Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbustrand skole/selbu kommune Vurderingsområde: Bruken av arbeidsplaner med fokus på læringsmål og tilpassing. Dato: 28.09 01.10.2009 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 6 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 8 6 TIDSBRUK... 8 7 METODER... 10 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 11 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 13 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 15 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER... 17 12 VEDLEGG... 18 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-2/21-
1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-3/21-
Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-4/21-
2 Om skolen Visjon: Elevene skal kjenne seg trygge. Og kunne fungere i sitt klassemiljø faglig og sosialt. Fakta: Selbustrand skole er en fådelt grendeskole med elever fra 1. -7. trinn. Skolen har 63 elever. Det er 18 ansatte ved skolen derav tre assistenter, en lærling og to renholdere. Administrativt har skolen en rektor, og en sekretær i 20% stilling. Skolen har SFO tilbud for elever 1. 4. trinn før og etter skoletid og onsdager i partallsuker. Skolen ble bygget i 1974 og den ble utvidet med en paviljong til skolestart høsten 2009. Bygningsmassen er relativ funksjonell og vedlikeholdt, men bærer preg av høy alder. Skolen har i tillegg til klasserom og personalrom, arbeidsplasser til lærerne og kontor, sløydsal, kombinert musikkrom og mat og helse, bibliotek og flere grupperom. Kroppsøving og svømmeundervisningen foregår på Peder Morset folkehøgskoles lokaler som ligger ved siden av skolen. Skolen har et fint uteområde med ballbinge og naturtomt i med diverse lekeapparat bak skolen. Alle trinn, bortsett fra 7. trinn, har en fridag annenhver uke. Skolens mål er at hver enkel elev yter best mulig i forhold til sine evner, interesser og forutsetninger. Det vil si at kravene må være realistiske. Det er skolen og hjemmet sitt ansvar å samarbeide slik at dette fungerer best mulig. Elevarbeider fra Selbustrand skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-5/21-
3 Vurderingsområde Selbustrand skole har bedt om vurdering på følgende område: Bruken av arbeidsplaner med fokus på læringsmål og tilpassing. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Skolens satsningsområde de siste årene har vært tilpasset opplæring. Samtidig har skolen prøvd å få fokuset bort fra det å ha gjort til det å ha lært. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-6/21-
GLANSBILDE FOR SELBUSTRAND SKOLE, SELBU Tema: Bruken av arbeidsplaner Kriterium Elevene har god oversikt og god motivasjon for læring (Oppl.loven 1-2, kunnskapsløftets generelle del Den profesjonelle lærer som bruker arbeidsplanen som et verktøy for læring (Oppl. loven 1-2 og kap 5, kunnskapsløftets generelle del og læringsplakaten) Foresatte er kjent med elevenes arbeidsplaner (Oppl. lovens 1-2 og forskrift 3-2 Skolen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis Arbeidsplanen ivaretar tilpasset opplæringsperspektivet, da den er differensierende i omfang og vanskegrad og har varierte arbeidsmåter Alle elevene har gode forutsetninger for å kunne jobbe med arbeidsplanen ved at de har fått gjennomgått stoffet på forhånd Arbeidsplanene inneholder konkrete læringsmål i alle fag Elevene får tilbakemelding på hva de har lært, og får også sjøl vurdere egen læring Elevene deltar i beslutninger som gjelder egen læring ut i fra alder og utviklingsnivå Arbeidsplan blir brukt på alle trinn Arbeidsplanen blir brukt bevisst som et verktøy for læring Arbeidsplanene inneholder konkrete læringsmål i alle fag Lærerne reflekterer jevnlig om arbeidsplanen fungerer som et godt, oversiktlig og motiverende verktøy for elevene Arbeidsplanene legger til rette for at elevene kan lære på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo Lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de har lært, og de gir elevene mulighet til å vurdere egen læring De foresatte opplever at arbeidsplanene er lette å forstå slik at de kan støtte elevene i skolearbeidet De foresatte gir tilbakemelding på hvordan arbeidsplanen fungerer for elevene De foresatte ser at arbeidsplanen er motiverende for elevene Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene fra 1.