Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2013

Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2013

2

Innholdsfortegnelse 1. Innledning...5 2. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn...7 2.1 Kommunens økonomiske situasjon...7 2.2 Administrativ organisering... 11 2.3 Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling... 12 2.4 Verdier og etiske retningslinjer... 19 2.5 Intern kontroll... 20 2.6 Befolkningsutvikling... 21 2.6 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting... 22 3. Måloppnåelse og økonomisk resultat... 24 3.1 Økonomisk resultat... 24 3.2 Investeringer... 26 3.3 Sektorovergripende satsningsområder... 26 4. Kommunalområde Stab... 32 4.1 Måloppnåelse... 32 4.2 Økonomi... 33 4.3 Ressurser... 34 4.4 Kommuneoverlegen... 35 5. Kommunalområde Lokalsamfunn... 37 5.1 Måloppnåelse... 37 5.2 Økonomi... 40 5.3 Ressurser... 41 6. Kommunalområde Oppvekst... 42 6.1 Måloppnåelse... 42 6.2 Økonomi... 43 6.3 Ressurser... 44 7. Kommunalområde Helse, omsorg og velferd... 45 4.1 Måloppnåelse... 45 4.2 Økonomi... 48 4.3 Ressurser... 49 8. Administrativ og politisk ledelse... 52 8.1 Politisk organisering... 53 3

Årsregnskapet 2013... 4 1. REGNSKAPSOVERSIKTER:...7 Skjema 1A Drift...7 Skjema 1B Driftsregnskapet...8 Skjema 2A Investering...8 Skjema 2B Investeringsregnskap...9 Balanse... 11 Økonomisk oversikt drift... 13 Økonomisk oversikt investering... 14 2. NOTER:... 15 Note 1 Arbeidskapital... 15 Note 2 Pensjon... 16 Note 3 Garantier gitt av kommunen nedkvittert 31.12.2013... 18 Note 4 Fordringer og gjeld til interkommunalt samarbeid... 18 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie... 19 Note 6 Avsetning og bruk av fond... 19 Note 7 Kapitalkonto... 21 Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler... 22 Note 9 Interkommunalt samarbeid... 22 Note 10 Tap på fordringer... 22 Note 11 Anleggsmidler... 23 Note 12 Investeringsoversikt... 26 Note 13 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler... 29 Note 14 Avdrag på gjeld... 30 Note 15 Gjeldsforpliktelser... 31 Note 16 Regnskapsprinsipper... 32 Note 17 Endringer i regnskapsprinsipper... 33 Note 18 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk (overskudd/underskudd) i drift... 34 Note 19 Strykninger... 34 Note 20 Selvkosttjenester... 35 Note 21 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor... 37 4

1. Innledning Årsmeldingen er det viktigste dokumentet i kommunens rapporteringssystem og skal beskrive økonomisk resultat, måloppnåelse og ressursforbruk. Årsmeldingen følger den nye malen som nå er tatt i bruk og som samsvarer med budsjett- og økonomiplandokumentet. Dette er ledd i det nye styringssystemet med større vekt på måling av kvalitet på oppnådde resultater i de kommunale tjenestene, bl.a. gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser. Imidlertid har dette blitt forsinket pga omstillingsprosjektet med å bringe balanse i kommunens økonomi og som betyr at det er færre kvalitetsindikatorer å rapportere om for 2013 enn planlagt i styringssystemet. Strukturen i årsmeldinga er i samsvar med ny administrativ organisering. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært svært anstrengt. Finanskrisen i 2008 kom på toppen og førte bl.a. til at hele bufferfondet ble tømt. For 2009 ble rammevilkårene noe bedret med innføring av nytt inntektssystem og krisetiltak for å motvirke finanskrisen. De bedrede rammevilkårene er videreført. 2011 var på nytt et meget turbulent år i aksjemarkedet, noe som bidro negativt på netto driftsresultat med ca 3,6 mill kr. Merforbruket i tjenesteområdene ble ca 2,9 mill kr, som var en bedring sammenlignet med 2010. Netto driftsresultat ble i 2012 på ca 16,4 mill kr. Men merforbruket i avdelingene var fortsatt ca 2,8 mill kr. Reelt er merforbruket imidlertid på ca 5,5 mill kr, etter justering for premieavvik og utgiftsført tap på fordringer. For 2013 ble netto driftsresultat 7,8 mill kr mens merforbruket var -15,3 mill kr, som imidlertid må justeres for premieavvik pensjon på hele 11,8 mill kr for å gi det reelle bildet. Likevel var merforbruket i 2013 på ca 3,5 mill kr. Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket, og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. For å sikre tilfredsstillende formuesbevaring og handlefrihet mener det tekniske beregningsutvalget at resultatet bør ligge på om lag 3 %, mens fylkesmannen anbefaler at det bør ligge i intervallet 3 5 %. I 2013 ble resultatet for kommunen +1,6 %, som er en nedgang fra 2012, men betydelig bedre enn tidligere år. Søndre Land kommune står overfor store økonomiske utfordringer, som omstillingsprosjektet er opprettet for å gjøre noe med. For 2013 var omstillingsmålet ca 6,3 mill kr. Tar man i betraktning merforbruk i driften i 2012 på 5,5 mill kr, ble reelt omstillingsmål i 2012 på ca 11,8 mill. kr. Med et reelt merforbruk innen ordinær drift på ca 3,5 mill kr i 2013, tilsier det en måloppnåelse på ca 8,3 mill kr i 2013. Totalt for 2012 og 2013 er måloppnåelsen i overkant av 18 mill kr. På lengre sikt har kommunen utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret og med pensjonsforpliktelser. Kommunen er fra 2013 pålagt å utarbeide prosjektregnskap for bruk av vertskommunetilskuddet. Prosjektregnskapet viser en differanse mellom verstkommunetilskuddet og det kommunen kan dokumentere å ha brukt på vertskommuneoppgavene. Denne differensen kan ikke benyttes i den ordinære driften og må for fremtiden avsettes til å møte framtidige pensjonsforpliktelser for ansatte innen vertskommuneansvaret. Som følge av dette ansvaret har kommunen flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Dette kommer til uttrykk ved at 5

Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse pr innbygger på kr 136.711, mens landsgjennomsnittet ligger på kr 82.213. Sykefraværet i 2013 er 8,1 % og viser en sterk reduksjon på et helt prosentpoeng fra 9,1 %. Etter en økning året før ble det satt i verk tiltak. Resultatet viser at det har vært jobbet godt på den enkelte arbeidsplass. Målet er fremdeles å komme ned på et sykefravær på 7,5 % i løpet av 2014. Med Samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fått et større ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen vedtok i 2012 en strategi som angir hvordan kommunen skal arbeide med folkehelse. Den store utfordringen for Søndre Land kommune er fremdeles å redusere aktivitetsnivået slik at det er tilpasset inntektene. Omstillingsmålet er å ta ned driften med 23 mill kr. I løpet av 2012 og 2013 er driften redusert med 18,3 mill kr. Dette viser at kommunen er i god gjenge med omstillingen og har en organisasjon med god budsjettdisiplin og medarbeidere som tar ansvar. Det er all grunn til å være godt tilfreds med resultatet som er oppnådd. En annen stor utfordring for kommunen er den negative befolkningsutviklingen. Riktignok var nedgangen i 2013 bare 2 personer, noe som skyldes at nettoinnvandringen var ekstra stor. Det alvorlig er imidlertid at kommunen er inne i en svært uheldig utviklingstrend. Dette kommer tydelig fram av en skjev alderssammensetning med den høye andelen eldre. Søndre Land kommune har slitt med ressurser for å drive utviklingsarbeid som kan møte de utfordringene kommunen står overfor. Dette gjelder både oppgaver kommunen selv må ta tak i og det gjelder aktiv deltakelse i interkommunale og regionale samarbeidsprosjekter. For å møte disse utfordringene i samfunnsutviklingen har kommunen fått omstillingsmidler til prosjekt Opptur, som er planlagt å gå over flere år. Etter at prosjektlederen sluttet I 2012 er det engasjert ny prosjektleder i 2013. Rådmannen vil til slutt peke på at arbeidet med å få økonomien i balanse er i rute. Samtidig er det gledelig at sykefraværet går ned. Dessuten er det godt når alle bidrar på samme lag, tilsatte, tillitsvalgte og folkevalgte. Det legger grunnlaget for at medarbeiderne får til gode resultater både i omstillingsarbeidet og tjenestetilbudet når rammene blir trangere. Nils Hesthagen Rådmann 6

2. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn 2.1 Kommunens økonomiske situasjon Skatter og rammetilskudd 2013 2012 2011 2010 Skatt på inntekt og formue 93 995 357 90 336 961 85 613 995 95 237 719 Ordinært rammetilskudd 198 812 594 193 653 359 184 709 770 138 914 002 Andre generelle statstilskudd 73 962 284 86 165 947 78 876 776 82 285 162 SUM frie inntekter 366 770 235 370 156 267 349 200 541 316 436 883 Skatter og rammetilskudd er kommunens frie inntekter. Dette er inntekter som fastsettes i de årlige statsbudsjettene, og er den viktigste økonomiske faktoren for kommunens drift. Den mest vesentlige posten i Andre generelle statstilskudd er vertskommunetilskuddet som var på 64,9 mill i 2013. Årsaken til at det er betydelig nedgang i tallene fra forrige år, er at den statlige refusjonen for ressurskrevende tjenester er flyttet fra inntekt under skatter og rammetilskudd til en netto utgiftsreduksjon under kommunalområdet Helse, Omsorg og Velferd. Denne posten var i 2013 på 13,6 mill. Driftsresultat 2013 2012 2011 2010 Brutto driftsresultat -5 033 505 (-1,0 %) Brutto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av fond og momskomp. fra 5 545 616 investeringer (1,1%) 12 577 968 (2,6 %) 745 486 (0,2%) -132 665 (0,0 %) 5 910 401 (1,3%) 1 708 170 (0,4 %) 2 867 409 (0,7%) Tabellen viser brutto driftsresultatet i ordinær drift inkludert avskrivninger, før finansinntekter og - utgifter. Prosenten er beregnet av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat 7 814 115 (1,6 %) Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av fond og momskomp. fra 18 393 236 investeringer (3,7%) 2013 2012 2011 2010 16 366 661 (3,3 %) 4 534 179 (0,9%) -3 593 836 (-0,8 %) 2 449 230 (0,5%) 8 078 047 (1,8 %) 9 237 286 (2,1%) 7

I netto driftsresultat er også finansinntekter og -utgifter tatt med, mens avskrivningene er holdt utenfor. Stor variasjon i den årlige avkastningen av kommunens langsiktige plasseringer er en av de viktigste årsakene til de store svingningene fra år til år. Det vises for øvrig til kapittel 3 Måloppnåelse og økonomisk resultat for ytterligere kommentarer. Langsiktige plasseringer Søndre Land har et finansreglement som definerer hvilke plasseringsmuligheter som er aktuelle for kommunens langsiktige plasseringer. Dette er angitt i maks, min og normal, som vist i tabellen under. Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60 % Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Avkastning 2013 Beholdning og resultat Kostpris Markeds-verdi Andel Resultat 2013 Bankinnskudd 33 764 193 33 764 193 16,8 % 680 939 Pengemarked 20 000 000 23 662 214 11,8 % 511 516 Obligasjoner 63 653 044 74 577 583 37,0 % 3 256 382 Garanterte produkter 4 000 000 4 000 000 2,0 % 52 600 Hedgefond 8 129 562 10 442 446 5,2 % 790 610 Eiendom 7 956 971 8 410 500 4,2 % -9 450 Utenlandske aksjefond 22 050 516 28 220 881 14,0 % 7 697 452 Norske aksjefond 13 944 058 18 296 936 9,1 % 3 649 255 Totalt 173 498 344 201 374 753 100,0 % 16 629 304 2013 ble det året så langt med den høyeste avkastningen av kommunens langsiktige plasseringer, med 16,6 mill i avkastning (9 %). Hovedårsaken til det gode resultatet er et svært godt år i aksjemarkedet, og som tabellen viser kommer hele 11,3 mill fra avkastning på aksjer. 8

Avkastning akkumulert År Resultat Markedsverdi Avk. % 2002 2 864 787 85 259 863 3.48% 2003 5 703 556 89 911 327 6.74% 2004 4 743 822 174 655 149 3.61% 2005 7 576 262 175 670 802 4.41% 2006 10 345 313 177 762 199 6.06% 2007 3 552 776 176 771 764 2.06% 2008-12 867 493 162 565 135-7.30% 2009 15 334 842 177 899 977 9.43% 2010 11 421 856 175 101 088 6.60% 2011 717 096 175 818 184 0.41% 2012 8 927 266 184 745 449 5.08% 2013 16 629 304 201 374 753 9.01% 74 949 387 4.05% Denne tabellen viser den akkumulerte avkastningen for alle årene kommunen har hatt langsiktige plasseringer. Det er stor variasjon i årlig avkastning, og det er særlig årene 2008 og 2011 som har gitt dårlige resultater. For begge årene er årsaken uro i aksjemarkedene. Totalt sett må en samlet avkastning på nærmere 75 mill (4 %) anses som tilfredsstillende. Risikovurdering (stresstest) Beregnet potensielt tap som følge av negativt scenario i finansmarkedet (8 % av totalkapital) Endr. Markedsverdi (mill kr) Verdifall (%) markedsverdi (mill kr) Norske aksjer 18,3-30 % - 5,5 Utenlandske aksjer 28,2-20 % - 5,6 Hedgefond og eiendom 18,9-10 % - 1,9 Obligasjoner 74,6-4,2 % - 3,1 Endr. markedsverdi (%) Sum - 16,1-8,0 Tabellen viser at et stresstest-scenario fra dagens nivå vil innebære et verdifall på ca 16 mill kr. Fondsbeholdning 2013 2012 2011 2010 Disposisjonsfond 30 681 381 23 346 748 18 743 417 20 381 147 Bundne driftsfond 17 561 123 15 219 526 12 897 502 13 114 820 Frie investeringsfond 158 003 183 159 325 990 161 725 990 162 419 343 Bundne investeringsfond 1 806 389 1 359 950 2 297 028 1 221 191 SUM fondsmidler 208 052 076 199 252 214 195 663 937 197 136 501 9

