HEFTE. Innkomne forslag Kapittel 1-4. Utdanning Barn og familie Kultur Internasjonalt



Like dokumenter
Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?


Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Faglig råd for restaurant- og matfag

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 ( )

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Opplæringslova med forskrifter

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015

Et felles løft for realfagene!

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune.

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Politisk plattform

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Tvedestrand kommune Rådmannen

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /14

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Regelverk og føringer

Gjeldende per Ditt valg! Videregående opplæring

Skolen må styrkes som integreringsarena

En god barndom varer hele livet

LOs utdanningspolitiske program for kongressperioden

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte april Side 1 av 6

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

FRIST FOR UTTALELSE

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Oslo kommune Utdanningsetaten FAU - KFU. Onsdag 15. oktober, E<erstad

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Stikkordsliste på statsbudsjettet.no

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

1 OM OPPDRAGSGIVER Akershus fylkeskommune Praksisbasert opplæring i Vg2 byggteknikk RAMMEAVTALENS INNHOLD...

Utdanningsvalg revidert læreplan

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova.

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer

Stortingsmelding 20, 2013

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

SAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID

Meld. St. 18 og 22 ( )

Alternative opplæringsmodeller. Bodø,

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Overordnet del og fagfornyelsen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Forsøk med nytt fag i ungdomsskolen

Transkript:

1 HEFTE Innkomne forslag Kapittel 1-4 Utdanning Barn og familie Kultur Internasjonalt

.

1 Utdanning og forskning...7 1.1 AUF i Telemark...7 Fravær for studenter i folkevalgte organer...7 1.2 Halden Arbeiderparti...7 Revisjon av læreplan for videregående opplæring - NY...7 1.3 Arbeiderpartiet i Bergen...8 Makspris på SFO...8 1.4 Arbeiderpartiet i Bergen...9 Regler for lærertetthet...9 1.5 Arbeiderpartiet i Bergen...9 Mappevurdering...9 1.6 Austrheim Arbeiderparti...10 Stipend til bøker for elever på videregående skole...10 1.7 Tvedestrand Arbeiderparti...11 Innføring av makspris på Skolefritidsordning...11 1.8 Aust-Agder Arbeiderparti årsmøte...11 Heldagsskole og SFO...11 1.9 Aust-Agder Arbeiderparti årsmøte...12 Bedre studentvelferd...12 1.10 Førde Arbeidarparti...12 Ungdommer må få utdanning også gjennom praksis...12 1.11 Nord-Aurdal Arbeiderparti...13 Lovfesta leirskole i grunnskolen...13 1.12 Nord-Aurdal Arbeiderparti...13 Lovfesta minimumskrav til svømmeopplæring i opplæringslova:...13 1.13 Nord-Aurdal Arbeiderparti...14 Styrking av basisfaga også på 5-7 trinn...14 1.14 Nordre Aal & sentrum Arbeiderlag...14 Varm mat i skolen!...14 1.15 Oppland Arbeiderparti...15 Fysisk aktivitet hver dag...15 1.16 Vågsøy Arbeiderparti...16 Heve kvaliteten i skolen...16 1.17 Førde Arbeidarparti...16 Ny finansiering og inntaksmodell i vidaregåande skular...16 1.18 Vågsøy Arbeiderparti...17 Lovfestet rett til 1. valget på videregående skoler...17 1.19 Trondheim Arbeiderparti...17 Internasjonale forskere ønskes velkommen...17 1.20 Trondheim Arbeiderparti...18 Fou på minst 3 % av BNP...18 1.21 Nord-Trøndelag Arbeiderparti...18 Gjeninnfør statstilskuddet for SFO...18 1.22 Hegra Arbeiderlag...19 Skolefritidsordningen...19 1.23 Sokndal Arbeiderparti...20 Gratis SFO...20 1.24 Stavanger Arbeiderparti...20 Like muligheter til å studere...20 1.25 Kongsberg Arbeiderparti...21 Ja til fellesskolen med mer tid til læring...21 1.26 Kongsberg Arbeiderparti...22 Mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv...22 1.27 Buskerud Arbeiderparti...23-1 -

Reiseliv i skolen...23 1.28 Buskerud Arbeiderparti...23 Sentrale rammeplaner for utdanning på universitets- og høyskolenivå...23 1.29 Ulstein Arbeiderparti...24 Sterkare satsing på tiltak for menneske med lese- og skrivevanskar...24 1.30 Universitetets Arbeiderpartilag...24 Bedre kår for studentene...24 1.31 Universitetets Arbeiderpartilag...25 Bedre undervisning på universiteter og høyskoler...25 1.32 Oslo Arbeiderparti...26 En inkluderende skole...26 1.33 Oslo Arbeiderparti...26 Faste grupper og nok lærere...26 1.34 Universitetets Arbeiderpartilag...27 Finansiering av forskning...27 1.35 Universitetets Arbeiderpartilag...27 Finansiering av høyere utdanning...27 1.36 Holmlia Arbeiderpartilag...28 Heldagsskolen og kunnskapssentre...28 1.37 Oslo Arbeiderparti...28 Heldagsskolen...28 1.38 Universitetets Arbeiderpartilag...29 Kunnskapsstrategi for fremtidens næringsliv...29 1.39 Universitetets Arbeiderpartilag...30 Lik rett til utdanning...30 1.40 Universitetets Arbeiderpartilag...30 Likestilling i høyere utdanning...30 1.41 Oslo Arbeiderparti...31 Læreplaner og innhold...31 1.42 Oslo Arbeiderparti...32 Lærernes arbeidsforhold...32 1.43 Oslo Arbeiderparti...32 Lærerutdanningen...32 1.44 Oslo Arbeiderparti...33 Nasjonale prøver og faglig kartlegging...33 1.45 Universitetets Arbeiderpartilag...33 Rekruttering til universiteter og høyskoler...33 1.46 Oslo Arbeiderparti...34 Samarbeid skole og hjem...34 1.47 Korsvoll Arbeiderpartilag og kvinnegruppe...35 Sats på fremtiden sats på forskning...35 1.48 Oslo Arbeiderparti...35 Studentboliger...35 1.49 Oslo Arbeiderparti...36 Videregående skole...36 1.50 Universitetets Arbeiderpartilag...37 Økt internasjonalisering i høyere utdanning...37 1.51 Sandefjord Arbeiderparti...38 Forskning...38 1.52 Sandefjord Arbeiderparti...38 Forebyggende tiltak mot barn og unges inaktivitet...38 1.53 Sande Arbeiderparti...39 Videregående skole - alle skal med...39 1.54 Sande Arbeiderparti...40 Lekser...40-2 -

