Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
Disposisjon 1. Viktige premisser for diskusjonen a) Politiske målsettinger b) Ressursgrunnlaget vi har for landbasert matproduksjon c) Prioriteringer: Mer mat eller mindre klimagasser? 2. Litt om klimagasser fra jordbruket, og litt statistikk 3. Hvordan øke matproduksjonen på en bærekraftig måte? a) Ytelsesnivået til mjølkekua er jokeren b) Kanaliseringspolitikken står sentralt c) Er videreføring av strukturrasjonaliseringen veien å gå? d) Verdiskapning- grønt skifte
Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»
Bærekraftig matproduksjon «Produksjon som dekker dagens behov av mat uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til å produsere nok mat for seg» Miljøpåvirkning - Klimagasser - Nitrogen og fosfor i gjødsla Matsikkerhet/ beredskap
Betydningen av animalske matvarer i Norge Mjølk og mjølkeprodukter (Vel 40 % av matenergien produsert i Norge) Kjøtt- og kjøttprodukter (Vel 30 % av matenergien produsert i Norge): - Hvitt kjøtt: ~ 20 % - Rødt kjøtt: ~ 10 % + ~ ~ 70% 10 40% ~ 2% < 1% ~ 30%
Politisk målsetting - matproduksjon Øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen, dvs 1% per år Beredskapshensyn viktig begrunnelse! Husdyrproduktene utgjør vel 70% av matenergien produsert i Norge Husdyra må ha fôr hver dag. Sikker tilgang på fôr viktig del av beredskapen
Klimagasser fra jordbruket Karbondioksid (CO2): - Fra fossilt brennstoff - Karbonbinding eller tap fra jord? Metan (CH4): - Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen særlig fra drøvtyggerne - Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr) Lystgass (N20): - Fra gjødsel/urin - Fra handelsgjødsel - Fra myr/avrenning/restavlinger/n-fiksering etc Klimagasser fra husdyrbruket 7
Innenlandske utslipp av klimagasser etter kilde ( SSB, 2015) Jordbruket: 8,7% Nedgang!
Klimagasser fra jordbruket i 2013(1) i 1000 tonn CO2 ekv. (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015) Kilde Metan Lystgass Sum Fordeling, % Enterisk metan 2429-2429 52 Husdyrgjødsel 322 690 1012 22 Kunstgjødsel - 447 447 10 Annet - 751 751 16 Sum 2751 1888 4639 100 (1) CO2 er ikke med Det aller meste av klimagassene fra jordbruket stammer direkte eller indirekte fra husdyrproduksjonene
Karbonets kretsløp- karbonlagring CO2 Karbonlagring i jord: - Beiting vs slått - Beitesystemer - Gjødsling - Andre faktorer
Utslipp av klimagasser per person i Norge i 2001 (Hertwich og Peters, 2009) Service 21 % Handel 6 % Infrastruktur 6 % Bolig 7 % Klær 3 % Resterende mat 10 % Alt kjøtt 5 % Utslippsverdier for Vest-Europa inkl LUC (FAO,2013) CO2-eq/kg Andel, % Storfekjøtt 18 2,2 Svinekjøtt 6,8 1,1 Kyllingkjøtt 6,1 0,8 Produserte varer 14 % Sauekjøtt 17 0,6 Reiser 28 %
Betydningen av animalske matvarer i Norge Mjølk og mjølkeprodukter (Vel 40 % av matenergien produsert i Norge) Kjøtt- og kjøttprodukter (Vel 30 % av matenergien produsert i Norge): - Hvitt kjøtt: ~ 20 % - Rødt kjøtt: ~ 10 % + ~ ~ 70% 10 40% ~ 2% < 1% ~ 30%
Markedssituasjon for norsk mjølk
Markedssituasjonen for norskprodusert storfekjøtt
Optimal og bærekraftig utnyttelse av jordbruksarealene 1/3: Åkervekster egnet til direkte konsum (korn, potet, rotvekster etc) Areal til matkorn: I dag: 0,7 mill daa Potensial: 2,8 mill daa 1. prioritet: Mer matkorn Gras: 2/3 av dyrka areal Dyrka gras arealer: 1. prioritet: kombinert mjølk-/kjøtt Utmarksbeite
Hva er viktigst mindre klimagasser eller mer mat? Rødt kjøtt utgjør ca 10 % av matproduksjonen på energibasis %-enheter (avrundet): 6 2 Dilemma: -Høgt utslipp av klimagasser -Kan bruke fôr uten alternativ verdi? 2
Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote vs behov for ammekyr Konsekvenser på ressursbruk og miljø?
Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs kjøttproduksjon - forutsatt økt effektivitet;+ 30 kg slakt/mordyr i 2030 ( Buskap nr 9 2015) + 2% EKM/ku/år + 2000 ammekyr/år I 2030: 75000 tonn 40 % fra ammeku 8000 kg EKM i 2030 + 2000 ammekyr/år I 2030: 84000 tonn 33 % fra ammeku 8000 kg EKM i 2030 + 4500 ammekyr/år I 2030: 104500 tonn 40 % fra ammeku 6300 kg EKM i 2030 + 2000 ammekyr/år I 2030: 104000 tonn 29 % fra ammeku 78 000 tonn storfekjøtt- 24 % fra ammeku
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, % 6000 4255 1227 69 7000 4272 1587 64 8000 4214 2065 60 9000 4165 2848 57 10000 4125 3027 54
Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr 9 2015) 2% økning/år -2030: Antall kyr: 164 000 Kg EKM/ku: 10 700 Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: 930 000 tonn Soya: 107 000 tonn 6300 kg EKM i 2030: Antall kyr: 266 000 Fulldyrka eng: 4,1 mill daa Kraftfôr: 680 000 tonn Soya: 48 000 tonn Antall kyr: 233000 Kg EKM/ku: 7500 Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: 715 000 tonn Soya: 62500 tonn
Klimagasser- kilder (kg CO 2 eq /kg fett og protein korrigert mjølk (FPCM) and kg CO 2 eq / slaktevekt (SL) (Bonesmo et al., 2013) kg CO 2 eq /kg FPCM kg CO 2 eq /kg SL okser Middel [min, maks] Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] 17.25 [11,75, 22.90] Enterisk - CH 4 0.39 [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78] Karbonbalanse - jord -0.03 [-0.14, 0.10] -0.51 [-1.64, 1.45] Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]
Virkning av ytelsen per mjølkeku/år på utslippet av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjonen (Buskap nr 9, 2015). Virkning av bruksendring (LUC) på klimagasser fra importert kraftfôr (soya) er ikke tatt med Scenario A i 2030: Mjølk: 1500 mill liter Storfekjøtt: 110 000 tonn Scenario B 2030: Mjølk: 1770 mill liter Storfekjøtt: 110 000 tonn Scenario C 2030 Mjølk: 1230 mill liter Storfekjøtt: 80 000 tonn Konklusjon: Ytelsen per ku/år har liten virkning på utslipp av klimagasser fra mjølkog kjøttproduksjonen samlet sett
Utslipp av klimagasser for de ulike veivalgene (Buskap nr 9, 2015) 110 000 tonn I 2030 Konklusjon: Øke norsk produksjon av storfekjøtt er et godt klimatiltak
Flaskehalser i norsk landbasert matproduksjon 1. Mangler godt arrondert høgproduktivt areal 2. Mangler proteinfôr
Arealutnytting i 2012 i 1000 daa (Arnoldussen et al., 2014) Sone Tilgjengelig jordbruksareal Fulldyrka eng Hvete/ rug Bygg/ havre Oljevekster Ute av drift 1 1922 321 488 734 38 110 5,7 2 434 244 22 24 <1 24 5,6 3 2012 464 175 916 16 150 7,4 4 1026 4120 11 413 <1 63 6,1 Ute av drift, % 5a 399 198 6 85 <1 54 13,6 5b 1854 1198 3 69 <1 196 10,5 5c 2390 1157 <1 < 1 <1 448 18,8 6 1049 611 <1 3 <1 276 26,3 7 193 105 <1 <1 <1 66 34,3 Sum 11279 4718 683 2245 55 1387 12,3 Beiteressurser i utmark: ca 50 % utnyttes i dag
Arealutnytting i 2012 i 1000 daa i Nordland, Troms og Finnmark (Arnoldussen et al., 2014) Sone Tilgjengelig jordbruksareal Fulldyrka eng Ute av drift Ute av drift, % 6 1049 611 276 26,3 7 193 105 66 34,3 Sum 1242 716 342 27,5 Uten verdi, eller en ressurs som kan utnyttes og bidra til verdiskapning i det grønne skifte?
«Kanaliseringspolitikken» 1950-åra: «Kanaliseringspolitikken» startet Hensikt: Øke norsk kornproduksjon Virkemiddel: Legge forholdene til rette for mer kornproduksjon 3. i de best Hvordan: egna områdene legge til rette for kornproduksjon Spesialisering: - Kornproduksjon i de beste jordbruksområdene (Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag) - De grovfôrkrevende produksjonene i distriktene «Kanaliseringspolitikken» virkemiddel for å: Opprettholde et stort jordbruksareal og et «jordbruk i hele landet»: - Basis for en langsiktig matvaresikkerhet - Viktig for å opprettholde kulturlandskapet Rekanalisering: - Grovfôrareal i distriktene går ut av drift - Kornareal i kornområdene går ut av drift - Importen av kraftfôr og (matkorn)øker Konklusjon: Matvareberedskapen svekkes
Strukturutvikling (Budsjettnemnda for jordbruket, 2014) 1999 2013 Endring, % Antall jordbruksbedrifter 70740 43525-38 Daa /jordbruksbedrift 147 226 + 54 Korn og oljevekster: Daa/jordbruksbedrift 150 247 + 65 Grasproduksjon: Daa/jordbruksbedrift 114 192 + 68 Antall mjølkekyr/jordbruksbedrift 13,8 24,1 + 75 Konsekvenser av strukturutviklingen: - Små jordstykker går ut av drift (gjennomsnittsjordet = 10 daa) - De minst produktive arealene går ut av drift - Jordstykker lengst fra gården går ut av drift
2030 Eller? Eller? Som i dag? Det kommer an på oss, næringa og myndighetene
Oppsummering/ konklusjoner Målsettingen om å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte og som ivaretar matvareberedskapen på en god måte kan best oppnås ved: Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn» 1. Å øke betydelig dyrkingen av vegetabilske matvekster. Matkorn står svært sentralt 2. Øke den spesialiserte kjøttproduksjonen Virkemidler for å oppnå effektiv utnyttelse av jord ressursene: A. Fryse mjølkeytelsen/ku på dagens nivå B. Videreføre/forsterke kanaliseringspolitikken C. Besetningsstørrelsen tilpasses naturgrunnlaget D. Teknologiutviklingen tilpasses de naturgitte driftsforhold og ikke omvendt (f.eks. mjølkerobot). E. Bedre utnyttelse av utmarksarealene