-7.trinn Arbeidsplanene er et jevnlig tema for refleksjon på team-tid og fellestid Ledelsen er kjent med elevenes arbeidsplaner Personalet innehar endringskompetanse, og det er lov å prøve og å feile Ervervet kunnskap og innsikt vises i planer og praksis Bilde fra 1. trinn ved Selbustrand skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-7/21-
5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personale, ledelsen og foresatte. Tema for vurderingen er bruk av arbeidsplaner og om arbeidsplanene støtter tilpassa opplæring. Temaet griper inn i skolehverdagen både for elever, personale, ledelse og foresatte, og vi har valgt å inkludere disse i vår informasjonsinnhenting. Eksterne deltakere: Frode Gjengaar, Margrethe Taule (eksterne vurderer), Oddbjørn Njøs, Vigdis Hegge Sætran og Liv Knutsen Holand (hospitanter). 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 18 Innsending av bestilling Skolen Uke 25 Uke 25 Uke 26 Valg av vurderere Utarbeidelse av glansbilde Utarbeidelse av intervjuguider og observasjonsguider Kontakt med skolen fremdriftsplan og glansbilde Skissere innhold for vurderingsuken Regionene Vurderere Vurderere Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-8/21-
Uke 35 Godkjenning av glansbilde Dokumentasjon; arbeidsplaner, elevundersøkelsen, nasjonale prøver m.m. Skolen Uke 35 Skolen lager en plan for vurderingsuken Skolen Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag 28.09.09 08.00-08.30: Møte med rektor/presentasjon for personalet 08.55-10.30: Observasjon 3. Trinn 10.30-11.20: Intervju 3. og 4. Trinn 12.45-13.30: Observasjon 2. Trinn 13.40-14.25: Observasjon 1. Trinn 14.30-15.30: Intervju 1-4 team 15.30-16.00: Møte rektor 18.00-19.00: Møte med utvidet FAU Uke 40 Tirsdag 29.09.09 08.55-10.30: Observasjon 4. Trinn 10.30-11.20: Intervju 5. Og 6. Trinn 12.00.12.45: Intervju 7. Trinn 12.45-14.25: Observasjon 5. Trinn 14.30-15.30: Intervju 5-7 team 15.30-16.00: Møte rektor Vurderere Onsdag 30.09.09 08.55-10.30: Observasjon 6. Trinn 10.30-12.45: Observasjon 7. Trinn 12.45-13.30: Intervju ledelse Torsdag 01.10.09 13.40-14.25: Rektor leser rapporten 14.30-15.30: Fremlegging av rapport til personale og representant fra kommuneadministrasjon Uke 41 6 mnd Etter Tilbakemelding til vurdererne Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-9/21-
Ute-kunst fra Selbustrand skole 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Vurdererne har innhentet diverse relevante dokumenter som er analysert i forhold til Glansbildet, for eksempel arbeidsplaner, halvårsplaner, informasjonshefte, virksomhetsplan og sosialplan. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne har med utgangspunkt i skolens valg av vurderingstema utarbeidet et Glansbilde bestående av kriterier og tegn på god praksis. Kriteriene og tegnene er utarbeidet med bakgrunn i lov og rammeverk for grunnskolen og relevant teori knyttet opp i mot temaet. Bruk av samtaleguider Vurdererne har utarbeidet intervjuguider på bakgrunn av Glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever, samtlige lærer (team), ledelsen og FAU. Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-10/21-
