SWOT-analyse for Rakkestad

SWOT-analyse for Rakkestad Steinar Normann Østfoldforskning AS Fredrikstad, november 2008 OR 22.08

2

RAPPORTFORSIDE Rapportnr.: OR 22.08 ISBN nr: 978-82-7520-596-2 Rapporttype: Oppdragsrapport 82-7520-596-4 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttittel: SWOT-analyse for Rakkestad Forfatter(e): Steinar Normann Prosjektnummer: 1145 Prosjekttittel: SWOT-analyse for Rakkestad Oppdragsgiver(e): Navet næringshage AS, Rakkestad Kommune Oppdragsgivers referanse: SWOT-analyse Sammendrag: Momenter fremkommet i SWOT-workshopene viser en tydelig stolthet og stor grad av frivillighet og innsatsvilje hos innbyggerne. Vakker natur, store arealer, trygghet i nærmiljøet, mange lag og foreninger knyttet til kultur og fritidstilbud representerer mange muligheter for innbyggerne. Lave tomte- og boligpriser kan virke tiltrekkende på potensielle innflyttere, men hevdes å være for dårlig markedsført. I en nylig gjennomført ekstern undersøkelse av attraktivitet på landsbasis kommer Rakkestad høyt opp, og fremstår samlet sett som et attraktivt sted å bosette seg. Gode pendlingsforhold representerer et godt utgangspunkt med ytterligere utviklingsmuligheter for Rakkestad som bostedskommune. Kommuneøkonomien synes å være anstrengt og sårbar. Den står også overfor ytterligere utfordringer knyttet til bl.a. aldrende befolkning og økt behov for pleie og omsorgstjenester på kort sikt og sannsynligvis sterkere i fremtiden. Rakkestad preges fortsatt av primærnæringer, men har også et interessant og betydelig næringsmiljø innen tradisjonell industri med bedrifter som først og fremst er preget av relativt høyt FoU-innhold, god lønnsomhet, men i mindre grad vekst i antall arbeidsplasser. Det foreligger planer for økt satsing med utgangspunkt i primærnæringene med sikte på ny aktivitet innen turisme og reiseliv. Det er ikke undersøkt om man har lykkes med satsingene, men næringshagen og samarbeidspartnere kan være et kompetansemiljø som kan bidra til å styrke utviklingsprosessene. Området på Rudskogen fremstår som et svært interessant utviklingsområde med profesjonelle aktører som eiere og drivere av utviklingsprosessene. Basert på de konkrete innspillene som er fremkommet i selve SWOT-workshopen fra deltagerne selv, er det mye som tyder på at man per i dag ikke har fått på plass nødvendige samarbeidsformer og møteplasser mellom ulike aktører innen aktuelle satsingsområder. Om ikke næringsaktørene selv tar initiativ innenfor aktuelle utviklingsområder, bør kommunen vurdere en mer proaktiv tilrettelegging for å få den strategiske dialogen i gang, og opprettholde den, jfr. kommentarer om kontinuitet i prosesser kommunen er en del av. Oppsummert fremstår Rakkestad som en mulighetenes kommune med potensial for videre utvikling. Emneord: Tilgjengelighet: Åpen Antall sider SWOT-analyse Næringsutvikling Denne side: inkl. bilag: 52 Stedsutvikling Denne rapport: Samhandling Godkjent Dato: 17.11.2008 Steinar Normann Prosjektleder Knut Aarvak Forskningsleder 3

FORORD Først og fremst en takk til Navet Næringshage as og Rakkestad kommune for invitasjonen til å samarbeide om gjennomføringen av dette oppdraget. Det har vært en fornøyelse å oppleve det som er noe av prosjektets observasjoner: bred deltagelse av sentrale aktører i gjennomføring av prosjektet. Det har vært en sterk positiv opplevelse å registrere engasjementet hos samtlige deltagere i arbeidet, og de fortjener en takk for innsatsen. Det samme gjelder ordfører Peder Harlems betydelige engasjement i prosjektet, som har stilt opp i alle sammenhenger for å representere, motivere og delta i arbeidet. Stor takk til Knut Vareide i Telemarksforskning som har gitt tillatelse til å gjengi data fra rapporten Næringsanalyse Østfold. Figurene er her gjengitt med den opprinnelige nummereringen, slik at det ikke er samsvar mellom nummereringen av disse figurene, andre kilder og de som er egenprodusert. Det skal likevel være en forståelig sammenheng i presentasjonen. Sigrid Holm Skaarer takkes for konstruktive tilbakemeldinger, presiseringer og profesjonell korrekturlesing. Til slutt ønskes hele Rakkestad-samfunnet lykke til videre i arbeidet med å møte fremtiden. Fredrikstad, november 2008 Steinar Normann Østfoldforskning AS 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 6 MANDAT.. side 6 TEORI OG METODE side 7 GJENNOMFØRING. side 12 DATA OG ANALYSE. side 14 OPPSUMMERINGER OG ANBEFALINGER.. side 40 Vedlegg 1: Forslag til tiltak oppsummert fra de 6 arbeidsgruppene Vedlegg 2: Utdrag fra rapporten Landbruksscenarier for Oslofjordområdet 5

