Odd Haldgeir Larsen Landsmøtet 2013 Innledning dagsorden vedtekter. Dirigenter, Landsmøte! I år har Fagforbundet feiret sitt 10 års jubileum. I de ti åra har vi vokst, både i antall medlemmer og i mangfold i vår aktivitet. Fagforbundet har bidradd til rødgrønt flertall i åtte år! Dette har betydd mye for både våre egne medlemmers arbeidssituasjon og for alle innbyggerne i dette landet. Når det gjelder lønnsutviklingen til medlemmene våre har vi oppnådd mye, selv om vi har måttet bruke maktmidler for å oppnå flere av våre krav. Det samme gjelder krav om å oppnå sikre og trygge arbeidsvilkår, og ikke minst pensjonsvilkår, for de vi organiserer. Vi bidrar bredere enn noen gang i forhold til utdanninger. Vi har utviklet vår innsats inn fag- og yrkesopplæring og styrket arbeidet innen universitet og høgskole. I tillegg har vi arbeidet målbevisst for å styrke yrkesidentiteten til medlemmene våre. 1 Etter 10 år kan vi slå fast: o Vi har oppnådd store resultater! o Vi har lykkes langt bedre enn de aller fleste! o Og, vi er et forbund i frammarsj!! Ikke minst takket være alle dere som gjør en fantastisk jobb hver eneste dag! Til vedtektene våre ligger det ikke mindre enn 561forslag til behandling. Dette viser et fantastisk engasjement hos medlemmer og tillitsvalgte. Det er helt tydelig at svært mange er opptatt av at vi skal ha gode vedtekter som legger forholdene til rette for at vi kan være en organisasjon som oppnår våre mål. Så hjertelig takk for det store engasjementet! Når vi nå skal gjennomføre en viktig debatt og fatte vedtak om hvordan vedtektene skal være i den neste 4 års perioden, er vi nødt til å se på organisasjonsstrukturen slik den har fungert i de 10 årene forbundet har eksistert. Selv om vi senere skal ha en debatt om vår egen organisasjon, må vi allerede nå under debatten om vedtektene sette fokus på disse forholdene. Mange av forslagene til vedtektsendringer er begrunnet i et ønske om endringer i organiseringen vår. Bak forslagene har alle et felles mål: Nemlig at organiseringen av forbundet, måten vi
både arbeider på og fatter vedtak i enkeltsaker, skal gi bedre arbeidsbetingelser for medlemmene våre. Som dere jo alle vet henger organiseringen vår og hvordan denne reguleres gjennom vedtektene nøye sammen. I denne innledningen vil jeg derfor bruke mye tid på organiseringen vår slik den var tenkt i 2003 når vi dannet forbundet, og hva vi har gjennomført av endringer i vedtektene etter den tid. Selv om vi senere i kveld skal ha en debatt om vår egen organisasjon, og jeg da vil komme tilbake til flere av de forslagene som er fremsatt, må vi på mange måter ta en debatt om disse allerede nå. Det er jo slik at vedtektene skal regulere den organiseringen vi blir enige om. Mange har derfor sendt inn forslag om organisering under dagsorden vedtektene, mens mange igjen har sendt forslagene til dagsorden egen organisasjon. Med små justeringer har vedtektene våre fungert bra siden forbundet ble etablert i 2003. Forbundet ble gjennom vedtektene organisert etter en rammemodell som bygget på noen viktige hovedelementer. Vi ville ha selvstendige fagforeninger som skulle lede det lokale arbeidet under veiledning og tilsyn av fylkeskretsene. Vi ville etablere yrkesfaglige seksjoner om skulle ivareta medlemmenes behov for yrkesfaglig utvikling og yrkesrettede tilbud, yrkespolitikk og ikke minst en yrkesorganisering som ville gjøre oss konkurransedyktige overfor profesjonsforbund og andre forbund med tydelig yrkesorganisering. Vi ville ha