INNHOLD. Forord. Trivselsregler. Ordensregler. Opplæring i sosiale ferdigheter. Trivselstiltak. Tydelig klasseledelse. Handlingsplan mot mobbing

Like dokumenter
FORORD. Mathopen skole, januar Gjermund Sulen Rektor

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE KARLSØY KOMMUNE

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

SOSIAL HANDLINGSPLAN FOR LØKEN/HOFMOEN SKOLE

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VI BRYR OSS! Alle elevene ved Solvang skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

Innledning s Ansvarsoppgaver på klassetrinn s 8 Felles for alle klassetrinn s 8 SFO s 8 Småskoletrinnet s 8 Mellomtrinnet s 8 Ungdomstrinnet s 8

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

Troms fylkeskommune Senja videregående skole

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Strategiplan for Vadmyra skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Handlingsplan mot mobbing

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

Handlingsplan for et godt skolemiljø

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Årsplan Hjelteryggen sfo

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår

6.3. Dokka barneskole. Plan for Dokka barneskole mot/ved MOBBING

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

SFO Mathopen skole Organisering og pedagogisk plan for skoleåret 2013/14

Årsplan Hjelteryggen sfo

Voksne skaper vennskap sammen!

SOSIAL HANDLINGSPLAN FOR LØKEN SKOLE

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Dimensjoner i sosial kompetanse

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Velkommen til foreldremøte

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

SFO Mathopen skole Organisering og pedagogisk plan for skoleåret 2014/15

HelART i Varden barnehage

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Sosial handlingsplan GVS

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

«Glød og go fot Hele dagen!»

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

Breidablikk skole. Handlings- og tiltaksplan. mot mobbing. revidert

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Ordensreglement for Torvastad skole og kultursenter

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:


PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

Prestfoss skole Sigdal kommune

Tiltaksplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

Transkript:

INNHOLD Forord Trivselsregler Ordensregler Opplæring i sosiale ferdigheter Trivselstiltak Tydelig klasseledelse Handlingsplan mot mobbing

FORORD Mathopen skole har gjennom mange år jobbet godt med utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Målet med dette arbeidet er at elevene skal bli sosialt kompetente i sin hverdag. Dette vil blant annet handle om at de kan etablere gode vennskap og føre seg akseptert. De må kunne kommunisere godt med både jevnaldrende og voksne, ta ansvar for egen læring, hevde egne rettigheter og mestre skolens forventninger til egen atferd. Skolen har som oppgave å utvikle elevenes helhetlige kompetanse som består av; fagkompetanse, metodekompetanse, sosial kompetanse og vurderingskompetanse. Sosial kompetanse blir av mange oppfattet som følgende: Et sett av ferdigheter, holdninger og evner som trengs for å mestre de viktigste settinger som individer med rimelighet kan forventes å møte i det sosiale miljøet som de er en del av, samtidig som deres trivsel maksimeres og fremtidige utvikling fremmes. Kunnskapsløftet legger vekt på at skolen skal arbeide aktivt med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. I Kunnskapsløftet står det: Skolen skal stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Det er viktig at hjem og skole samarbeider om dette holdningsskapende arbeidet. Derfor håper jeg at den sosiale læreplanen skal være et godt arbeidsredskap for både ansatte og foreldre i forhold til det sosiale arbeidet som blir gjort for at Mathopen skole skal være en god og trygg læringsarena. Mathopen skole 27.09.07 Gjermund Sulen Rektor.

TRIVSELSREGLER Vi vil at alle skal trives og ha det godt på Mathopen skole. Vi vil at alle skal bry seg om hverandre. Vi vil at alle skal si fra hvis de ser at noen blir plaget. Vi vil at alle skal samarbeide og være hjelpsomme. Vi har lov til å bli sinte, men ikke lov til å slå eller banne. Vi vil at alle skal føle seg trygge på skoleveien.