Vurdererne har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner med utgangspunkt i en observasjonsguide basert på Glansbildet. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene har god oversikt og god motivasjon for læring Tegn: Alle elevene har gode forutsetninger for å kunne jobbe med arbeidsplanen ved at de har fått gjennomgått stoffet på forhånd Vi var vitne til gjennomgang av arbeidsplanen på alle trinn. Lærerne bekreftet i samtaler at dette er vanlig prosedyre hver uke. Kriterium: Den profesjonelle lærer som bruker arbeidsplanen som et verktøy for læring Tegn: Arbeidsplan blir brukt på alle trinn. Vi har sett bruk av arbeidsplan på alle trinn. Begrepet arbeidsplaner og ukeplaner blir brukt om en annen. Noen trinn bruker arbeidsplaner i større grad som et arbeidsverktøy gjennom uken, mens andre planer i større grad bærer preg av å være en oversikt over uken. Tegn: Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de har lært. I intervjuene med eleven og læreren hører vi at det gis tilbakemeldinger om elevenes læring. Dette i form av respons på ukeplanprøver, elevsamtaler etter endt planperiode og muntlige høringer av ukens mål. I virksomhetsplanen er elevvurdering et satsningsområde for skolen og i tillegg skisserer ny forskrift til Opplæringsloven nye retningslinjer for elevvurdering. Det anbefales at Virksomhetsplanen oppgraderes i tråd med endringene i forskriften. Kriterium: Foresatte er kjent med elevenes arbeidsplaner Tegn: De foresatte opplever arbeidsplanene som lette å forstå slik at de kan støtte elevene i skolearbeidet. De foresatte uttaler at arbeidsplanen er oversiktlig, informativ og gir god struktur og at den er det eneste redskapet de har for å følge med i elevenes arbeid med fagene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-11/21-
Tegn: De foresatte gir tilbakemelding på hvordan arbeidsplanen fungerer for elevene. I følge de foresatte og lærerne er det lagt godt til rette for kommunikasjon mellom skole og hjem. De foresatte kan skrive kommentarer på ukeplanen, skolen abonnerer på mobil skole, noen trinn har kontaktbok og små forhold gjør det lett å ha kontakt. Det er viktig at disse mulighetene benyttes av de foresatte for å fremme kommunikasjon og utvikling for den enkelte elev. Tegn: De foresatte ser at arbeidsplanen er motiverende for elevene. Foreldrerepresentantene uttrykte at arbeidsplanen var motiverende for elevene spesielt gjennom den oversikt og struktur den gir elevene. Litt ulik oppfatning var det i forhold til motivasjon når det gjaldt uke- eller dag-til-dag lekse. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen er kjent med elevenes arbeidsplaner Ledelsen gir under samtale inntrykk av at de er godt kjent med arbeidsplanene på de ulike trinn. Dette mye på grunn av vikartimer. Trinnleder er godt kjent med planene innad på trinnet og kjenner noe til planene på tvers av trinnene. Tegn: Personalet innehar endringskompetanse, og det er lov til å prøve og å feile. Personalet gav i intervju uttrykk for at de innehar endringskompetanse. Dette har vært et kjennetegn for skolen i mange år. Personalet påpeker viktigheten av at endring ikke bare skal skje for endrings skyld, endringene må gi mening og mulighet for implementering i skolehverdagen. Elevarbeid fra Selbustrand skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-12/21-
9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Eleven har god oversikt og god motivasjon for læring Tegn: Arbeidsplanen ivaretar tilpasset opplæringsperspektivet, da den er differensierende i omfang og vanskegrad og har varierte arbeidsmåter Vi så arbeidsplaner som var individuelt tilpasset for elever for eksempel med egen IOP, men vi så få planer som inneholdt tilpassing når det gjelder omfang og vanskegrad for de andre elevene. Vi så heller ikke mange valgmuligheter når det gjelder arbeidsmåter. Dette ble bekreftet i samtaler med lærerne. Tegn: Arbeidsplanene inneholder konkrete læringsmål i alle fag Vi så arbeidsplaner med læringsmål i flere fag, men ikke i alle. Noen av læringsmålene var konkrete og med verb som man forbinder med læring. Vi så imidlertid en del læringsmål som fortalte hva elevene skulle gjøre i stedet for hva de skulle