fylkeskretser som skulle legge til rette for at fagforeningene, som jo står nærmest medlemmene, og seksjonene kunne få den bistand og oppfølging som hele tiden ville være nødvendig for å oppnå de beste resultatene for medlemmene. Vi ville etablere kompetansesentre regionalt som skulle bistå og følge opp de tillitsvalgte på arbeidsplassene. Og vi ville etablere et sentralt og nasjonalt organisasjonsnivå som skulle lede forbundets totale arbeid. For å kunne foreta en vurdering av denne organiseringen og behovet for endringer i vedtektene, er det viktig først å legge forutsetningene i rammemodellen, altså forutsetningene for etableringen av forbundet, til grunn: I rammemodellen ble det bygget på følgende: 2
3 Det må utvikles en organisasjon som representerer et godt yrkesorganisatorisk tilbud til alle. Samtidig må organisasjonen stå samlet for å verne om arbeidsplasser og rettigheter, og sørge for at alle yrkesgrupper får en rettferdig del av velstandsutviklingen.. Det ble videre lagt vekt på: en god yrkesorganisering gjennom etablering av seksjoner et sterkt lokalapparat. Etableringen av selvstendige seksjoner hvilte på ideen om å skape organisatoriske rammer for beslektede yrker. Vi la til rette for en organisering av de enkelte yrkesgruppene innenfor seksjonene, nært knyttet til medlemmenes yrkesutøvelse. Alle medlemmer skulle gis et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. En hovedtanke var å utvikle en organisering innenfor de 4 seksjonene som kunne imøtekomme de aktuelle yrkesgruppenes behov for å gjennomføre de yrkesrettede tiltakene som medlemmene er opptatt av. Helhetstenkningen på tvers av alle yrkesgruppenes interesser skulle ivaretas av forbundet som helhet. Vi la også til grunn at det yrkesfaglige arbeidet og medlemmenes yrkesrettede interesser ville skape grunnlag for en god rekruttering til de ulike vervene i forbundet i tillegg til vervene i seksjonen. Dette ville skape oppmerksomhet om de ulike yrkesgruppenes interesser, og gi mulighet for gjennomslagskraft både i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og gjennom samfunnspolitisk påvirkningsarbeid. Målet i rammemodellen var: Å oppnå et godt yrkesfaglig fellesskap blant medlemmene innad i forbundet. Å påvirke de politiske myndighetene slik at yrkesfunksjonen til de ulike yrkesgruppene og medlemmene sikres og videreutvikles. Om seksjonenes selvstendighet i forbundet sier rammemodellen at forbundets Landsmøte er det høyeste ansvarlige organ, som fastsetter vedtekter og som ellers vedtar de overordnede prinsippene for hele forbundets virksomhet. Seksjonene har en stor grad av selvstendighet innenfor de vedtatte arbeidsområdene. I de seinere årene har vårt organisasjonsområde i stor grad gått i retning av oppsplitting av tradisjonell virksomhet og etablering av nye drifts- og virksomhetsformer. Antallet medlemmer i Fagforbundet som tilhører andre tariffområder enn de klassiske kommunale har økt kraftig. Intensjonen i rammemodellen om å lykkes med likebehandling av medlemmer på alle tariffområder