INNLEDNING Som en av flere viktige aktører i Rakkestad har Navet næringshage as tatt initiativ til gjennomføring av en SWOT-analyse for Rakkestad. Dette er en sentral del i næringshagens strategi- og handlingsplan for 2007-2011. Navet næringshage as fikk i 2007 status som næringshage gjennom SIVA og Nytt Næringshageprogram. Navet næringshage as eies av gründerne Ragnhild Schei, Bjørn Erik Studsrud, Nils Skaarer og Sigrid Holm Skaarer, sammen med Marker Sparebank, Rakkestad og Degernes Brannkasse Gjensidige og enkeltpersoner. Østfoldforskning AS ble kontaktet med sikte på bistand og samarbeid om gjennomføring av selve SWOT-analysen. I de innledende samtalene - der bl.a. omfang, gjennomføring og forankring ble diskutert - ble det fra Østfoldforskning sin side anbefalt å se denne prosessen i sammenheng med kommunens pågående strategiprosess og arbeid med revidering av kommuneplan. Begrunnelsen for dette var bl.a. Navet næringshages strategidokument, der det klart fremkommer at nedslagsfeltet for virksomhetsidé, aktiviteter og tiltak i stor grad berører sentrale områder i kommunen. Det var innledningsvis ikke lagt opp til en direkte kobling mellom arbeidet med SWOT-analysen og øvrige kommunale planleggingsprosesser. Østfoldforskning anbefalte å legge opp til dette, fordi man da kunne dra nytte av SWOT-prosessen og resultater herfra i de kommunale planleggingsprosessene. Det ble besluttet at Rakkestad kommune og Navet næringshage sammen skulle engasjere Østfoldforskning AS til å gjennomføre SWOT-analysen for Rakkestad. Mandat og øvrige rammer for arbeidet Navet næringshage as hadde i utgangspunktet ønsker om særlig fokus på stedsutvikling og ulike satsinger innen energi og miljø, med et mulig prioritert arbeid rettet mot bl.a. klimaplaner, vanndirektiv m.m.. Dette var noen av kommunens behov og en overordnet visjon for Rakkestad som foregangskommune og 0-utslippsbygd. Næringsutvikling generelt sett ble vurdert som et viktig tema i en utpreget landbrukskommune med knapphet på næringsarealer for en voksende industrisektor. I diskusjon av oppgavens art, omfang og fokus for arbeidet, ble det foreslått en forankring på politisk nivå, dvs. overordnet nivå for kommunen. Ved en innledende gjennomgang av foreliggende, og for problemstillingen relevante kommunale delplaner tilgjengelig på kommunens nettsider, fremstod Landbruksplan 2005-2008 som et gjennomarbeidet og sterkt handlingsorientert dokument. Dette berørte samtidig flere temaer og problemstillinger knyttet til ønskede fokusområder for det forestående arbeidet. Det ble derfor valgt å legge hoveddelen av ressursene for arbeidet som omfattes av dette oppdraget på næringsutviklingsdelen, siden det ikke forelå en egen eller oppdatert handlingsplan for næringsutvikling. 6

Det var ønskelig at arbeidet skulle..kartlegge Rakkestads styrker og svakheter, utfordringer og muligheter knyttet til utvikling og strategiske valg framover, og som beskrevet over; innenfor noen tematiske områder og sektorer. Omfanget av arbeidet er tilpasset gitte økonomiske rammer for prosjektet og er justert underveis. Dette har hatt den konsekvens at det i løpet av prosessen ble lagt inn en tilleggsaktivitet. Denne rettet seg mot ungdom. En mer detaljering av områdene energi og miljø m.m. skulle derfor sees an i forhold til innspill fra planlagt gjennomført workshop og løpende vurdering av tilgjengelige ressursrammer tids- og kostnadsmessig. Resultatet ble at prosjektet har handlet om tre hovedfokus som er vektlagt i denne rapporten: stedsutvikling, næringsutvikling og slik ungdommen ser det. Teori og metode En SWOT-analyse er en vanlig og mye brukt metode for en oversiktlig og brukervennlig oppsummering av en organisasjons (i dette tilfellet Rakkestad kommunes) interne styrker og svakheter og eksterne muligheter og trusler 1. Styrker og svakheter vil i dette tilfelle fokusere på sterke og svake sider ved kommunens ressursgrunnlag, aktørbilde, samhandlingsformer o.s.v.. Muligheter og trusler oppsummerer sentrale elementer knyttet til kommunens omgivelser, samt muligheter og trusler med tanke på økt satsing på strategisk viktige utviklingsoppgaver. Ved å bringe sammen elementer fra den interne ressursanalysen (styrker og svakheter), med resultater fra analysen av omgivelsene, mulighetene og truslene for regionen, kan en komme fram til en strategi som er relevant i forhold til regionens ressursgrunnlag, de utfordringer som finnes og den utvikling omgivelsene byr på. Det er viktig at en slik analyse ikke bare fokuserer på historiske forhold, men at en evner å se hvilke utviklingstrekk som kan ha betydning for framtida. Styrker og svakheter kan sees som ulike alt etter hvilken strategi man tar sikte på å følge. Med andre ord: en styrke i én sammenheng og innenfor et gitt perspektiv kan i andre sammenhenger og kontekster sees på som en svakhet, og omvendt. Styrker og svakheter kan med andre ord diskuteres ut fra ulike strategier. Det er benyttet ulike metoder og kilder for datainnsamling for å komme fram til de enkelte faktorene i SWOT-analysen. Data er i hovedsak basert på foreliggende rapporter og dokumenter om Østfold/Rakkestad, egengenererte tabeller fra SSB, samt kvalitative data summert opp fra gjennomførte workshops. Det er også foretatt intervjuer av enkeltpersoner rettet mot områder som har vært uklare eller ikke er beskrevet andre steder. Prosessmodellen som vist på side 13 viser i hovedsak strukturen i det gjennomførte arbeidet. En SWOT-analyse kan struktureres og presenteres på ulike måter. I og med at denne analysen i grove trekk må sees på som en kartlegging av foreliggende data, er det valgt en presentasjonsform basert på dette. 1 Fritt etter Roos, G., G. Von Krogh og J. Roos. 1997. Innføring i strategi. Fagbokforlaget. 7

Elementer i en SWOT-analyse Man kan støtte seg til ulike typer av indikatorer for endring, innovasjon og tilvekst. Det kan gi et godt grunnlag for å analysere en regions situasjon og forutsetninger for utvikling, eventuelt også planlegge for visse fokusområder. Christensen og Kempinsky (2004) 2 viser imidlertid til erfaringer fra bruk av indikatorer i Sverige og at bruken er noe omdiskutert. Det forutsettes bl.a. at det finnes en regional visjon for utviklingsarbeidet som ledere av utviklingsprosessen kan styre etter. Det må være sammenheng mellom indikatorer på ulike nivåer, fra strategisk til operativt nivå. Disse må være forankret, forstått og akseptert av handlende aktører som inngår i samarbeidssystemet. De presenterer et sett av mulige indikatorer, gruppert slik tabellen viser: Befolkning Sysselsetting (som helhet og for viktige næringer Lønnsnivå Befolkningstetthet Befolkningens størrelse Nettomigrasjon Nettopendling Aldersstruktur Helse Infrastruktur Skattenivå Gjennomslag for IKT (Internett, bredbånd etc.) Tilgjengelighet (fly, tog, bil og buss) Boligmarked (prisnivå og nyproduksjon) Bærekraftig utvikling (utslipp, luftkvalitet, kriminalitet) Økonomi og kapitaltilgang Risikokapital (tilgang og fordeling) Børskapital (tilgang og fordeling) Bruttoregionprodukt Næringsliv og struktur Antall nystartede foretak Foretakenes overlevelsesevne Antall vekstbedrifter Antall høyteknologiforetak Foretak med hovedkontor i regionen Viktige klynger Antall ansatte i høyteknologiforetak Verdiskaping FoU og innovasjon Støtte til FoU (offentlig og privat) Patenter (antall og typer) Royalties og lisensavgifter Investeringer i innovasjonsprosesser Samhandling i innovasjonsprosesser Nye produkter og tjenester Knoppskyting (intraprenørskap) Kunnskapsbase Utdanningsnivå (andel med høyskoleutdanning) Utdanningsstruktur (andel naturvitenskap og teknologi) Dette kan bl.a. benyttes i en SWOT-sammenheng. I det foreliggende SWOT-arbeidet benyttes ikke alle indikatorsett, men et utvalg i.f.t. relevans (se prosessmodell side 13). Stedsutvikling og attraksjon Kommuneplanen med delplaner representerer et rammeverk for utviklingen av Rakkestad som kommune. Det er mye som tyder på at begrepet sted som et geografisk område har fått økt betydning de senere år, dels som følge av et sterkere fokus på regionalisering. Det er derfor naturlig å spørre om det også er behov for - internt i kommunen å tilstrebe et så nyansert syn på stedsutvikling som mulig, bl.a. i forhold til attraktivitet. Attraktivitet må videre forstås mer differensiert, siden ulike aldersgrupper, sosiale klasser, familiesituasjon, næringsinteresser o.s.v. har ulike oppfatninger, behov og preferanser. Dette stiller krav til en helhetlig utviklingspolitikk innenfor et mer avgrenset geografisk område. I denne sammenheng er Rakkestad som kommune enheten. Men ulike befolkningsgrupper og konsentrasjoner i deler av kommunen vil naturlig nok ha ulike oppfatninger av utviklingsbehov. 2 Christensen, L., Kempinski, P. (2004) Att mobilisera för regional tilväxt. Regionala utvecklingsprocesser, kluster och innovationssystem Studentlitteratur, Lund. Sverige 8

