Kvalitet og prioritering Kunnskapssenterets t perspektiv

Like dokumenter
Kunnskapssenteret som Kunnskaps-Broker

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger Resultater fra en komparativ. undersøkelse i 11 land

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet?

Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten. Hvilke elementer bør det inneholde? (Status for prosjektet 20/9-2010)

Er kampanjer infeksjonsforebyggende?

Hvorfor trenger vi et overordnet. rammeverk for vårt nasjonale kvalitetsindikatorsystem?

kvalitet i Norge hva vet vi og hvordan nye PPT-mal kan det bli bedre?

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Kunnskapsesenterets Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. -nødvendig? Unni Krogstad dr. philos

Nasjonale. nye PPT-mal

Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten. Hvilke elementer skal det inneholde? Hvordan ivareta alle behovene og ønskene?

nye PPT-mal en kort litteraturgjennomgang

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kunnskapsesenterets. Pasientsikkerhet - Øystein Flesland, leder, Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Bruk av kvalitetsindikatorer i helsetjenesten. Liv H Rygh, Seniorrådgiver, dr. philos.

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. Den norske pasientsikkerhetskampanjen

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land

Kvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer og andre målinger

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Status for kvalitet i Helse Nord

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer?

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

Jeanette Wheeler, C-TAGME University of Missouri-Kansas City Saint Luke s Mid America Heart Institute

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

VG 9.11: Dramatisk forskjell på dødsrisiko! hva skjer når media bruker forskningsresultater ukritisk?

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege

Hvorfor er det viktig å måle?

Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr.

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Norsk Hjerneslagregister:

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Status RKBU/RBUP høst RKBU Nord RKBU Vest RBUP Øst/sør RKBU Midt-Norge

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Medisinske kvalitetsregistre

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen!

Forskning versus kvalitetsforbedring - bruk av kunnskap fra (kvalitets-) registre til å forbedre tjenesten

Kunnskapsbasert praksis

Anders Vege og Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling. Dette gjør de som lykkes med vedvarende forbedring

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

Erfaringer med innovasjonsprosjekter i kommunal sektor - Sett fra leverandørens perspektiv MBT - Copyright 2010 Imatis

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Styresak PasOpp-rapport Resultater for Nordlandssykehuset sammenliknet med nasjonalt gjennomsnitt

Medisinske kvalitetsregistre

FRA OVERVÅKNING TIL FÆRRE INFEKSJONER. Anne Mette Koch Fagkonferanse smittevern

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer

Forbedringskunnskapens plass i utdanningen - hvordan koble fagkunnskap og forbedringskunnskap?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE

UNIT LOG (For local use)

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Forskning på behandlingslinjer (clinical pathways) hva er status? v/ Ulf Ljungblad, direktør, dr. med., Helse Sør-Øst RHF

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN - TROMSØ 23. JANUAR God kvalitet for barn og unge

Resultater fra det norske pasientsikkerhetsprogrammet. Anne-Grete Skjellanger sekretariatsleder

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? Side 2

Pasientrapporterte data (PROM) i medisinske kvalitetsregistre, forskning og kvalitetsforbedring - valg av skjema og valg av løsning

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Kvalitetsarbeid i komplekse organisasjoner. Anders Wahlstedt NFKH 2015

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Pasientforløp og Samhandling mellom kommune og sykehus:

Hva gjør legeforeningen?

Til deg som nylig har vært på sykehus

På tide med reell nye PPT-mal. brukerorientering

Allmänläkaren 2020 onödig eller oumbärlig? Steinar Hunskår

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter.

Styresak Nasjonale kvalitetsindikatorer Resultater for Nordlandssykehuset

Velkommen til nettverksmøte!

Transkript:

Kvalitet og prioritering Kunnskapssenterets t perspektiv Dekanmøtet Trondheim 2. juni 2010 John-Arne Røttingen, direktør

You manage only what you measure

Er det kvalitetssvikt i hva vi gjør? Behandling i tråd med retningslinjer for hjerteinfarkt QUICC study 3. juni 2010 8

Er det kvalitetssvikt i hvordan vi gjør det? Variasjon i overlevelse etter hjerteinfarkt og hjerneslag Frekve ens 0 5 10 15 20 0 2 4 6 8 10 5 10 15 20 25 5 10 15 20 25 30 Justert 30D, hjerteinfarkt Justert 30D, hjerneslag 3. juni 2010 9

Underuse - underforbruk 30-45 prosent av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon 20-25 prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig Grol R. 2001 3. juni 2010 10

