Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand I løpet av livet går mennesket gjennom mange valgsituasjoner. Vi står overfor valg, må enten ta et bevisst valg eller bare la seg «drive med av strømmen». Å skulle velge yrke er en valgsituasjon, og for mange kommer tidspunktet for valg i 10.klasse. Da er tiden inne, hvilket utdanningsprogram i videregående skole skal man velge? Allerede tidlig i barndommen får vi spørsmålet:»hva skal du bli når du blir stor, da?». De fleste har nok hatt mange drømmer, noen oppleves kanskje uoppnåelige etter hvert, mens mange har drømmer som lar seg realisere. Noen ser ikke ut til å ha reflektert så mye over dette tidlig, og etter som årene går, og de får erfaring med skole og karakterer, kan noen se ut til å ha gitt opp. Så er 10.klasse der, valget skal tas, utdanning må til, i dagens arbeidsliv er det nesten umulig å få seg arbeid rett etter 10. klasse. Rådgiverne i ungdomsskolen skal etter beste evne gi råd og veiledning til usikre ungdommer som må ta et valg. Valget er viktig, å ta utdanning koster tid og krefter, det er det beste for alle å slippe omvalg. Som faglærer i Helse- og sosialfag i videregående skole har jeg imidlertid av og til undret meg litt over hvilke råd vg1-elevene forteller at de har fått av rådgivere i ungdomsskolen. Av søkerne på Helse- og sosialfag er det nemlig påfallende mange med psykiske problemer, og flere av disse elevene uttaler at rådgiveren i ungdomsskolen har gitt dem råd om å søke nettopp dette utdanningsprogrammet. Om rådgiveren har uttrykt seg slik som eleven gjengir det videre til meg, er en annen sak. Men tendensen er klar, Helse- og sosialfagene har påfallende mange søkere som søker på særskilt grunnlag. Mange av disse har til dels store psykiske vansker. Kvalitetsmeldinga 2009 for Oppland fylke, viser gjennomføring av utdanning for elever i videregående skole. Her viser tallene at i 2009 var det 60% av elevene på vg2 Helse- og sosialfag som bestod. De resterende 40% hadde enten stryk i 1 eller flere fag, sluttet eller gikk for delkompetanse. Hvorfor er det bare 60% som består, hva med de resterende 40%? Har de valgt feil utdanning eller har det med tilrettelegging å gjøre? I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i helse- og omsorgsektoren, men hovedspørsmålet i artikkelen bør være aktuelt for yrkesvalg rent generelt: Skal samfunnets kompetansebehov være veiledende for yrkesrådgivningen i
ungdomsskolen, og hvilken rolle spiller rådgiverens kompetanse i denne sammenhengen? Rådgiveren har stor påvirkningskraft, og vil gjennom valg av metode, kunne påvirke elevens mulighet til valg (Højdal &Paulsen 2009:21). Om rådgiveren er seg bevisst hva metodevalget betyr, er et annet spørsmål. Samfunnets behov for arbeidskraft Flere undersøkelser viser at det innen helse- og sosialsektoren vil være stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i framtida. Dette har sammenheng med både fødselstall og levealder. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet prognoser som viser at det bør utdannes 4500 helsefagarbeidere pr. år for å dekke opp for behovet. Dersom dette ikke skjer, kan vi risikere å mangle 40 000 helsefagarbeidere i 2030. Søkertallene for denne utdanninga var i 2009 ca. 2800. Vi har derfor et stykke vei å gå for å nå dette tallet. I Oslo, som er landets største arbeidsgiver for offentlig ansatte, ble det i 2009 bare tatt inn 27 lærlinger i kommunale helseforetak. Ingen av disse var helsefagarbeiderstudenter (Kommunike 2010). Kompetanseløftet 2015, som er en kompetanse- og rekrutteringsplan som er utformet av Helse- og Omsorgsdepartementet, har lagt opp til mange ulike strategier for å møte utfordringene helse- og omsorgsektoren står overfor når det gjelder bemanning. Et eksempel på