Det er heller ikke slik at Rakkestad kan isolere seg fra omverden, men må forholde seg til både lovpålagte rammebetingelser og rammebetingelser styrt av mer markedspregede mekanismer, styrt av etterspørsel og konkurranse mellom kommuner og regioner, for å fremstå som et attraktivt bosettings- og arbeidssted. I praksis kan stedsutvikling forstås som en dimensjon av regional utvikling. I tillegg til at Rakkested er en egen enhet, samarbeider man også med omkringliggende kommuner, bl.a. gjennom Indre Østfold Regionråd. Det er som nevnt ulike tilnærminger til regionalutvikling, men én tilnærming som i stor grad fokuserer på hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo, er Attraktivitetsbarometeret 3. Dette er en årlig undersøkelse initiert av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som måler regioners og kommuners attraksjonskraft. Attraktivitet i rapporten defineres som et områdes evne til å trekke til seg innflytting, gitt utviklingen i områdets arbeidsmarked. I rapporten hevdes det at mulighet for arbeid tradisjonelt har vært den viktigste faktor for å stimulere til valg av bosettingssted i de tilfellene det er aktuelt å flytte på seg. Det vises imidlertid til at i de tidene vi nå har opplevd, med svært stor grad av sysselsetting, er andre faktorer viktigere. Mens det i en lang periode har vært viktig å utvikle arbeidsplasser for å tiltrekke seg personer og fortsatt vil være slik for enkelte bransjer, har man de siste 2-3 årene sett en klar tendens til at kampen om arbeidskraften handler om å tilby arbeidskraften attraktive bosteder i tillegg. Undersøkelsen det refereres til konkluderer bl.a. med at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Et interessant funn er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et sted. Det er paradoksalt nok ikke lenger nok å tilrettelegge for arbeidsplasser lokalt, men vel så viktig å tilrettelegge for pendling ut av regionen. Undersøkelsen viser videre at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk befolkningsstørrelse. I forhold til tidligere gjennomført undersøkelse med samme tema, har den siste også fokusert på unge voksne mellom 18 og 28 år og barnefamilier. Hovedtrekkene er at unge voksne flytter til storbyene, mens barnefamiliene flytter ut. Men urbanitet og sosiale møteplasser er viktig for stadig flere og kanskje bemerkelsesverdig: tettheten av bl.a. kaféer og restauranter har stor forklaringskraft for attraktivitet og det for alle aldre! Forfatteren av rapporten konkluderer bl.a. med at en lokalpolitikk som bedrer regioners og kommuners attraktivitet som bosted, blir i denne situasjonen også god næringspolitikk. På grunn av økende pendling reduseres sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og bosetting. Det hevdes at vekst i arbeidsplasser ikke lenger er garanti for vekst i bosettingen. Men attraktive steder vil kunne vokse gjennom at befolkningen i økende grad pendler til andre steder. Rapporten oppsummerer funnene og konkluderer med at regionale utviklingsstrategier derfor må 3 Attraktivitetsbarometeret 2008, Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft. Næringslivets Hovedorganisasjon, august 2008. 9

forholde seg minst like aktivt til utvikling og stimulering av stedlig attraktivitet som til tradisjonell næringsutvikling, og til reell kunnskap om hva som virker attraktivt for innbyggerne. Det anbefales at rapporten leses i sin helhet for sammenhengens skyld, spesielt forhold som har med innvandring og ikke-vestlige innvandrere å gjøre. Forklaringsvariablene til attraktivitet gjengis her som en orientering: Rangeringsmessig kommer både Rakkestad kommune og indre Østfold godt ut. I en egen utarbeidet oversikt over kommunerangering kommer Rakkestad på 82. plass i 2004 og så høyt som på 24. plass i 2007 (siste undersøkelse). I 2007 ble kommunen rangert som nr. 30 blant barnefamilier og nr. 71 blant unge voksne blant landets 431 kommuner. 10

Rammebetingelser Nye tanker og modeller om regional utvikling Med utgangspunkt i bl.a. funn i attraktivitetsundersøkelsen, har Telemarksforskning videreført forskningsarbeidet og utviklet en foreløpig modell som forsøker å se sammenhenger mellom tradisjonelt næringsutviklingsarbeid og stedlig attraktivitet. Sett i forhold til dette oppdragets mandat, kan dette være svært relevant og nyttig for Rakkestads videre arbeid med å utvikle kommunen. I denne sammenhengen gjengis en skisse til modell som kan gi fornyet innhold til planprosessene, og samtidig indikere behov for en forsterkning av samarbeidet mellom de ulike aktørene i kommunen. Modellen er utviklet av Knut Vareide i Telemarksforskning: Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendlingg ggg Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlig Privat e Kommunal Infrastruktur Økt verdiskaping Attraktivitet unge Attraktivitet familier Attraktivitet utdannede Vekst Lønnsomhet Nyetableringe r Boligmarked FoU Innovasjon Kapitaltilgang Klynger Bransjer Etablererveiledning Entreprenørskap i skolen Kultur og møteplasser Omdømme og identitet Andre attraksjonsfaktorer Internasjonalis. 11