Underuse - underforbruk Courtesy of Professor Bill Runciman, President, APSF Data extracted from AHRQ 2006 report 3. juni 2010 11

Overuse overforbruk Sykehusopphold økning 1990-2008 Mesteparten av økningen kan tilskrives aldersgruppene 75-84 år over 85 år 3. juni 2010 12

DRG poeng per innbygger i aldersgrupper 2008 3. juni 2010 13

Publisert: 10.11.08 kl. 06:39 Glemte å slå på pacemaker - pasienten døde., men det er enkelttilfellene vi hører om Publisert: 15.01.09 kl. 23:49 Tabber kostet ham benet St. Publisert: Olavs Hospital 09.04.08 04 08etterforskes kl. 09:22 -nå av politiet etter at en hjertepasient døde. Han ble utskrevet uten at pacemakeren var slått på. Ifølge fagdirektør Gudmund Marhaug ved sykehuset, er mulighetene for at dette skjer igjen eliminert. FOTO: GORM KALLESTAD Døde etter feil kreft-svar PÅL SOLBERG - Adresseavisen Etter hjerteoperasjonen på St. Olavs Hospital, glemte sykehuset å slå på mannens pacemaker. Få dager etterpå døde han - av hjertesvikt. Da Gunnar Westlund foreslo å amputere benet, gikk det to og et halvt år før legene ville vurdere det. Fem år etter ulykken fikk han fjernet høyre ben ved kneet. - Møtet med helsevesenet har vært et mareritt, sier han. Det gikk fire år før han ble tilkjent erstatning i fjor sommer Sykehuset Østfold må redegjøre for hva som kan ha skjedd da de skal ha glemt å varsle en pasient om kreftfunn. Kvinnen døde senere av sykdommen. FOTO: SVERRE CHR. JARILD INGEBORG MOE Oppdatert: 09.04.08 kl. 10:59 Publisert: 09.04.08 kl. 09:22 Helsetilsynet i Østfold undersøker nå om Sykehuset Østfold glemte å fortelle pasienten om de alvorlige kreftfunnene. I stedet skal kvinnen ha fått vite at alt var i orden.

Trygge tjenester? Overdødelighet d i forhold til laveste kvartil 100 døde pr år Kilde: Jon Helgeland, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2010

Brukererfaringer Variasjon mellom sykehus - PasOpp somatikk 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Leger Pleie Standard Org Beste sykehus Dårligste sykehus June 3, 2010 16

Pasientinformasjon - Pasienterfaringer med somatiske sykehus i 2006 (n=10 699) Dårlig God Dårlig God God Dårlig Utredning på Videre Egenomsorg sykehuset behandling 17

Doctor Routinely Gives Chronically Ill Patients Written Instructions on Managing Care at Home 100 75 63 50 33 30 25 24 23 22 16 15 11 9 9 0 ITA UK US AUS GER NET CAN NZ SWE FR NOR 18 Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries

Practice Routinely Gives Patients Written List of All Medications 100 83 75 66 59 50 25 0 43 30 29 20 16 12 5 4 UK GER ITA* FR US SWE NOR CAN AUS NZ NET Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 19

Practice Routinely Receives and Reviews Data on Patient Satisfaction & Experience 100 96 75 50 78 65 55 52 25 0 24 23 15 12 5 2 UK SWE NZ US AUS GER NET CAN ITA NOR FR Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 20

Kvalitetspuslespillet p Standarder Brukererfaringer HTA Akkredi- Kvalitetstering forbedring Retningslinjer Audit Indikatorer Pasientsikkerhet Sertifisering

Kvalitetspuslespillet HTA Standarder Indikatorer Fag- revisjon Kvalitetsforbedring Retningslinjer Pasientsikkerhet Kunnskapsformidling Bruker- erfaringer

Kvalitetssirkelen lærende organisasjoner fagrevisjon/ meldeordning kvalitetsmåling standarder undervisning kunnskapsoppsummering anbefalinger/ retningslinjer kvalitetsutvikling kunnskaps- formidling 3. juni 2010 23

helsebiblioteket.no 18. mai 2009 24

June 3, 2010 25

Kunnskapsoppsummering

Kvalitetssirkelen lærende organisasjoner fagrevisjon/ meldeordning kvalitetsmåling standarder undervisning kunnskapsoppsummering anbefalinger/ retningslinjer kvalitetsutvikling kunnskaps- formidling 3. juni 2010 28

