Lkal Energiutredning 2010 Os Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010
Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær utrede, årlig ppdatere g ffentliggjøre en energiutredning fr hver enkelt kmmune i knsesjnsmrådet. Intensjnen med frskriften, er at lkale energiutredninger skal være med på å øke kunnskapen m lkal energifrsyning, stasjnær energibruk g alternativer på dette mrådet. Den skal gså være med å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Den lkale energiutredningen skal beskrive dagens energisystem, sammensetning av energibærere/brukere i kmmunen med statistikk fr prduksjn, verføring g bruk av stasjnær energi. Den skal gså innehlde en vurdering av frventet stasjnær energibruk de neste ti årene g den skal gså beskrive de mest aktuelle energiløsningene i mråder med vesentlig endring i energietterspørselen. Sm mrådeknsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr lkal energiutredning i kmmunene, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal g Rendalen. Disse vil bli ppdatert årlig g legges ut på NØK sine internettsider; www.nk.n. Både mrådeknsesjnærer g kmmuner har viktige rller å ivareta i frhld til valg av lkale energiløsninger. Et gdt samarbeid mellm disse aktørene vil være vesentlig fr å ppnå rasjnelle lkale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kmmunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhanger vil være et viktig tema. Os kmmune g NØK har derfr innledet et samarbeid, hvr Lkal Energiutredning etter hvert skal bli en del av Os kmmune sin Klima- g Energiplan. Lkal Energiutredning vil da pphøre sm et eget selvstendig dkument. Kravet m ffentlige møter vil da bli tilfredsstilt gjennm samarbeidet g møter i frbindelse med presentasjn av Klima- g Energiplanen. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 2 av 47
Sammendrag. I likhet med resten av landet, har bruken av elektrisk energi i Nrd-Østerdal Kraftlag (NØK) sitt knsesjnsmråde økt de siste årene g gjennmsnittlig økning i periden 1993-2009 er på 0,5 % pr. år pr. innbygger. Ttal bruk av elektrisk energi har i samme peride økt med 0,2 % pr. år. Fr Os Kmmune er tilsvarende tall 0,0 % pr. år ttalt. Nasjnale mål, Regjeringen har fastslått at det er slutt på de stre vannkraftutbyggingene i Nrge, men hvis bruken av elektrisk energi frtsetter å stige i samme temp sm de siste ti årene, vil mengde etterspurt elektrisk energi, snart verstige prduksjnskapasiteten i landet. Ca 70 % av ppvarming av bliger i Nrge gjøres med elektrisitet g dette er unikt. Ingen andre land bruker så mye elektrisk energi til ppvarming av bygninger. Regjeringen har derfr satt sm mål, at satsingen gjennm Enva på sparing g vergang til nye frnybare energikilder, ttalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Den lkale energiutredningen skal i denne prsessen være et virkemiddel fr å bevisstgjøre kmmunene g deres innbyggere, slik at regjeringen kan nå sitt mål. Energifrbruket i Os Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet (73,6 % i snitt årene 1991,1995 g 2000-2003) g frsyning skjer hvedsaklig gjennm Os Transfrmatrstasjn. Resten av energibruken er frdelt på ved, treavfall, bimasse (17,7 %), diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat (6,0 %), bensin, parafin (2,1 %) g gass (0,6 %). Disse tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens tallene fr elektrisitet er fra NØK. Lkale tiltak. Elektrisk energi: NØK har per 01.01.2010 g i uverskuelig fremtid ingen flaskehalser i sitt frdelingsnett g den elektriske frsyningen i kmmunen er stabil. Enøk: I Os Kmmune sin lkale handlingsplan fr bærekraftig utvikling - Lkal Agenda 21, vedtatt 22.10.1998, heter det at: Os kmmune sm bedrift skal gå fran i arbeidet fr redusert ressursbruk g miljøbelastning g frplikter seg til å redusere sitt frbruk av energi g naturressurser i tråd med de målsettinger g frpliktelser sm er gitt i handlingsplanen. Alternativ energi: Os Kmmune har sm mål at alle kmmunale nybygg skal ha installert vannbårent varmeanlegg g flere bygninger er kblet til fjernvarmenettet i Os sentrum. Det er inngått intensjnsavtale med Rørs E-verk m levering av varme til kmmunale bygg i sentrum av Os. Dette er vannbåren varme sm er basert på fyring med pellets/bibrensel. I tillegg har flere private kunder kblet seg til dette nettet. Os kmmune har gså et bligfelt (Litjmyrmen), sm er utbygd med nærvarmenett med tilknytningsplikt. Etter planen skal dette gså kbles inn mt det planlagte fjernvarmenettet i sentrum. Små vannkraftverk: i følge NVE, er det kartlagt ptensial fr 6 små vannkraftverk i Os kmmune, med samlet installert effekt på 6,8 MW g beregnet årsprduksjn på Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 3 av 47
21,3 GWh. Dette tilsvarer ca. 75 % av gjennmsnittlig årlig bruk av elektrisk energi i Os kmmune i periden 1993-2004. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 4 av 47