dette er Rekrutteringskampanjen for Helsearbeiderfaget. Flere arbeidsgiverorganisasjoner har også engasjert seg i arbeidet med å skaffe flere faglærte inn i helse- og omsorgsyrkene. Kampanjen har blant annet gått ut på at helsefagarbeidere som er inne i lærlingtida si har reist rundt til 10. klasser og vg1 for å drive reklame for utdanninga. Det sier seg selv at de som reiser rundt for å promotere utdanninga, er utadvendte og faglig sterke. Utdanninga startet med Kunnskapsløftet i 2006, derfor er dette unge mennesker med stort initiativ og påvirkningskraft. Det er imidlertid ikke bare helse- og omsorgsektoren som sliter med rekruttering. Vi har mangel på førskolelærere, mangel på fagutdannet personale innen reiseliv m. fl. Hvilket ansvar har rådgiverne i ungdomsskolen for å øke antall fagutdannete innen de ulike yrkesgruppene? Hva bør ligge til grunn for et yrkesvalg? Teorier om yrkesvalg Gjennom tidene har det vært utarbeidet flere teorier om hva som bør ligge til grunn for yrkesvalg / karrierevalg. Abraham Maslow, som ofte benevnes som grunnlegger av humanismen innen moderne
psykologi, var svært opptatt av å se på utviklingen av menneskets personlighet. Han mente at det var stor sammenheng mellom vår personlighet og i hvilken grad vi får dekket behov. Teorien tar rent konkret form som en pyramide, der de grunnleggende behovene danner bunnen, sekundære deretter, for til slutt å ende opp på toppen med selvrealisering. Begrepet selvrealisering har vært drøftet og definert av flere, men felles er gjerne at det handler om at mennesket opplever å lykkes ved å få brukt iboende evner og interesser. Hvorvidt mennesket er født til å inneha en bestemt personlighet eller ikke, er stadig et diskusjonstema. Ikke minst har Harald Eias tv-program «Hjernevask» satt diskusjonene i gang. Hva er genetisk og hva er miljøskapt? Dette har også sammenheng med yrkesvalg, ligger det i en medfødt personlighet eller har det med påvirkning å gjøre? John Hollands typeteori er svært kjent innen yrkesrådgivning. Han var opptatt av at det var viktig med en match mellom personlighet og type yrke, og mente at yrkesvalget sa noe om et menneskes motivasjon, personlighet og evner (Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008). Holland kan tolkes slik at rådgivningen må ha som mål å få veisøkeren til selv å forstå seg selv, sin egen motivasjon, sin personlighet og sine evner (hva man liker og er god til, interesser). Selvfølgelig kan det være slik at noen trenger noe å strekke seg mot noe, og at det kan være en motivasjon, men noe grunnleggende må være tilstede for at yrkesvalget skal bli rett. For å følge Hollands teori må altså rådgiveren finne ut hva som ligger grunnlagt i eleven og hvilken motivasjon eleven har for å ta det «rette» yrkesvalget. Teorien blir satt opp som et hexagon, med bokstavene RIASEC. Bokstavene står for 6 ulike personlighetstyper. Holland mente at disse korresponderer med 6 ulike jobbmiljøer. Hollands teori har vært kritisert nettopp for dette at han knytter personlighet og jobbtype så sterkt sammen, han mener at vi har samme personlighet hele livet. Dersom vi velger å bytte yrke midt i livet, så kommer det av at vi ikke har oppdaget den egentlige personligheten vår før. Interessetester, som både skolen Nav bruker, er inspirert av Hollands teori (Veivalg).Disse testene kan hvem som helst gjennomføre på Internett, og man kan trekke ut en profil hva angår interesser.. Er det dessuten sikkert at vi bør velge yrke etter hva vi interesserer oss for? Noe kan være en fritidsinteresse, noe annet er å ha det som yrke. Donald Super derimot, (Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008) mener at mennesket