Tabellen viser fondsbeholdning fordelt på de 4 hovedkategorier av fond. Tallene er i nominelle verdier, d.v.s. at det ikke er foretatt noen årlig inflasjonsvurdering av de avsatte fondsmidlene. I henhold til vedtektene for næringsfond og kraftfond skal det hvert år legges fram en årsrapport for kommunestyret. Oversikt over disse fondene vises her: Næringsfondet Fondskapital per 1. januar 2013 kr 720 576,46 Årets tilførsel av midler fra KRD (via fylkeskommunen) og renter kr 650 799,14 Nye vedtatte tilsagn i året kr 518 436,00 Fondskapital pr 31. desember 2013 kr 852 938,60 Kraftfondet I kapitalen inngår en urørlig grunnkapital på kr 3 981 667 som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Fondskapital per 1. januar 2013 kr 4 672 977,85 Årets tilførsel av midler fra konsesjonsavgifter og renter kr 262 125,42 Nye vedtatte tilsagn i året kr 0,00 Fondskapital pr 31. desember 2013 kr 4 935 103,27 Fond for DA midler, kommunens andel (60 %) DA-midler er kompensasjon i forbindelse med bortfall av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Fondskapital per 1. januar 2013 kr 1 269 345,00 Årets tilførsel av midler fra KRD (via fylkeskommunen) kr 1 154 490,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr 80 000,00 Fondskapital pr 31. desember 2013 kr 2 343 835,00 Langsiktig gjeld 2013 2012 2011 2010 Lånegjeld 31.12 221 400 819 207 484 290 220 343 243 224 416 316 Nye lån 30 000 000 4 950 000 12 300 000 23 000 000 Kommunens samlede lånegjeld hadde en synkende tendens fra 2010 til 2012, på grunn av lavt investeringsnivå. Lånegjelden hadde imidlertid en økning fra 2012 til 2013, da det ble foretatt et låneopptak på 30 mill for å finansiere planlagte større investeringer i 2013. Det ble imidlertid ikke investert så mye som planlagt i 2013 og kommunen har derfor ca 20,8 mill i ubrukte lånemidler pr 31.12.2013. 10

2013 2012 2011 2010 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 202,1 % 191,3 % 196,8 % 193,5 % -herav pensjonsforpliktelser 156,5 % 147,9 % 148,1 % 141,4 % Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 35 083 35 725 35 515 35 013 Tabell: A1. Konsern finansielle nøkkeltall. Kilde SSB Som tabellen viser økte kommunens lånegjeld i forhold til driftsinntektene, men ikke i forhold til gjeld pr. innbygger i 2013 på grunn av mye ubrukte lånemidler. Søndre Land kommune har høye pensjonsforpliktelser sammenlignet med mange andre kommuner på samme størrelse. En viktig årsak til dette er at Søndre Land er en såkalt vertskommune etter ansvarsreformen i 1991, der de tidligere beboerne på institusjonene Lunden og Grimebakken ble nye innbyggere i Søndre Land. En konsekvens av dette var at kommunen måtte ansette mange personer innenfor helse- og omsorgstjenestene for å løse de nye oppgavene som dette medførte. Dette har igjen ført til at kommunens lønns- og pensjonsutgifter er relativt sett større enn for andre kommuner på samme størrelse som ikke har vertskommuneansvar. 2.2 Administrativ organisering Den administrative organiseringen består av en rådmannsgruppe med 4 kommunalsjefer for kommunalsjefsområdene; Stab Lokalsamfunn Oppvekst Helse, omsorg og velferd Årsmeldingen for 2013 er bygd opp i samsvar med den administrative organiseringen. Overordnede organisasjonskart gjengis nedenfor. 11

Rådmann Kommunalsjef STAB Kommunalsjef LOKALSAMFUNN Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Fellesutgifter - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold - Fellesressurser inkl rådgivning og prosjekt Avdelinger: - Teknisk drift - Arealforvaltning - Kulturkontor - Fellesressurser inkl overføring til kirkene Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Odnes barnehage - Fluberg barnehage - Trevatn barnehage - Grime barnehage Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester - Eldresenter/dagtilb - Helse og familie - NAV-kontor - Fellesressurser inkl system-ansvarlig og kompetanseutv. - Fellesressurser inkl PPT 2.3 Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling 2.3.1 Kjønnsbalanse Søndre Land Kommune hadde ved årsskiftet totalt 508 årsverk. Det er en klar overvekt av kvinner innen tradisjonelle kvinneyrker som oppvekst (skole og barnehage) og helse, omsorg, velferd. Andelen menn er i overvekt innen teknisk drift og bygg og vedlikehold. På avdelingsledernivå er det skjedd store endringer i lederstrukturen, der antall ledere med helhetlig lederansvar er redusert. 12

2013 2012 2011 Antall årsverk 508 515,6 532 Antall ansatte* 730* 734* 737* Antall kvinner 593 597 603 % andel kvinner 81,23 81,34 82 Antall menn 137 137 134 % andel menn 18,76 18,66 18 Ansvarsområde Ant. kvinner Ant. menn Sum % kvinner % menn Rådmannsgruppa 1 4 5 20 % 80 % STAB: Fellesressurser 2 1 3 67 % 33 % Økonomi og personal 10 4 14 71 % 29 % Fellestjenester 10 4 14 71 % 29 % Bygg og vedlikehold 0 10 10 100 % Renhold 27 2 29 93 % 7 % LOKALSAMFUNN: Teknisk drift 1 26 27 4 % 96 % Arealforvaltning 2 6 8 25 % 75 % Kultur 10 4 14 71 % 29 % OPPVEKST: Fellesressurser 9 1 10 90 % 10 % Fryal skole og SFO 33 9 42 79 % 21 % Odnes skole og SFO 16 3 19 84 % 16 % Vestsida oppvekstsenter 11 0 11 100 % S. Land Ungdomsskole 16 18 34 47 % 53 % Grettegutua barnehage 17 1 18 94 % 6 % Hov barnehage 7 2 9 78 % 22 % Fluberg barnehage 9 1 10 90 % 10 % Odnes barnehage 9 0 9 100 % Trevatn barnehage 4 0 4 100 % Grime barnehage 5 0 5 100 % Helse, omsorg, velferd: Hovli sykehjem 1. etg 41 1 42 98 % 2 % Hovli sykehjem 2. etg 41 1 42 98 % 2 % Kjøkken 7 3 10 70 % 30 % Eldresenter og dagtilbud 21+16 2 23+16 95 % 5 % Hjemmesykepleie 27 3 30 90 % 10 % Hjemmetjeneste 213 24 237 90 % 10 % Helse og familie 37 5 42 88 % 12 % NAV 12 4 16 75 % 25 % Totalt 614 139 753* *Differansen mellom antall ansatte i disse to tabellene skyldes at noen har et ansettelsesforhold i flere ansvarsområder. Disse må være med i tellingen her for å få korrekt kjønnsfordeling i de forskjellige ansvarsområdene. 13