1. Frmål lkal energiutredning... 6 2. Aktører g rller... 7 2.1 Aktører... 8 3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk... 15 3.1 Elektrisk energi - vann... 15 3.2 Bienergi... 16 3.3 Varmepumpe... 18 3.4 Petrleumsprdukter... 19 3.5 Spillvarme... 19 3.6 Slenergi... 20 3.7 Naturgass... 20 3.8 Vindkraft... 21 3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk... 22 3.9.1 Endring av hldninger... 22 3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 23 3.9.3 Bruk av alternativ energi... 23 4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk... 24 4.1 Energiverføring... 24 4.1.1 Elektrisitet... 24 4.1.2 Andre energikilder... 24 4.2 Kraftprduksjn... 24 4.3 Status fr bruk av energi... 25 4.3.1 Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet... 25 4.3.2 Elektrisk energi fr Os Kmmune... 26 4.3.3 Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå.... 27 4.3.4 Ttal Energibruk fr Os Kmmune... 29 4.3.5 Oversikt ver ttal energibruk Os Kmmune 1991, 1995 g 2000-2003... 30 4.4 Prgnser fr de ulike energibrukerne... 30 5. Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 34 5.1 De internasjnale energirammene... 34 5.2 De nasjnale energirammene... 36 5.3 Frdeling av nasjnal stasjnær energibruk.... 37 5.2. Lkale energirammer (Os Kmmune).... 41 5.2.1 Kapasitet i verføring av effekt (kw)... 41 5.2.3 Reduksjn av energifrbruk... 41 5.2.4 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi.... 42 5.2.5 Samhandling mellm kmmunen g energiaktører... 43 6. Små vannkraftverk... 44 6.1 Innledning... 44 6.2 Frhld sm begrenser utnyttelsen av ressursen... 44 6.3 Samla plan fr vassdrag... 45 6.4 Ptensial fr små vannkraftverk i Os kmmune... 46 Kilder:... 47 Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 5 av 47
1. Frmål lkal energiutredning Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m, trådte i kraft 1. januar 1991 g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Denne gir rammene fr rganisering av kraftfrsyning i Nrge. I følge energilvens 5 B - 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskap sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette energiverk. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges Vassdrags g Energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 g gjennmføre g utfylle lvens g dens virkemråde g lje g energidepartementet har gjennm NVE laget en frskrift m energiutredninger sm trådte i kraft 01.01.2003. Frskriften mhandler t deler, nemlig en reginal g lkal del. Den reginale kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Den reginale utredning er en langsiktig samfunnsøknmisk plan fr utnyttelse av elektrisk energi på reginalt mrådebasis. Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjrt til rett tid. Nrd-Østerdal Kraftlag er mrådeknsesjnær i Os Kmmune g har derfr ansvaret fr lkal energiutredning i dette mrådet. Følgende andre instanser har i tillegg vært invlvert i utfrming g gjennmføring av utredningen eller bidratt med materiale. Os Kmmune Rørs Elektrisitetsverk AS (REV) Fjellreginen Interkmmunale Avfalsselskap (FIAS) Rllefrdeling mellm aktørene er mtalt mer i kapittel 2. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 6 av 47
Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004 g vil frtsette i årene fremver. Etter hvert vil innhldet i LEU bli en del av kmmunens Klima- g energiplan g LEU vil da pphøre sm eget dkument. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Navn Firma Telefn E-pst Kai Ståle Hlten Nrd-Østerdal Kraftlag 62 70 07 36 kai-staale.hlten@nk.n 2. Aktører g rller Sm mtalt i kapittel 1 er nettselskapene pålagt til å utarbeide en lkal energiutredning. Fr nen vil dette kanskje virke litt merkverdig da fkus i utredningen er å utnytte samfunnsmessige energiløsninger sm gjerne går på bekstning av elektrisitet. Men sm vi har vært inne på under kapittel 1, Frmål lkal energiutredning, representerer utredningen klare muligheter fr energiverkene, samtidig sm selskapene er mnplbaserte g har krav på seg til samfunnsøknmisk tankegang. Kmmunene på sin side bør ha en udiskutabel sentral rlle i utarbeidelse av en lkal energiutredning. Gjennm Plan g bygningslven skal kmmunene lage kmmuneplaner med arealdel g tilhørende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner g eventuelle temaplaner hvr planlegging av infrastruktur skal inngå. Selv m lven er lite knkret med hensyn på å lage energiplaner bør dette være en viktig del av infrastrukturen. I frmålsparagrafen til PBL, 2, heter det: "gjennm planlegging g ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal lven legge til rette fr at arealbruk g bebyggelse blir til størst mulig gagn fr den enkelte g samfunnet". 9-3 mtaler samarbeidsplikt fr andre ffentlige rganer Organer sm har ppgaver vedrørende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller ssial g kulturell utvikling innenfr kmmunens mråde, skal gi kmmunen nødvendig hjelp i planleggingsarbeidet. Slike rganer skal etter anmdning fra kmmunen delta i rådgivende utvalg sm kmmunestyret ppretter til å fremme samarbeid m planleggingsvirksmheten. Etter at kmmunen g vedkmmende rgan har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskmmunalt eller statlig rgan fra å delta i slike samarbeidsutvalg. 16. gir et pålegg m samarbeid g krdinering av planarbeid Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskmmune g kmmune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv pplysningsvirksmhet verfr ffentligheten m planleggingsvirksmheten etter lven. Berørte enkeltpersner g grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprsessen Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 7 av 47