lykkes ikke fullt ut. Dette viste seg tydelig i sykehjemsstreiken i NHO-området, og det viser seg ved fortsatt forskjellbehandling av medlemmer i de lokale fagforeningene. Fagforeningene skal virke effektivt uavhengig av hvordan arbeidsgiver organiserer seg. I dag er det ikke uvanlig for én enkelt fagforening å forholde seg til mer enn 20 arbeidsgivere, og til mer enn 4 forskjellige tariffområder! Vi må kunne håndtere den nye situasjonen! Vi har etablert et forbund hvor intensjonen har vært å bygge sterke fagforeninger! Med evne og ressurser til rekruttering gjennom lokalt arbeid og oppsøkende virksomhet. Fagforbundet eksisterer i en verden som er i stadig forandring. Uten alle gode forslag hadde vi blitt stående på stedet hvil - og det har aldri vært meiningen vår! Vi har alle opplevd at det er en lang prosess å komme "fra prat til praksis", sjøl om det teoretiske grunnlaget er det beste. Allerede på Landsmøtet i 2005 ble det fremsatt mange forslag til endringer i vedtektene som alle dreide seg om organiseringen av arbeidet vårt. Hvis jeg ikke husker helt feil var det 103 forslag til endringer i organisasjonsstrukturen i Fagforbundet. Den gang vedtok Landsmøtet å gjennomføre et organisasjons- og evalueringsprosjekt før vi foretok endringer i vedtektene. Prosjektet ble gjennomført til Landsmøtet i 2009 og ga oss et nyttig kunnskapsgrunnlag. Den viktigste konklusjonen var at det ikke var organiseringen av forbundet som burde endres, men at arbeidet vårt etter organisasjonsmodellen måtte forbedres. Det ble vedtatt å gjennomføre flere organisasjonsprosjekter i landsmøteperioden frem til 2013. Det viktigste prosjektet var Godt fagforeningsarbeid. De to hovedmålene i prosjektet var enkle: 1. Å sikre at fagforeningene lykkes i sitt arbeid. Fagforeningene er etter vedtektene det utførende organisasjonsleddet nærmest medlemmene. 2. Å trene fylkeskretsenes tillitsvalgte i å bruke håndledelse og lærlingeprinsippet for å sikre at fagforeningene lykkes. Som dere jo alle vet er den viktigste organisatoriske oppgaven som fylkeskretsene har etter vedtektene våre et sørge for ansvar overfor fagforeningene. De skal sørge for at fagforeningene utfører sine oppgaver etter vedtekter og vedtak i overordnet organ og sørge for at fagforeningene og tillitsvalgte får nødvendig opplæring. 4
Fylkeskretsene skal både føre kontroll med foreningene og bidra med aktiv bistand der det er behov og ønske for det. Organisasjonsprosjektet Godt fagforeningsarbeid konkluderte med at det er stort behov for å endre flere av arbeidsformene i forbundet! Prosjektet viste at: Fagforbundet er bedre til å fatte vedtak enn å gjennomføre dem. Gjennomføringen av vedtak er ikke godt nok sammenhengende prioritert i de tre organisasjonsnivåene i forbundet. Prosjektet viste også et bilde av en organisasjon som ikke henger tilstrekkelig sammen. I noen sammenhenger oppfattes vedtak i beste fall som veiledende. Og fylkeskretsenes veilederansvar og sørge for ansvar ivaretas i alt for liten grad. Vi er flinke til å fatte vedtak, men Grovt sagt kan vi si at vi bruker 80 % av vår energi fram til vedtak er fattet, og 20 % av vår energi til å gjennomføre dem. Vi må selvfølgelig gjøre noe for å snu dette! Vi er en demokratisk organisasjon, og det vil vi fortsatt ønske å være, men vi kan ikke bruke så mye energi på å fatte vedtak at det går på bekostning av vår evne til å gjennomføre vedtakene. Her ligger vår store utfordring. Vi ønsker vel alle at vi skal nå enda lenger når det gjelder å benytte de mulighetene som ligger i oppbyggingen av dette forbundet. Vi kan altså konkludere med at etter å ha gjennomført to store organisasjonsprosjekter etter at vi etablerte Fagforbundet i 2013, er behovet for å endre måten vi arbeider på og følger opp de vedtakene vi fatter det aller viktigste. I tillegg er det viktig å styrke helhetstenkningen i forbundet. Landsstyret har gått nøye gjennom alle forslagene til vedtektene og egen organisasjon som er fremmet. Vi ser av de innsendte forslagene at alle er enige om at vi må endre oss slik at vi får større gjennomføringskraft! Det har Landsstyret tatt med seg, og vi har samtidig bygd videre på erfaringene fra prosjektet Godt Fagforeningsarbeid. Det er imidlertid fremmet flere forslag som vil føre til en radikal endring av den organiseringen vi til nå har valgt. Det foreligger forslag som innebærer å legge ned 5