Søndre Land Kommune har i sin tilsettingsprosedyre nedfelt at begge kjønn ønskes representert på arbeidsplassene. Tilsettinger skjer etter kvalifikasjonsprinsippet, men i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser 2.2 skal det underrepresenterte kjønn foretrekkes når begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt. Generelt ligger det en utfordring i å rekruttere kvalifiserte menn til helse og omsorg og til arbeid i barnehager. Inndeling etter ulike ledernivå LEDERNIVÅ ANTALL PROSENTANDEL Rådmannens ledergruppe 4 menn 1 kvinne 80 % menn 20 % kvinner Avdelingsledere 10 menn 15 kvinner 40 % menn 60 % kvinner 2.3.2 Sykefravær i prosent Avdelinger 2013 2012 Rådmannsgruppa 14,9 0,9 STAB: 6,0 6,8 Fellesressurser 3,4 1,9 Økonomi og personal 2,1 2,1 Fellestjenester 4,8 10,1 Bygg og vedlikehold 0,6 1,0 Renhold 12,7 12,2 LOKALSAMFUNN: 3,8 7,4 Teknisk drift 3,2 9,6 Arealforvaltning 5,4 4,8 Kultur 3,8 5,0 OPPVEKST: 7,6 8,9 Fellesressurser 13,8 8,2 Fryal skole og SFO 6,3 6,9 Odnes skole og SFO 5,6 5,2 Vestsida oppvekstsenter 8,3 2,4 Søndre Land ungdomsskole 1,9 4,6 Hov barnehage 17,7 17,5 Grettegutua barnehage 9,4 11,2 Fluberg barnehage 18,3 18,9 Odnes barnehage 11,3 19,9 Trevatn barnehage 8,8 11,8 Grime barnehage 6,7 8,1 HELSE, OMSORG, VELFERD: 9,2 12,0 Hovli sykehjem 1. etg 12,0 11,4 Hovli sykehjem 2. etg 9,9 13,1 14

Hovli kjøkken 7,0 14,4 Eldresenter og dagtilbud 11,3 4,9 Hjemmesykepleie 6,0 10,2 Hjemmetjeneste 9,0 9,1 Helse og familie 9,0 11,9 NAV 4,7 4,1 Totalt SLK 8,1 9,1 Totalt sykefravær pr år 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Det egenmeldte fraværet for 2013 er på 1,2 % og har holdt seg ganske stabilt de siste årene. Dette ligger inne i det totale sykefraværet for 2013 på 8,1 %. Sykefraværet er sterkt redusert, og det har vært jobbet godt ute på den enkelte arbeidsplass. Bedriftshelsetjenesten har vært en viktig medspiller for lederne. Fravær ved barns og barnepassers sykdom kommer i tillegg til denne statistikken og utgjør for 2013 0,2 %. 15

Sykefravær i prosent, gruppert på alder og fordelt på kjønn Kvinner Menn Aldersgr 2011 2012 2013 2011 2012 2013 0-19 6 7,2 7,7 3,8 4 1,4 20-29 8,9 10,4 7,4 1,5 1,3 4,7 30-39 8,6 9,8 10,2 1,5 1,2 1,4 40-49 8,6 9,4 9,4 5,5 4,7 2,3 50-59 10,5 10,9 9,6 3,2 4,6 5,3 60-65 11,4 11 6,2 14,6 11,6 4,7 66-70 4,4 5,9 4,7 6,6 0 5,1 2.3.3 Likelønn KS samler inn lønnsdata for arbeidstakere i kommuner og utgir disse statistikkene årlig i et PAIregister (Personal Administrativt Informasjonssystem). Statistikken brukes blant annet til å belyse lønns- og personalspørsmål i kommunesektoren. Statistikk basert på PAI-koder gir mulighet til å sammenligne lønn i sammenlignbare stillinger. Lønnsstatistikken er ikke enkel å bearbeide og få noe ut av. Det er mange faktorer som spiller inn, både kompetanse, ansiennitet, stillingsstørrelse, lokale tillegg og eventuelt kompetansetillegg. Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn til fast ansatte basert på PAI-kode. Kategori Kvinner 2013 Menn 2013 Kvinner 2012 Menn 2012 Assistenter 321 846 320 295 318 777 303 971 Fagarbeider og hjelpepleier 360 067 370 842 355 484 357 775 Høgskolegrupper* 417 271 412 360 417 739 399 476 Avdelingsleder 515 364 574 555 491 468 542 887 * Unntatt lønn etter kapittel 5 i hovedtariffavtalen Årsaken til at kvinner har høyere årslønn enn menn i assistent -gruppa skyldes nok at vi har mange assistenter med lang ansiennitet og lang fartstid i kommunen/yrkeslivet (opprykk på 20 år). Denne forskjellen har blitt markant mindre. Innen høyskolegruppen ligger kvinnene over i gjennomsnittslønn, men her har det vært en liten lønnsnedgang. Her er det ikke innberegnet alle de som får kompetansetillegg. For avdelingslederne er det menn som ligger høyest på lønnsstatistikken. Her har heller ikke forskjellen økt. 16

2.3.4 Arbeidstid Heltid deltid Søndre Land kommune har i flere år arbeidet med å tilrettelegge for utvidelse til større stillingsstørrelse og med fast tilsetting av vikarer. Dette har vært en av hovedsatsningene sammen med fagforeningene, der det vår og høst er grundige gjennomganger. Like fullt er ikke resultatet godt nok og det arbeides med å finne løsninger. Ubekvem arbeidstid og helgevakter er en utfordring. Ikke alle ønsker 100 % stilling selv om de får tilbud om det. Mange av dem som faktisk eier en 100 % stilling søker reduksjon og arbeider allikevel deltid i veldig mange år. Det er fortsatt mange kvinner som eier en 100 % stilling og som for tiden arbeider deltid (80 % er en stillingsstørrelse mange kvinner ønsker seg). Dette er en stor utfordring, for deltid avler deltid. Stillingsstr Kvinner 2011 Kvinner 2012 Kvinner 2013 Menn 2011 Menn 2012 Menn 2013 100 % 182 191 188 68 69 73 70-99% 112 127 138 5 6 9 50-69% 114 135 122 8 13 12 21-49% 110 101 95 35 18 15 1-20% 52 86 91 34 41 33 Her er det tatt utgangspunkt i ansettelsesprosent. Dvs personer med en fast ansettelse, ikke vikariater. Det er derfor ganske mange som ikke inngår i statistikken. Fordeling heltid/deltid Tekst 2013 2012 2011 Antall ansatte i deltidsstillinger 425 425 450 Antall kvinner i deltidsstillinger 369 376 387 % andel kvinner i deltidsstillinger 86,82 88,47 86,00 Antall menn i deltidsstillinger 43 * 48 * 68 % andel menn i deltidsstillinger 13,17 11,30 15,12 * Brannkonstablene er ikke inkludert, de utgjør 13 ansatte 2.3.5 Seniorpolitisk satsninger og helhetlig arbeidsgiver-/personalpolitikk I 2007 ble det vedtatt seniorpolitiske retningslinjer for Søndre Land kommune tuftet på retningslinjene i Hovedtariffavtalen. De økonomiske seniortiltakene ble avviklet i 2012 som en del av omstillingsprosjektet. Søndre Land kommune ønsker en helhetlig satsning på arbeidsgiver/personalpolitikk i Søndre Land kommune. Arbeidet med dette ble startet opp i 2012, og de er satt betydelig framdrift på dette arbeidet i 2013. 17

