Kunnskapssenteret som Kunnskaps-Broker

Transkript

1 Kunnskapssenteret som Kunnskaps-Broker Hvordan Kunnskapssenteret er et senter for Kunnskapsesenterets nye PPT-mal alle som arbeider i helsetjenesten Nettverkssamling innen helseledelse SFLOH, BI 5. mai 2010 John-Arne Røttingen, direktør og professor II

2 Kunnskapssenteret Hva bygger vi på og hvordan tenker vi? Hva gjør vi? Hvilke arbeidsområder har vi? Hvordan kan vi bidra til å forbedre helsetjenesten?

3 5. august

4 Visjon: Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap former helsetjenesten

5 Hvorfor etablere et Kunnskapssenter for helsetjenesten? Stortinget ( St. prp ) : Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for faglige beslutninger i helsetjenesten og forvaltningen, for i større grad å kunne nå helsepolitiske målsetninger og møte fremtidige faglige utfordringer

6 Kunnskapsformidling til beslutningstakere

7 God kunnskap former helsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - når tjenestene leveres - når tjenestene planlegges og organiseres

8 Vår verdikjede Hva vi vil gjøre Hva vi vil oppnå

9 En kunnskapsmegler i helse-norge

10 Vårt idégrunnlag Evidensbevegelsen kunnskapsbasert medisin/praksis og politikkutforming (EBM) HTA-bevegelsen - metodevurdering Resultatbevegelsen (Outcomes movement) Kvalitetsbevegelsen (Quality Improvement) Pasientsikkerhetsbevegelsen (Patient Safety) Forbrukerbevegelsen (Consumerism) Åpenhet/fri tilgang (Open access)

11 Hvordan tenker vi Kunnskapsesenterets nye PPT-mal om det vi gjør? 5. august

12 Beslutninger i helsetjenesten August 5,

13 Beslutninger i helsetjenesten August 5,

14 GOBSAT GOBSAT good old boys sat around a table. August 5,

15 Klinisk praksis 15

20 God klinisk praksis = kunnskapsbasert praksis 20

21 Kunnskapsbasert praksis Kontekst Forskningsbaser t kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Jamtvedt, G 2005

22 Kunnskapsoppsummering/Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon Belyse konsekvenser Retningslinjer Systematisk kunnskapsoppsummering: Effekt, sikkerhet kostnad-nytte Organisasjon Pasientperspektiv Jus Ressurser/økonomi Utdanning Klinisk praksis August 5,

23 Hvordan tenker vi Kunnskapsesenterets nye PPT-mal om det vi ønsker å oppnå? 5. august

24 Kunnskapssenterets roller Kunnskapsoppsummeringer Metodevurderinger Retningslinjer Standarder FoU Kvalitetsmåling Kvalitetetsregistre Kunnskapshåndtering Støtte til kvalitetsutvikling Kontinuerlig kvalitetsforbedring Helsetjenesten Praksis FoU FoU Kvalitetsindikatorer Helsetjenesteindikatorer

25 To typer evalueringer i helsetjenesten

30 To typer evalueringer i helsetjenesten Ex ante evaluering Ex post evaluering

33 God kunnskap former helsetjenesten kunnskap om Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - hva som bør gjøres (at det virker) - hva som gjøres (hvilket tilbud pasientene får) - hvilke resultater som oppnås (skapes bedre helse)

34 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitet: Å gjøre de rette tingene, og å gjøre dem riktig

35 Hva vi gjør Kunnskapssenterets arbeidsområder kunnskapsoppsummering - klinisk praksis kunnskapsoppsummering system kunnskapsformidling og undervisning kvalitetsmåling kvalitetsforbedring pasientsikkerhet

36 Hva vi gjør Kunnskapssenterets arbeidsområder kunnskapsoppsummering - klinisk praksis ME, HPV-vaksine, TNF-hemmere, mammografi kunnskapsoppsummering system kunnskapsformidling og undervisning kvalitetsmåling kvalitetsforbedring pasientsikkerhet

37 Hva vi gjør Kunnskapssenterets arbeidsområder kunnskapsoppsummering - klinisk praksis kunnskapsoppsummering system livsstilsendring, samhandling, målstyringsverktøy kunnskapsformidling og undervisning kvalitetsmåling kvalitetsforbedring pasientsikkerhet

38 Hva vi gjør Kunnskapssenterets arbeidsområder kunnskapsoppsummering - klinisk praksis kunnskapsoppsummering system kunnskapsformidling og undervisning helsebiblioteket.no, emnebibliotek, MedNytt, Forskning i fjæra kvalitetsmåling kvalitetsforbedring pasientsikkerhet

