TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skauen kristelige skole GNR. 63, BNR. 594, 658-660 Figur 1: Sjakting med gravemaskin på fotballbanen. Tatt mot NNV.
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Skien Gardsnavn: Bratsberg Gardsnummer: 63 Bruksnummer: 594, 658-660 Tiltakshaver: Adresse: Det evangelisk lutherske kirkesamfunn Navn på sak: Skauen kristelig skole Saksnummer: 10/2209-2 Registrering utført: 27.06.11-29.06.11 Ved: Volker Demuth Rapport utført: 30.06.11 Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 4 Merknader: - 1 -
BAKGRUNN... 2 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 4 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 6 UNDERSØKELSEN... 7 deltagere og tidsrom... 7 resultater... 8 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner... 9 KONKLUSJON... 9 Ingen kulturminner... 9 Bakgrunn Den evangelisk-lutherske kirkesamfunn, som driver Skauen kristelige skole og barnehage i Skien, har planer om å bygge kirke og fellesbygning i området. Dessuten skal utomhusarealer opparbeides med beplanting lekeplasser og lignende. Ettersom planområdet ligger i et område med mange kulturminner ble en arkeologisk registrering nødvendig. - 2 -
Figur 2: Planområdets beliggenhet i fylket Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. - 3 -
En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Planområdet ligger på et nord-sør løpende høydedrag mellom Skienselva og Gjerpensdalen vest for Håvundveien omtrent 1,5 km fra Skien sentrum i et tett bebygd boligfelt med eneboliger. I nord ligger en større idrettsplass ( Helges plass ) og mot sør grenser planområdet til et jorde. Selve planområdet er i dag for det meste bebygd med flere hus til skole og barnehage. Flatene som er omsøkt for regulering brukes i dag som fotballbaner. Disse er helt flat og gressbevokst. Hele planområdet er - 4 -
ganske flat, men fra sør til nord løper en karakteristisk kalksteinkant gjennom området, som er mellom 1 og 3 meter høy. Mot vest skråner terrenget nedover, mot øst stiger det litt. Figur 4: Planområdets beliggenhet mellom Skienselva og Gjerpendalen - 5 -
Figur 5: Detaljplan av planområdet som viser hvor sjaktene ble lagt og hvordan bebyggelsen ser ut per i dag. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I selve planområdet finnes det ingen kulturminner som var registrert fra før. Imidlertid ligger umiddelbart øst og vest for planområdet to tufter (Askeladden Id 71251 og 13264) av uviss alder. Tuften i vest (Askeladden Id 13264) ligger i utkanten av idrettsanlegget Helges plass og er bare svak synlig, tuften i øst (Askeladden Id 71251) ligger i dag i privat hage og er ifølge grunneieren ikke lenger synlig. Omtrent 160 nordøst for planområdet ligger en gravhaug (Askeladden Id 52726), flere gravhauger ligger lenger mot nord og mot sør langs hele høydedraget mellom Skienselva og Gjerpensdalen. Strategi og metode Hovedfokus for registreringen var å avdekke usynlige fornminner fra bronse-, jern- og middelalder. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av maskinell sjakting: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. - 6 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjennomført fra mandag 27.06.22 til onsdag 29.06.11. Rapporten ble skrevet torsdag den 30.06.11. Feltleder var Volker Demuth, som også skrev rapporten. Gravemaskinfører var Jon Dalen fra Rolf Grohs a/s, som behersket maskinen godt. Selve gravemaskinen var imidlertid i minste laget, det var en 9-tonners Komatsu av nyere dato, med gummibelte og små skuff av nøyaktig 120 cm bredde. På grunn av den lille maskinen med en skuff som ikke fattet mye jordmasse, tok sjaktearbeidet lengere tid enn vanligvis og som planlagt. Det ble derfor nødvendig med en tredje dag i felt for å undersøke enkelte strukturer i undergrunnen og for å måle inn sjaktene. Været var svært skiftende, det regnet ganske sterkt den første dagen, mens det var svært varm de to siste dager. Dette påvirket undersøkelsen imidlertid i liten grad. Figur 6: Oversikt over sjaktene i den sørlige delen av planområdet. Sett mot NV - 7 -
RESULTATER Det ble gravd 6 sjakter i nord-sørlig retning, alle omtrent 3 meter bred og mellom 20 og 35 meter lang. 4 sjakter ble anlagt på fotballbanen sør i planområdet, 2 sjakter ble gravd på en mindre fotballbane nordøst i planområdet. Undergrunnen i hele planområdet er lyst leire. I den sørlige delen av planområdet fantes flere tydelige moderne forstyrrelser i form av grøfter og nedgravinger. Teglsteinfragmenter, porselenskår og jernfragmenter viste tydelig at disse forstyrrelser var ikke eldre enn maksimalt 100 år. I den nordlige delen av planområdet ble slike moderne forstyrrelser ikke observert. Her ble derimot 4 strukturer observert, som måtte undersøkes ved snitting. Etter snittingen viste det seg at ingen av disse strukturene er å anse som automatisk fredete, arkeologiske kulturminner. To var bare grunne fordypninger i den sterile undergrunnen, mens to tydelige strukturer, som inneholdt trekull må anses å være spor etter rotbrann eller rotvelt, altså naturlige fenomener. Figur 7: Den tydeligste strukturen i planområdets nordlige del. Sett mot SØ Figur 8: Ved snitting ble det tydelig at dette ikke er en menneskeskapt nedgraving. Sett mot NØ - 8 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke oppdaget automatisk fredete kulturminner i planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble ikke oppdaget nyere tids kulturminner i planområdet. INGEN KULTURMINNER Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Konklusjon SKIEN 30.06.2011... Feltleder / Saksbehandler - 9 -