FASE 3 FASE 2 FASE 1 GJENNOMFØRING Det er flere tilnærminger og gjennomføringsprinsipper som kan velges i arbeid med strategiprosesser, også i.f.t. en SWOT-analyse. Prosessen ble anbefalt lagt opp slik at et bredt utvalg av interessenter og aktører deltok og bidro i prosessen, i motsetning til et alternativ som innebærer en ekspert-utredning. FASE AKTIVITETER AKTØRER RESULTAT Kartlegging av tilgjengelig info, intervjuer av nøkkelpersoner, prosjektmøter, sammenstilling og forberedelse til workshop Navet næringshage as Østfoldforskning Grunnlagsdokumentasjon og innbydelse til workshop Strategi/SWOT-workshop Med forslag til strategier og tiltak Politikere/adm., næringsaktører, næringshage, kompetansemiljøer Mobilisering, medvirkning og felles dialog Oppsummering av data, innspill og sammenstilling av forslag til tiltak Østfoldforskning/Navet næringshage as Sluttrapportering Modellen under viser den prinsipielle tilnærmingen knyttet til SWOT-begrepet. I denne sammenheng er det å forstå slik at internanalysen (styrker og svakheter) omfatter selve kommunen som virksomhet. Eksternanalysen (trusler og muligheter) er Rakkestad kommunes omgivelser. Der det handler om å identifisere forhold av betydning for Rakkestads framtidige utvikling i et gitt tidsperspektiv. Tidsperspektivet er for øvrig en viktig variabel som foreløpig ikke har vært diskutert. 12

SWOT-ANALYSE RAKKESTAD RAKKESTAD-SWOT Bakgrunn og problemstillinger NÆRINGER OG AKTØRER STRATEGISK ANALYSE OG UTVIKLING EKSTERNE POLITISKE OG KOMPETANSEMILJØ Reise - liv Småbrukarl. Etablerere Kultur Landbruk Situasjonsbeskrivelse Industri Bonde -laget MIKRO/ INTERNE BETINGELSER Næringsstruktur Nyetableringer Pendling/ befolkning Kompetanse Nyskapingsevne ARBEIDS- PROSESS Litteraturstudie og planlegging MAKRO/ EKSTERNE BETINGELSER Økonomi Miljø Politikk Teknologi Kultur LD FMLA NILF UMB NHO Skogbruk Hagebruk Politik ere Andre Planer og ambisjoner Kapital Møteplasser/ Bygdekvinnel. nettverk Innovasjonssystemet Aktørkontakt Iscenesettelse (Workshop/ seminar) Sosiale forhold Trender Andre IN FoU SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) AMBISJONER OG MÅL STRATEGIUTVIKLING OG TILTAK 13

DATA OG ANALYSE Generelt sett danner kommuneplanen et rammeverk for analysen. Den inneholder i seg selv en analyse av tingenes tilstand på kritisk viktige og kanskje også tradisjonelle områder. Denne analysen har derfor, innenfor gitte budsjettrammer, i hovedsak valgt å fokusere på en komplettering av viktige forhold. Disse kan i tillegg til å være knyttet til selve mandatet, også gi innspill til nytt innhold i kommuneplanen. Fra kommune- og kommunedelplaner henter vi følgende: Næringsutvikling generelt Hovedoverskriften sier at Rakkestad kommune skal bidra til å fremme innovasjon, nytenking og kompetanse. Gjeldende strategiske næringsplan er fra perioden 2001-2003 og uttrykker følgende: Stimulere til økt vekst i næringsutvikling og boligbygging i Rakkestad. Tilrettelegge for kommunikasjon mellom kommunen og næringslivet, og mellom de ulike delene av næringslivet internt. Forbedre kommunale tjenester overfor næringslivet. Videre oppsummerer næringsplandelen tidligere arbeid og diskusjoner som har handlet mye om alternative næringer i primærnæringene formulert slik: som normalt dreier seg om hyttetomter og masseuttak delvis til kommersiell drift. I tillegg har det vært forespørsel om hytter til jaktutleie, og stortomter til bolig. Det er et stort potensial i grønn turisme/villmarksturisme og alternativ bruk av fritidsbebyggelse og landbruksrelatert bebyggelse ( skogshusvær ) i naturområder. Flytting eller nedleggelse av store bedrifter har gjerne vesentlige konsekvenser for lokalsamfunnet. Det er en stor kommunal utfordring. Satsing på næringsutvikling innebærer i.h.t. kommuneplanen at sentrumsnær industri kanaliseres til Mjørud-området, de store reservearealene på Rudskogen opprettholdes som en alternativ lokalisering av nye industribygg og arealer til kontor-/forretnings- og annen næringsetablering skjer i tilknytning til sentrum. Rudskogen er et nasjonalt motorsportsenter og det skal legges til rette for næringsutvikling i tilknytning til området. Når det gjelder annen næringsutvikling, er målsettingen å legge til rette for utleie av jakt- og fiskeområder som et supplement til tradisjonell primærnæringsvirksomhet. Kommunens administrasjon synes å ha lite egenressurser knyttet til næringsutviklingsarbeidet, men har bidratt til etableringen av Navet næringshage AS. Med Navet næringshage forstås ikke bare selve den konkrete virksomheten, men også de ulike virksomhetene som befinner seg i miljøet. Navet næringshage er første næringshage i Østfold og kan bistå bl.a. småbedrifter med både kompetanse og lokalisering. Særlig viktig mener Navet næringshage det er at de har opparbeidet seg kompetanse når det gjelder etablering av ny virksomhet. På dette området vil Navet 14