seksjonene i nåværende form, Vi har også mottatt forslag om å legge ned kompetansesentrene eller å legge de direkte under fylkeskretsene. Etter grundig forarbeid og drøftinger, og gjennom å se alle forslagene i sammenheng, har Landsstyret kommet fram til en gjennomarbeidet innstilling til vedtektene. Med bakgrunn både i de innsendte vedtektsforslagene til Landsmøtet, mange forslag til dagsorden om egen organisasjon og Forbundsstyrets vedtak angående oppfølging av prosjektet Godt Fagforeningsarbeid, er det utarbeidet et overordnet organisasjonsforslag, som fremkommer i forslag 1143, og som er fulgt opp i nødvendige endringsforslag til vedtektene. Siden vedtektene nå skal behandles først, og dette forslaget har stor betydning for hele debatten vår, er jeg nødt til å komme inn på dette organisasjonsforslaget allerede nå. Forslaget er delt i én del som krever endringer av vedtektene våre allerede i inneværende landsmøteperiode, og én del som legger opp til å bruke neste landsmøteperiode til organisasjonsutvikling. Dette må vi se i sammenheng. Forslag 1143, til dagsorden egen organisasjon innebærer på flere punkter at vi må gjøre endringer i forbundets vedtekter. Dette er derfor fulgt opp i Landsstyrets forslag til nye bestemmelser på de enkelte organisasjonsnivåene. Hovedpoenget er at hele organisasjonen skal fungere helhetlig, slik at alle nivåer blir i stand til å arbeide etter de samme prioriteringene! Slik de er nedfelt i den tidligere vedtatte rammemodellen for forbundets organisering, vedtektene, prinsipp- og handlingsprogrammet og de årlige strategiplanene. Fylkeskretsenes arbeidsform var viktig i prosjektet Godt Fagforeningsarbeid. Fylkeskretsene har et hovedansvar for å sikre at fagforeningene lykkes. Hvis fagforeningene ikke lykkes med sine oppgaver påhviler det fylkeskretsen et stort ansvar. Når prosjektet viser at fagforeningene i svært ulik grad lykkes tyder det på at fylkeskretsen ikke har ivaretatt sørge for ansvaret på en god nok måte over hele landet. Fylkeskretsene stiller ikke tydelige nok krav til fagforeningene, og det følges heller ikke aktivt opp. Det er mulig å utvikle en positiv arbeidsform og bli mer profesjonell på håndledelse av fagforeningene gjennom å bruke fylkeskretsenes totale ressurser. 6
Sørge for rollen gjelder for samtlige verv i fylkeskretsen enten de er fylkesledere, nestledere, opplæringsansvarlige, seksjonsledere, ungdomstillitsvalgte eller pensjonisttillitsvalgte. Ansvaret gjelder altså for alle styrene samlet. Landsstyret foreslår derfor at håndledelsen styrkes og presiseres i vedtektene og retningslinjene. Dette fremkommer i endringsforslag i 13. Fylkeskretsen skal bistå foreningene og gjennomføre oppsøkende virksomhet overfor alle fagforeningene for å sikre at de fungerer på beste måte. Fylkesstyret skal ha minst et møte med styret i foreningen i året. Rammemodellen for forbundets organisering gjennom vedtektene legger opp til at seksjonene selv skal velge sin politiske ledelse i egne konferanser og møter. Samtidig skal lederne ha sentrale verv i forbundsorganene. Begrunnelsen for dette var at alle yrkene skulle