AFP-uttak Delvis AFP 2013 Delvis AFP 2012 Delvis AFP 2011 Full AFP 2013 Full AFP 2012 Full AFP 2011 Menn 1 0 0 3 1 2 Kvinner 4 3 3 6 8 7 Totalt 5 3 3 9 9 9 2.3.6 Personalpolitiske satsninger Søndre Land kommune har store utfordringer med kompetansehevingstiltak. De siste årene er det arbeidet aktivt for at ansatte med lang fartstid skal kunne gå opp til fagprøve. Dette gjelder særlig kvinner innen helse og omsorg (helsefagarbeider) og barnehage (barne- og ungdomsarbeider). Innen lærlingordningen satser kommunen på å opprettholde 6 lærlingplasser og har et ønske om å kunne rekruttere unge menn til omsorgsyrkene. Kompetansebehov innen høyskoleutdannede grupper (barnevern, vernepleie, sykepleie, ingeniører m.fl.) er stort og merkes godt i en liten kommune. I 2013 har vi lyktes i å besette de fleste av disse stillingene, og med det ser det ut til at vi greier å utvikle gode fagmiljøer. Det å etablere gode fagmiljøer, samt satse på etter/videreutdanninger sammen med et aktivt arbeid på rekruttering er utfordringer for kommunen framover. Det viktige nå er arbeidet med å beholde medarbeidere, det er den beste rekruttering. Kompetanseutvikling og kartlegginger er fortsatt et viktig arbeid framover. 2.3.7 Tilrettelegging Søndre Land kommune er en IA-bedrift, og arbeid med tilrettelegging og tiltak for ansatte er en kontinuerlig prosess. Å få opp konkret statistikk på tilrettelegging eller tilretteleggingstiltak er vanskelig. Dette gjøres hele tiden på ulike nivå, og på ulike måter, av den enkelte leder på den enkelte arbeidsplass. Tilrettelegging er ikke bare store stillingsendringer, men også endringer av turnuser/ arbeidsplaner, arbeidsoppgaver, arbeidsplass/ arbeidssted, bruk av hjelpemidler og kompetanseheving/ kurs. Oftest er det de små endringene i det daglige som får ansatte til å stå lenger i jobb/komme tilbake i jobb. Noen ganger kan dette nesten være usynlige tiltak. Samarbeidet med BHT og IA-rådgiver har vært verdifullt i arbeidet med å finne løsninger, og dette samarbeidet skal utvikles videre. Året 2013 er året da samarbeidet, særlig med BHT har blomstret opp. Det er laget en samarbeidsplan mellom SLK og BHT, der planlagte tiltak er satt inn, og forplikter begge parter på handling. Det er et mål at IA-konsulenten skal delta mer aktivt i tilretteleggingsarbeidet framover. 18

2.4 Verdier og etiske retningslinjer Kommunens visjon ligger til grunn for arbeidsgiverpolitikken: Trygghet, Trivsel og Tilhørighet. Det skal arbeides for at kommunen skal: ha et positivt omdømme ha tilstrekkelig bemanning med rett kompetanse oppfattes som en arbeidsgiver som fremmer mangfold og inkludering ha medarbeidere som motiveres til kreativitet og læring ha vilje og kraft til å gjennomføre endringer ha helsefremmende arbeidsplasser hvor det er arbeidsglede ha høy faglig kvalitet og god tilgjengelighet på våre tjenester Kommunen har en verdiplattform med begrepene Respekt, Tillit og Mot som normgivende, og Stolte sammen som slagord. Det utarbeidet etiske retningslinjer som ble vedtatt i 2011, som gjelder for alle ansatte og folkevalgte i Søndre Land kommune. Videre fremheves etikkprosjektet Stolte sammen som ble startet opp samme år og som ble avsluttet i 2013. Stolte sammen -prosjektet har vært gjennomført innenfor kommunalområde Helse, omsorg og velferd. Prosjektet videreføres i 2014 som et tverrsektorielt satsningsområde med fokus på tjenestekvalitet og etisk refleksjon. Søndre Land kommune har arbeidet med verdigrunnlaget i forbindelse med omstillingsprosjekt som ble startet i 2012. I denne forbindelse er lederfilosofien revidert med ytterligere fokus på lederrollene og dens innhold, samt ansvarliggjøring/myndiggjøring av medarbeidere. Det er inngått lederavtaler med alle avdelingsledere hvor etterlevelse av kommunens verdigrunnlag og ledelsesprinsipper er vektlagt. Lederutviklingsprogram ble gjennomført høsten/vinteren 2013 for alle ledere med personalansvar. Lederutviklingsprogrammet fokuserte blant annet på verdigrunnlag og dets betydning for utøvelse av lederrollen. Søndre Land kommune startet i 2013 arbeidet med å utarbeide en arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien er planlagt politisk vedtatt før sommeren 2014. Arbeidsgiverstrategien er et viktig styringsdokument som også vektlegger kommunens verdiplattform, hvilket overordnet mål vi har som arbeidsgiver og ulike satsningsområder som vektlegges for å nå målet. 19