ORDENSREGLER 1. Hold orden på skoleplassen og skolens nærområde. 2. Ta godt vare på alt som tilhører skolen. Ødeleggelser kan medfører erstatningskrav. 3. Kast aldri steiner eller andre farlige gjenstander. Snøballer skal bare kastes på blink. 4. Ta aldri med eller bruk ting som kan skade andre. 5. Det er ikke tillatt å sykle eller bruke løperhjul på plassen i skoletiden. 6. Sykling til og fra skolen er bare tillatt fra 5. klasse. 7. Det er ikke tillatt å være inne i friminuttene uten spesiell avtale. 8. Det skal ikke tas med snop eller tyggegummi på skolen uten etter spesiell avtale. 9. Møt presis til timene. 10. Det skal ikke benyttes mobiltelefon på skolen. 11. Det er ikke lov å forlate skolens område i skoletiden uten etter spesiell avtale. 12. Ved fravær fra skolen, skal det leveres melding fra hjemmet. 13. Søknad om permisjon rettes til rektor i god tid. 14. Følge skolens regler for bruk av internett.

OPPLÆRING I SOSIALE FERDIGHETER Sosiale ferdigheter må læres. God oppførsel kommer ikke automatisk. God folkeskikk er de gode skikkene folk bruker når de er sammen. Det er viktig at de voksne signaliserer de samme holdningene til barna. Vi ønsker å fremheve positive kvaliteter hos elevene, og utvikle elevenes sosiale kompetanse. Læringsområder: Empati Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Ansvar Humor og glede Arbeidsmåter: Empati: Samarbeid: Selvhevdelse Selvkontroll: - samtaler i klassen - oppøve ordforråd - bevisstgjøre følelser og holdninger - lære elevene å lytte til hverandre - gruppearbeid - lære elevene å dra et lass sammen - lære å akseptere andres forslag - arbeide med elevenes selvbilde ved å synliggjøre elevens sterke sider - lære elevene å reagere på plaging - lære elevene å ikke hevde seg på andres bekostning - å be om hjelp - å stole på seg selv og egne meninger, og å våge å hevde disse - inkluderende praterunde hvor alle elevene sier noe - bringe følelser under kognitiv kontroll - lære elevene til å se seg selv utenfra - ta problemsituasjoner opp i klassen, og prøve å se dem utenfra - mestre avvisning - mestre frustrasjon - lære å utsette behovstilfredsstillelse, og lære å vente på tur - gi elevene alternative muligheter til problemløsninger.

Ansvar: Humor og glede: - lære å føle forpliktelse for egen læring både faglig og sosialt. - lære å føle forpliktelse for felles godt læringsmiljø. - lære å tenke selvstendig og ut fra fellesskapets behov. - lære å ta medansvar for hvordan en gruppe som helhet fungerer. - lære å følge klassereglene. - å kunne glede seg over ting i hverdagen, både alene og sammen med andre - å kunne se det humoristiske i en del situasjoner. Arbeidsredskap er STEG FOR STEG og DET ER MITT VALG Steg for steg er et undervisningsprogram for å lære barn sosiale ferdigheter. Opplegget er delt i tre deler: - Vi trener empati - Vi lærer å kontrollere impulsene våre - Vi lærer å beherske sinnet vårt Vi bruker dette undervisningsopplegget på småskoletrinnet, 1. 4. trinn. Det er mitt valg brukes på mellomtrinnet, 5. - 7. trinn Det er mitt valg er et undervisningsprogram som gir læreren et konkret metodisk verktøy for utvikling av klassemiljø som ledd i det forebyggende arbeidet.

TRIVSELSTILTAK Trivsel, trygghet og tilhørighet er viktige stikkord for skolen. Sammen med foresatte og andre samarbeidspartnere er vi opptatt av å gi barna gode tradisjoner. Eksempler på tradisjoner som skaper trygghet og trivsel: Trivselsmøter Åpent hus Storsamlinger Elevråd Kantine Samarbeid på tvers av klassetrinn Juleuken Vinterfest Karneval Prosjektuken Friluftsdager Ryddedager ute og inne Fadderordning Trafikkpatrulje Leirskole Høytidelige avslutninger

