MØTEREFERAT PROSJEKT: NVF vintertjeneste STED: Mustio, Finland Prosj.nr.: 9204 DATO: 3. - 4. september 2009 Møte nr.: 2/-09 Tilstede: Patrik Lidström Svevia, Sverige Rauno Kuusela Destia, Finland Freddy Knudsen Vejdirektoratet, Danmark Reitan Siviling. Reitan AS, Norge Referat sendes også til: Nonstad Vegdirektoratet, Norge Finnleif Durhuus Landsverk, Færøyene Einar Pálsson Vegagerdin, Island Roar Støtterud Vegdirektoratet, Norge Gunnar Henrysson Eks-vägverket, Sverige Göran Gabrielsson Eks-vägverket, Sverige Program 1. Referat fra siste møte 2. NVF s beslutning om gruppens fremtidige organisering 3. Hva skjer i de enkelte land 4. Status for fjorårets og årets rapporter 5. Eventuelt Evt. krav til utforming av forsider i NVF-systemet 6. Neste møte 1 Referat fra siste møte Sak 1: Oversikt over tidsskrift: Har nå fått oversikt over de tidsskrift som er interessante for oss. Oversikten oppdateres. Sak 1: Rapport fra spredertester i Danmark er ferdig nå. Disse sendes til alle. Sak 3 Konferanser: NordicWay blir ikke arrangert i Norge som forutsatt i 2010, men i 2011. Referatet er godkjent. Freddy 2 Beslutning om gruppen Vi har fått melding om at gruppen er nedlagt og at arbeidet fortsetter med de samme personer som en undergruppe av NVF Utvalg Drift og vedlikehold
prosjektgruppe vinterdrift. En offisiell melding om dette har vi ikke mottatt. Forslag til kostnadsfordeling mellom landene er visstnok godkjent, men heller ikke her har vi sett noen endelig godkjennelse. sjekker disse sakene med Øystein. Det er forutsatt at deltakerne i gruppen fortsetter, men samtidig er det sagt at deltakerne helst skal være NVF-medlemmer. Rauno, Patrik, Freddy og fortsetter, de er også NVF-medlemmer. Finnleif har blitt NVFmedlem nå og fortsetter. Einar har også fått forståelsen av at han skal fortsette som Islands representant. Neste møte i NVF s prosjektgruppe vinterdrift holdes 29-30. oktober i Island. Til det møtet må vi ha alt av rapporter ferdig. Alle 3 Hva skjer i de enkelte land Island Vi har mottatt en kort oppsummering av situasjonen i Island. Det startes opp 3 vaktstasjoner fra kommende høst. Ellers er hovedoppgaven nå å spare mest mulig, hvis ikke det er nok blir det nedskjæringer i vintertjenesten. Sverige Omorganisering Deler av Vägverket har nå blitt en del av den nye Transportstyrelsen og Vägverket Produktion har blitt til Svevia. Det som nå er igjen av vägverket, banverket, luftfartsverket og sjøfartsverket vurderes nå å samles i et nytt Trafikverk. Et nytt Trafikverk organiseres muligens med fagområder som veg, bane osv. Ny generaldirektør i Vägverket fra 1. juni er Lena Erixon, hun kommer fra Vägverket Ledordet i Vägverket nå: Energigeffektivisering. Svevia har også omorganisert seg, har nå 4 geografiske regioner. Drift och underhåll og anlegg finnes nå i alle regioner. Upphandling Det er ingen stor forandring etter siste upphandling. Omfanget er omtrent det samme, Svevia har mistet noen og fått noen nye områder. Antall områder på de andre entreprenørene er også nesten uendret. Totalt er det ca 20-25 områder pr år i upphandling. De fleste kontraktene har 5-års varighet, noen har 7 år. Branschgruppen De 4 store entreprenørene fortsetter samarbeidet. Årets prosjekt er revisjon av saltmallen. Hensikten er å oppnå en 2
reduksjon av saltmengder. Svevia Svevia er i ferd med å optimere sine driftscentraler, blant annet gjennom å initiere mer IT-tekniske løsninger. Studentpriset: Næringsliv og ulike bransjer presenterer ulike case som studentene kan forsøke å finne løsninger på. Vägverket, NCC og Svevia gikk sammen om en case om effektivisering av vinterväghållning effektiviserad plogning. 