2.5 Intern kontroll Det er virksomhetens øverste ledelse som har det overordnede ansvaret for etablering av tilfredsstillende system for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I de tidligere omtalte lederavtalene fremkommer det at alle ledere har ansvar for at kommunens regler, prosedyrer og retningslinjer for internkontroll, sikkerhet og arbeidsmiljø overholdes. Videre har alle ledere ansvaret for etablering av systemer og rutiner innenfor sitt fagområde som sikrer at ovennevnte krav blir overholdt og som raskt avdekker eventuelle avvik. For øvrig er det påbegynt en revisjon av gjeldende HMS-IK håndbok i 2014 Det har i organisasjonen vært arbeidet med å innføre et elektronisk kvalitetssystem. Kvalitetssystemet skal gi organisasjonen tilgang til et system som understøtter arbeidet med internkontroll, gjennom å gi en god og enkel dokumentasjon av rutiner, sikre kontinuerlig forbedring, læring og avdekke sviktende kvalitet. Anvendelse av systemet skal bidra til å sikre kvaliteten på tjenesten, samt å hjelpe de ansatte til å utøve jobben på en effektiv måte samtidig som regler og instrukser blir fulgt. Prosjektet har som formål å innføre et elektronisk kvalitetssikringssystem i hele Søndre Land kommune og inkluderer: Utarbeide oversikt over alle aktuelle dokumenter, rutine- og prosedyrebeskrivelser, hvordan de skal tilgjengeliggjøres, vedlikeholdes og revideres. Med kvalitetsdokumenter menes alle relevante lover, regler og retningslinjer for den kommunale tjenesteorganisasjonen inkludert lokale rutiner og arbeidsprosesser etc. Elektronisk system for utarbeidelse av årshjul for hele organisasjonen, både på et overordnet nivå som er felles for hele organisasjonen, samt innenfor de enkelte kommunalområdene og på avdelingsnivå Elektronisk avvikshåndteringssystem som sikrer registrering, behandling, oppfølging og rapportering av avvik Kvalitetssikringssystemet skal inneholde løsning for å ivareta HMS området Kvalitetssikringssystemet skal inneholde løsning for risikostyring Prosjektet skal ta høyde for at kommunen ønsker i innføre kvalitetsstyringssystem Kvalitetssikringssystemet skal tilrettelegge for effektiv håndtering av tilsyn fra myndigheter og kunne gi grunnlag for fastsetting av kvalitetsmål/standarder Opplæring av alle brukere av kvalitetssikringssystemet Alle avdelinger i organisasjonen forplikter seg til å bidra med ressurser og tid for å sikre gjennomføring av prosjektet Prosjektet skal søke samarbeid med andre kommuner i Gjøvikregionen som er i prosess med å innføre kvalitetsstyringssystemer. Planlagt fremdrift tilsier valg av kvalitetssikringssystem februar 2014 og deretter hovedprosjekt med mandat om innføring i organisasjonen. Det har i 2013 blitt gjennomført flere tilsyn innen fagområder og fra arbeidstilsynet. Tilsyn bidrar til god kvalitetssikring og økt fokus på internkontroll i organisasjonen. 20

2.6 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet i Søndre Land fra 2003 til og med 2013. Utvikling i folketall Søndre Land 2003-2013 6100 6000 6042 6008 5977 5932 5900 5800 5700 5853 5797 5811 5837 5761 5703 5701 5600 5500 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Tabell: Folketallet per 31.12. Kilde SSB Befolkningsutviklingen har vist en negativ trend fra 2003 til 2013 med unntak av en svak oppgang i 2009 og 2010. Befolkningsutviklingen viser en nedgang på kun 2 innbyggere i 2013. Hvorvidt vi ser en utflatning i befolkningsnedgangen er det statistisk for tidlig å anslå. Spesifisert befolkningsutvikling i Søndre Land de siste årene 2010 2011 2012 2013 Folketallet pr 31.12. 5 837 5 761 5 703 5 701 Fødte 33 45 59 48 Døde 74 88 73 80 Fødselsoverskudd -41-43 -14-32 Innvandring 74 48 53 99 Utvandring 11 17 16 17 Nettoinnvandring 63 31 37 82 Innflyttinger 290 264 251 277 Utflyttinger 285 325 331 332 Nettoinnflytting 5-61 -80-55 Folketilvekst 26-76 -58-2 Tabell: Spesifisert utvikling i folketallet i Søndre Land kommune. Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Kilde SSB Tabellen viser detaljene i befolkningsendringene pr år. Det er et økt fødselsunderskudd i 2013, men positiv nettoinnvandring sammenlignet med forrige år. Tabellen viser også at det i 2013 ble født færre barn enn i 2012, men flere enn i 2010 og 2011. 21

Befolkning fordelt på alder i prosent Befolkning pr 31.12.2013 Søndre Land Landet Oppland Kommunegruppe 10 Andel 0 åringer 0,8 1,2 0,9 1,1 Andel 1-5 år 4,5 6,2 5,2 6,1 Andel 6-15 år 11,1 12,1 11,6 12,7 Andel 16-18 år 4,1 3,9 3,9 4,2 Andel 19-24 år 6,9 8,0 7,7 7,8 Andel 25-66 år 55,1 55,0 53,7 53,3 Andel 67-79 år 12,4 9,4 11,6 10,0 Andel 80 år og over 5,1 4,3 5,5 4,9 Tabell: Befolkningens alderssammensetning i S. Land sammenlignet med komm.gr 10, fylket og landet 2013. Kilde SSB Tabellen viser at Søndre Land kommune har den laveste andelen av befolkningen under 15 år og den høyeste andelen over 67 år sammenlignet med de andre i tabellen. Befolkningssammensetningen gir et godt grunnlag for å planlegge behov av tjenester fremover. 2.6 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Arbeidsledighet og næringsliv i prosent 2010 2011 2012 2013 Søndre Land 3,00 2,30 2,00 2,90 Gjøvikregionen 2,30 2,10 2,20 2,23 Oppland 2,30 2,30 2,20 2,20 Hele landet 2,90 2,70 2,50 2,60 Tabell: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av året. Kilde SSB Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav sammenlignet med andre kommuner, men har vist en økning fra 2012 til 2013. Det er behov for å øke antallet arbeidsplasser i kommunen. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Søndre Land har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser på nesten 10 % siden år 2000. Det var en liten vekst i årene 2005-2007. Personlig tjenesteyting er den desidert største bransjen i det private næringslivet i kommunen. Det er flere private institusjoner innen helse og rehabilitering. Det er også vært vekst i antall arbeidsplasser i denne sektoren de senere år. I nesten alle de andre bransjene har antall arbeidsplasser sunket de siste årene. Det betyr at nedgangen i antall arbeidsplasser i Søndre Land ikke er knyttet til en bestemt bransje, men er spredt på flere. Enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land er utsatt. Blant annet er Sykehuset Innlandet sin avdeling i Hov vedtatt nedlagt. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting reduseres i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere og pågående omstillingsprosjekt. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang, har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges som kjent opp gjennom prosjekt Opptur. I prosjekt 22

Opptur arbeides det blant annet med forbedring av Søndre Land kommune som en næringsvennlig kommune og konkrete tiltak mot næringslivet i kommunen. Sysselsetting og arbeidsliv i prosent 2010 2011 2012 Søndre Land 61,3 61,4 60,7 Gjøvik 66,9 66,5 65,8 Østre Toten 68,4 67,8 67,1 Vestre Toten 65,1 65,4 64,6 Nordre Land 65,8 64,8 65,6 Oppland 68,5 68,2 67,6 Landet 69,1 69,1 68,7 Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal foregående år (prosent) Søndre Land kommune har den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet. Søndre Land kommune har videre flere med uførepensjon, alderspensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Oppland og landet. 23