næringshage kunne yte bistand ved bedriftsetableringer i Rakkestad og eventuelt i nabokommuner. Der dette er aktuelt, anbefales det at roller og grensesnitt i.f.t. Østfold Bedriftssenter avklares. Navet næringshage as har en strategi- og handlingsplan som klart definerer innsatsområder og redegjør for ulike prosjekter Fra strategidokumentet 4 siteres følgende (utdrag): Navet Næringshage vil ha en grønn kompetanseprofil og gjennom ressursnettverk og kunnskapsbredde bidra til miljøbevisst og bærekraftig næringsutvikling. Gjennom tilknytning til SIVAS s næringshageprogram vil Navet næringshage as bruke sin unike plattform som tilrettelegger for lokal og regional utvikling. Navet Næringshage vil arbeide for å bli det best mulige kompetansesenter på områder som angår lokale landsby- og landsbygdsutfordringer, sett ut fra en regional og nasjonal helhetsvurdering. Når det gjelder Navet Næringshages målsettinger, er disse formulert slik: Vi vil være best på - lokal næringsutvikling, nyetablering, entreprenørskap og gründertenkning - utvikling av attraktive og bærekraftige småsteder - kreative og konstruktive utviklingsprosesser Vi vil være - Et lokalt og regionalt ressurssenter og nav for næringsutvikling med spesielt ansvar for entreprenørskap, gründertenkning og nyskapingsaktivitet. - Et regionalt kompetanse- og erfaringssenter på stedsutvikling og miljø og modell for slik tenkning i Østfold. - Det naturlige sted å henvende seg for den som ønsker å etablere egen virksomhet. - Et attraktivt tverrfaglig miljø. - Et fagforum for lokalsamfunn og næringsliv i Rakkestad og indre Østfold. - En aktiv deltaker i næringshagenettverket i Norge. I tilknytning til dette har Navet næringshage definert noen hovedsatsingsområder med tilhørende prosjekter og tiltak, bl.a. stedsutvikling og energi og miljø. I hvilken grad dette samsvarer med resultatene fra workshopen vil bli diskutert i oppsummeringen avslutningsvis. 4 Strategi- og handlingsplan 2007-2011 for Navet næringshage as 15

Landbruk Landbruk er en betydelig del av næringsgrunnlaget i Rakkestad kommune. Det er derfor naturlig å betrakte landbruket i et næringsutviklingsperspektiv. Dette fremgår av formuleringer i kommuneplanen, særlig i kommunedelplanen som omhandler selve landbruket. Den fremstår som målrettet og handlingsorientert. Den utvider også perspektivet for hva landbruket kan utvikle seg til. Et utdrag fra planen formulerer dette slik: Landbruk mer enn landbruk Det satses sentralt på å utvide begrepet stedbunden næring gjennom å stimulere til alternative næringer i driftsbygningene. Rakkestad sitt potensial innenfor jakt og fiske utfordrer lokalsamfunnet til å legge til rette for slike nisjenæringer. Samtidig bør det legges opp til et landsbruksbasert næringsliv/reiseliv som legger mer til rette for for eksempel hytteområder i nærhet til skogsvann etc. Alternative energikilder er et økende behov, og det bør legges til rette for utvikling av biobrensel. Som vi ser av dette, ligger det oppslag til flere utviklingsområder. Basert på informasjon fra informanter har det vært vanskelig å danne seg et bilde av om det er konkrete tiltak i gang forankret i kommunale planer knyttet til både tradisjonelt næringsliv og landbruk. Det er ikke dermed sagt at utviklingstiltak og prosjekter ikke foregår i Rakkestad. Spørsmålet er mer i hvilken grad kommunen faktisk deltar i prosesser slik de er formulert i plandokumentene, og om tiltak følges opp og resultater dokumenteres. 16

MIKRO/INTERNT Befolkningen Antall innbyggere Rakkestad hadde per 1.1. 2008 7515 registrerte innbyggere. Figuren viser folkemengde og befolkningsutvikling fra 1995-2008 og framskrevet befolkningsutvikling i perioden 2009-2025 Figuren til høyre (kilde: Telemarksforskning 2007) viser befolkningsendring i prosent og vekstrate sammenliknet med Østfold for øvrig. Her ser vi konturene av en økende veksttakt for Rakkestad, men ikke sterkere enn for øvrige kommuner i Østfold. 17

Alderssammensetning Om vi ser på alderssammensetning, er det en klar tendens til økt gjennomsnittsalder. Dette har sannsynligvis sammenheng med fraflytting og en betydelig andel aldrende landsbygdsbefolkning. I figuren til høyre, som viser aldersfordeling 2007 (Kilde: Østfold Analyse), ser vi at særlig andel menn som nærmer seg pensjonsalder ligger relativt høyt. Dette kan for eksempel innebære ytterligere press på kommuneøkonomien i tiden som kommer. Bor de eldre i tillegg spredt i kommunen, kan det bety at det å levere pleie- og omsorgstjenester blir dyrere. Dette betinger ytterligere fokus fra politikerne på å finne løsninger som styrker kommuneøkonomien. Husholdningsinntekt og lønnsnivå SSB har ikke nyere data for husholdningsinntekter enn fra 2001. Som vi ser av figuren ligger Rakkestad relativt godt an sammenliknet med Østfolds kommuner for øvrig (Kilde: SSB). Avhengig av hvordan dette har utviklet seg siden 2001, har Rakkestad i utgangspunktet et relativt godt utgangspunkt m.h.t. skatteinngang. 18

Sosiale forhold Det er flere dimensjoner ved sosiale forhold som har betydning for framtidig utvikling og for kommunens handlefrihet. Et tema det er mye fokus på, er sammenhengen mellom kommunens økonomi og levering av kommunale tjenester. Av gjennomgåtte dokumenter kan det synes som om Rakkestad bl.a. har en relativt rask økning i aldrende befolkning med pleie- og omsorgsbehov. I figuren under til venstre fremgår det videre at Rakkestad ligger relativt høyt sammenliknet med Østfold for øvrig når det gjelder andel enslige over 80 år. I sammenhengen blir det da viktig å vurdere om de framvoksende yngre generasjoner blir og arbeider i kommunen for å sikre en viss skatteinngang, og hvordan status i.f.t. arbeidssituasjonen for denne gruppen vil bli. Hele landet har gjennomgående hatt svært lav ledighet de siste årene. Ser vi på for eksempel yngre arbeidsledige i Østfold, ser vi at Rakkestad noe overraskende skiller seg ut ved å ha en stor andel unge arbeidsledige. Kilde: Østfold Analyse, Kostra-tall 2007 Det kan innvendes at dette både er et forenklet bilde og noe satt på spissen. Dersom dataene er riktige, som viser at kommunen opplever både en aldrende befolkning med pleie- og omsorgsbehov og yngre arbeidsføre som mottar sosialhjelp, vil dette ikke bare belaste kommuneøkonomien, men særlig påvirke unge menneskers sosiale forhold negativt. 19

Kommuneøkonomi Om det er det ovenstående beskrevet under sosiale forhold eller andre forhold som påvirker kommuneøkonomien mest, går ikke denne analysen nærmere inn på. Imidlertid kan KOSTRA-baserte tall bl.a. presentert av Østfold analyse, tyde på at Rakkestad kommune har en anstrengt kommuneøkonomi, bl.a. ved høy gjeldsgrad. Figurene under er basert på tall fra 2006. Bildet kan ha endret seg, men Rakkestad ligger til dels betydelig over øvrige kommuner i Østfold (kilde: Østfold Analyse): I løpet av samlinger og gjennom presentasjoner av funn i analysearbeidet, har kommuneøkonomien blitt diskutert. Det kan synes som om det er ulik oppfatning av tingenes tilstand mellom administrasjon og enkelte politikere. Kommuneøkonomien har stor betydning for kommunens handlefrihet og mulighet til å påvirke ønsket utvikling. Det er foreløpig uavklart hvilket handlingsrom kommunen har. Dette bør imidlertid stå på agendaen i det videre arbeidet. 20