2 studenter gikk ut fra dette og utviklet en sensor som stiller inn plogen riktig. Dette ga studentene prisen som årets ingeniører, i skarp konkurranse med Microsoft og andre. Prosjektet vurderes å tas inn i Branschgruppen. Ellers foregår en god del prosjekter. Danmark Organisasjon 1. oktober starter en ny organisering av vejcentrene. Har pr i dag 6 vejcentre som nå faller bort. Bakgrunnen er at de fungerte for forskjellig. Vejdirektoratet får en koordinerende driftsavdeling som koordinerer 6 driftsavdelinger. Freddy får ansvar for vinterdriften. I dag er det 253 personer i Driftsområdet, dette skal reduseres med 40 personer. I hele Vejdirektoratet skal det reduseres med 80 personer. I dag er det 6 sentraler med hver sin vintervakt. Fra 1.okt 2010 blir det kun en vintervakt i Ålborg og denne skal dekke hele landet. Dagens bemanning på 36 personer blir fra neste år redusert til 12 personer. Utenom den hardeste vintersesongen vil fortsatt Trafikinformationscentralen i København ha ansvaret for vintervakta. Fordelen med å redusere til en vaktsentral er følgende: - Redusert bemanning - Større samlet fagmiljø - Ensartet ledelse - Kun en snittflate mot omverdenen. - Maks 6 personer i aktivitet når alt skal kalles ut Saltspredertest Det ble kjørt tester hele siste uke. En dag ble satt av for hver leverandør. En rapport med oppsummering av resultater fra gjennomførte tester ble utdelt og gjennomgått. Arbeidet med disse testene har god effekt, blant annet leverandørene følger veldig godt med på hva konkurrentene gjør. Også hos danske kommuner er det stor interesse for testresultatene. Det skal gjennomføres nye tester i neste uke. Testområdet er endret i forhold til tidligere år og illustrerer nå godt en reell vegoverflate. Det gjennomføres 3 ulike tester, en vanlig overkjøring, en 3
pulstest for å sjekke forsinkelse ved oppstart, for eksempel i kryssområder og en stasjonær test. Danmark ønsker å kunne gå sammen med de øvrige nordiske landene og bli enige om felles kravspesifikasjon. Også produsentene ønsker dette. Freddy arbeider med en prosjektplan som beskriver dette prosjektet. Planen sendes til de øvrige landene når den er ferdig. Hensikten er å få med helst alle nordiske land på prosjektet. Det er viktig at prosjektplanen sendes til de riktige personer i systemet. Hver enkelt av oss prøver å finne hvilke personer som bør motta planen og informere Freddy om dette. Snarest! Glatførevarsling I Danmark benyttes Vejveir-systemet i Glatførevarslingen. De ønsker nå å teste systemet fra Meteo-group for å sammenligne dette med eksisterende system. Det er ønskelig å ha flere konkurrenter som kan levere de data som Glatførevarslingssystemet krever. Restsaltmodell Prøver å lage en generell modell for å beregne restsaltmengde avhengig av utlagt mengde, tid, værforhold, trafikk mm. Her benyttes blant annet alle tilgjengelige data fra klimastasjonene. VTI er også interessert i dette arbeidet. Utbud verksted Verksteddriften er nå konkurranseutsatt. Det blir 4-årskontrakter med mulighet for 2 års forlengelse. De personer som har arbeidet i verksteddriften blir overflørt til de firma som har fått kontraktene. Alle Finland De-icesystem Stasjonært de-icingsystem på bru er testet på ei bru nær vårt møtested. Systemet er for tiden demontert for vedlikehold og oppdatering. Systemet krever en omfattende installasjon av rør. Dyser er installert i midtlinjen, avstand ca 10 m mellom hver. Installasjonen har vært basert på at vegcentralen initierer salting, men nå skal en automatisk initiering testes. Et grovt estimat på kostnad på en 150 m lang bru: Investering 350.000 euro og 29.000 euro i drift pr år. Utstyret er anskaffet av Destia av egen interesse. Destia finansierer både investering og utprøving. Omorganisering Veg, luftfart, bane og sjøfart inngår i en organisasjonsendring. Sikkerhetsavdelingene går sammen i et Sikkerhetskontor. Det øvrige samles i en Trafikkmyndighet. Endringen gjelder fra 1. jan 2010. Endringen fører også til at Vegdistriktene forsvinner og går inn som en del under lokale næringslivsmyndigheter. 4