39 Hva vi gjør Kunnskapssenterets arbeidsområder kunnskapsoppsummering - klinisk praksis kunnskapsoppsummering system kunnskapsformidling og undervisning kvalitetsmåling PasOpp, kvalitetsindikatorer = helsetjenesteindikatorer kvalitetsforbedring pasientsikkerhet

40 Hva vi gjør Kunnskapssenterets arbeidsområder kunnskapsoppsummering - klinisk praksis kunnskapsoppsummering system kunnskapsformidling og undervisning kvalitetsmåling kvalitetsforbedring kvalitetsforbedringsportal, gjennombruddsprosjekter pasientsikkerhet

41 Hva vi gjør Kunnskapssenterets arbeidsområder kunnskapsoppsummering - klinisk praksis kunnskapsoppsummering system kunnskapsformidling og undervisning kvalitetsmåling kvalitetsforbedring pasientsikkerhet Nasjonal enhet, 10 råd til pasienter, pasientsikkerhetskonferanse, analyser av meldinger, pasientsikkerhetskampanje

42 Organisasjonskart

43 Avhengige av samarbeid med andre

44 Kunnskapssenterets bidrag til Kunnskapsesenterets nye PPT-mal arbeidet med Samhandlingsreformen

45 Utfordringene: EU beskriver det slik De største utfordringer for helsetjenesten: Aldrende befolkning: flere > 65 år, flere > 80 år Pasientens rolle: mer aktiv, mer informert Ny teknologi: Implementering av ny og kostbar behandling Behov for HTA Health Technology Assesment 5. august

46 Samhandlingsreformen - St.meld. nr. 47 ( ) Eldrebølgen Lavere andel i yrkesaktiv alder Flere med kronisk sykdom Stor kostnadsvekst særlig i sykehusene (også i kommunale omsorgstjenester) For lite vektlegging av forebygging 5. august

47 Våre bidrag til reformarbeidet: Integrated health care for people with chronic diseases + workshop Primærforebyggende tiltak og screening i helsetjenesten Andre rapporter: Forebygging ved hjerte-karsykdom 3 rapporter Samhandling om pasienter med alvorlige psykiske plager i allmennpraksis An overview of research on the effects of results-based financing

48 Effekter av primærforebyggende tiltak og screening i helsetjenesten Kreft Diabetes Psykiske lidelser Bruk av alkohol Fysisk inaktivitet Overvekt og fedme Bruk av tobakk

49 Våre bidrag til reformarbeidet: Nye prosjekter: Effekt av skolehelsetjeneste Effekt av eldresentertilbud Effekt av gruppeundervisning i pasientopplæring Effekt av pasienthotell på liggetid, reinnleggelse, ressursbruk,pasientopplevelse Bruk av lekpersoner i helsebringende arbeid Effekt av trening og pasientopplæring ved KOLS Tiltak for unødig bruk av legemidler i sykehjem Tiltak for hjemmboende demente og pårørende Tiltak for å hindre underernæring ved kreft

50 Våre bidrag til reformarbeidet: Policy brief og workshop desember 2008 Internasjonale fagkapasiteter Helseministerens ekspertgruppe Departementets arbeidsgruppe Diskusjon på bakgrunn av Analyse av Wisløffutvalget; hva er fulgt opp? Kapitlene i Policy brief løftet fram de internasjonale erfaringene Kapitlene: delivery arrangements, financial arrangements, governance arrangements, implementing change, reform options

51 Integrated health care for people with chronic diseases (Oxman et al, Kunnskapssenteret 2008) Det mangler data fra Norge for å identifisere omfanget av problemer ukoordinerte tjenester medfører Effekten av de mange tiltak som er utprøvd mht organisering av tjenestene, finansierings- og styringsformer er usikre Det er dokumentert liten, men positiv effekt av pasientopplæring, motiverende rådgivning, kompetanseutvikling hos helsepersonell, feedback, påminnelser og tverrfaglige team. Effekten er usikker mht for eksempel pasientforløp, case management, shared care. Målrettede finansielle virkemidler kan ha effekt, i hvert fall på kort sikt, men sannsynligheten av å få uintenderte og uheldige tilleggseffekter (for eksempel byråkratisering og cherry picking ) er stor, og en må derfor designe disse med omhu, og monitorere effektene nøye. Det anbefales et langtidsperspektiv på reformarbeidet, med kontinuerlige tilpasninger i stedet for dramatiske engangsendringer, for eksempel når det gjelder finansieringsformer, endringer i basistilskudd nevnt spesielt Brukerinvolvering er en ideologi og er virksomt, men lite dokumentert hvordan en best får det til

52 Forbedringer i helsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hvordan står det til? Hva kan Kunnskapssenteret bidra med?