Kunnskapsbase og utdanningsnivå I et regionalutviklingsperspektiv har det de siste årene blitt vanlig å vektlegge betydning av utdanningsnivå som én av mange forutsetninger for nyskaping og innovasjon. Dette er særlig sett i sammenhenger der økt kunnskapsnivå i produkter og tjenester har stor betydning. Innenfor nasjonal innovasjonspolitikk er dette vurdert som viktig for konkurransekraften. Det kan videre ha betydning for entreprenørskap. Et annet forhold som også vektlegges, er forekomsten av utdanningsinstitusjoner på profesjonsnivå; både videregående fagopplæring, høyskoler og universiteter. Selv om ingen slike er lokalisert i Rakkestad, er beliggenheten i forhold til Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Ås (høyskoler/universitet) slik at dette ikke burde ha noen praktisk betydning. Slik sett er det mange muligheter i form av utdanningstilbud og samarbeid på ulike områder. Det er fullt mulig for både nærings- og arbeidsliv å etablere samarbeid med utdanningsinstitusjoner om det er ønskelig. I begrepet kunnskapsbase ligger også ansattes kompetanse i virksomheter lokalisert i Rakkestad, og hos personer som bor, men arbeider utenfor Rakkestad. I tillegg finnes relevante kompetansemiljøer (innen strategi, bedriftsetablering og -utvikling) lokalisert i Navet næringshage as og Indre Østfold Bedriftssenter. Vi har begrensede opplysninger om utdanningsnivå og struktur utover det som er vist her. Det antas på bakgrunn av historisk utvikling og stort innslag av primær- og sekundærnæringer, at utdanningsnivået gjennomgående er lavt, med unntak for faglært arbeidskraft knyttet til prosessog verkstedindustrien. 21

Økonomi og kapitaltilgang Når det gjelder risikokapitaltilgang til andre næringsvirksomheter har vi lite opplysninger. Både offentlig og privat kapital er generelt sett en kritisk suksessfaktor for å stimulere til og sikre vekst. Vi har ingen opplysninger om regionens bruttoprodukt. Det er usikkert om kommunen samlet sett (næringsaktører, banker, det offentlige etc.) har liten, middels eller stor grad av handlefrihet økonomisk sett. Rakkestad har flere private bedrifter som leverer til dels svært gode resultater (www.purehelp.no). I hvilken grad dette bidrar til lokalsamfunnsutviklingen er ikke undersøkt. Det er imidlertid to store aktører som viser betydelig investeringsvilje med potensielt stor betydning for Rakkestadsamfunnet. Det er Rudskogen Motorsenter og Planbo-gruppen. Det er ikke kartlagt i hvilken grad Rakkestad utnytter mulighetene i det offentlige virkemiddelapparatet med hensyn på å søke utviklingsmidler gjennom ulike programmer hos for eksempel Innovasjon Norge, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Norges Forskningsråd o.s.v. For å øke mulighetene for finansiering av ulike utviklingsprosjekter i en kommune med trang økonomi, bør det undersøkes om slike muligheter utnyttes optimalt. En mulig bedring vil kunne være gjennom næringshagens arbeid og kontaktnett. 22

Næringsstruktur Som det fremgår av kommuneplanen, viser analyser foretatt i arbeidet med tidligere kommuneplan, at Rakkestad er en landbruks- og industrikommune. For å få et mer nyansert bilde av dette, er det innhentet nye data fra SSB. Tabellen nedenfor viser fordeling av antall bedrifter i Rakkestad kommune etter næring de siste fire årene: Antall bedrifter etter næring og tid 2004 2005 2006 2007 01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk. Jakt og viltstell 418 395 380 371 02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 39 32 29 26 05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett. Tjenester tilknyttet fiske, fangst og fiskeoppdrett 0 0 0 0 15 Produksjon av næringsmidler og drikkevarer 7 7 7 8 20 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler 9 7 7 6 21 Produksjon av papirmasse, papir og papirvarer 0 0 0 0 22 Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon og reproduksjon av innspilte opptak 6 6 5 5 24 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter 0 0 0 0 25 Produksjon av gummi- og plastprodukter 2 2 3 3 28 Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 15 17 20 19 29 Produksjon av maskiner og utstyr 20 21 22 22 30 Produksjon av kontor- og datamaskiner 0 0 0 0 31 Produksjon av andre elektriske maskiner og apparater 1 1 0 0 34 Produksjon av motorvogner, tilhengere og deler 1 1 1 1 35 Produksjon av andre transportmidler 2 2 2 2 36 Produksjon av møbler. Annen industriproduksjon 8 9 10 10 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 108 111 115 116 52 Detaljhandel, unntatt med motorvogner. 61 60 54 50 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 15 15 18 20 63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet 3 5 6 7 71 Utleie av maskiner og utstyr uten personell. 5 6 6 6 72 Databehandlingsvirksomhet 7 8 10 4 Her går det frem at landbruksrelatert virksomhet (jord- og skogbruk) er betydelig i antall bedrifter, selv om dette i hovedsak utgjør enkeltmannsforetak med få årsverk (data registrert, men ikke gjengitt her). Videre er det et betydelig innslag av industribedrifter, i tillegg til en betydelig bygg- og anleggssektor. Denne er imidlertid svært konjunkturfølsom. I skrivende stund opplever denne næringen en økende grad av det som hevdes å kunne utvikle seg til en nedgangskonjunktur. Hovedbildet er imidlertid stabilt, med unntak av landbruk/skogbruk. Der har det enten vært en nedbygging eller en omstrukturering til færre, eventuelt større enheter. 23