Gjennm arealplanleggingen er det mulig fr kmmunen å sikre at bligbebyggelse, industri g annen virksmhet plasseres slik at en får en ttalt sett best mulig areal- g ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lvgivning kan kmmunen sm reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser sm påbyr bestemte varmeløsninger fr enkeltbygg eller utbyggingsmråder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset mråde. Kmmunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette frutsetter at det er gitt fjernvarmeknsesjn fr det aktuelle mrådet. I egenskap sm tmteeier eller planmyndighet kan kmmunen gi føringer m energiløsninger, gjennm utbyggingsavtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. Pålegg i fremtiden?: I 2004 vil det sannsynligvis bli vedtatt en ny plan g bygningslv.(7) På bakgrunn av frslag g utredninger tegner følgende bilde seg frem: I planlvutvalgets utkast til ny planlv vil det kmme klarere frem at planlegging fr effektiv g miljøvennlig energibruk må taes pp sm en viktig ppgave i kmmuner g fylker. Kan sette særskilte krav til energiløsninger, krav til energiinfrastruktur g tilknytningsplikt. 2.1 Aktører Nrd-Østerdal Kraftlag ble etablert 1. ktber 1944 g er et andelslag hvr m lag 88 % av andelene eies av private g 12 % av det ffentlige. Antall årsverk i 2009 var 45 frdelt på 47 ansatte g msetningen var fr samme peride på 195,8 milliner krner. Kraftprduksjnen i Nrd-Østerdal Kraftlag fregår i t egne selskap. Det ene er det heleide datterselskapet NØK Andelsverk AS, sm har en eierandel på 4,4 % i Kraftverkene i Orkla (KVO). Det andre er Østerdalen Kraftprduksjn AS (ØKAS), hvr NØK har en eierandel på 33 %. Selskapet har kraftverk i Elverum, Flldal g Alvdal. Samlet prduksjn sm tilfaller NØK fra disse selskapene, vil i et nrmalår utgjøre ca 120 GWh. Nettvirksmheten har sm hvedppgave å drifte, vedlikehlde g frnye ca. 2 400 km ledningsnett. Ttalt er det i underkant av 10 000 nettkunder. Energitransprten i nettet var i 2009 på 279 GWH mt 272 GWh i 2008. Av dette utgjrde nettap 16,6 GWh (5,9 %). Sm knsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredningen. Knsesjnær har gså ansvaret fr: Innkalling g krdinering mellm aktørene. Krdinering g verlevering av rapprt til kraftsystemansvarlig i reginen. Overlevering av rapprt til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside (www.nk.n) på internett. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 8 av 47
Os Kmmune Os Kmmune ligger i en regin, sm heter Nrd-Østerdal. Reginen blir gså kalt Fjellreginen g består i tillegg til Os av kmmunene Alvdal, Flldal, Rendalen, Tynset, Tlga g Rørs (Sør-Trøndelag). Os Kmmune er den nrdligste kmmunen i Hedmark fylke g grenser til kmmunene Tlga, Tynset g Str-Elvdal i dette fylket, i tillegg til Rørs, Midtre Gauldal g Hltålen i Sør-Trøndelag fylke. Kmmunen strekker seg helt fra Femunden i øst til Frllhgna i vest, en avstand på ver 80 kilmeter. Av et samlet areal på 1 038 km 2, er hele 63 % fjell. Kmmunevåpen Os kmmunestyre vedtk i møte den 17.desember 1992, sak 25/91, at Os kmmune sitt kmmunevåpen skulle være 3 bjøller i gull (våpen)/gul (flagg) på grønn bakgrunn. Bjøllemtivet symbliserer både tradisjnelt g mderne næringsliv i kmmune. Bjøllene trekker linjer fra frtida inn i framtida g signaliserer framtidshåp fr fjellbygda. Så lenge det singler i bjøller er det liv laga. De tre bjøllene i samklang symbliserer samhld g samarbeid mellm de tre hveddelene av kmmunen; Dalsbygda, hveddalføret g grendene i sydøst. Bsetting Os sentrum, ca. 600 m..h., ligger ved Glåma g ved ften av Håmmålsfjellet. Fruten kmmunesenteret Os, med ca. halvparten av kmmunens innbyggere, finnes bygdene Dalsbygda, Narjrdet, Narbuvll g Tufsingdalen. Os kmmune hadde pr. 01.01.2005 2 087 innbyggere. Illustrasjnen på neste side (side 9), viser bsettingsmønster i Os kmmune. Størsteparten av innbyggerne er sm tidligere nevnt bsatt i sentrum g Dalsbygda. I tillegg er det spredt bebyggelse i bygdene Narjrdet, Narbuvll g Tufsingdalen. Dette gir et snitt på 2,0 persner bsatt pr. km 2. Snittet fr Hedmark fylke er 6,9 persner pr. km 2 g fr landet er det 14,1 persner pr. km 2. Illustrasjnen på side 10, viser Os kmmune inndelt i grunnkretser, delmråder g tettsteder. Illustrasjnene på side 9 g 10 er hentet fra SSB sin flke g bligtelling fr 2001 (www.ssb.n). Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 9 av 47
Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 10 av 47
Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 11 av 47
Pr. 01.01.2010 var det bsatt 2 033 persner i Os kmmune. Dette er en økning på 37 persner fra 1990. Tabellen under viser flketilveksten i Os kmmune i periden 1990-2009. Tabell 2.1 Figuren under viser beflkningsutvikling fra 1995-2005, samt en prgnse fr beflkningsutviklingen i kmmunen fra 2005 til 2025. Framskrivingen er basert på middels vekst. Figur 2.1 Beflkningsutvikling i Os Kmmune 1995-2025 Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 12 av 47