53

54

55 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal You manage only what you measure

56 Publisert: kl. 06:39 Glemte å slå på pacemaker - pasienten døde., men det er enkelttilfellene vi hører om Publisert: kl. 23:49 Tabber kostet ham benet St. Publisert: Olavs Hospital etterforskes kl. 09:22 - nå av politiet etter at en hjertepasient døde. Han ble utskrevet uten at pacemakeren var slått på. Ifølge fagdirektør Gudmund Marhaug ved sykehuset, er mulighetene for at dette skjer igjen eliminert. FOTO: GORM KALLESTAD Døde etter feil kreft-svar PÅL SOLBERG - Adresseavisen Etter hjerteoperasjonen på St. Olavs Hospital, glemte sykehuset å slå på mannens pacemaker. Få dager etterpå døde han - av hjertesvikt. Da Gunnar Westlund foreslo å amputere benet, gikk det to og et halvt år før legene ville vurdere det. Fem år etter ulykken fikk han fjernet høyre ben ved kneet. - Møtet med helsevesenet har vært et mareritt, sier han. Det gikk fire år før han ble tilkjent erstatning i fjor sommer Sykehuset Østfold må redegjøre for hva som kan ha skjedd da de skal ha glemt å varsle en pasient om kreftfunn. Kvinnen døde senere av sykdommen. FOTO: SVERRE CHR. JARILD INGEBORG MOE Oppdatert: kl. 10:59 Publisert: kl. 09:22 Helsetilsynet i Østfold undersøker nå om Sykehuset Østfold glemte å fortelle pasienten om de alvorlige kreftfunnene. I stedet skal kvinnen ha fått vite at alt var i orden.

57 Er det kvalitetssvikt i hva vi gjør? Behandling i tråd med retningslinjer for hjerteinfarkt QUICC study 5. august

58 Er det kvalitetssvikt i hvordan vi gjør det? Variasjon i overlevelse etter hjerteinfarkt og hjerneslag Frekvens Justert 30D, hjerteinfark Justert 30D, hjerneslag 5. august

59 Misuse feilbruk og uønskede hendelser EU Council legger til grunn: 8 % - 15 % av pasienter innlagt på sykehus opplever uheldige hendelser (adverse events) ECDC: helsetjeneste-assosierte infeksjoner hos 1:20 hospitaliserte pasienter dvs 4,1 mill pasienter pr år i EU sykehusinfeksjonsrelaterte dødsfall 5. august

60 Underuse - underforbruk prosent av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig Grol R august

61 Underuse - underforbruk Courtesy of Professor Bill Runciman, President, APSF Data extracted from AHRQ 2006 report 5. august

62 Overuse overforbruk Sykehusopphold økning Mesteparten av økningen kan tilskrives aldersgruppene år over 85 år 5. august

63 DRG poeng per innbygger i aldersgrupper august

64 Trygge tjenester? Prevalens av sykehusinfeksjoner i Norge 5. august

65 Trygge tjenester? Overdødelighet i forhold til laveste kvartil 100 døde pr år Kilde: Jon Helgeland, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2010

66 Standardisert sykehusdødelig frekvens August 5,

67 Virksomme tjenester? Klinisk effekt Potensiell sykehusvis overdød frekvens dødsfall pr år antall døde pr år August 5, Kilde: Jon Helgeland, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2010

68 Kvalitetspuslespillet Retningslinjer Sertifisering Standarder HTA Kvalitetsforbedring Audit Brukererfaringer Akkreditering Indikatorer Pasientsikkerhet

69 Kvalitetspuslespillet HTA Standarder Indikatorer Brukererfaringer Kvalitetsforbedring Retningslinjer Pasientsikkerhet Fagrevisjon Kunnskapsformidling

70 5. august

71 Kvalitetssirkelen lærende organisasjoner fagrevisjon/ meldeordning standarder undervisning kunnskapsoppsummering kunnskapsformidling kvalitetsmåling kvalitetsutvikling anbefalinger/ retningslinjer 5. august

72 Kvalitetsmåling Kunnskapssenteret måler Kliniske endepunkter OECDs rammeverk for kvalitetsindikatorer Kunnskapssenteret måler Pasientsikkerhet Kunnskapssenteret måler Brukererfaringer August 5,

73 Oppsummerer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak i helsetjenesten innhenter vurderer sammenstiller graderer

74 Kunnskapsoppsummering

75

76

77

78

80 1. Opprette akutt-team i sykehus 2. Etablere kunnskapsbasert behandling av akutt hjerteinfarkt (7 definerte tiltak) 3. Forebygge medisineringsfeil ved å gjennomføre samstemming av medisinlister (medication reconciliation) 4. Forebygge sepsis i forbindelse med sentralt venekateter ved å gjennomføre 5 definerte tiltak 5. Forebygge postoperative sårinfeksjoner ved å gjennomføre 4 definerte tiltak 6. Forebygge lungebetennelse i forbindelse med respiratorbehandling ved å gjennomføre 4 definerte tiltak

