Kreftkirurgi i Norge Utfordringer og anbefalinger DM Kreftkonferanse 14.04.16 Kjell Magne Tveit
Kirurgien er fortsatt viktigst! Sentral for 80% av kreftpasientene Hvem skal operere og hvordan? Et kontroversielt tema
Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging Flere skal overleve og leve lenger med kreft Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende 3
Delmål: Gjennomgå status for kreftkirurgi i Norge - Gjennomgå status for kreftkirurgi i Norge og etablere kvalitets- og robusthetskrav til enheter som skal utføre kreftkirurgi - Sikre god og likeverdig behandling uansett bosted
Rapport Helsedirektoratet 2015 5
Utarbeidelse av rapport Helsedirektoratet ansvarlig for rapporten: Maria Gaard, Kjell Magne Tveit, Anne Hafstad Innspill fra faggruppeledere og kirurg fra hvert RHF: Lars Hoem, Knut Holmen, Hartwig Kørner, Maria Gaard Data fra Norsk pasientregister (NPR) 2011-2012-2013 Innhente gjeldende funksjonsfordeling i regionene Data fra Kreftregisteret og Nasjonale kvalitetsregistre Kunnskapssenteret - oppsummeringer Sammenlikning med andre land
Kreftkirurgirapporten Generell del Kvalitet: Komplikasjoner, overlevelse Forutsetninger for at sykehus kan utføre kreftkirurgi Pasientvolum: Hva er minimum, per sykehus og kirurg? Dokumentasjon av betydning av volum? Kan lavt volum kompenseres? Robusthet: Samlet ressurstilgang, kompetanse, team, samarbeid Spesifikk del - Kapitler om de enkelte krefttyper Robusthetskrav Minimumsvolum, opptaksområde Annen kirurgi enn kreftkirurgi Baseres på beste faglige skjønn, dokumentasjon, erfaring, praksis
Kreftformer som er vurdert og beskrevet Tykk- og endetarmskreft Kreft i lever og bukspyttkjertel Kreft i spiserør og magesekk Brystkreft og kreft i skjoldbruskkjertelen Føflekkreft Lungekreft Urologiske kreftformer Gynekologiske kreftformer Andre
Antall operasjoner per år Tema for presentasjonen 18.04.2016 9
Forslag til generelle robusthetskrav til sykehus som skal utføre kreftkirurgi
Forslag til generelle robusthetskrav Følge nasjonale retningslinjer Minimum tre (unntaksvis to) stabile spesialister innen fagområdet ikke basere seg på «vikarstafett» Fullgode støttetjenester innen radiologi og laboratoriefag Nært samarbeid med patolog Avd. for patologi: Tverrfaglige møter, frysesnitt God anestesi- og postoperativ/intensiv-kapasitet og operasjonsfasiliteter
Forslag til generelle robusthetskrav Andre nødvendige spesialister tilstede/tilgjengelig Andre kirurgispesialiteter (som urolog ved gyn. og rectumkir.) Onkolog Andre: lungemedisin, gastromedisin. MDT-møter/tverrfaglige møter beslutningsdyktige spesialister Godkjent utdanningsinstitusjon for framtidige kir. spesialister Kvalitetsarbeid, kvalitetsregistrering Deltakelse i nasjonale kvalitetsregistre Fagutvikling og forskning innen det aktuelle fagområdet
Forslag til generelle robusthetskrav Pasientvolum Sykehuset/kirurgen skal ha et adekvat volum for den kreftformen sykehuset behandler. På et generelt grunnlag blir ikke volum under 20 operasjoner per år ansett som tilstrekkelig til å opprettholde nok erfaring og mulighet for videreutvikling Ulike minimumsvolum for ulike kreftformer og inngrep (10-100 per år per avdeling) Ulik størrelse på opptaksområdet (100 000 400 000)
Kirurgi for spesifikke kreftformer Noen eksempler
Lungekreft Tema for presentasjonen 18.04.2016 15
Lungekreft Tema for presentasjonen 18.04.2016 16
Prostatakreft Tema for presentasjonen 18.04.2016 17
Prostatakreft Tema for presentasjonen 18.04.2016 18
Fortsatt et tema for diskusjon vanskelig å nå konsensus: nasjonalt og internasjonalt Forholdet til annen sykehusvirksomhet akuttkirurgi spesielt tykktarmkirurgi