Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14
Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle læringsfelleskap i skolen
Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).
Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Presentasjon av kartleggingsundersøkelsen
Problemstillinger i kartleggingsundersøkelsen I hvilken grad opplever elever og lærere at målet med prosjektet Bedre læringsmiljø er nådd på den enkelte skole? Hvordan opplever elevene og lærerne kvaliteten ved læringsmiljøet? Har lærerne (skolene) greid å endre praksis slik at de har blitt mer kunnskapsbasert? Har lærerne utført handlinger som bevisst er relatert til forskningsbasert kunnskap?
Utvalg og svarprosent Informanter Skoler Utvalg Besvarte Svarprosent Elever 1.- 4 trinn 5. 10. trinn 59 av 70 8446 7332 87 % Lærere 67 av 83 1780 1275 72 %
Trivsel elever Cohens d = 1,23
Relasjon elev lærer Cohens d = 1,68
Kjennetegn ved lærers praksis der elevene vurderer at de har en god relasjon til læreren. Observasjonene viser en god emosjonell støtte fra lærer til elev som også knytter seg til faget og læringsprosesser. De ser eleven som en aktør. Lærerne har god struktur, er tydelige lærere og organiserer klassen på en hensiktsmessig måte. De har klare læringsmål og er i stand til å variere arbeidsmåter og aktiviteter. Det er gjennomgående gode støttende instruksjoner ved at læreren anvender feedback både til den enkelte elev og til kollektivet
Relasjon mellom elevene Cohens d = 1,6
Klasseledelse Cohens d = 1,97
Feedback Cohens d = 2,25
Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet.59.60 Feedback i undervisningen
Elevenes forventning om mestring Cohens d = 1,35
Oppsummering elevvurderinger Ut fra resultatene ser vi at disse prosjektskolene skårer noe bedre enn gjennomsnittet i andre og tidligere kartleggingsundersøkelser omkring læringsmiljøet i skolen (Problemstilling 1 og 2). Det er store variasjoner mellom skoler i elevenes opplevelse av kvaliteten på læringsmiljøet. Det er klare tendenser til at det er de samme skolene som skårer høyt på de ulike indikatorene på læringsmiljøet. Det er mønstre i elevenes svar som sannsynliggjør at det er noen bestemte lærerpraksiser som fremmer et godt læringsmiljø.
Lærervurderinger
Yrkesutøvelse Cohens d = 1,31
Lærernes tilfredshet i yrke Cohens d = 1,74
Lærersamarbeid Cohens d = 3,13
Samarbeid om elever Cohens d = 2,27
Vurdering av egen klasseledelse Cohens d = 1,76
Vurdering av egen feedback Cohens d = 1,6
Utvikling i et av læringsmiljøprosjektene - Haugalandet Lærerskjema Atferdproblematikk 518 Motivasjon og arbeidsinnsats 495 Læringsstrategier 536 Feedback 521 Struktur og tydelighet Fysisk miljø 512 516 T2 T1 Samarbeid om elevene 527 Samarbeid om undervisning 515 Yrkesutøvelse Tilfredshet 504 505 490 495 500 505 510 515 520 525 530 535 540
Arbeid i utviklingsprosjektet Cohens d = 2,91
Yrkes Tilfreds- Lærer Relasjon Struktur/ Feed- Lærings- Utviklings utøvelse samarbeid het elev- tydelighe back strategier arbeid lærer t Yrkesutøvelse 1,39 **,26 **,30 **,45 **,35 **,24 **,24 ** Tilfredshet,39 ** 1,43 **,45 **,16 *,18 **,22 **,30 **,26 **,43 ** 1,58 **,21 **,28 **,34 **,40 **,30 **,45 **,58 ** 1,22 **,34 **,36 **,48 **,45 **,16 **,21 **,22 ** 1,46 **,44 **,23 ** Feedback,35 **,18 **,28 **,34 **,46 ** 1,58 **,32 ** Lærersamarbeid Samarbeid om elever Struktur/ tydelighet Læringsstrategier Utviklingsarbeid 36 **,22 **,34 **,36 **,44 **,58 ** 1,39 **,24 **,30 **,40 **,48 **,23 **,32 **,39 ** 1
Oppsummering lærervurderinger Lærerne og elevene har forholdsvis sammenfattende opplevelser og vurderinger av læringsmiljøet. Dette styrker gyldigheten av funnene (Problemstilling 1 og 2). Det er stor variasjon mellom skolene i både vurderinger av læringsmiljøet og skolekulturen. Flertallet av lærere og skoler har arbeidet aktivt i prosjektet gjennom å drøfte egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap, og de har prøvd ut ulike strategier i egen praksis. Dette viser at mange skoler har arbeidet systematisk og over tid, men også her er det betydelige variasjoner
Konklusjoner Skolene som har arbeidet systematisk skårer best på mange indikatorer. Det har sannsynligvis blitt utviklet en kollektiv kultur og en god kapasitet i disse skolene som vil bidra til at prosjektet lever videre (Problemstilling 3). Resultatene tyder på at mange skoler har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap. Disse sammenhengene mellom lærernes deltagelse i prosjektet og kvaliteter ved skolekulturen og læringsmiljøindikatorer bør gi føringer for hvordan skoleutvikling bør drives i skolen, enten dette er nasjonale eller lokale satsinger. Systematiskarbeid over lang tid der alle lærerne handler og arbeider ut fra de samme målene gir resultater både for elever og lærere.
Kapasitetsbygging og kollektiv kompetanseutvikling
En gjennomsnittlig elevs utvikling over tre år 100 Prosentiler 80 60 40 Prosentiler 20 0 Gjennomsnittlig skole og lærer Dårlig skole og dårlig lærer Svært god skole og dårlig lærer Svært god skole og svært god lærer Dårlig skole og svært god lærer
Capacity building (Ontarioprovinsen) Lærerens og skolens kapasitet og kompetanse utvikles kollektivt over tid. Det skal eksistere noen få overordnede og meningsbærende mål. Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsbaserte læreren. Reflekter over egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap. Data i dag er ny praksis i morgen. Handling er det mest avgjørende i skolen, både for skoleledere og lærere. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Endringsarbeid, kompetanse og kunnskapsmobilisering Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok. 2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap Kunnskapsmobilisering dreier seg i stor grad om å knytte forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledere. Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre omkring egen praksis er avgjørende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Det vi ikke har innflytelse på i skolen Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har. Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn. Som skoleleder har du de lærerne du har. Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser. Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
En hyppig brukt argumentasjon (leses fra høyre mot venstre) og bør få individuell videreutdanning og skjermes fra det som ikke er elevrettet og må derfor ha fokus på egen undervisning.. Gode enkeltlærere sørger for god læring hos elevene www.sepu.no
Prinsipper for kollektiv kompetanseutvikling (leses fra venstre mot høyre) Et kollektivt orientert personale og en god organisasjon understøtter god pedagogisk praksis og et godt læringsmiljø..som igjen understøtter god læring og utvikling hos alle elever www.sepu.no