lære. Spesielt savnet vi læringsmål i de praktisk-estetiske fag og fagene naturfag, samfunnsfag og RLE. Tegn: Elevene deltar i beslutninger som gjelder egen læring ut i fra alder og utviklingsnivå Elever og lærere ga uttrykk for at det var bare lærerne som bestemte hva som skal stå på arbeidsplanen. Elever på mellomtrinnet ønsker å få være med på å bestemme noe av arbeidet på arbeidsplanen. Dette sa elevene ville være mer motiverende for læringsarbeidet. Kriterium: Den profesjonelle lærer som bruker arbeidsplanen som et verktøy for læring Tegn: Arbeidsplanen blir brukt bevisst som et verktøy for læring. Lærerne uttrykker at arbeidsplanen blir brukt bevisst som et verktøy for læring. I noen tilfeller synes dette å stemme. Det er likevel viktig å påpeke at arbeidsplanen i noen klasser i større grad bærer preg av å være en organisatorisk plan over uken enn en læringsplan. Tegn: Lærerne reflekterer jevnlig om arbeidsplanen fungerer som et godt, oversiktlig og motiverende verktøy for elevene. Lærerne og ledelsen uttaler at de i liten grad har diskutert arbeidsplan på fellestid. Dette viser seg i en del ulik praksis i bruken av arbeidsplanene. Innad i teamene er arbeidsplan diskutert, men lagt på is i forbindelse med eksternvurderingen. Tegn: Arbeidsplanen legger til rette for at elevene kan lære på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-13/21-
Noen av arbeidsplanene inneholder ekstra arbeidsoppgaver og en del elever fikk egne arbeidsplaner. Med utgangspunkt i observasjonene og intervjuene synes vi ikke arbeidsplanene legger godt nok til rette for å lære på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo. Elevene gjør stort sett det samme og på samme måte. Læringsplakaten sier Skolen og bedriften skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder. Dette er noe skolen har potensial til å arbeide mer med og videreutvikle. Tegn: Lærerne gir elevene mulighet til å vurdere egen læring. Selv om vi har sett eksempler på god egenvurdering, er inntrykket at dette ikke er gjennomgående innført på skolen, jfr. Endringer i forskriftene i Opplæringsloven 3-12. Egenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jfr. Opplæringslova 2-3. I følge Kunnskapsløftet skal eleven delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen innen for rammen av lov og forskrift. Hvor omfattende medvirkningen skal være, og hvordan de utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene fra 1. 7. trinn. Både lærerne og personalet uttaler at de i liten grad har arbeidet med felles utforming og bruk av arbeidsplaner fra 1. 7. trinn. Progresjonen har vært nevnt, men ikke tatt tak i og utviklet videre. Vi ser at mellomtrinnet har samme layout på planen noe vi ikke finner igjen på småtrinnet. Bilde fra 3. trinn Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-14/21-
10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi har hatt fine og interessante dager ved Selbustrand skole. Vi har sett dyktige lærere og trivelige elever som har gitt inntrykk av at de trives på skolen. Vi har møtt en foreldregruppe som uttrykker at de er fornøyd med skolen. Temaet skolen har valgt er et tema som ikke har vært et satsingsområde på virksomhetsplanen. Under dette punktet ønsker vi å gi noen tips/erfaringsutveksling som vi håper kan bidra positivt i det videre arbeidet med utvikling av arbeidsplanene. Forslag til verb som kan brukes for å sikre konkrete og tydelige læringsmål: Elevene skal kunne: Beskrive Navngi Forstå Fortelle Gjenkjenne Gi (uttrykkfor ) (en presentasjon av ) Uttrykke Beherske bruken av Sammenligne Identifisere Lytte (til) Vise (forståelse for..) Samtale (om ) Drøfte Samhandle (med ) Forklare Variere Framføre Gjøre rede for Fokus på elevvurdering: Vi har sett noen ukesluttprøver hvor elevene får vurdere om de har nådd læringsmålene før prøven besvares. Dette synes vi var en god praksis da ikke bare eleven reproduserer kunnskap, men reflekterer over ervervelsen av kunnskap. Underveisvurdering og fremmovervurdering: I Stortingsmelding 31 (Kvalitet i skolen) kan vi lese: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-15/21-
