevundersøkelsen. Dette vil gi et mer nyansert bilde på den totale opplevelsen av mestring, samt en pekepinn på hvilke faktorer som påvirker indikatoren spesielt. Lokale mål Opplevelsen av mestring blant elever i grunnskolene i Malvik kommune skal ligge på minimum 4 for skoleåret 2011-2012 12
1.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Som nevnt innledningsvis består indikatoren Faglig utfordring fra og med våren 2011 av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Elevene får følgende svaralternativ:ikke i noe fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag. Resultatene for 10. trinn viser at elever i Malvik kommune opplever en lavere faglig utfordring i skolearbeidet for 2010-2011 i motsetning til foregående skoleår. Malvik kommunes score er derimot også i år lavere enn både nasjonalt og fylkets gjennomsnittet. Resultatene fra Foreldreundersøkelsen viser at 84 % av foreldrene er helt eller delvis fornøyd med barnets læring i skolefagene. Tilsvarende er det 30 % som er helt eller delvis enig i at flere fag er for lite utfordrende. Det er 61 % som sier de får god veiledning fra skolen om hvordan de best kan støtte barnet sitt med skolegangen. Generelt sett viser resultatene at elever i grunnskolene i Malvik opplever høy grad av faglig utfordring i sin skolehverdag, det vil si positivt resultat. For å befeste og øke score, vil det være nødvendig å sette inn tiltak. I følge Stortingsmelding nr. 22, Motivasjon- Mestring-Muligheter (Ungdomsskolemeldingen) må skolen møte elevene med faglige utfordringer som gir dem noe å strekke seg etter, samtidig som de må oppleve mestring. Videre må elevene møte klare mål for opplæringen, og det må være læringstrykk og forventninger. Skolens egne resultater fra Elevundersøkelsen på både skole- og årstrinnsnivå spesielt, blir således viktige indikatorer i arbeidet med å sette lokale mål.tilsvarende for å finne riktig metode for måloppnåelsen. Dette fordrer et tett samarbeid med foreldrene. 13
Lokale mål Opplevelsen av faglige utfordringer i skolearbeidet for elever på 10. trinn skal være på minimum 4,3 for skoleåret 2011-2012 1.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Nasjonale prøver gjennomføres på høstsemesteret, mens resultatene først blir gjort tilgjengelige i Skoleporten på våren. Skolene får resultatene i løpet av høsten. Når det gjelder sammenligning av resultater fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Resultater på nasjonale prøver vurderes samlet etter 3 og 5 år. Dette for å kunne se tendenser og resultater over tid. Høsten 2011 er det gått 5 år siden den første tilstandsapport ble utarbeidet og politisk behandlet i Malvik kommune. Den enkelte skole vil derfor fordype seg i resultatene over tid, og iverksette tiltak og videre planer ut fra spesifikke funn. Mål for nasjonale prøver blir derfor i denne utgaven gjeldende til og med høst 2014. Stortingsmelding nr. 22 Motivasjon - Mestring - Muligheter (Ungdomstrinnet) legger opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk og videreføre lesesatsingen, som i størst grad har som mål å styrke guttenes leseferdigheter. Dette tiltaket må sees i sammenheng med Overgangsprosjektet Ny GIV, som har som formål å øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene på 10. trinn. Dette beskrives nærmere under indikatoren Gjennomføring senere i rapporten. 1.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 14
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Det er ønskelig at flest mulig elever skal score på de to høyeste nivåene. Resultater på nasjonale prøver lesing 5. trinn 2010-2011 viser at 76 % av elevene i Malvik kommune ligger på mestringsnivå 2 og 3. Dette gir en høyere prosentandel enn gjennomsnittet både nasjonalt og for fylket. Trenden fra de 3 siste årene viser derimot at det er flere elever på mestringsnivå 1 15
enn tidligere. De siste tre årene har andelen på nivå 3 vært stabil. Dette betyr at det er flere elever som presterer på lavere nivå på lesing nå enn tidligere. For å forebygge en videre negativ utvikling må skolene følge opp egne resultater, og sette inn tiltak som sikrer både selve leseopplæringen generelt, og den enkelt elev spesielt. I tillegg er et godt og riktig samarbeid i overgangen mellom 1-4. trinn og 5. -7 trinn av betydning for eleven videre, og må systematiseres. BRO-prosjektet blir vesentlig i forhold til dette arbeidet de neste årene. Lokale mål 80% (eller flere) av elevene skal score på nivå 2 og 3 innen høsten 2014 (I dag scorer 24 % av elevene på nivå 1) 1.3.2. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 16
Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Som for lesing er det også i regning ønskelig at flest mulig elever skal score på de to høyeste nivåene. Resultatene for 2010-2011 viser at andelen av elevene i barneskolen i Malvik som er på mestringsnivå 2 og 3 er 68,5 %. Dette er en tilbakegang fra skoleåret 2007-2008. De største endringene synliggjøres ved at andelen på mestringsnivå 1 har økt betydelig de siste tre årene. Dette har medført en jevnt nedgang for mestringsnivåene 2 og 3, med hovedvekt på det høyeste nivået. Sammenlignet med nasjonalt og fylkekts gjennomsnitt er andelen med elever på mestringsnivå 1 for høy, og tilsvarende lav for nivå 3. Resultatene viser en negativ 17
utvikling, med store variasjoner i fordelingen innenfor mestringsnivå 1 og 3 spesielt. Skolene må gå gjennom egne resultater for å sette inn tiltak. Videreutvikling av gode overganger og tett samarbeid med foreldrene, samt grundig gjennomgang og prioritering i forhold til fokus videre på regneopplæring kan bidra til å snu den negative utviklingen som har vært i forhold til denne indikatoren. Det blir videre vesentlig å sikre at regning som grunnleggende ferdighet, forblir et element innenfor alle skolefag. Lokale mål 80 % av elevene skal score på nivå 2-3 innen høsten 2014 (I dag scorer 31,5 % av elevene på nivå 1) 1.3.3. Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 18
Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole 19
Vurdering Det er ønskelig at flesteparten av elevene på 8. trinn scorer fra nivå 3 og opp til nivå 5. Resultatet for 2010-2011 viser at ca 70 % av elevene ved 8. trinn i Malvikskolen ligger på nivå 3-5. Dette er omtrent det samme som nasjonalt gjennomsnitt, mens fylket ligger noe høyere. I 2007-2008 var denne andelen 79,6 % for Malvik kommune. Trenden gjennom perioden 2007-2008 til 2010-2011 viser at det har vært en relativt liten endring på mestringsnivå 5, mens det i perioden har vært en økning på nesten 10 prosentpoeng for mestringsnivå 1 og 2. For nivå 3 har det vært det en nedgang fra 48.5 % ( 2007-2008) til dagens nivå som er 34,1 %. Dette er en betydelig nedgang i forhold til dette nivået når vi samtidig ser at andelen på mestringsnivå 4 i tilsvarende periode kun har en økning på ca 6 prosentpoeng. Oppsummert viser dette at andelen på laveste mestringsnivå har økt. Som nevnt under vurdering for lesing 5. trinn, vil også arbeidet med overgangene være viktig for 8. trinn. De elevene som gjennomfører denne nasjonale prøven kommer rett fra 7. trinn. Dette blir da en tilbakemelding til barneskolen om hvordan den skal jobbe videre i forhold til leseopplæring generelt, men også en pekepinn for ungdomstrinnet i forhold til videre arbeid med disse elevene. En god dialog mellom skolene i overgangene, samt tett samarbeid med foreldrene vil også være av betydning. Skoleåret 2008-2009 har så langt gitt de beste resultatene på nasjonale prøver for lesning på ungdomstrinnet. Å synliggjøre suksesskriterier fra denne perioden og vurdere disse, anses så være et nyttig hjelpemiddel for å begrense en videre negativ trend. Lokale mål 80% av elevene skal score på nivå 3-5 innen høsten 2014 (I dag scorer 29,8 % av elevene på de to laveste mestringnivåene) 1.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk 20
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 21
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Resultatene for skoleåret 2010-2011 viser en andel på 71,2 % av elevene på 8.trinn i Malvik som ligger på mestringsnivå 3-5. For tilsvarende trinn var andelen på 77 % for skoleåret 2007-2008. Malvik kommune er på gjennomsnittet både nasjonalt og fylkeskommunalt. I perioden fra 2007-2008 og til 2010-2011 viser resultatene en nedgang i andelen på de to øverste mestringsnivåene, 4 og 5. Dette betyr at det både har vært en økning fra de to laveste nivåene og opp til nivå 3 - men samtidig en reduksjon fra de to øverste ned til nivå 3. Oppsummert betyr dette at Malvik kommune har for få elever på de øverste nivåene, og for mange på de to laveste. Fokuset videre må være å øke andelen på de to øverste nivåene. Arbeidet med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinnet, samt et videreføring av underveisvurdering vil være kjerneområder i dette arbeidet. I tillegg er skolenes egne resultater en pekepinn for videre tiltaksarbeid. Lokale mål 80 % av elevene skal score på fra nivå 3-5 innen høsten 2014 (I dag scorer 28,8 % av elevene på de to laveste mestringsnivåene) 22
1.3.5. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole 23