1. Opprette akutt-team i sykehus 2. Etablere kunnskapsbasert behandling av akutt hjerteinfarkt (7 definerte tiltak) 3. Forebygge medisineringsfeil ved å gjennomføre samstemming av medisinlister (medication reconciliation) 4. Forebygge sepsis i forbindelse med sentralt venekateter ved å gjennomføre 5 definerte tiltak 5. Forebygge postoperative sårinfeksjoner ved å gjennomføre 4 definerte tiltak 6. Forebygge lungebetennelse i forbindelse med respiratorbehandling ved å gjennomføre 4 definerte tiltak

Danmark Skottland Wales England Canada Nederland d Sverige Australia 100 K Senere kampanjer / nasjonale satsinger Erfaringer Effekter må være målbar Alle må med Lederforankring alle nivå Legeforankring Involvere studenter

Operation Life avsluttet den 27. april 2009 HSMR-tallene for siste del av kampanjen ble offentliggjort 23. juni.

Kvalitetsmåling Kunnskapssenteret måler Kliniske endepunkter OECDs rammeverk for kvalitetsindikatorer Kunnskapssenteret måler Pasientsikkerhet ikk Kunnskapssenteret måler Brukererfaringer June 3, 2010 32

Kvalitetssirkelen lærende organisasjoner fagrevisjon/ meldeordning kvalitetsmåling standarder undervisning kunnskapsoppsummering anbefalinger/ retningslinjer kvalitetsutvikling kunnskaps- formidling 3. juni 2010 33

Hva lærte jeg på medisinstudiet?

Components of Quality in Health Care (Avedis Donobedian) The Science and Technology of Health Care (Biological, Behavioral, Other) The application of that Science and Technology Quality in Health Care Efficacy Effectiveness Efficiency Optimality Acceptability Legitimacy Equity June 3, 2010 39

Sustainable improvement (Paul Batalden) Better outcome (pts, populations) Better professional development (competency, pride, joy) Better system performance (quality, safety, cost) Batalden P, Davidoff F. (2007) What is Quality Improvement & How Can It Transform Health Care QSHC 16:2 3. Batalden P, Davidoff F. (2007) Teaching Quality Improvement: The Devil is in the Details JAMA 298(9):1059 1061. 40

Vad? Professionell kunskap Ämneskunskap Personliga färdigheter Värderingar, etik Förbättringskunskap System Variation Förändringspsykologi Lärandestyrt äa destyt förändringarbete Förbättring av diagnos behandling och omvårdnad + Förbättring av processer och system i hälso- och sjukvården Ökat värde för dem vården finns till för Utvecklat efter P Batalden& Stoltz 1992 med i SOSFS 2005:12 God Vård

Ur Högskoleförordningen Färdighet och förmåga För läkarexamen skall studenten - visa förmåga till lagarbete och samverkan med andra yrkesgrupper såväl inom hälso- och sjukvården som inom vård och omsorg - visa fördjupad förmåga att initiera, medverka i och genomföra förbättringsarbete samt utvärdera medicinsk behandlingsverksamhet. Ur Examensordning, bilaga 2 till Högskoleförordningen (1993:100)

Sveriges kommuner og landsting Baskompetens inom vård- och omsorgssektorn Kvalitets- och förbättringsarbete b Söka, värdera och ta tillvara relevant information och diskutera nya fakta, företeelser och frågeställningar g med olika målgrupper och därmed bidra till utveckling av yrket och verksamheten. Se behov av, ta initiativ till och medverka till förbättringar i metoder och kvalitet. Uppmärksamma vård- och omsorgsrelaterade risker för patienten/brukaren och aktivt förebygga dessa. Uppmärksamma arbetsrelaterade risker och aktivt förebygga dessa. www.skl.se/fiu

Danmark National Strategi for Kvalitetsudvikling i Sundhetsvaesendet Kvalitetsudvikling som obligatorisk fag Kvalitetsudvikling skal søges indarbejdet i alle de sundhedsfaglige grunduddannelser som et obligatorisk fagområde, og alle udbydere af efter- og videreuddannelser i sundhedssektoren skal medtage området som en integreret del af undervisningen www.sst.dk

USA - ACGME Accreditation Council for Graduate Medical Education 6 General Core Competencies in US for future specialists Patient t Care Medical Knowledge Interpersonal Skills and Communication Practice - Based Learning and Improvement Professionalism Systems - Based Practice http://www.acgme.org/outcome/

Norge Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli! 9.4 Styrke forbedringskunnskapens k plass i utdanningene Kunnskap om forbedringsarbeid er viktig for å vaere til stand å forbedre det systemet man selv er en del av. Forbedringsarbeid b id må være en integrert del av alt faglig arbeid og dermed d integrert t i utdanningene www.shdir.no

God kunnskap former helsetjenesten