gis innflytelse på forbundets totale arbeid gjennom seksjonsarbeidet og sine seksjonsrepresentanter. Landsstyret har drøftet om det er en hensiktsmessig ordning at medlemmene av sentrale forbundsorganer velges av forskjellige organer. Lederne i seksjonene, ungdommen og pensjonistene har et spesielt ansvar for å ivareta de yrkesfaglige sakene i forbundsorganene, men skal samtidig være med på å fatte beslutninger om saker som angår helheten i forbundets virksomhet. Det oppleves som unaturlig at ikke valgene av disse representantene gjennomføres i det samme overordnede forbundsorganet som de øvrige medlemmene. Jeg kan her si at det foreligger mange vedtektsforslag om akkurat dette. I Landsstyrets innstilling til nye vedtekter har vi tatt hensyn til dette. Forståelsen av organisasjonsmodellen slik den var tenkt å fungere er ikke svært framtredende i hele organisasjonen. Dette har ført til en utbredt misforståelse, at seksjonene, ungdommen og pensjonistene er noe for seg selv, og resten av de valgte til en viss grad har konsentrert seg om andre saker enn yrkesorganisering og yrkesfaglig virksomhet. Resultatet er at etter 10 år har vi ikke lykkes med å synliggjøre de enkeltspørsmålene som har stor betydning for enkeltyrkene og medlemmenes interesser i sin arbeidshverdag. Vi har derfor ikke blitt en god nok konkurrent til profesjonsforbundene som ofte prioriterer disse spørsmålene fremfor grunnleggende fagforeningsoppgaver som politiske påvirkningsarbeid og lønnsforhandlinger, slik vi forutsatte da vi etablerte Fagforbundet i 2003. Etter 10 år er Fagforbundets profil utad stor og mektig og med god innflytelse overfor arbeidsgivere og politiske myndigheter. Dette er selvfølgelig bra. Men 7
intensjonen om å framstå både innad og utad som et forbund som også ivaretar de enkelte yrkesutøvernes interesser har vi ikke nådd. En hovedårsak er selvsagt at det gode som gjøres ikke synliggjøres, men det henger også sammen med funksjonen til seksjonsvalgte i forbundets politiske organer. Som jeg tidligere har vært inne på har vi gjennomført to viktige organisasjonsprosjekter siden 2005, og begge ganger har yrkesorganisering, yrkesfag og yrkespolitikk vært en vesentlig del av prosjektet. Vi har også gjennomført en viktig konkurrentanalyse. Det yrkesorganisatoriske og yrkesfaglige arbeidet lykkes best når arbeidet prioriteres, og nettopp da får seksjonene en mulighet til å lykkes på sine ansvarsområder. Det er flere forslag til Landsmøtet som omhandler sammenhengen mellom de helhetlige styrene på alle nivå og det yrkesorganisatoriske og yrkesfaglige arbeidet gjennom seksjonene. Slike forslag ble for øvrig også fremmet til både Landsmøtene i 2005 og 2009. Det er fremmet forslag om nye regler for valg av seksjonenes, ungdommens og pensjonistenes ledere. Konkret innebærer forslagene at ledelsen av seksjonene, ungdommen og pensjonistene skal velges på Årsmøtene i fagforeningene, Fylkesmøtet og Landsmøtet. Begrunnelsen for forslagene er at oppgavene til disse er noe som angår hele organisasjonen, og at alle har et ansvar for at disse oppgavene blir godt ivaretatt. Landsstyret har drøftet dette inngående. En fordel ved en slik valgordning er at disse vervene blir likestilt med de andre vervene som velges. Slik valgordningen fungerer i dag kan det oppleves som at ledelsen i seksjonene, pensjonistene og ungdommen ikke har det samme organisatoriske grunnlaget bak seg som de øvrige medlemmene som velges i forbundsorganene. Vi har selvfølgelig også en rekke andre