Sysselsetting. Pr. 4. kvartal 2003, var det 73 % sysselsatte i beflkningen mellm 16-74 år. I denne aldersgruppen er det registrert 2,2 % arbeidsledige. Av de sm er sysselsatt, er ca. 56% sysselsatt i varehandel, privat g ffentlig tjenesteyting g ffentlig frvaltning. Ca. 27 % er sysselsatt i primærnæringene. Rørs Elektrisitetsverk AS (REV) er rganisert sm et privat aksjeselskap med beliggenhet i Rørs. I 2004 hadde de 51 ansatte, sm utførte 48,5 årsverk. Rørs E- verk pererer innenfr virksmhetsmrådene installasjn, DLE-virksmhet, kraftmsetning, kraftprduksjn, distribusjnsnett g reginalnett. De eier t prduksjnsanlegg, Kuråsfssen kraftstasjn g Røstefssen kraftstasjn g disse hadde i 2004 en prduksjn på henhldsvis 62,1 GWh g 17,1 GWh. Nettvirksmheten har sm hvedppgave å drifte, vedlikehlde g frnye ca. 910 km ledningsnett g ca. 300 nettstasjner. I 2004 hadde REV 5 435 nettkunder. Energitransprten i nettet var i 2004 på 123 GWH mt 115 GWh i 2003. Av dette utgjrde nettap 9,6 GWh (7,8 %). REV er utbygger av fjernvarme i Os kmmune. Fjellreginen Interkmmunale Avfallsselskap AS (FIAS), er et kmmunalt eid aksjeselskap med kmmunene Hltålen, Rørs, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal, Rendalen, Str-Elvdal g Engerdal sm eiere. Selskapet ble stiftet i 1996 g mdannet til aksjeselskap den 31. mai 2002, med virkning fra 1. januar 2002. Virksmhetens art FIAS skal ivareta kmmunenes ppgaver innen innsamling g behandling av avfall fra hushldninger, hytter g fritidseiendmmer. Kmmunene står selv fr frvaltningsmessige ppgaver sm fastsetting av gebyrer g innkreving av disse. FIAS har det krdinerende ansvar fr renvasjnssektren i reginen, g skal ivareta eierkmmunenes perative ppgaver. Selskapets administrasjn har kntr på Tlga. FIAS frestår både tjenesteprduksjn g avfallsbehandling g ivaretar både hushldningsrenvasjn inkludert fritidsbliger g næringsrenvasjn. FIAS leverer gså renvasjnstjenester til næringslivet i reginen. Fra 1. januar 2005 leveres disse tjenestene under merkevarenavnet Anlegg FIAS har minst ett betjent mttaksanlegg fr alle typer vanlig avfall i hver kmmune. I Rendalen g Tynset er det t slike anlegg. I tillegg er det fra t til fem ubetjente mttaksanlegg fr et utvalg avfallsfraksjner i hver kmmune. Det er ett sentralanlegg fr srtering g mlasting av restavfall, grvavfall, papp m.m. Det ligger på Eid i Tlga kmmune. FIAS driver gså rutegående innsamling av avfall. Til dette benyttes eksterne transprtører på kntrakt. FIAS har ikke egne anlegg fr sluttbehandling av avfall. Alt avfall leveres til eksterne mttakere. Ttalt ble 14 000 Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 13 av 47
tnn avfall behandlet dette året. 90% gikk til gjenvinning hvrav 40% til materialgjenvinning g 50 % til energigjenvinning. Os kmmune FIAS har tre returpunkt g en gjenvinningsstasjn i Os kmmune. Plassering er vist på skissen under: Returpunkt 1) Dalsbygda sentrum 2) Os sentrum 3) Tufsingdalen Gjenvinningsstasjn 4) Os sentrum Energigjenvinning av avfall FIAS har sendt restavfallet til energigjenvinning i flere år. Fr tiden skjer energigjenvinningen ved E-On (tidligere AB Sydkraft) sitt anlegg i Nrköping g transprt av avfall til energigjenvinning fra Os kmmune var i 2004 på 618 tnn restavfall. I tillegg ble det levert 73 tnn trevirke, sm gså er en ptensiell energikilde. Trevirket blir i dag kvernet g brukt til masse i kmpst ved FIAS sitt anlegg på Trpet (Tlga). Mengdene avfall pr. kmmune er beregnet, da FIAS ikke fører nøyaktig statistikk fr hver kmmune (ttal mengde frdelt på kmmunene etter beflkningsandel). Bente Streng ved Trndheim Energiverk (TEV), pplyser at frbrenning av 1 kg restavfall, gir i snitt 2,5 kwh utnyttbar energi. Dette er erfaringstall fra TEV sin varmesentral på Heimdal. Frbrenning av 618 tnn restavfall fra Os kmmune, vil ut fra disse tallene gi 1,55 GWh utnyttbar energi. Frbrenning av 1 kg ved, gir 4,3 kwh. Dette gjelder når veden har en fuktighet på ca 20 % (når vi bruker hele kubben sm brennmateriale) g dersm vi kunne fyre i et ildsted med 100 % effekt g utnyttelse. Hvis vi legger inn sm frutsetning at vi har en frbrenningsvn med 80 % utnyttelse, vil 73 tnn trevirke fra Os kmmune kunne gi 251 MWh, eller 0,25 GWh utnyttbar energi. Til sammen ble dermed 1,80 GWh med ptensiell energi fraktet ut av Os kmmune i frm av avfall i 2004. Det er en energimengde tilsvarende den ttale bruken av elektrisk energi fr 71,8 gjennmsnittlige hushldninger (25 000 kwh/år), eller 16,4 % av all bruk av elektrisk energi sm gikk til hushldninger i Os kmmune i 2004 (11,0 GWh). Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 14 av 47
3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk Samfunnet er i dag g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr g bør frvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal mtale de energiløsningene sm eksisterer i dag. Dette fr å klargjøre hvilke muligheter en har fr å lage en rasjnell plan fr utnyttelse av energi, samt skape en naturlig vergang til senere kapitler. Hvilke energiløsninger har vi? Hva krever de? Frdeler/begrensninger med de ulike metder. Hvilke tiltak har vi verfr brukeren? Stffet i dette kapittelet er hentet fra referanse 8, 9 g 11. Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett gjennm små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde, sm er et særpreg i Nrge i frhld til land i Eurpa. Mini g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt ppulære de siste årene. Frdeler: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 15 av 47
Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmalår med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm, frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. 3.2 Bienergi Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter g mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Se figur 3.1. Figur 3.1 Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pelletsfyrkjel, sentralanlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 3.2 Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 16 av 47
Mulig økning utver dagens behv er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen 2010. Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 3.3 Figur 3.3 viser avfallsfrbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk, er integrert i frbrenningsanlegget. Ved hjelp av 90 000 tnn avfall i året g en dampturbin vil BKK prdusere 230 GWh varmeenergi i året, ne sm er nk til å dekke varmebehvet til 20 000 husstander. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 17 av 47
3.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. (Sjø er ptimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 3.4 Figur 3.4 viser prinsippet fr varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Miljømessig et gdt alternativ. Ulemper: Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift g vedlikehldskstnader. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 18 av 47
3.4 Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Lave driftskstnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en frurensning. 3.5 Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier (1) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 19 av 47
3.6 Slenergi Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur 3.5 Frdeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig sm vanlig elektrisitet sm på hytter g fritidshus. Ulemper: Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. 3.7 Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 20 av 47
Frdeler: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 3.8 Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. Frdeler: Frnybar energikilde. Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWH. (1) Figur 3.6 Ulemper: Gir stre inngrep i landskapet, estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 21 av 47
3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.9.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 22 av 47
3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.9.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært i Eurpa. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 23 av 47
4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk Dette kapitlet skal gi en versikt ver dagens energiprduksjn, frbruk g infrastruktur fr verføring av energi. I tillegg innehlder det en prgnse på fremtidig energibruk. 4.1 Energiverføring 4.1.1 Elektrisitet Energifrbruket i Os Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Frsyning skjer hvedsaklig gjennm Os Transfrmatrstasjn, sm frsynes via 66kV-linje fra Savalen Kraftverk. Mulig reserverfrsyning er 66 kv-linje fra Rørs, Reitan. Frdeling ut fra stasjnen skjer via 22 kv luftlinjer g 22 kv kabler. Lavspenningsnettet er en kmbinasjn av luftnett g kabelnett g frsyner med både 230V g 400V. 4.1.2 Andre energikilder Os kmmune har begrenset infrastruktur fr distribusjn av fjernvarme. Litjmyrmen bligfelt har vært g er en av Os kmmunes satsinger mht. miljøvennlig bligbygging g energi. Det legges nå nærvarmenett i feltet, med egen varmesentral g tvungen påkbling. Målsettingen er å kble dette nærvarmenettet til felles fjernvarmenett fr Os sentrum. Os Kmmune har pr i dag ingen infrastruktur fr distribusjn av gass g lje. Alternative energibærere blir fraktet fra leverandører/frhandlere gjennm tankbiler eller annet fraktmiddel. 4.2 Kraftprduksjn Det ligger ett kraftverk i Os Kmmune. Det er Røstfssen Kraftverk, sm har en midlere årsprduksjn på ca. 18 GWh. Verket st ferdig i 1987, eies av Rørs E-verk g leverer kraft til frdelingsnettet (22 kv). Installert effekt er 3,2 MW g prduksjn fr 2004 var 17,1 GWh. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 24 av 47
4.3 Status fr bruk av energi 4.3.1 Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet De siste 16 årene har det vært en jevn stigning i energibruken i Nrd-Østerdal Kraftlag sitt nett g gjennmsnittlig økning er på 0,2 % per år. I 2002 g 2003 ble det derimt en markant nedgang i energibruken. Hvedårsaken til det, er at prisen på elektrisk kraft var frhldsvis høy sammenlignet med tidligere år g sammenlignet med alternative energikilder. Dette påvirket mange hushldninger til å spare energi eller bruke alternative energikilder. NØK har gså mange stre kjelekraftkunder (ca. 10 MW) med alternativ fyring (lje) g disse velger til en hver tid den rimeligste energien. Når prisen på strøm er frhldsvis høy, velger de fleste å fyre med lje g dette gjør stre utslag på statistikken. Energibruken i 2009 er mtrent på samme nivå sm i 1993. Temperaturen ute har gså innvirkning på årsvariasjnene g en merker at energibruken reduseres ne når man har milde vintre. Figuren (fig. 4.1) under viser en sammenheng mellm pris g bruk av elektrisk energi. Prisen sm er brukt, er snittpris av månedspris på kraftbørsen Nrd Pl i periden 1993-2009. Figur 4.1 Energibruk g sptpriser 1993-2009. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 25 av 47