Antall arbeidsplasser og pendling Om vi ser på antall sysselsatte, får vi følgende fordeling for 2007. SSB har her slått sammen noen næringsgrupperinger: Rakkestad Sysselsatte med arbeidssted i regionen 2007 Næringskode 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 379 11 Utvinning av råolje og naturgass 0 10,12-37 Industri og bergverksdrift 764 40-41 Kraft- og vannforsyning 23 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 287 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 429 Transport og kommunikasjon 320 65-74 Finans, forretningsm. tj. yting 146 75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 951 00 Uoppgitt 27 Om vi ser på pendlingsforhold når det gjelder de sysselsatte, har vi følgende data på ut- og innpendling Rakkestad Sysselsatte som pendler ut av regionen 2007 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 26 11 Utvinning av råolje og naturgass 5 10,12-37 Industri og bergverksdrift 197 40-41 Kraft- og vannforsyning 1 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 174 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 324 60-64 Transport og kommunikasjon 139 65-74 Finans, forretningsm. tj. yting 185 75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 463 00 Uoppgitt 1 Rakkestad Sysselsatte som pendler inn i regionen 2007 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 92 10,12-37 Industri og bergverksdrift 276 40-41 Kraft- og vannforsyning 5 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 48 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 109 60-64 Transport og kommunikasjon 194 65-74 Finans, forretningsm. tj. yting 30 75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 187 00 Uoppgitt 2 24

Arbeidsmarkedsintegrasjon I følge Knut Vareide i Telemarksforskning er arbeidsmarkedsintegrasjon et mål på hvor godt arbeidsmarkedet i en region eller kommune er integrert med arbeidsmarkedet utenfor. Dette måles ved å summere andel sysselsatte som pendler ut med andel arbeidsplasser som fylles av personer bosatt utenfor kommunen. I forhold til attraktivitet er arbeidsintegrasjon en viktig forklaringsfaktor for flyttestrømmene. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, siden det gir innbyggere større pendlingsmuligheter og flere muligheter for valg av arbeidsplasser. Figuren viser at alle kommuner i Østfold har økt arbeidsmarkedsintegrasjonen fra 2000 til 2006. Dette viser at befolkningens tendens til å pendle mellom kommuner er økende. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosetting svekkes. Dermed blir attraktivitet viktigere på bekostning av arbeidsplasser. Om vi tar utgangspunkt i disse sammenhengende, ser vi at for Rakkestad som altså scorer relativt lavt på arbeidsmarkedsintegrasjon blir betydningen av attraktivitet en sentral faktor. 25

Vekst i antall arbeidsplasser Sammenliknes Rakkestad med Østfold for øvrig, har Rakkestad sammen med Askim og Rygge lavere vekst enn gjennomsnittet av kommuner i Østfold. Disse tre ligger nest lavest om man deler inn i fem kategorier fra lavest vekst til høyest vekst. Næringstetthet Næringstetthet uttrykker hvor mye privat næringsliv det er i et område. I figuren til høyre er dette målt i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i forhold til folketall. Stor næringstetthet kan legge grunnlag for klynger og nettverk, noe som i dag vurderes som positivt for samhandling og næringsutvikling. Som vi ser scorer Rakkestad høyt i forhold til Østfold, og relativt høyt (tall til venstre i figuren) sammenliknet med landet for øvrig. 26

Nyetableringer og vekstforetak Etableringsfrekvens I følge Vareide er nyetablerte virksomheter som oftest små og betyr ikke så mye for sysselsetting og verdiskaping på kort sikt. Den langsiktige virkningen av unge virksomheter er imidlertid viktig i og med at innovasjon, forretningsutvikling og nye mennesker (kompetanse) gjerne er en følge av nyetableringer. Unge virksomheter vokser ofte raskere enn eldre og kan representere muligheter innenfor nye vekstområder. Vi ser at Rakkestad ligger lavt m.h.t. faktisk etableringsfrekvens. Om vi ser dette i sammenheng med de tre viktigste forklaringsvariablene for økt etableringsfrekvens: bransjesammensetning, vekst i folketall og størrelse målt i folketall, slår sannsynligvis størrelsen målt i folketall i kommunen sterkere ut for Rakkestad enn de andre variablene. Nye foretak Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, nyetablering/eierskifte 2002 2003 2004 2005 2006 Foretak Foretak Foretak Foretak Foretak Rakkestad Nyregistreringer I alt 42 49 57 75 67 Nyetableringer I alt 35 42 50 60 61 Eierskifte I alt 7 7 7 15 6 Det er ikke foretatt noen nærmere undersøkelse av i hvilke næringer eller bransjer nyetableringene har kommet. Nyregistreringer har dels sammenheng med nyetableringer i tillegg til andre endringer som registreres i foretaksregisteret (sammenslåinger, navneendringer, m.m.) 27

Faktisk og forventet etableringsfrekvens Et interessant perspektiv som kan ha betydning for dynamikken i næringslivet i et område, er forholdet mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens. I følge Knut Vareide er det særlig tre faktorer som forklarer variasjoner i etableringsfrekvens: - Bransjesammensetning - Vekst i folketall - Størrelse målt i folketall Bransjesammensetning har mest å si. Noen bransjer har mange nyregistreringer og mange som faller fra, særlig innenfor restaurant og tjenesteyting. Dersom et område har et stort innslag av slike bransjer, blir etableringsfrekvensen høy. Vekst i folketall fører gjerne til flere potensielle etablerere, økt (lokal)marked for varer og tjenester og dermed muligheter for flere nye bedrifter. Størrelse i folketall har først og fremst betydning på fylkes- og kommunenivå. Vi ser at Rakkestad scorer under gjennomsnittet for Østfold. Vekst Utgangspunktet for denne oversikten er foretak med vekst i omsetning fra 2005 til 2006 høyere enn økning i konsumprisindeksen, dvs. realvekst. Østfold har fallende tendens sammenliknet med landet de siste årene og er nest dårligst fylkesvis. Fylker og kommuner med konkurranseutsatt næringsliv særlig industri gjør det bedre i 2006 enn før. Figuren viser at Rakkestad gjør det godt i 2006, noe som kan ha sammenheng med forhold som nevnt over. Som i tabellene for øvrig viser tallene til venstre den nasjonale plasseringen. Her ligger Rakkestad godt an. 28

Andel lønnsomme foretak Ser vi på andelen lønnsomme foretak, kommer Rakkestad godt ut også her. Dette gjelder særlig sammenliknet med Østfold, men også sammenliknet med landet for øvrig. Telemarksforskning utgir årlig rapporter der kommuner benchmarkes i.f.t. næringsliv og utvikling. Dataene gir et grunnlag for å sammenlikne Rakkestad både med kommuner i Østfold og i landet for øvrig. Dessuten i hvilken grad kommunens nærings- og arbeidsliv presterer i.f.t. tidligere år. Andelen lønnsomme foretak er en viktig betingelse for en god næringsutvikling. Resultatgraden kan variere fra år til år, men i det lange løp må bedriftene ha overskudd for å overleve og for å kunne fornye seg. Regioner med mange overskuddsbedrifter vil ha færre nedleggelser, mer egenkapital og større vekstkraft. Generelt sett har perioden oversikten omfatter vært preget av oppgangstider, ikke bare for Rakkestad, men for hele landet. Likevel ser vi at Rakkestad ligger godt an både i.f.t. Østfold og landet, der tallene til venstre viser rangering m.h.t. lønnsomhet sammenliknet med landets øvrige kommuner. Av figuren fremgår det at antall lønnsomme foretak i Rakkestad er ganske høy. I oversikten fra Telemarkssforskning fremgår det ikke eksplisitt om det er lokalt eide virksomheter. Det er større sannsynlighet for at fremtidig regional/lokal verdiskaping er større i regioner med lokalt eide virksomheter enn i regioner der virksomheter for eksempel er produksjonsenheter med morselskap registrert i annen kommune. 29