utfordringer. Vi må kunne si at vi lykkes med vervearbeidet. Vi verver som aldri før! Men det kan helt klart bli bedre. Særlig innenfor de nye organisasjonsområdene må vi bli bedre. Her er vi helt klart verken store nok eller gode nok. Vårt mål er å være den ledende organisasjonen på alle områdene der vi har medlemmer! For å lykkes med det må vi som forbund både være brede nok og smale nok. Vi må få innspill fra medlemmene våre hos alle typer arbeidsgivere. Alle yrkene må gjennom sin yrkesorganisering komme til orde og bidra til helhetsløsninger. Og 8
ungdom og pensjonister har sitt å bidra med! Bare når alle er med får vi et skikkelig grunnlag for breddetenking og helhetsløsninger! Vi har i dag medlemmer som arbeider på mange forskjellige tariffområder. For å styrke arbeidet vårt på de mindre tariffområdene foreslår Landsstyret at foreningene forplikter seg til å avholde kontaktmøter med tillitsvalgte for alle tariffområder. Alle medlemmene våre har lik rett til oppfølging og bistand uavhengig av hvor de jobber! I Landsstyrets forslag til nye vedtekter er det derfor foreslått at foreningene skal forplikte seg til å avholde møter med de tillitsvalgte for de ulike tariffområdene minst to ganger i året. I 11 om Fagforeningene foreslås det derfor at et av medlemsmøtene, som skal avholdes minimum to ganger i året, skal blant annet behandle tariffkrav på alle tariffområdene. Videre skal det etableres et kontaktorgan mellom de tillitsvalgte i alle avtaleområdene og styret i foreningen. Landsstyret er overbevist om at vi skal bygge videre på den hovedmodellen som dannet grunnlager for etableringen av Fagforbundet. Vi tror det er riktig å fortsette med egne selvstendige fagforeninger, videreføre ungdomsorganiseringen og pensjonistorganiseringen, og ha seksjoner som kan utvikle ekspertise på yrkesfaglige spørsmål og samtidig sikre en god yrkesorganisering for alle yrkesgrupper. Alt dette mener jeg ivaretas i Landsstyrets innstillinger til nødvendige vedtektsendringer i neste Landsmøteperiode. Så må jeg komme inn på de andre vedtektsforslagene i Landsstyrets innstilling og som ikke i så stor grad berører organiseringen vår: Det har vært stort fokus på arbeidsmiljøet til medlemmene våre. De siste årenes utvikling med press på arbeidstidsordningene, privatisering, omlegginger og krav til rasjonalisering og hele tiden mer effektiv tjenesteproduksjon, har ført til store utfordringer for arbeidsmiljøet for medlemmene. Landsstyret er derfor enige i de forslagene som er fremsatt for å styrke arbeidsmiljøarbeidet vårt i forholdet til medlemmenes arbeidssituasjon. Landsstyret foreslår derfor allerede i forbundets formålsparagraf at det å ta inn en egen formulering om dette, slik at bestemmelsen blir slik at Fagforbundet skal være en ledende arbeidstakerorganisasjon som skal fremme medlemmenes faglige, økonomiske, arbeidsmiljømessige, sosiale og kulturelle interesser. De tillitsvalgte skal ikke bare gis en mulighet, men også en rett til å utføre sine tillitsverv for medlemmenes interesser. Dette stiller ikke minst store krav til vår gjenomslagskraft i revisjonene av hovedavtalene i de forskjellige avtaleområdene. 9