4.3.2 Elektrisk energi fr Os Kmmune Energibruken i Os Kmmune er stabil g i snitt er endringen 0,0 % pr. år fra 1993 til 2009. Fr Nrd-Østerdal Kraftlag ttalt er det en økning på 0,2 % pr. år i samme peride. Figur 4.2 De elektriske dataene sm NØK har, er ikke kmmunefrdelte i årene fra 1993 til 1999. Det er derfr antatt at frdelingen mellm de ulike kmmunene er lik frdelingen fra årene 2000-2003. Frdelingen mellm de ulike sluttbrukergruppene er reelle tall, sm er innrapprtert til NVE disse årene, men her vil det gså være unøyaktigheter. Dette på grunn av at det har vært endringer i praksisen på hvilke grupper de ulike kundene skal plasseres i. Derfr vil frdelingen de siste årene nærme seg det sm skal være riktig. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 26 av 47
4.3.3 Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall fr energifrbruk av kull, kks, bibrensel, gass g petrleumsprdukter på kmmunenivå til internt bruk i SSB, men dette har ikke tidligere blitt publisert. Kmmunetall beregnes ut fra SSBs energiregnskaps nasjnale tall ved at frbruket enten frdeles ut fra faktisk kunnskap m energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene g resultatene er varierende, g det er derfr et behv fr å gå igjennm de eksisterende beregningene g datakildene før man eventuelt kan vurdere m disse tallene kan publiseres. Krt m beregning av nasjnalt energifrbruk Det nasjnale energifrbruket framkmmer ved utarbeidelsen av energiregnskap g energibalanse, sm er et samarbeid mellm Seksjn fr miljøstatistikk g Seksjn fr energi- g industristatistikk i SSB. Energiregnskapet gir en versikt ver frbruket av alle energivarer (f.eks. kull, kks, ved, frskjellige ljeprdukter, gass, elektrisitet g fjernvarme) i alle sektrer i Nrge (energisektrer, industri, bygg g anlegg, transprtsektrer, tjenesteyting, primærnæringer g private hushldninger). Sektrinndelingen er basert på NACE næringsgruppering. Viktige datakilder er industristatistikk, utenrikshandelsstatistikk, salgsstatistikk fr petrleumsprdukter g prduksjns- g frbruksdata fr utvinning av rålje g naturgass. Energiregnskapet g energibalansen brukes både internt i SSB g av ffentlige g private virksmheter sm arbeider med ulike typer energispørsmål g analyser. Energibalansen brukes ved internasjnal rapprtering av energistatistikk til f.eks. IEA/OECD. Energiregnskapet utgjør en viktig del av grunnlaget fr beregningene av utslipp til luft, sm beregnes av SSB g SFT. Andre brukere er skler, media, rganisasjner g øvrige interesserte. Krt m beregning av kmmunalt energifrbruk Etter beregninger av nasjnalt frbruk kan energifrbruk allkeres til kmmunene ved å benytte t alternative metder. Frbruket kan enten allkeres ut fra faktisk kunnskap m energibruken, eller det kan allkeres ved hjelp av frdelingsnøkler. I det siste tilfellet frdeles frbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk sm f.eks. antall husstander med ljefyring. Disse dataene er i hvedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås egne statistikker. Hvis det ikke er mulig å lage nøklene ut fra eksakte data m energivarefrbruket frdi det ikke finnes reginalfrdelt statistikk på mrådet, brukes surrgatdata. Med surrgatdata menes et datasett sm har en mer eller mindre sterk sammenheng med aktiviteten sm står fr energifrbruket. Surrgatdata kan f.eks. være ansatte innenfr en næring, antall husstander eller beflkning. Kvaliteten av frdelingsnøkler sm benytter surrgatdata avhenger både av kvaliteten på surrgatdataene g sammenhengen mellm surrgatdataene g aktiviteten sm skal kmmunefrdeles. Med et slikt system med frdelingsnøkler vil en feil fr én kmmune føre til feil gså i alle andre kmmuner, siden man bruker en tp-dwn-metde der det nasjnale frbruket er gitt. Statistisk sentralbyrå publiserer i dag ikke frbrukstall fr avfall, fssile brensler g bibrensel på kmmunenivå, men det blir utarbeidet tall til internt bruk i SSB i arbeidet med beregning av kmmunefrdelte utslipp til luft. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 27 av 47
Usikkerheter i nivå g trend Siden tall på kmmunenivå er utarbeidet fra nasjnale ttaltall, vil de sm regel være mer usikre enn disse. Årsaken er at det i utgangspunktet freligger en usikkerhet i de nasjnale beregningene, g når energifrbruket videre skal kmmunefrdeles, innføres en ny usikkerhet sm følge av frdelingen. Sikkerheten i kmmuneberegningene vil variere fra aktivitet til aktivitet g mellm kmmuner. Fr enkelte aktiviteter kan det f.eks. være liten usikkerhet i nivåtallene, slik at man får et gdt bilde av hvilke aktiviteter sm bidrar mest til kmmunenes ttale energifrbruk. Likevel kan trenden i frbruket være usikker da enkelte frdelingsnøkler rett g slett ikke er egnet til å fange pp endringer i kmmunene. Fr andre aktiviteter kan man få et bra bilde av trenden i frbruket selv m nivået i den enkelte kmmune er usikkert. Følsmhetsanalyse Følsmhetsanalyser viser at kmmunefrdelingen er relativt rbust med hensyn til feil i trend g nivå. Dette vil si at selv m man tar høyde fr feil i de frdelingene sm SSB vurderer sm usikre, vil dette gjennmsnittlig få begrensede knsekvenser fr det ttale energifrbruket i kmmunene. Kmmuner sm har en str andel av frbruket knyttet til aktiviteter med str usikkerhet, bør imidlertid ta spesiell høyde fr det i tallmaterialet fr kmmunen. Knklusjn Etter en vurdering av kvaliteten på beregningene g hvrdan disse gjenspeiler endringer i frbruk ver tid, velger Statistisk sentralbyrå å publisere tall på energifrbruk av avfall, fssile brensler g bibrensel i nrske kmmuner fr både siste beregningsår (p.t. 2001) g 1991, 1995 g 2000. Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene sm gde nk til å benyttes i kmmunale energiplaner, men de kmmuner sm har en str andel av frbruket knyttet til aktiviteter med str usikkerhet, bør ta spesiell høyde fr dette i tallmaterialet fr kmmunen. I alle kmmuner må det tas frbehld m usikkerhet i tallene g at de i mindre grad fanger pp lkale tiltak. Det er derfr viktig at kmmunene sjekker m tallene er egnet til å fange pp lkale tiltak før disse benyttes til resultatppfølging. Bruken av tallene bør derfr kmbineres med lkalkunnskap. Mer utfyllende frklaring på hvrdan tallene er fremkmmet, finnes i dkumentet Energifrbruk utenm elektrisitet i nrske kmmuner - en gjennmgang av datakvalitet. Dkumentet kan finnes på følgende adresse: http://www.ssb.n/emner/01/03/10/ntat_200440/ntat_200440.pdf Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 28 av 47
4.3.4 Ttal Energibruk fr Os Kmmune Tabellene under viser status fr den ttale energibruken fr Os Kmmune årene 1991, 1995 g 2000-2003. Grunnen til at disse årstallene er brukt i denne versikten, er at de samme årstallene er brukt i underlaget fra Statistisk Sentralbyrå. Sm nevnt i kap. 4.1, er det elektrisitet sm er den største bidragsyteren til energibruken g dette går klart frem av diagrammet (fig. 4.3), sm viser den ttale energibruken. Pr 01.01.2004 hadde Os Kmmune ingen prduksjn av fjernvarme. Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 6,7 7,6 7,6 7,8 7,5 7,0 Tabell 4.1 Primærnæringer Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 1,1 1,2 1,5 1,5 1,4 1,3 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 1,2 0,5 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 1,1 0,7 0,6 1,0 0,2 0,2 Tabell 4.2 Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 3,0 3,4 3,6 3,5 3,0 2,6 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,3 0,2 0,2 0,3 0,4 0,6 Tabell 4.3 Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 3,6 4,0 3,9 4,1 4,0 3,7 Gass 0,0 0,2 0,0 0,2 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 1,1 1,2 0,5 0,7 0,6 0,6 Tabell 4.4 Privat tjenesteyting Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 29 av 47
Hushldninger (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 11,3 12,7 12,7 13,2 12,6 10,8 Ved, treavfall, avlut. 3,8 5,7 6,9 6,7 7,8 7,8 Gass 0,0 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 Bensin, parafin 1,1 1,0 0,7 0,6 0,6 0,7 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,4 0,5 0,3 0,4 0,6 0,9 Tabell 4.5 Hushldninger Sum frbruk (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 25,7 28,9 29,2 30,1 28,5 25,4 Ved, treavfall, avlut. 3,8 5,7 8,1 7,2 7,8 7,8 Gass 0,0 0,2 0,1 0,4 0,3 0,4 Bensin, parafin 1,1 1,0 0,7 0,6 0,6 0,8 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 2,9 2,6 1,6 2,4 1,8 2,3 Sum 33,5 38,4 39,7 40,7 39,0 36,7 Tabell 4.6 Sum energibruk 4.3.5 Oversikt ver ttal energibruk Os Kmmune 1991, 1995 g 2000-2003 Feil! Ugyldig kbling.figur 4.3 Oversikt energibruk Os Kmmune 1991, 1995 g 2000-2003 4.4 Prgnser fr de ulike energibrukerne Ut i fra tallene fra Statistisk Sentralbyrå m energibruk i årene 1991, 1995 g 2000-2003, er det laget en prgnse fr fremtidig energibruk. Denne går 10 år frem i tid g det er snittøkningen fra de ti fregående årene g antall innbyggere i beflkningsprgnsen, sm er lagt til grunn. Det er imidlertid vanskelig å frutse trender med de tallene vi har g usikkerheten i tallene er gså str. Da bruken av energi i nen tilfelle er relativ liten, vil stre avvik fra et år til et annet gir meningsløse utslag i prgnsen. Skal vi kunne lage en skikkelig prgnse, er vi avhengige av tallmateriale fra en lengre tidsperide (30 år), hvr årsakene til stre endringer er kjent. Prgnsene sm er vist under, er derfr krrigert etter frventet innbyggertall g dagens energibruk pr. innbygger. Tallene er, unntatt fra elektrisitet, hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Prgnsen fr elektrisk energibruk er laget ut i fra Nrd-Østerdal Kraftlag sine egne tall. Her er det gså usikkerhet knyttet til tallene. Dette gjelder frdi tallene fra 1994-1999 ikke er kmmunefrdelte g dermed er frdelt etter snittfrdeling fra 2000-2003. I tillegg har det vært knyttet usikkerhet til m hvr man har plassert de ulike sluttbrukergruppene eller i hvilke Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 30 av 47