Tilbakemeldinger underveis i opplæringen, dvs. tilbakemeldinger som er ikkeevaluerende, støttende, spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. Slike tilbakemeldinger kan innebære at lærere bekrefter svar som elever kommer frem til, etterspør forklaringer av hvordan man har kommet frem til svar, eller gir hint eller tips om hva som er mulig å tenke videre( )Hovedintensjonene er å øke elevers kunnskap, ferdigheter og forståelse innenfor et spesifikt område eller ferdighet. Tilbakemeldingene underveis kan spore til anstrengelser og gjøre læringen mer oversiktlig for elevene. Forskning indikerer at tilbakemelding til elever ikke bør være for kompleks eller for lang. Dette viser at underveis- og fremmovervurdering er viktig for å fremme elevenes læring og lyst til å lære mer. Dette bør være noe som en gjør systematisk og bevisst i flere klasser. Det kan også vise elevene veien til neste faglige steg og måten å nå neste læringsmål for å oppnå et helt kompetansemål. Elevmedvirkning og tilpasset opplæring: Under intervjuene kom det frem at skolen sjelden gir eleven mulighet til å ta del i utformingen av egen læring. Elevene bør ta del i denne organiseringen i alle fag i skolen. Organiseringen kan bestå i å planlegge, gjennomføre og reflektere over egen læring. Elevene kan sette seg egne mål og rette arbeidet etter disse. Det er viktig å jobbe med mål en har satt seg selv, bruke ulike måter å tilegne seg stoffet på og i tillegg vurdere dette kritisk etterpå. I tillegg bør en også ta eleven med på planleggingen av ulike prøveformer, valg av arbeidsmåter, og la eleven ta del i avgjørelsen av hvilke type oppgaver de ønsker å jobbe med i ulike fag. Gjennom dette sikrer man også å tilpasse opplæringen bedre til den enkelte elev. Læreplanens generelle del sier blant annet: Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. Å la elevene i større grad velge hvilke arbeidsmåter de ønsker å jobbe med, vil være med på å tilpasse undervisningen deres. Læreplakaten: Skolen( ) skal stimulere elevene ( ) til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Forslag til arbeidsmåter som kan være alternativer til valg på arbeidsplanen: Rim og regler Sanger Praktiske aktiviteter Muntlig fremføring Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-16/21-
Digitale verktøy Spill Regnefortellinger Gruppearbeid, samarbeidslæring, dramatiseringer Skrive nøkkelord Elevarbeid fra Selbustrand skole 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Bilde fra 7. trinn Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-17/21-
12 Vedlegg VEDLEGG A: SAMTALEGUIDE ELEVER KRITERIUM Elevene har god oversikt og god motivasjon for læring TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1. På hvilke måte tar arbeidsplanen hensyn til at elevene arbeider i ulike tempo? 2. Beskriv ulike måter du kan jobbe med stoffet på arbeidsplanen. 3. Hvordan er arbeidsplanen delt opp i forhold til vanskelighetsgrad? 4. Hvordan legger lærerne opp til at du kan jobbe med arbeidsplanen? 5. Hva er et læringsmål og hvordan finner du ut og jobber med læringsmålene i fagene? 6. Hvordan får du tilbakemelding på hva du har lært/oppnådd læringsmål? 7. Hvordan får du være med på å vurdere eget arbeid? 8. Hvor stor innflytelse har du på utformingen av arbeidsplanen og læringsmålene? 9. På hvilke måte opplever du arbeidsplanen som et verktøy for læring? 10.Opplever du at du får god oversikt gjennom arbeidsplanen og at arbeidsplanene er motiverende for læring? DETTE SA ELEVENE: VEDLEGG B: SAMTALEGUIDE PERSONALE KRITERIUM Den profesjonelle lærer som bruker arbeidsplanen som et verktøy for læring Skolen er en lærende organisasjon Foresatte er kjent med elevenes arbeidsplaner Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-18/21-
TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1. På hvilke måte blir arbeidsplanen brukt bevist som et verktøy for læring? 2. Hvilke tanker har dere rundt bruken av læringsmål? Tydelige, konkrete? 3. I hvor stor grad er arbeidsplanen tilpasset den enkelte elev; i omfang, vanskelighetsgrad og varierte arbeidsmåter? 4. Hvordan foregår tilbakemelding til elevene, kontroll av læring og oppnåelse av læringsmål? 5. Hvordan bidrar elevene til å vurdere eget arbeid? 6. På hvilke måter legges det til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen? (Kompetansedeling og arena for samarbeid) 7. Ligger det en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene fra 1. 7. trinn? Beskriv dette. 8. På hvilke måte opplever dere at ledelse involverer seg i utviklingen av arbeidsplanene? 9. Hvilke holdninger har personalet til endringsarbeid? 10.På hvilke måte gir foresatte tilbakemelding på hvordan arbeidsplanen fungerer for eleven? 11.I hvor stor grad opplever dere at de foresatte støtter eleven i læringsarbeidet? DETTE SA PERSONALE: VEDLEGG C: SAMTALEGUIDE LEDELSE KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1. På hvilke måte er utforming og bruk av arbeidsplanene felles for 1.-7. trinn? 2. Skapes det gode arenaer for Skolen er en lærende organisasjon DETTE SA LEDELSEN Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-19/21-
refleksjon, kunnskaps- og erfaringsdeling når det gjelder utvikling av arbeidsplanene? 3. I hvor stor grad er ledelsen kjent med elevenes arbeidsplaner? 4. Hva er din opplevelse av skolen som endringskompetent? 5. I hvor stor grad opplever ledelsen at arbeidsplanene ivaretar tilpasset opplæringsperspektivet? 6. I hvor stor grad bidrar elevene til utforming av arbeidsmåter og læringsmål? 7. Oppleves arbeidsplaner som et bevist verktøy for læring? VEDLEGG D: SAMTALEGUIDE FORESATTE KRITERIUM Foresatte er kjent med elevenes arbeidsplaner Den profesjonelle lærer som bruker arbeidsplanen som et verktøy for læring Elevene har god oversikt og god motivasjon for læring TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1. Opplever du arbeidsplanen som forståelig og som et godt verktøy for elevens læring? 2. I hvor stor grad er du i stand til å støtte eleven i skolearbeidet ved hjelp av arbeidsplanen? 3. I hvilken grad har du som foresatt mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan arbeidsplanen fungerer for eleven? 4. I hvor stor grad inneholder arbeidsplanen konkrete og tydelige læringsmål? 5. På hvilke måte opplever du at arbeidsplanen er oversiktlig, motiverende og tilpasset eleven? Skolen er en lærende organisasjon DETTE SA DE FORESATTE: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-20/21-
6. På hvilke måte får dere tilbakemelding på elevens oppnåelse av kompetansemål? 7. Opplever dere at Selbustrand skole er en utviklingsorientert skole? 8. Si noe du opplever som positivt på Selbustrand skole. VEDLEGG E: OBSERVASJONSGUIDE KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1. Varierte arbeidsmåter Elevene har god oversikt og god motivasjon for læring Den profesjonelle lærer som bruker arbeidsplanen som et verktøy for læring DETTE SÅG VI: 2. Alle elevene har gode forutsetninger for å kunne jobbe med arbeidsplanen ved at de har fått gjennomgått stoffet på forhånd 3. Elevene får tilbakemelding på hva de har lært, og får også sjøl vurdere egen læring 4. Elevene bidrar i utarbeidelse av arbeidsmåter og læringsmål på arbeidsplanen 5. Arbeidsplanen blir brukt bevisst som et verktøy for læring 6. Arbeidsplanene legger til rette for at elevene kan lære på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo 7. Lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de har lært, og de gir elevene mulighet til å vurdere egen læring Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009-21/21-