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Vurdering Resultatene fra skoleåret 2009-2010 viser en positiv utvikling med økning i alle fag, unntatt engelsk skriftlig hvor det er en marginal tilbakegang. Spesielt positiv er økning på norsk skriftlig og matematikk. Sammenlignet med nasjonalt og fylkets gjennomsnitt har Malvik kommune bedre score i samtlige fag, unntatt i matematikk skriftlig hvor det er samme resultat. Norsk hovedmål skriftlig og matematikk fremstår som områder hvor det er ønskelig med gode resultater, spesielt fordi disse to fagene er vesentlige og kritiske suksessfaktorer for å lykkes med videre utdanning og i arbeidsliv. Funksjonelle og sterke lesere som i tillegg kan uttrykke seg godt skriftlig, har langt bedre muligheter for å møte nye utfordringer i VGO. Likeså elever som godt behersker regneartene og grunnleggende matematikk. En helhetlig vurderingspraksis, samarbeid skole/hjem, bedre faglig veiledning og tidlig innsats er her nøkkelordene. Lokale mål Resultatscore i alle fag på nivå 4 høst 2012 24
1.3.6. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Grunnskolepoeng for skoleåret 2010/2011 vil ikke være klare før høsten 2011. De er derfor ikke tatt med i denne rapporten. Resultatene for grunnskolepoengene skoleåret 2009-2010 for Malvik kommune viser en økning i gjennomsnittet. I tillegg er resultatet til skolene i Malvik bedre sammenlignet med nasjonalt og regionalt gjennomsnitt. I forhold til videre arbeid for å sikre dette gode resultatet, vises det til vurderingen gitt under Karakterer -matematikk, norsk og engelsk. Lokale mål Dagens nivå for grunnskolepoeng opprettholdes eller økes innen høsten 2012 25
1.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO. Det er et nasjonalt uttalt mål at flest mulig elever skal begynne på videregående opplæring (VGO). Frafall i VGO har derimot blitt en større utfordring de sise årene. Høsten 2010 satte derfor Kunnskapsdepartementet i gang det 3-årige nasjonale prosjektet Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet tok ved dette til orde for en innsats på både administrativt og politisk nivå for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Et delprosjekt her er Overgangsprosjektet. Prosjektet handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Målet er å skape permanent samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring, blant annet gjennom en styrking av deres grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Det skal gjennomføres en intensiv opplæring som starter etter jul i 10. trinn, og som videreføres etter behov i overgangen til og i videregående opplæring. 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Malvik kommune skoleeier Sør-Trøndelag fylke 99,5 97,0 96,6 Nasjonalt Malvik kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Hele 99,5 % av avgangselever fra 10. trinn i Malvik kommune begynner på VGO. Dette er over både regionalt og nasjonalt nivå. Langt de fleste av grunnskoleelevene i Malvik begynner ved Malvik videregående skole. Andel av elever som ikke fullfører 3- årig VGO ved Malvik videregående er lav, ned mot et par prosentpoeng. Men andel av elever som tar omvalg, og derved bruker 4-5 år på sitt videregående opplæringsløp er stigende (nøyaktige tall fra STFK har ikke blitt oppdatert pr dato). Med et sterkere fokus på faget Utdanningsvalg blir ungdommene i stand til å foreta realistiske fag- og yrkesvalg. Et utstrakt samarbeid mellom ungdomsskolene og den videregående opplæringen blir her svært viktig. Gjennom Broprosjektet er det etablert gode møtearenaer med målsetting om en bedre overgang fra ungdomsskole til 26
videregående opplæring. På samme tid vil deltagelse i Ny GIV prosjektet styrke enkeltelever mulighet til å være bedre i stand til å gjennomføre VGO. Tett samarbeid med Malvik videregående skole og STFK for å bidra til at flest mulig elever fullfører videregående opplæringsløp innen normert tid. Lokale mål Andel på opp mot 100 % av elevene skal begynne på vidergående opplæring 1.5. Spesialpedagogisk undervisning Om Spesialpedagogisk undervisning Det foreligger ikke krav fra UDIR om at andel av elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning skal inngå i den årlige tilsandsrapporten. Rådmannen mener likevel at dette bør omtales og vurderes som en sentral pedaogigsk og økonomisk utfordring i grunnskolen. Tallene er hentet fra KOSTRA, samt egen statistikk fra PPT i Malvik ommune. 1.5.1. Andel elever med spesialpedagogisk undervisning Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Skoleår Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Malvik kommune Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Kommunegruppe 7 Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Nasjonalt 2010/2011 9,2 % 7,4 % 8,2 % 2009/2010 10,4 % 6,8 % 7,6 % Vurdering I 2010 er det 176 elever ved grunnskolene i Malvik kommune som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette tilsvarer 9,2 % og er en nedgang fra tidligere år. Sammenlignet med kommunegruppe 07 og nasjonalt nivå er det flere elever i Malvik som får spesialundervisning. Dette på tross av en økning i andel det siste skoleåret både for kommunegruppe 07 og nasjonalt. Tallene fra Malvik spesielt viser at det på 8.-10. årstrinn er en svært høy andel elever med enkeltvedtak. På 1.-4. årstrinn er andelen svært lav. 27