utvikler seg gjennom livsløpet, og at dette får følger for utdanning og jobb. Han er opptatt av utviklingen av selvet. Donald Super har laget 14 antagelser om hvordan individet utvikles. Flere av disse vektlegger at individet må modnes for å vokse inn i et yrke, og særlig antagelse nr. 8 bygger opp under dette. Noen få av søkerne til vg1 på videregående er kanskje modne nok til å vite hva valget deres betyr og hva som forventes av dem, men erfaring tilsier at mange ikke er modne nok til å foreta et utdannings- og yrkesvalg ennå, yrkesvalgmodenheten er ikke der ennå. De har valgt ett eller annet fordi de ihvertfall ikke ønsket det andre, eller kanskje har de fått råd av rådgiveren som både ser en løsning på elevens behov for omsorg og samfunnets behov for arbeidskraft. Elevgruppa med psykiske problemer er temmelig stor innen Helse- og sosialfag, konkrete tall på dette vites ikke. Uansett er det et paradoks at disse elevene blir rådet til å velge ei utdanning innen Helse- og sosialfag, en yrkesretning der du må gi mye av deg selv i yrket, når du selv trenger svært mye hjelp og støtte for å klare deg? Disse 2 teoriene viser at testing eller kartlegging for rådgivning, kan gi ulike svar. Hva som ligger til grunn for de ulike testene er vesentlig. Dersom rådgiveren skal bruke testverktøy, må han/hun ha kunnskaper om teorien bak. Da først har man mulighet til å trekke konklusjoner på vegne av svar den veiledete gir. Hollands teori, som bygger på interesser hos den veiledete, vil gi et svar som bygger på interesser. Er det sikkert at man vil jobbe med det som er sine interesser? Noen ganger er det greit å jobbe med noe, men å ha interesser på fritida som er noe annet? Sosial bakgrunn og valg Eifred Markussen har forsket mye på ungdom og videregående opplæring. Markussen m.fl. gjennomførte fra 2002-2007 et prosjekt der man ønsket å finne ut hva som påvirket ungdommene i valget mellom studieforberedende i forhold til yrkesfag.(markussen 2009) I analysen av funn i prosjektet kom det fram at ungdommenes sosiale bakgrunn spiller stor rolle for valget. Foreldrenes yrke, økonomi, i det hele tatt den sosiale rammen rundt ungdommene påvirket valget i stor grad. Hvilken betydning har status i forhold til yrkesvalg? I dagens Norge ønsker vi gjerne å mene at alle yrker har lik verdi, men for de fleste har vi nok et syn på hvilke yrker som gir status. For mange gir en «uniform» et bilde på status. Et eksempel på dette kan være at når det skal tas klassebilder, låner elevene ved helse- og sosialfag seg hvite frakker fra alders- og sykehjem for på denne måten å «uniformere» seg til yrket.
For helse- og sosialfagenes del kunne det være interessant å se på den sosiale bakgrunnen til ungdommene som søker. Har de foreldre som selv arbeider innen helseog omsorgsektoren eller er dette et fullstendig personlig valg? Om dette er et fullstendig personlig valg, hva er det basert på? Bill Law mener (Højdal &Paulsen 2009:18) at for å kunne foreta et bevisst valg når det gjelder utdanning og yrke, må man inneha 4 elementer: beslutningskompetanse overgangsferdigheter mulighetsbevissthet selvinnsikt Har elevene disse kompetansene og ferdighetene i seg? Elevenes psykiske helse Andel elever som sliter psykisk er altså relativt stor innen helse- og sosialfagene. Det ser ut til at andelen her er betraktelig større enn i andre fag. I tillegg er det også mange som søker inntak på særskilte vilkår. Hvorfor er det slik, og har det noen betydning? Det kan virke som om flere mennesker har det vanskelig psykisk i dag enn for bare 20 år siden. Kanskje er det slik, eller kanskje har det blitt mindre tabubelagt å stå åpent fram og fortelle om sine psykiske plager? Enkelte år kan søkertall og overgangsskjema fra ungdomsskolen vise at opp mot 40% av søkerne til vg1 helse- og sosialfag søker på særskilte vilkår. Grunnlaget for slik