Bruk av sjøsalt Sjøsalt er testet i Finland for første gang, til vanlig benyttes steinsalt. Finner ingen spesielle ulemper med sjøsaltet. Traktorkonsept med väghyvel Traktorprosjektet fortsetter med testing av nye typer av utstyr. Det siste nå er utprøving av en veghøvelenhet. En egen hydraulikkmotor driver høveldelen og dette fungerer bra. Dette systemet koster ca 60 pr time, mens en veghøvel koster mer enn 100 pr time I tillegg er det testet et klippeutstyr for traktor, der traktoren kjører i vegskråningene. Utstyret fungerer bra. Norge Omorganisering Staten overfører ca halvparten av riksvegene til fylkene fra 1/1 2010. Dette er en del av Forvaltningsreformen som overfører myndighet fra staten til fylkeskommunene. Staten skal i framtiden ha ansvar for et nasjonalt vegnett med tilhørende ferjesamband som binder sammen et nasjonalt transportnett for veg-, jernbane-, sjø- og lufttransport. Ca 10000 km. Øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband overføres fra staten til fylkeskommunene. Staten skal fortsatt ha sektoransvar for vegnettet. Dette får konsekvenser for Statens vegvesen: Trafikant - og kjøretøyområdet etableres som egen enhet i regionene. Regionene får én enhet per fylke som ivaretar riksveg og fylkesveg i fylket IKT samles som én nasjonal enhet Det nasjonale myndighetsområdet ivaretas av to enheter; Veg og transport og Trafikant og kjøretøy Det etableres en nasjonal enhet for Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Det etableres én enhet med faglig ansvar for HR og administrasjon på etatsnivå (støttefunksjoner organiseres også regionalt) I tillegg til dagens stabsfunksjoner for vegdirektøren, opprettes styringsstab Internrevisjon videreføres som i dag. Teknologiavdelingen, der jobber, får tillagt flere fagområder og blir dobbelt så stor som i dag, men mange av de nye fagområdene beholder kontorsted i Oslo. Mengderapportering Siste vinters saltforbruk har økt fra 160.000 tonn til 200.000 tonn. Dette er en stor økning i løpet av ett år. Årsakene er flere: Veglengde med strategi bar veg har økt med 9 % 5
Salt brukes i større grad også på strategi vinterveg. Blant annet for å hindre tynne ishinner/rimdannelse ved oppklaring, nattefrost på en bar veg. (Praksis blant annet i Region vest). Klimatiske forhold, entreprenørers endring i saltpraksis Vaisala sensor for måling av friksjon En Vaisala-sensor for måling av vinterfriksjon er testet og sammenlignet med resultatene fra ROAR-måler. Begge målerne er benyttet på samme kjøretøy og testene har foregått samtidig. Resultatene viser at det oppstår avvik mellom målerne ved føreforhold preget av farget/skitten snø. På bar veg og snødekt veg er det brukbart samsvar. Mekanisk fjerning av snø og slaps I prosjektet SaltSMART er det testet utstyr for fjerning av snø og slaps: 1. Slapsekaren (eldre utstyr utviklet av Svv, slapselameller og børste) 2. Jet Broom fra Boschung (kraftig luftstrøm som blåser bort slaps) 3. RSS 200 fra Øveraasen (modifisert utstyr fra flyplass) 4. Modifsiert høvel fra Pon-Cat (høvel med slapselameller) Det ble gjennomført tester i forhold til manøvrering, støy og ikke minst evne til fjerne snø og slaps i ulike hastigheter (Totalt 7 ulike tester for å fjerne snø og slaps) Slapsekaren kom dårligst ut Øveraasen hadde avtakende ryddeevne med hastigheten Jet Broom presterte bra helt opp til 50 km/t. Pon-Cat ga gode resultater på slaps i alle hastigheter. Resultatene er presentert i Teknologirapport nr: 2558. 4 Status for fjorårets og årets rapporter Statusrapporten Statusrapport 2008: Materiale mottatt fra Rauno gjennomgås. Uklarheter tas opp direkte med Rauno. Patrik bearbeider materialet fra Sverige noe mer og sender det snarest til. Det er viktig at vi skiller mellom det som skal inn i 2008- og i 2009- rapporten. Andre merknader: o Svenske prosjekter under kapittel 3 fjernes. o Patrik foreslår å ta med et nytt kapittel om planlagte prosjekter. Det kan være en fordel å kjenne til hva som planlegges av utviklingsprosjekter framover. Vi tar inn et slikt kapittel fra 2009-rapporten. Patrik 6
Innhold i Temadel: o Norge: Slapsekar utstyr for fjerning av snø og slaps o Sverige: Miljöplogen o Danmark: Vintertjenesten o Finland: Ingen. o Island: Ingen. Temadel 2009 o Norge:? o Sverige:? o Danmark: Restsaltmodell o Finland: Varningssystem för sidoplog. o Island:? Konferanser: o ITS World Congress. Stockholm: 21.-25. sept 09 o Finske vinterkonferansen Lahti -Winter Road Congress: 27. 