Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11
Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best læringsresultater hos elevene. Denne forskningen viste at det var en rekke faktorer utenom undervisningen som samvarierte med og forklarte elevenes læringsutbytte. Særlig framsto de kontekstuelle betingelsene i skolen og det sosiale og faglige miljøet som viktig for å kunne forklare elevenes faglige prestasjoner.
Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Læringsutbytte
Forståelse av læringsmiljø Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole
Forståelse av læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: en positiv læring og utvikling for den enkelte elev en skolehverdag som fremmer helse og trivsel Alle ansatte på skolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Opplevelsen av et godt læringsmiljø betinges av aktiv deltakelse i det sosiale og faglige fellesskapet i skolen.
Lærere og elever er tildelt hverandre Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet undervisning må derfor vinde sin egen orden, sin selvorganisation, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter. (Luhmann 2002: 133) Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon
Ulike opplevelser av læringsmiljøet Det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike måter av elevene. Læringsmiljøet i en og samme skole kan være en beskyttelsesfaktor for en elev og en risikofaktor for en annen elev. Det er elevenes subjektive opplevelse av faktorene i skolens læringsmiljø som er sentral i forhold til å vurdere læringsutbyttet og den sosiale situasjonen til elevene. Kartlegging og informasjon om elevenes erfaringer og opplevelser vil være avgjørende.
Sammenhenger mellom sosial og personlig utvikling og faglig læring Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosial kompetanse og situasjon og deres faglig læringsutbytte i skolen. Arbeid for å fremme trivsel og helse i skolen og er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og sosial isolasjon. Det fremmer også faglig læring. Et godt læringsmiljø gir elevene gode muligheter til å vise god motivasjon og arbeidsinnsats i skolen.
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever. Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring: 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt
Faktorer tilknyttet læringsmiljø med stor effekt på læring Område Effektstørrelse Effektvurdering Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens tilbakemelding til elevene og feedback fra elevene Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,80 Stor effekt 0,73 Stor effekt 0,75 Stor effekt 0,72 Stor effekt
Andre faktorer i læringsmiljøet med effekt på læringsutbyttet Område Effektstørrelse Effektvurdering Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang 0,53 Middels effekt 0,51 Middels effekt
Faktorer med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Selvregulert læring 0,04 Ingen effekt Aldersblanding 0,04 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen effekt
Opprettholdende faktorer i læringsmiljøet og pedagogisk analyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Eksempel Uklar håndhevelse av regler Utydelig klasseledelse Per er urolig og forstyrrer Per tror han er tøff Medelever ler Dårlig relasjon Per og lærer
Ulike perspektiver på elevenes læring og utvikling i læringsmiljøet Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold, diagnoser og vansker (patologi). Dette perspektivet står sterkt, men gir få handlingsmuligheter Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen. Krever lærere og skoleledere som er i stand til å analysere egen skole og egen pedagogiske praksis Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv. Krever lærere som ser den enkelte elev, anerkjenner eleven og formidler tydelige forventinger
En forskningsbasert veileder Forskningsbasert kunnskap betyr at den kunnskapen som formidles, er utviklet og/eller basert på forskning. Bruk av forskningsbasert kunnskap i pedagogisk praksis øker sannsynligheten for ønskede resultater. I dette materiellet for helhetlig arbeid med læringsmiljøet i skolen betyr forskningsbasert kunnskap om læringsmiljø at: Kunnskapen har et teoretisk og empirisk grunnlag Kunnskapen bygger på kjente prinsipper for implementering Det er så langt som mulig dokumentert positive resultater gjennom kvalitativt gode evalueringer.
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap: Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap: Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap: Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forsknings- og utviklingsarbeid, evalueringer og annen type praktisk orientert forskning.