3. Måloppnåelse og økonomisk resultat 3.1 Økonomisk resultat Regnskap 2013 Budsjett inkl endr 2013 Avvik i kroner Omstillingsmål inkl i budsj STAB 58.977.080 49.794.157 9.182.923* -333.854 LOKALSAMFUNN 15.101.783 12.426.051 2.675.732 356.276 OPPVEKST 90.172.914 86.338.651 3.834.263 829.536 HELSE, OMSORG OG VELFERD 181.015.437 181.286.209-270.772 5.284.964 Administrativ ledelse 5.030.693 5.080.932-50.239 0 Politisk ledelse 3.886.611 3.919.000-32.488 217.682 Sum ordinær drift 354.184.518 338.845.000 15.339.419 Skatter og rammetilskudd -366.770.235-372.404.000 5.633.765 Renter og finans 12.585.717 33.559.000-20.973.283 TOTALT 0 0 0 6.352.574 * Inkluderer premieavvik pensjon på 11,8 mill kr og 2,5 mill kr i ufordelt lønnsavsetning Som tabellen viser var det stor variasjon mellom de forskjellige områdene når det gjelder budsjettoppnåelse, og totalt sett var det for ordinær drift et merforbruk på 15,3 mill. Dersom man korrigerer for premieavvik pensjon på 11,8 mill kroner gir det et merforbruk ordinær drift på 3,5 mill kroner. Forklaringen til avvikene finnes i de respektive kommunalområdenes egne kapitler i årsmeldingen. Det er ellers verd å merke seg omstillingsmålene i budsjettet for 2013 for de forskjellige kommunalområdene. Omstillingsmålet i 2013 var på ca kr 6,3 mill. kroner. Tar man i betraktning merforbruk i 2012 innen ordinær drift på kr 5,5 mill. kroner ble reelt omstillingsmål i 2012 på ca kr 11,8 mill. kroner. Med et reelt merforbruk innen ordinær drift på ca 3,5 mill. kroner i 2013 tilsier det en måloppnåelse på ca 8,3 mill. kroner i 2013. Totalt for 2012 og 2013 er måloppnåelsen i overkant av 18 mill kroner. For nærmere beskrivelse av status omstillingsprosjektet vises det til kommunalområdenes egne kapitler i årsmeldingen. For å komme i balanse i resultat måtte det foretas strykninger av avsetninger på til sammen 5,7 mill. Dette er nærmere omtalt i note 19 for strykninger i årsregnskapet. 24

Skatter og rammetilskudd Regnskap 2013 Budsjett inkl endr 2013 Skatter -93.995.357-95.500.000 Statlige rammeoverføringer -198.812.594-198.438.000 Vertskommunetilskudd -64.891.300-63.676.400 Momskompensasjon av investeringer -4.104.969-5.300.000 Investeringskompensasjon -1.870.315-4.889.600 Statstilskudd flyktninger -3.095.700-4.600.000-366.770.235-372.404.000 Det var totalt en svikt i inntektene på til sammen 5,6 mill. Skatt på inntekt og formue, samt de ordinære statlige rammeoverføringene var svært nær budsjettert nivå, mens inntektene for statstilskudd flyktninger og investeringskompensasjoner var lavere enn budsjettert. Renter og finans Regnskap Budsjett inkl 2013 endr 2013 Renter og finans 5.947.857 7.754.000 Langsiktige plasseringer -14.998.050 1.400.000 Avdrag på lån 18.335.615 19.105.000 Utlån -2.043 0 Bruk av tidligere års resultat -6.634.834-6.634.834 Avsetning disposisjonsfond 6.653.172 6.634.834 Overf investeringsregnskapet 3.284.000 5.300.000 TOTALT 12.585.717 33.559.000 Det er særlig resultatet for de langsiktige plasseringene som har bidratt til at resultatet var langt bedre enn budsjettert for renter og finans. Resultatet her var i utgangspunktet 10,6 mill bedre enn budsjett, og i tillegg var det strykninger av avsetninger til fond på til sammen 5,7 mill. Et lavt rentenivå påvirket også utgiftene for renter og finans i positiv retning. Overføring til investeringsregnskapet er momskompensasjon av investeringer. 25

3.2 Investeringer Det ble i 2013 foretatt investeringer i anleggsmidler på 27,8 mill, mot revidert investeringsbudsjett på 31,9 mill. Hovedårsaken til differansen er at prosjektene kom i gang senere enn forutsatt, og at investeringsutgiftene dermed kommer på et senere tidspunkt. For detaljert informasjon om investeringsprosjektene henvises til skjema 2A, 2B, Økonomisk oversikt investering og note 12 i regnskapsdelen i årsmeldingen. Det største enkeltprosjektet i 2013 var bygging av Vestsida oppvekstsenter. Byggingen ble påbegynt i 2012, og sluttført i 2013. Totalrammen for prosjektet var på 22,3 mill. Samlet investeringsutgift ved utgangen av 2013 på 22,8 mill. Det mangler imidlertid noen få fakturaer pr 31.12.2013 på ca 350.000 som vil bli utgiftsført i 2014. En betydelig andel av de årlige investeringene var innenfor selvkostområdene vann/avløp/ renovasjon (VAR-områdene). Her var de samlede investeringene i 2013 på 5,7 mill, og det største området var Rehabilitering ledningsnett avløp med 1,6 mill. Budsjettet for investeringer på teknisk drift var opprinnelig på 11,7 mill i 2013, dette ble redusert til 9,25 mill ved 1. tertial og endte på 5,9 mill. Begrunnelsen er delvis at det tok lang tid å få prosjektutlysing gjennomført av innkjøpskontoret, samt at det største prosjektet i 2013, ledningsnett i forbindelse med FV 247, ble oppstart utsatt med 4 måneder. 3.3 Sektorovergripende satsningsområder Årsmeldingen er det viktigste dokumentet i kommunens rapporteringssystem og skal beskrive økonomisk resultat, måloppnåelse og ressursforbruk. Nedenfor gis det en status på strategier og tiltak innenfor sektorovergripende satsningsområder. Økonomi Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært og er svært anstrengt. Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet og vedlikehold av kapitalen. Teknisk beregningsutvalg har beregnet at resultatet bør ligge på om lag 3 % for å oppfylle formuesbevaringsprinsippet, mens fylkesmannen anbefaler at det bør ligge i intervallet 3 5 % for å sikre tilfredsstillende handlefrihet. Utviklingen i netto driftsresultat for Søndre Land kommune de siste år illustreres grafisk nedenfor. 26