28. januar 2010 o Island NVF seminar om vinterdrift: 11-13- juni 2012 o Norge: Vinterdagene (NordicWay) 2011 Litteraturoversikt Oversikten oppdateres med rapporter til og med nov 08. Patrik sender ny oversikt da mottatt link ikke virker. Rauno sender ny oversikt. Frist for å fullførelse alle rapporter er 20. okt. Det betyr at materialet må være mottatt senest 15. oktober. Når 2008-rapporten er fullført sender jeg ut oversikt til alle over hva som mangler til 2009-rapporten. Materialet som mangler må da sendes meg så fort som mulig. Rapportene vil bli laget ut fra det materialet som er mottatt innen 15. oktober. Dersom det ikke er mottatt oppdatering av prosjektene vil teksten bli beholdt uendret fra 2008-rapporten. Patrik Rauno Alle 5 Eventuelt Forsider Vi bruker gamle forsider på 2008-rapporten. Fra 2009-rapportene og framover benyttes NVF-logoen i tillegg til vårt eget stempel. Eventuelle krav til utforming av NVF-rapporter må avklares. Videre må vi få et rapportnummer for 2009-rapporten. Statistikk Tilgangen til statistiske data fra vinterdriften har blitt vesentlig bedre i alle land de senere årene. På neste møte tar vi derfor opp hvordan vi kan 7
forbedre statistikken i våre rapporter. Målet er å kunne presentere statistikk som er mer sammenlignbar mellom landene. Kilder for rapporter Nå når det er kommet flere aktører inn i drift- og vedlikeholdsbransjen er det også flere som arbeider med utviklingsspørsmål. Det er en utfordring å skaffe oversikt over alt som foregår. Spørsmålet er derfor om det finnes andre kilder enn vegvesenets oversikter over rapporter angående vintertjeneste? Finland har flere databaser, men det som er interessant for oss, ligger også hos vägverket. Gruppens navn Vi har benyttet navnet Nordisk gruppe for vintertjeneste utenpå våre rapporter. Som en del av NVF-systemet bør vi nå sannsynligvis endre navn. Forslag: NVF Vintertjeneste. Gruppens øvrige medlemmer bes også om å komme med forslag. Et eventuelt nytt navn skal brukes på Statusrapport 2009. Det betyr at andre forslag må foreligge 1. oktober slik at vi kan ta en beslutning om fremtidig navn. avklarer om vi selv kan avgjøre navnevalg eller om dette må avgjøres i NVF., Einar, Finnleif Hvis vi ikke mottar bedre forslag så bruker vi bruker vi NVF Vintertjeneste på 2009-rapporten og alle andre papirer. Presentasjon av materiale fra gruppen Gruppens rapporter har til nå vært lagt ut på hjemmesiden til vegmyndighetene i de enkelte land. Heretter vil det være naturlig å benytte NVF s hjemmeside. Hvordan dette gjøres og av hvem, må avklares. Kun rapporter og eventuelle notater legges inn i første omgang. Ikke referater. Utlysing av sekretæroppgave Sekretærjobben er nå lyst ut med innleveringsfrist 15. september. Konkurransedokumentene sendes til alle. Fakturering av årets kostnader Når sekretærjobben er besatt etter konkurransen som nå pågår, skal faktureringen skje til Vegdirektoratet i Norge som i neste omgang fakturerer de øvrige landenes bidrag. Fakturering for 2009 skal i prinsippet skje som tidligere år til hvert enkelt land, men dette avklares mot /Øystein. Vi bør ha protokollen fra vedtaket om fordelingen av kostnadene mellom landene. 8
Befaring vegstasjon og diskusjon rundt vinterdrift i Finland Gruppen fikk en omvisning på Destias vegstasjon for Ekenes-området. Vegstasjonen er kjøpt av et privat selskap som igjen leier den ut til Destia. Vinterdrift Saltforbruk: I Finland gis det bøter når det brukes for mye salt. Tidligere fikk man også bonus dersom saltforbruket ble redusert, men nå gis bare bøter. Det er en viss regulering av tillatt saltmengde. Reguleringen gjøres kun ut fra temperatur og slår maksimalt +/- 10 % ut på saltmengden. Flere ulike oppgjørsformer praktiseres nå, men i nye kontrakter er oppgjørsformen lik for alle. Værprognoser: Det er tett samarbeid mellom meteorologer og vegsentralene. Meteorologene følger derfor godt med i hvordan situasjonen er på vegnettet og kan justere klimamodellen dersom situasjonen er annerledes i virkeligheten enn det prognosen beskriver. Dette gjør at prognosene stadig kan korrigeres i forhold til gjeldende situasjon. 6 Neste møte Neste møte holdes i København 21. 22. januar 2010. Freddy finner et sted for møtet og orienterer de andre om tid og sted. Sommermøte 2010 Møtet sommeren 2010 holdes i Norge. Kirkenes er foreslått Tidsrom:1. prioritet er 17. -18. juni 2010, med ankomst onsdag 16. planlegger møtet. Freddy Hokksund 15. september 2009 9