grupper sluttbrukerne har vært registrert. Andre faktrer sm gjør stre utslag på energibruken, er temperaturen, pris på alternativ energi g ikke minst prisen på elektrisk kraft. Dette fører til stre variasjner g det blir dermed vanskelig å se en klar trend ver en så krt tidsperide sm 10-12 år. Prgnsene må derfr leses med dette i baktankene. I tabellene er det tatt med prgnser kun fr de energibærerne hvr det finnes tall på frbruk fra tidligere år (1991, 1995 g 2000-2003). 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Prgnse innbyggertall 2188 2192 2198 2205 2209 2216 2227 2228 2238 2244 Tabell 4.7 Prgnse innbyggertall Os kmmune. Primærnæringer (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 7,13 7,15 7,17 7,19 7,20 7,22 7,26 7,26 7,30 7,32 Tabell 4.8 Energiprgnse primærnæringer Industri, bergverk (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 1,34 1,34 1,35 1,35 1,35 1,36 1,36 1,36 1,37 1,37 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 0,21 Tabell 4.9 Energiprgnse industri, bergverk. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 31 av 47
Da utgangspunktet fr prgnsene er fra før det ble satt i drift prduksjn av fjernvarme, er disse ikke tatt med i denne mgang. Offentlig tjenesteyting (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 2,63 2,64 2,65 2,65 2,66 2,67 2,68 2,68 2,69 2,70 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0,62 0,62 0,62 0,62 0,62 0,62 0,63 0,63 0,63 0,63 Tabell 4.10 Energiprgnse ffentlig tjenesteyting. Privat tjenesteyting (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 3,84 3,85 3,86 3,87 3,88 3,89 3,91 3,91 3,93 3,94 Bensin, parafin 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 0,11 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0,62 0,62 0,62 0,62 0,62 0,62 0,63 0,63 0,63 0,63 Tabell 4.11 Energiprgnse privat tjenesteyting Hushldninger (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 11,06 11,08 11,11 11,15 11,17 11,21 11,26 11,27 11,32 11,35 Ved, treavfall, avlut. 8,00 8,01 8,03 8,06 8,07 8,10 8,14 8,14 8,18 8,20 Gass 0,41 0,41 0,41 0,41 0,41 0,42 0,42 0,42 0,42 0,42 Bensin, parafin 0,72 0,72 0,72 0,72 0,72 0,73 0,73 0,73 0,73 0,74 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0,92 0,92 0,93 0,93 0,93 0,93 0,94 0,94 0,94 0,95 Tabell 4.12 Energiprgnse hushldninger Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 32 av 47
Sum frbruk (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 26,01 26,06 26,13 26,21 26,26 26,34 26,48 26,49 26,61 26,68 Ved, treavfall, avlut. 8,00 8,01 8,03 8,06 8,07 8,10 8,14 8,14 8,18 8,20 Gass 0,41 0,41 0,41 0,41 0,41 0,42 0,42 0,42 0,42 0,42 Bensin, parafin 0,82 0,82 0,82 0,83 0,83 0,83 0,83 0,84 0,84 0,84 Diesel-, gass- g lett fyringslje 2,36 2,36 2,37 2,38 2,38 2,39 2,40 2,40 2,41 2,42 Tabell 4.13 Energiprgnse sum energibruk. 45,00 40,00 35,00 Avfall 30,00 25,00 GWh 20,00 15,00 Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet 10,00 5,00 0,00 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 År Figur 4.4 Energiprgnse Os Kmmune 2004-20013 Sm nevnt venfr, blir denne prgnsen prprsjnal med beflkningsutviklingen i Os kmmune g frventet beflkningsvekst i kmmunen disse årene er anslått til ca. 0,3 %. Dette stemmer bra verens med økning i elektrisk energibruk de siste 10-12 årene g i mangelen på bedre tallmateriale baseres derfr prgnsen på disse tallene. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 33 av 47
5. Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfrdringer, aktuelle aktører g tidsfrister. Den innehlder ikke detaljerte planer, men peker heller på hvilke energitiltak sm må gjennmføres g når. Dette kapittelet mtaler fremtidig energibehv i kmmunen, g de tiltak sm vil pririteres i fremtiden. Sm bakgrunn fr kmmunale tiltak er det viktig å ha klart fr seg de nasjnale g internasjnale energiplitiske rammer, derfr vil disse bli mtalt i begynnelsen av kapitlet. 5.1 De internasjnale energirammene IPCC hvedrapprt 2001 (FNs klimapanel) knkluderer med at det er bevis fr klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO 2 -utslipp etter frbrenning av kull, lje g gass. Kytfrhandlingene i 1997, ga hvert av de landene sm har underskrevet avtalen, kvter fr CO 2 utslipp. Målet med dette, er å redusere de samlede utslipp på glbalt nivå. Nrges frpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990 nivå i periden 2008 til 2012. I 2001 var vi 8 % ver denne frpliktelsen. Utfrdringer på glbalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrfe, samt å erstatte dagens energikilder, sm er begrenset i tid, med nye frnybare energikilder. Lagrene fr fssile energiressurser har en estimert levetid: Olje - 41 år. Kull - 218 år. Gass - 63 år (BP - Amc - statistical review) Tilgangen til fssile energikilder har vært ubegrenset g har hatt en lav pris. Derfr er ca. 80 % av verdens ttale energifrbruk basert på bruk av fssile energikilder dvs. kull, lje g naturgass. Dette er gså den største bidragsyteren til CO 2 -utslipp internasjnalt når det gjelder stasjnær bruk av energi. Fr hver kg kull sm frbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO 2 g fr hver kg lje sm frbrennes, slippes det ut ca. 3.1 kg CO 2. Mange av dagens kraftverk er bygd etter gammeldags teknlgi g har lite eller ingen rensing/filtrering av sine utslipp. Fr å begrense de internasjnale utslippene, er det beste tiltaket å erstatte de fssile energikildene med mer miljøvennlige energikilder. Et annet tiltak, er å begrense utslippene ved hjelp av bedre renseteknlgi, fr eksempel ved kullkraftverk. Tilgangen på fssilt brennstff vil imidlertid ikke bli endret på grunn av dette. Lkal Energiutredning fr Os Kmmune Side 34 av 47