søkning kan være så mangt, dysleksi, funksjonshemning, atferdsvansker, psykisk helse m.m. Dette betyr i praksis at mange trenger spesiell tilrettelegging for å få så godt utbytte av undervisningen som mulig. Alle har rett på individuell tilrettelegging, i praksis blir det gjort på mange ulike måter, noen mer hensiktsmessige enn andre. Skolebudsjettene styrer hvilke tiltak som settes inn, i dagens samfunn er det helst sparetiltak som er aktuelle. Hva med andelen elever med psykiske vansker? Noen får hjelp av helserådgiver (der det finnes), noen går jevnlig til sosialrådgiveren, noen har hyppige samtaler med kontaktlærer, og noen har god kontakt med spesialisthelsetjenesten utenom skolen. Disse elevene trenger god oppfølging for å både få orden på egen helse, og ikke minst: å kunne være i stand til å ta imot kunnskap for senere å bruke den man har lært i arbeid med mennesker. Det å selv ha slitt med psykisk helse, kan nok også være en kompetanse å ha med seg, man kan kanskje lettere sette seg inn i andres situasjon ved selv å ha erfaring. Imidlertid er det å arbeide med mennesker et arbeid som nettopp krever sterk psykisk helse, ved at
en ofte må sette tydelige grenser for eget og andres liv. Det kan se ut som om en del elever søker seg inn på helse- og sosialfag fordi de selv trenger hjelp. Kanskje har de hørt at her er lærerne mer forståelsesfulle, de har kompetanse innen psykisk helse, menneskesynet her er preget av humanisme. Er det slik? Skolehverdagen er preget av mange krav, deriblant at mye læringsarbeid skal gjøres på kort tid. En faglærer innen helse- og sosialfag er svært sjelden ekspert på psykisk helse. Hadde de vært det hadde de nok hatt en annen arbeidsplass. Hverdagen er ikke slik at den innbyr til mange samtaler om den enkeltes helse, hverken fysisk eller psykisk. Dette er vel heller ikke den beste bakgrunnen for å ta et bevisst yrkesvalg. Veiledning Rådgiveren i ungdomsskolen har stort ansvar og kan spille en svært stor rolle i forhold til elevenes bevissthet i forhold til valg av utdanningsprogram. De fleste foreldre har, som Markussen påpeker, også påvirkningskraft på elevenes valg. Rådgiveren bør inneha kompetanse innen veiledning og rådgivning som gjør at han/hun lar eleven bli kjent med seg selv slik at han/hun får følelsen av selv å komme fram til hva som er «rett»valg. Det er stor forskjell på å veilede og å gi råd. Veiledning er i seg selv svært spennende å utøve. Mennesker er ulike og kan ha har ulik innfallsvinkel til ulike yrker. Den som veileder kan ha sin oppfatning av hva den veiledete bør velge. Å veilede er nettopp dette å legge vekk egen oppfatning, og prøve å stille de riktige spørsmålene, slik at den veiledete selv finner svaret på sin utfordring.(i dette tilfellet rett utdanning til rett yrke). Å ha kartleggingsverktøy kan være et godt redskap i veien mot rett utdanning/yrke. Det finnes mange typer kartleggingsverktøy. I skolen blir ofte Skoletesten brukt. Denne testen er en type interessetest der eleven selv går inn på Internett og ta testen på egen hånd. Spørsmålene er korte, og hva som ligger bak veisøkerens svar, kan være så ymse. Resultatene av disse testene bør nok tas med en klype salt, en samtale med rådgiver / veileder i tillegg burde være obligatorisk. I virkeligheten ser vi at rådgiverressursen ikke er tilstrekkelig stor til å ha individuelle samtaler med hver enkelt elev, rådgivningen må skje i grupper. Dette kan fungere bra, men det sier seg selv at 1 til 1- relasjonen gir bedre mulighet til å få fram helheten for den enkelte. Grunnleggende for rådgivning, uansett om den skjer individuelt eller i gruppe, må være at det er satt mål for hva som skal skje, hva er målsetningen for rådgivningen. Trygghet og tillit er også vesentlige faktorer her.