I formålsbestemmelsen foreslår Landsstyret også å likestille lærlinger med studenter, uføre- og alderspensjonister når det gjelder arbeidet med å bedre livssituasjonen for medlemmene. Bestemmelsen i formålsparagrafen har Landsstyret også ønsket å styrke med å foreslå en bestemmelse som sikrer at vi skal arbeide for almengjøring av landsomfattende tariffavtaler. Når det gjelder bestemmelsen i 4 i vedtektene foreslås det å styrke formuleringene slik at det fremkommer at vi ikke bare skal organisere arbeidstakere, men også lærlinger og oppdragstakere innen vårt tradisjonelle organisasjonsområde. Når det gjelder likestillingsparagrafen i 5 er det fremmet forslag om at representanter med minoritetsbakgrunn skal velges inn i forbundsorganene. Inntil videre velger Landsstyret å foreslå, på lik linje med bestemmelsen om kjønnsfordeling, at representanter med minoritetsbakgrunn skal velges der dette er mulig. I 6 foreslår Landsstyret at studentene og elevene skal være medlemmer i geografisk avgrensede fagforeninger, på linje med de andre medlemmene. I bestemmelsen i 10 om eksklusjon og suspensjon foreslår Landsstyret en viktig endring som vil innebære at styret i fagforeningen får ansvaret for å suspendere en tillitsvalgt etter lov- og avtaleverket som opptrer i strid med kriteriene i bestemmelsen. Derved likestilles myndigheten til å suspendere medlemmer og tillitsvalgte som på en eller annen måte opptrer i strid med forutsetningene i bestemmelsen. Landsstyret har også ønsket å gjeninnføre begrepet klubben i vedtektene. Dette er forbundets organisasjonsledd på virksomhetsnivå slik det fremkommer i forslaget til nye formuleringer i 11. Landsstyret har også ønsket å presisere i 11 at Fagforeningen ikke bare har et ansvar for å ivareta det yrkesfaglige tilbudet og opplæringen av medlemmene, men også det yrkesorganisatoriske, yrkespolitiske og yrkesfaglige tilbudet til medlemmene, herunder etter- og videreutdanningen og opplæringen til medlemmene. Det er ikke bare seksjonene som skal ivareta dette. Det er et ansvar for hele foreningen. Jeg har tidligere vært inne på at Landsstyret foreslår en ny valgordning for lederne av seksjonene, pensjonistlederne og lederne av ungdomsutvalgene. Disse bør velges av de Årsmøtene, Fylkesårsmøtene og Landsmøtene. Landsstyret foreslår også at Landskonferansen for seksjonene, Ungdomskonferansen og Pensjonistkonferansen skal avholdes i etterkant av Årsmøtene, Fylkesårsmøtene og Ungdomskonferansene. Begrunnelsen for dette er at disse konferansene bør debattere sine saker på 10
bakgrunn av overordnede vedtak og beslutninger som er fattet i de overordnede forbundsorganene. Dette gir en beslutningsprosess som er mer i samsvar med organiseringen slik den var tenkt da vi etablerte Fagforbundet i 2003. Landsstyret foreslår også bestemmelser som sikrer at Valgkomiteene blir sammensatt slik at både seksjonene, ungdommen og pensjonistene blir representert. Til sist og ikke minst foreslås det bestemmelser som skal sikre at alle representantene i forbundsorganene har det samme helhetlige ansvaret selv om de har ulik bakgrunn og funksjon. AVSLUTNING: Vi må erkjenne at Fagforbundet ikke er sterkere enn vårt svakeste ledd, uansett nivå i organisasjonen. Framtidas løsninger er ikke bare å fatte gode vedtak. Vi må bli bedre til å gjennomføre dem også. Her ligger utfordringene i fremtiden. Jeg ser fram til debatten i her i Landsmøtet om vedtektene våre. Vi skal føre Fagforbundet videre slik at vi kan løse de utfordringene som ligger foran oss. På samme måte som vi klarte å ligge foran utviklingen da vi dannet forbundet i 2003, skal vi klare å være framtidsrettet når vi går inn i en ny landsmøteperiode. Vi skal bli slik vedtektenes formålsparagraf sier: Den ledende arbeidstakerorganisasjonen! Jeg anbefaler med dette Landsstyrets innstilling til vedtektene. Lykke til med debatten! 11