Statistikk fra PPT viser derimot at det har vært en økning i henvisning fra barnehager. Tilsvarende er det færre henvisninger fra barneskole (1.-4. årstrinn og 5.-7. årstrinn), mens antallet er uendret for de øverste årstrinn. Dette viser en positiv utvikling i forhold til målet om å få flere henvendelser på et tidlig årstrinn, ved å rette innsatsen mot de yngste elevene for at de skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette får da på sikt en effekt på andelen for de neste årstrinn om man lykkes. Høsten 2009 endret PPT i Malvik sin arbeidsmetodikk. Dette innbefattet blant annet å ha faste kontaktpersoner på skolene og med faste tjenestedager. Her utføres blant annet veiledning av skolepersonell, samt iverksetting av forebyggende tiltak. Dette bidrar til en tettere samhandling med skolene og en tydeligere virkelighetsforståelse, som gir en mer riktig tilrådning i forhold til hvert enkeltvedtak. Ved bruk av felles mal for enkeltvedtak er det også startet et arbeid i forhold til økt forståelse for behov for spesialundervisning. For å videreføre det positive arbeidet og for å nå målet om redusert andel av elever med spesialundervisning på de øverste årstrinn, blir det nødvendig med et tett samarbeid og felles strukturer. I tillegg blir arbeid med tidlig innsats og overganger et viktig verktøy i skolehverdagen. Lokale mål Andel elever som får spesialundervisning skal i hovedsak være på de laveste årstrinn. Det skal være en betydelig reduksjon i antall enkeltvedtak om spesialundervisning innen høsten 2014. 2. System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Følgende komponenter inngår i et internkontrollsystem: 1. Prestasjon: Forståelse for hvilke krav som stilles og en klar ansvarsfordeling. Levering av resultater. 2. Overvåking: De handlinger som utføres, skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp. Oppfølging: 3. Eventuelle brudd skal korrigeres. Malvik kommune etablerte høsten 2007 et webbasert kvalitetsvurderingssystem bestående av et oversiktsbasert kunnskaps- og oppslagsverk for de enkelte skoler, 28
skoleeier, Rådmann og andre aktuelle samarbeidsaktører. Nettadresse: http://home.custompublish.com/malvik/kvalitetssystem/index.htm Systemet er bygget opp som et årshjul, hvor den helhetlige samhandlingsstrukturen mellom skolene, Rådmannen og skoleeier synliggjøres. Årshjulet er delt i 2 nivåer med tema: 1. Vurderings- og resultatoppfølging 2. Kvalitetsvurderingsarbeid Kvalitetsvurderingssystemet inneholder oversikt over: Malvik kommunes delegasjonsreglement Skolenes, Rådmannens og skoleeiers individuelle og felles plikter med tidsfrister Aktuelle maler, retningslinjer og juridiske henvisninger med forklaring. Systemet oppdateres og vedlikeholdes på Rådmannsnivå. 29
3. Sammendrag Målsettinger basert på kvalitetsindikatorer i Tilstandsrapport for 2010-2011: Tema Trivsel Mobbing Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Målsetting Trivselscore med lærere for elever i grunnskolen i Malvik skal ligge mellom 4 og 5 Andel elever som mobbes i grunnskolen i Malvik skal ned på 1 for skoleåret 2011-2012 Andel foreldre som er helt eller delvis fornøyde med skolens ledelse og lærere håndterer mobbing av elevene på en god måte skal økes til 60 % ved Foreldreundersøkelsen 2012 Resultatscore for faglig veiledning skal være på 3,7 for 7. trinn og 3,4 for 10. trinn innen høsten 2014 Opplevelsen av mestring blant elever i grunnskolene i Malvik kommune skal ligge på minimum 4 Opplevelsen av faglige utfordringer i skolearbeidet for elever på 10. trinn skal være på minimum 4,3 for skoleåret 2011-2012 80% (eller flere) av elevene skal score på nivå 2 eller 3 innen høsten 2014 80% (eller flere) av elevene skal score på fra nivå 3-5 innen høsten 2014 80% av elevene skal score på fra nivå 1-2 innen høsten 2014 80% av elevene skal score på fra nivå 3-5 innen høsten 2014 Karakterer og eksamen Resultatscore i alle fag på nivå 4 høst 2012 Overgang fra grunnskole til VGO Spesialpedagogisk undervisning Andel på opp mot 100 % av elevene skal begynne på vidergående opplæring Andel elever som får spesialundervisning skal i hovedsak være på de laveste årstrinn. Det skal være en betydelig reduksjon i antall enkeltvedtak om spesialundervining innen høsten 2014. 30