Samtalen etterpå er det viktigste redskapet for å kunne ta rett valg. Rådgiveren bør ha så bred kompetanse som mulig for å kunne gi råd/veilede, både innen utdanning, hva de ulike yrkene innebærer og ikke minst: å forstå rollen sin som veileder, ikke automatisk gi råd. For at eleven skal ta et valg som er «rett» for seg selv, må eleven selv komme fram til det. Dette henger også sammen med kompetanse innen kommunikasjon, som er en vesentlig ferdighet når du arbeider med mennesker. Praksis ute i bedrift Med Kunnskapsløftet kom også faget Prosjekt til fordypning, heretter kalt PTF, som skal gi eleven mulighet til å fordype seg i enten kompetansemål fra læreplanen i programfagene, (dette skjer helst ute i bedrift), eller fordype seg i fellesfag for vg3, påbygging til generell studiekompetanse (klasseromsundervisning). Før Kunnskapsløftet ble innført gjennomførte man også noe lignende, men da ble det kalt utplassering i bedrift. Denne utplasseringa var ikke så forskriftsmessig knyttet til kompetansemål, men hadde ofte et mer tematisk tilsnitt. Eleven tilegnet seg kunnnskaper fra det praktiske liv i yrket, om det gjaldt barnehage eller alders/sykehjem. I praksis handler dette gjerne om en skoledag pr. uke. I de senere årene ser man en tendens: flere og flere elever fungerer svært dårlig ute i bedrifter i PTF. Bedriftene gir tilbakemeldinger som rommer bekymring: elevene kommer for seint/kommer til annet tidspunkt enn avtalt, kanskje kommer de ikke i det hele tatt. De har en språkbruk som ikke er egnet, de kler seg upassende, de mangler sosial kompetanse m.m. Andelen elever som ikke vil være ute i bedrift har også økt. Hvordan skal man forestille seg å arbeide innen helse- og omsorg dersom en ikke er i stand til å være ute og arbeide blant mennesker??? Alternativet blir da å la elevene være inne på skolen der de skal arbeide med oppgaver, helst skriftlig, som går på kompetansemålene fra programfag. Den aktuelle læreren som har timene i PTF har da et veiledningsansvar både for elever som er ute i bedrift og de elevene som sitter på skolen og arbeider. Eleven skal ha karakter i faget, og denne settes i fellesskap av både faglærer og kontaktperson ute i bedrift. Når eleven ikke er ute i bedrift, må karakteren settes på grunnlag av bare rene teorioppgaver utført på skolen. Dette utgjør en vesentlig forskjell, teori og praksis er to sider av samme sak som en gjerne ønsker å se i kombinasjon. Hvorvidt eleven er i stand til å anvende lært teori og overføre den til det praktiske arbeidet på arbeidsplassen er vesentlig for faget. Selvfølgelig er der også elever som klarer dette bra, men andelen som ikke gjør det, ser altså ut til å ha økt de
siste åra. Noen vil hevde at man ikke kan forvente av 16-17-åringer at de skal være modne nok til å utøve ferdigheter inne yrker innen helse- og omsorgsektoren. Mye modning skjer nok etter denne alderen, men tendensen er der, og hvor store sjanser kan vi ta når det gjelder slike omsorgsyrker? Er det en menneskerett å utdanne seg innen helse- og sosial? Å sette krav for utdanninga må være viktig. Et alternativ Mange elever sliter både faglig og psykisk. Kanskje henger dette ofte sammen, det blir en vond sirkel. Noen elever har store hull i kunnskapen fra grunnskolen, det være seg i norsk, engelsk eller matematikk. Det er ikke lett hverken å innse at man selv ikke henger med faglig eller det å faktisk kunne be om hjelp til å forstå faget, i alle fall ikke når man er i tidlig ungdomstid/pubertet. Jo lengre tid det går, jo større hull blir det kunnskapsmessig. Dette vil i lengden gå ut over elevens selvtillit og dermed den psykiske helsen. I puberteten