6,00% 4,00% 2,00% 0,00% -2,00% -4,00% -6,00% Utvikling netto driftsresultat over år 3,25% 1,80% 1,58% 1,10% -0,10% -0,80% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013-6,00% -8,00% Netto driftsresultat Netto driftsresultat korrigert for premieavvik, bruk av fond og momskompensasjon fra investeringer Nedre grense 3% Øvre grense 5% Illustrasjonen viser de økonomiske utfordringer Søndre Land kommune står overfor. Det var en klar bedring i nettodriftsresultat i 2012, men en tilbakegang i 2013. Dersom vi korrigerer netto driftsresultat for premieavvik, bruk av fond og momskompensasjon fra investeringer ser vi en bedring de to siste år. På lengre sikt har Søndre Land kommune utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret. Samtidig med økt nedbygging vil pleiebehovet bli større og mer komplisert etter hvert som brukerne blir eldre. Nedbyggingen skjer i samsvar med vedtatt plan. Vertskommunetilskuddet dekker imidlertid mer enn direkte utgifter knyttet til brukerne. Søndre Land kommune har som strategisk målsetning å opprette et pensjonsfond med årlige avsetninger for å møte disse utfordringene. Det var i 2012 oppmerksomhet rundt om verstkommunetilskuddet benyttes og forvaltes i samsvar med forutsetningene. Etter krav fra sentrale styresmakter, ble det i 2013 derfor nedsatt en arbeidsgruppe for å gå igjennom både direkte og indirekte kostnader som grunnlag for å utarbeide et prosjektregnskap. Prosjektregnskapet vil bli ferdig vinteren 2014. I prinsippet vil utfallet av dette arbeidet bli at en eventuell differanse mellom verstkommunetilskudd og det kommunen kan dokumentere i prosjektregnskap, ikke kan benyttes i den ordinære driften av kommunen. Pensjonskostnadene har økt og vil øke kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Basert på KOSTRAtall for 2013 har Søndre Land kommune en pensjonsforpliktelse per innbygger på kr 136 711, mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr 82 213. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler øker i takt med lønnsøkningen. Når det i tillegg er lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering må avsetningen til å dekke framtidig 27

pensjonsutbetaling øke. Det er kommunens langsiktige strategi å avsette til pensjonsfond for å møte de store pensjonsforpliktelsene. Søndre Land har en langsiktig plassering av sin kapital som forvaltes i samsvar med kommunens økonomireglement. Økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen forutsetter at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. Som tidligere påpekt er det totalt pr 31.12.2013 avsatt til inflasjonsjustering kr 10.637.869, mens avsetningen til bufferkapital er kr 11.375.000. I 2013 viser driftsregnskapet er merforbruk på ca 5,7 mill kr. Derfor er 4 mill kr av avsetning til bufferfond og ca 1,7 mill kr av avsetningen til inflasjonsfond strøket. Generelt er avsetningene til disse to fondene i økonomisk vanskelige år blitt utsatt for strykninger, slik at manglende fondsbeholdning for å oppfylle kravene i finansreglementet nå utgjør ca 25,6 mill. Inntil bufferkapitalen er kommet på et tilfredsstillende nivå og kapitalen er inflasjonsjustert, vil det i tråd med finansreglementet ikke være aktuelt å legge inn avkastning fra kapitalen i driftsbudsjettet. Det har i 2013 vært arbeidet videre med styringssystemet og det er utarbeidet resultatindikatorer for kommunalområdene og avdelingene som ble innarbeidet som målekart i budsjettdokumentet for 2014. Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Befolkningsutviklingen er en stor utfordring med betydelig nedgang de siste 10 år. For 2013 ble det kun en nedgang på 2 innbyggere. Det er et økt fødselsunderskudd i 2013, men positiv nettoinnvandring sammenlignet med forrige år. Befolkningsnedgangen medfører reduserte inntekter til kommunen gjennom redusert skatteinngang og nedgang i rammetilskudd avhengig av aldersammensetningen. Videre medfører befolkningsnedgangen en skjevhet i alderssammensetningen som ikke vil føre til noen endring på mange år med mindre innflyttingen av folk i produktiv alder skyter fart. I denne sammenheng er prosjekt Opptur Søndre Land en viktig strategisk satsning som kommunen må lykkes med for å snu denne negative utviklingen. I 2013 har prosjekt opptur arbeidet ut fra to innsatsområder Bo- og servicekommune og Næringsutvikling, hvor det har blitt gjennomført prosjekter innenfor disse satsningsområdene. Handlingsplanen 2013 for prosjekt opptur gjengis nedenfor: Innsatsområde 1 Bo- og servicekommune Rekruttering av nye innbyggere: Tilflytting fra utlandet Omdømme Bosetting - Liv i alle husa Engasjere egne innbyggere: Identitet- attraktivitet Velkomstpakke Boligmarked Næringsvennlig kommune Fase Forprosjekt Hovedprosjekt Forstudie Hovedprosjekt Forprosjekt Forstudie Forprosjekt 28

Innsatsområde 2 Næringsutvikling Fase Eksisterende SMB bedrifter: Bedriftsutvikling: - "Utvikling av markedsføringskonsept og -plan" Forstudie Forstudie - "Node i Hov" Forprosjekt - "Mulighetsstudie Klinikken" Forstudie - "Reiseliv" Forprosjekt - "Tre og skogbruk" Forprosjekt Nettverksbygging Hovedprosjekt Næringsutvikling gjennom økt fritidsbebyggelse Forstudie + forprosjekt Utvikle bedrifter i SMB-prosjektet Mentorordning Hovedprosjekt Handels- og servicebedrifter Kompetanseprogram Forstudie + forprosjekt Stedsutvikling Hov: - "Forskjønningsprosess Hov Sentrum" Forprosjekt - "Løfte Hov-dagene" Forprosjekt Nye etablerere/gründere Det har i 2013 blitt nedlagt stor ressursinnsats i forbindelse med revidering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Siktemålet er at arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2014. Organisasjon Sykefraværet viste en betydelig nedgang i 2013 og ble på 8,1 %, som er en nedgang fra 9,1 % i 2012. Dog ble ikke IA-målet om kun 7,5 % sykefravær i løpet av 2013 nådd. Likevel viser nedgangen at det i 2013 har blitt arbeidet systematisk i organisasjonen med tiltak for økt nærvær. For nærmere beskrivelse av arbeidet med økt nærvær vises det til kommunalområdenes egne kapitler i årsmeldingen. I tillegg er det gjennomført medarbeiderundersøkelse. Helhetsinntrykket fra medarbeiderundersøkelse er at Søndre Land kommune er en arbeidsplass der medarbeidere trives. Det er god tilfredshet med innholdet i jobben og medarbeiderne er stolte over egen arbeidsplass. Samarbeid og trivsel med kolleger er også noe av det som scorer høyt. Undersøkelsen viser at vi har lavest score og størst forbedringspotensial når det gjelder overordnet ledelse samt faglig og personlig utvikling. Det har i 2013 vært arbeidet med å innføring av et elektronisk kvalitetssystem. Kvalitetssystemet skal gi organisasjonen tilgang til et system som understøtter arbeidet med internkontroll, gjennom å gi en god og enkel dokumentasjon av rutiner, sikre kontinuerlige forbedring og læring samt avdekke sviktende kvalitet. Planlagt fremdrift tilsier valg av kvalitetssikringssystem februar 2014 og deretter hovedprosjekt med mandat om innføring i organisasjonen. 29