81 Danmark Skottland Wales England Canada Nederland Sverige Australia 100 K Senere kampanjer / nasjonale satsinger Erfaringer Effekter må være målbar Alle må med Lederforankring alle nivå Legeforankring Involvere studenter

82 Operation Life avsluttet den 27. april 2009 HSMR-tallene for siste del av kampanjen ble offentliggjort 23. juni.

83 Helsebiblioteket.no Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

84 Kunnskap fra ulike kilder til bruk i kvalitetsarbeidet finnes på helsebiblioteket.no 18. mai

85 Tre veier til innholdet Søk Etter emne Etter dokumentype, kategori, kilde etc. 18. mai

87 Nasjonal helseplan Kap : Strategi for pasientsikkerhet, kvalitet og prioritering Ett råd for kvalitet og prioritering i Norge Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble etablert for å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet Kvalitet og prioritering er bevisst omtalt sammen, prioriteringer som gjøres har betydning for kvaliteten Kvalitet og prioritering må være et lederansvar

88 Arena for diskusjoner: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Har vært i funksjon siden april Består av 25 medlemmer, alle ledere, fra: Den sentrale helseforvaltning RHFene Utøvende ledd av spesialisthelsetjenesten KS, kommuneadministrasjon og primærhelsetjenesten Brukerorganisasjoner Universitets- og høyskolesektoren Kunnskapssenteret er sekretariat for rådet Rådet er den eksisterende nasjonale arena for å ta opp, diskutere og ledelsesforankre sentrale problemstillinger knyttet til samhandling

89 Medlemmer i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet 25 medlemmer : Ledere fra den sentrale helseforvaltning, Direktørene i RHFene Faglige ledere i spesialisthelsetjenesten Representanter kommuner og primærhelsetjenesten Brukerorganisasjoner Universitets- og høyskolesektoren Sekretariatfunksjonen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

90 Suksesskriterier? Rådet bygger diskusjonene på best mulig kunnskap, bla utredninger fra Kunnskapssenteret, samtidig med en presentasjon av mulig usikkerhet. Fageksperter inviteres ofte til å presentere sakene fra ulike sider. Rådets vedtak har (med ett unntak) vært enstemmige Rådets medlemmer kan ut fra sine sentrale posisjoner i helsevesenet, ta nødvendige initiativ for å bringe sakene videre.

91 August 5,

92 August 5,

93 August 5,

94 August 5,

95 August 5,

96 August 5,

97 August 5,

98 Brukererfaringer Variasjon mellom sykehus - PasOpp somatikk Leger Pleie Standard Org Beste sykehus Dårligste sykehus August 5,

99 Pasientinformasjon - Pasienterfaringer med somatiske sykehus i 2006 (n=10 699) Dårlig God Dårlig God God Dårlig Utredning på sykehuset Videre behandling Egenomsorg 99

100 Doctor Routinely Gives Chronically Ill Patients Written Instructions on Managing Care at Home ITA UK US AUS GER NET CAN NZ SWE FR NOR 100 Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries

101 Practice Routinely Gives Patients Written List of All Medications UK GER ITA* FR US SWE NOR CAN AUS NZ NET Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 101

102 Practice Routinely Receives and Reviews Data on Patient Satisfaction & Experience UK SWE NZ US AUS GER NET CAN ITA NOR FR Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 102

103 Det klassiske hierarkiet Helsemyndighet Region Universitetssykehus Lokalsykehus Primærhelsetjeneste Omsorgstjeneste Egenomsorg

104 Brukermedvirkning en viktig nyskaping Verdiskapende arbeid Muliggjørende strategier Mål og kontekst Egenomsorg Omsorgstjeneste Primærhelsetjeneste Lokalsykehus Universitetssykehus Region Helsemyndighet 104

105 Pasientsentrert helsetjeneste Informere og involvere pasienter Respondere raskt og sikkert i forhold til behov Sikre at pasienter behandles på en verdig og støttende måte Levere godt koordinerte og integrerte tjenester Pasienter skal være informert Standarder gjøres tilgjengelig for pasienter Best practice gjøres tilgjengelig for pasienter Mål på pasientsikkerhet gjøres tilgjengelig for pasienter Meldesystemer utvikles for pasienter 105

106 God kunnskap former helsetjenesten

107 5. august

108 Takk for oppmerksomheten! Elektronisk nyhetsbrev fra Kunnskapssenteret kommer to ganger i måneden Interessert i å abonnere? Gi meg e-postadressen din etter foredraget eller meld deg på via August 5,