TYDELIG KLASSELEDELSE Mathopen skole arbeider etter grunnprinsippene i Assertive Discipline. Hovedmomentene i dette programmet er: - tydelige voksne. - korte og presise instrukser fra læreren - fokus på positiv atferd. - skape struktur, oversikt og forutsigbarhet for elevene - ha positive forventninger til elevene. - sørge for at elevene opplever mestring. - få og tydelige klasseregler. Klassereglene må snakkes om, forklares og læres. De må repeteres med jevne mellomrom. Det er viktig med nært samarbeid mellom skole og SFO og at de samme felles holdninger og normer også gjelder for SFO: - tydelige voksne - skape struktur, oversikt og forutsigbarhet for barna - fokus på positiv atferd - ha positive forventninger til barna - få og tydelige regler - ros for positiv atferd har god virkning - irettesettelse gis på tomannshånd. Da kan irettesettelsen få et positivt utfall - trivselsmøter - gode opplevelser ved matlaging og felles måltid

RELASJONSBYGGING Skolenivå: Felles holdninger. Normer og rutiner for skolen synliggjøres. - God og samlende start på skoledagen eks.: Hilse ved døren, lesekvart, rolig musikk etc. - Forutsigbarhet skapes ved at dagens program står på tavlen. - Innesko skal brukes. - Lue skal ikke være på inne. - Melkekartonger skal ryddes. - Hver klasse skaper gode rutiner for orden både på klasserom/base og garderobe. - Avslutning på skoledagen: En god slutt på dagen er like viktig som en god start. På samme måte som vi starter dagen med ro, er det viktig at dagen også avsluttes på en rolig måte. Eks: Står i døra og sier takk for i dag, Dagens dikt, evaluering av dagen, et par elever forteller om to ting som de har likt i dag etc. Klassenivå: - Gjennomføre rutinene som er vedtatt på skolenivå. - Bygge opp felles eierforhold til opplevelser, holdninger og kjøreregler. - Aktiv oppfølging av klassereglene. - Ukentlige trivselsmøter. - Arbeide bevisst ut fra grunnprinsippene i Assertive Discipline. - Vikarperm som sikrer oppfølging av normer, rutiner og forventninger til atferd. Individnivå: - Gode relasjoner mellom lærer og hver enkelt elev. - Vise at du ser enkelteleven, bryr deg om og viser omsorg. - Sørge for at alle elevene i klassen har noe å bidra med i fellesskapet. - Øyekontakt., smil kan signalisere jeg ser deg, jeg legger merke til deg, jeg liker deg - Navn. Alle elever bør høre navnet sitt nevnt på en positiv måte hver dag. - Å lykkes. Realistiske mål og oppgaver som kan mestres. - Positiv forsterking. Ros for ønsket atferd har god virkning. - Forespeiling. Positiv forventning har en forebyggende virkning mot uønsket atferd. - Positiv profilering. Fremheve elevens positive trekk mens andre hører på. - Signalisere kjennskap til elevens hjemmemiljø. traff din mor på butikken i går - Korrigering eller irettesettelse gis på tomannshånd. Da kan irettesettelsen få et positivt utfall. - Mentorsamtalen

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Mathopen skole har implementert Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Olweus definerer mobbing på følgende måte: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Husk at mobbing også omfatter utestenging. OVERSIKT OVER TILTAKSPROGRAM Forutsetninger: Bevissthet og engasjement. Tiltak på skolenivå: Undersøkelse med spørreskjema. Bedre inspeksjonssystem og økt inngripen i friminuttene. Mer attraktivt utemiljø. Involvere foreldrene. Tydelige regler mot mobbing Tiltak på klassenivå: Tydeliggjøring, ros og sanksjoner. Trivselsmøter. Rollespill, litteratur. Læring gjennom samarbeid Felles positive aktiviteter. Klasseforeldremøter og enkeltsamtaler. Tiltak på individnivå: Alvorlige samtaler med mobbere og mobbeoffer. Samtaler med foreldrene til innblandede elever, eventuelt sammen med elevene. Bruk av fantasi (lærere og foreldre) for å hjelpe mobbede/mobbende elever. Hjelp fra nøytrale elever i klassen. Hjelp og støtte til foreldre. Samtalegrupper for foreldre til mobbede/mobbende barn. Skifte av klasse eller skole.