Næringslivsindeks oppsummert Om vi fortsatt holder oss til Knut Vareides NM i næringsliv -tankegang, utgjør dette et samlet mål for næringsutvikling i et område. Indeksen er sammensatt av fire delindikatorer som er delvis gjengitt foran: - andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet Kommunenes rangering for de fire områdene blant landets 431 kommuner legges sammen, slik at laveste tall gir beste resultat. Rakkestad ligger svært godt an sammenliknet med øvrige kommuner i Østfold og relativt godt nasjonalt sett, men har i.f.t. perioden 2002-2006 falt på rangeringen når vi ser på 2006-tallene alene. Gaselle-bedrifter I et oppslag i Rakkestad Avis i oktober i år, går det frem at Rakkestad har flere såkalte Gasellebedrifter. Dette er bedrifter som lykkes svært godt i sin satsing, og en gasellebedrift må ha: levert godkjente regnskaper. minst doblet omsetningen over fire år. omsetning på over én million kroner første år. positivt samlet driftsresultat. unngått negativ vekst. vært aksjeselskap. Av Østfolds 178 Gaselle-bedrifter har Rakkestad 6 i.h.t. oversikt fra 2007. (Kilde: www.dn.no) 30

FoU og innovasjon Østfold er det fylket i Norge som samlet sett ligger lavest når det gjelder FoU-innsats i bedrifter. Telemarskforskning opererer bl.a. med begrepet FoU-frekvens, dvs. i hvor stor grad bedriftene utnytter SkatteFunn-ordningen. Denne tilnærmingen representer en måling av andelen bedrifter som bruker, eller har brukt, Skattefunn-ordningen. Nå er ikke dette den eneste måten å måle FoU-innsats på, men den gir en indikasjon på bedriftenes evne til å utnytte de mulighetene som ligger i virkemiddelapparatet. Det er verdt å merke seg at bedriftene i Rakkestad scorer på høyde med de beste regionene og fylkene i Norge (Kilde: Telemarksforskning). Innovasjonssystemet I denne sammenheng kan det også være relevant å bruke begrepet innovasjonssystem. I enkle termer kan dette beskrives som en samling av ressurser og aktører som enten finnes eller kan etableres og (re)organiseres på en gitt måte, slik at evnen til å innovere øker. I denne sammenhengen vil innovere bety både omstillings- og nyskapingsprosesser på produkt- /tjeneste og organisatorisk nivå. Regional næringsvekst og -utvikling er særlig betinget av to hovedkomponenter: 1) Regioners egenressurser og - kapasiteter for innovasjon og utvikling 2) Regioners konkurranse- og attraksjonskraft Regional kapasitet for innovasjon er betinget av egenskaper ved regionens ressurser (human, sosial og kulturell kapital), institusjoner (av betydning for kunnskapsutvikling, innovasjon og samarbeid) og bebygde fysiske strukturer. Noe forenklet består dette av to sentrale elementer: 1. Spesifikke egenskaper ved det etablerte næringsmiljøet 2. Evne til å utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid i regionen og eksternt utenfor regionen Regional konkurranse- og attraksjonskraft går på evne til å tiltrekke seg ideer, individer, organisasjoner, kompetanse og kapital utenfra, og samtidig utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid utover egen region. Innovasjonspolitikken i Norge fokuserer ofte på noen sentrale virkemidler og innsatsområder: møteplasser/arenaer/nettverk, samhandlingsformer, entreprenørskap og intraprenørskap Det har vært forsøkt med en systematisk tilnærming til dette tidligere i Rakkestad, bl.a. i 2003, med en kartlegging av kompetansebehov hos noen næringsaktører. Dette arbeidet ble imidlertid ikke videreført i det omfang det var lagt opp til. SIVAs næringshageprogram, i Rakkestad representert ved Navet næringshage as, kan representere et organ for å systematisere dette arbeidet i samarbeid med øvrige aktører i Rakkestad, samarbeidende kommuner og andre partnere. Enkelte bedrifter samarbeider i Rakkestad, men som deltagere på workshopen påpekte, mangler næringslivet et eget forum og samarbeidet med kommunen kan bli bedre. Innovasjonssystemet i Rakkestad kan altså videreutvikles. 31

MAKRO/EKSTERNT Miljø Et økende internasjonalt og nasjonalt fokus på miljø påvirker hele samfunnet. Navet næringshage as har lansert tanker og visjoner om Rakkestad som en foregangskommune på 0-utslipp m.h.t. klimabelastninger. Tall fra SSB viser at Rakkestads utslipp av klimagasser har økt med drøye 17 % i perioden 1991 til 2005, mens gjennomsnittet for landet var ca. 13 %. Høsten 2007 hadde 5 av Østfolds kommuner egen klimaplan. Rakkestad var ikke blant disse. Enova ønsker å gi kommunene muligheter til å videreføre idéer og prosjekter som har blitt identifisert gjennom energiutredningen som nå foreligger for hver kommune. Gjennom programmet Kommunal energi- og klimaplanlegging gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Følgende krav ligger til grunn for støtte til Energi- og klimaplaner: Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Større kommuner med innbyggertall over 50 000 vil kunne få tildelt et større støttebeløp ved behov, begrenset oppad til kr 300 000. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse. Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energiog klima. Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og styringssystem. Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning /infrastruktur for energi i hele kommunen. Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for redusert energibruk/ klimagassutslipp for hele kommunen. Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene. Måloppnåelse skal tidfestes. Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner. Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk. Enova har utviklet veilederen "Alle kommuner bør ha en energi- og klimaplan". I tillegg arrangerer Enova kurset Energi- og klimaplanlegging i kommunen. I alt 50 slike kurs skal arrangeres rundt om i landet i 2007 og 2008. Målgruppen er alle Norges kommuner. Kurset går over en dag og gir en innføring i planprosessen og veien videre fra plan til handling. I Østfold ble kurset holdt i mars 2008. 32