er mennesket også ekstra sårbart, identitetsbygging er en del av det typiske for ungdomstida. Er det sikkert at ungdom i 10. klasse er modne nok til å foreta et utdannings- og yrkesvalg som er «rett» for den enkelte. Super mener at karrieremodenhet (yrkesvalgmodenhet) er et begrep Kanskje skulle elever som går ut 10. klasse ha mulighet til et alternativt år for å kunne modnes i forhold til å kunne foreta «rett» valg. Mange mener at dette har sammenheng med den såkalte frafallsproblematikken i videregående skole, nemlig at så mange ikke fullfører eller stryker i ett eller flere fag i videregående skole. Flere prosjekter har blitt startet for å arbeide med dette problemet, bl.a Ungdomsprosjektet i Valdres, som har engasjert seg nettopp i dette. Ledelsen for prosjektet har tanker om et år der eleven kan utvikles og modnes både på det personlige plan, å kunne styrke karakterer i fellesfag, og også få mulighet til å være ute i bedrift for å prøve ulike yrker. I hvilket utdanningssystem dette alternative året skulle høre hjemme, grunnskole eller videregående skole, er ikke klart, ei heller kompetansemål. Et spennende alternativ er det, og en kan kanskje forestille seg dette som et år på folkehøyskole, bare at dette skjer før videregående skole. Rådgiverens rolle At rådgiveren har en viktig rolle for ungdom når det gjelder utdannings- og yrkesvalg er sikkert. Rådgiveren er både en fagperson som bør ha gode kunnskaper innen
kommunikasjon og innsikt i utdanningsveier og yrker, men også en tydelig voksen som må kunne gi reelle tilbakemeldinger til elevene. Det må være viktig å gi tydelig uttrykk for hva som kreves for å arbeide innen de ulike yrkene, og ikke «feie det under nærmeste stol». Dette er egentlig å holde eleven for narr, ærlighet og åpenhet er alltid av det gode, men måten vi kommuniserer på avgjør hvordan vi som mennesker tar til oss et budskap. Samfunnet trenger dyktige og kunnskapsrike fagpersoner som kan det de holder på med. At vi som mennesker også kjenner at vi mestrer det vi holder på med er vesentlig. Mye arbeid har vært gjort for å finne ut hva som bør gjøres for å gi elevene bedre rådgivning og samtidig arbeide for at flere elever fullfører videregående skole, Karlsenutvalget er en del av dette. Utvalget påpekte i sin rapport at rådgiverressursen i skolen burde dobles for å gi bedre rådgivning til elevene, samt at rådgivere bør ha relevant utdanning. Rådgivere bør ha solid kompetanse i det de holder på med, i tillegg er det viktig å være voksen. Dette gjelder i alle betydninger av begrepet «voksen». Å kunne framstå som trygg, forutsigbar og inneha nødvendig kompetanse gjør at eleven får tillit, og vil kunne åpne seg og være ærlig i tanker ang. utdanning. Det er tross alt eleven det handler om, elevens framtid. Vi tilbringer svært mye av livet vårt i et arbeid, at vi trives og føler at vi lykkes der betyr svært mye for alle. Rådgiverens råd og veiledning kan derfor være svært viktig for svært mange mennesker.
Kildeliste Litteratur: Højdal, Lisbeth og Poulsen, Lene (2009): Karrierevalg, Studie og erhverv forlag Nettkilder: http://www.oppland.no/documents/videregaaendeopplaering/11_skjema_og_dokumen ter/12_melding_om_kvalitet_og_aktivitet/melding_omkvalitet_og_aktivitet_2009_we b.pdf http://www.kommunike.no/default.asp?page=1&article=1500 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-44-2008-2009-/2/3/1.html?id=565254 Valgfritt: Andreassen, Inga H., Hovdenak, Sylvi S. og Swahn, Eva (2008): Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning, Fagbokforlaget Markussen, Eifred (2009): Videregående opplæring for nesten alle, Cappelen Damm forlag