1.55 Oppsal Arbeiderpartilag...40 Gratis leirskole...40 1.56 Ski Arbeiderparti...41 Betre kjønnsbalanse...41 1.57 Stange Arbeiderparti...42 SFO lovpålagt oppgave for kommunene...42 1.58 Holmlia Arbeiderpartilag...43 Differensiert SFO-pris...43 2 Barn og Familie...43 2.1 AUF i Telemark...43 Gi oss en ungdomslov...43 2.2 Stord Arbeiderparti...44 Barnevern...44 2.3 Grimstad Arbeiderparti...45 Reguler opp barnetrygdens satser betydelig...45 2.4 Trondheim Arbeiderparti...45 Underfinansiering av barnehagereformen...45 2.5 Hamar Arbeidersamfund...46 Mennesker skal ikke ut på anbud...46 2.6 Hamar Arbeiderparti...47 Økt press i barneverntjenesten økonomiske konsekvenser for kommunene...47 2.7 Grue Arbeiderparti...47 Foreldrepermisjon i framtida...47 2.8 Stange Arbeiderparti...48 Forebyggende team for ungdom...48 2.9 Ringsaker Arbeiderparti...49 Barnehagesatsning. Fra plasser til innhold og kvalitet....49 2.10 Ringerike Arbeiderparti...49 Fedrekvoten...49 2.11 Stranda Arbeiderparti...51 Barnetrygd...51 2.12 Veteran Forum...51 Bedre levevilkår for barn i vanskelige livssituasjoner...51 2.13 Sande Arbeiderparti...52 Barnehage og integrering...52 2.14 Oslo Arbeiderparti...52 En bedre fordeling av foreldrepermisjonen...52 2.15 Sokndal Arbeiderparti...53 Likestille kvinner og menn ved foreldrepermisjoner...53 2.16 Holmlia Arbeiderpartilag...53 Avskaffe kontantstøtten i løpet av neste stortingsperiode...53 2.17 Holmlia Arbeiderpartilag...54 Systematisk språkstimulering i barnehagen...54 3 Kultur...54 3.1 Arbeiderpartiet i Bergen...54 Språkpolitikk...54 3.2 Arbeiderpartiet i Bergen...55 En nasjonal filmindustri som tar hele landet i bruk...55 3.3 Arbeiderpartiet i Bergen...55 Pressestøtten må økes...55 3.4 Tvedestrand Arbeiderparti...56 Innføring av gunstige finansieringsordninger for nybygg av kulturbygg...56 3.5 Nord-Aurdal Arbeiderparti...56 Momsfritak til lag og organisasjoner...56 3.6 Øystre Slidre Arbeiderparti...57-3 -

Kulturskole er folkehelse...57 3.7 Vest-Agder Arbeiderparti...58 Mediepolitikk...58 3.8 Vest-Agder Arbeiderparti...58 Momsfritak eller økt tilskudd til frivillige organisasjoner...58 3.9 Kroken arbeiderlag, Tromsø Arbeiderparti...59 OL til Tromsø...59 3.10 Ringerike Arbeiderparti...59 Spilleavhengighet...59 3.11 Buskerud Arbeiderparti...60 Ungdoms/studentrabatt på NRK-lisensen...60 3.12 Nesset Arbeiderparti...60 Den frivillige beredskap tap av arbeidsfortjeneste...60 3.13 Kulturforum...61 Bedrede betingelser for litteraturen...61 3.14 Kulturforum...62 Bibliotekene må møte morgendagens utfordringer...62 3.15 Kulturforum...64 Diverse kulturspørsmål...64 3.16 Lilleaker, Bestum og Ullern Ap-lag...65 Et krafttak for lokalbibliotekene...65 3.17 Kulturforum...66 Forskrift for kulturskolevirksomheten...66 3.18 Kulturforum...67 Individuell kompensasjon for lovlig kopiering til privat bruk...67 3.19 Kulturforum...68 Kulturelt mangfold...68 3.20 Kulturforum...69 Scenekunst...69 3.21 Kulturforum...72 Skjerping av krav til boligkvalitet og design...72 3.22 Kulturforum...75 To kulturelle grep for en bedre skole...75 3.23 Vang Arbeiderparti...76 Kulturminner et statlig ansvar...76 3.24 Re Arbeiderparti...76 Kirkebygg...76 3.25 Vestre Aker Arbeiderpartilag...77 Spilleautomater...77 4 Internasjonal...78 4.1 Østfold Arbeiderparti...78 Verneplikt...78 4.2 Sarpsborg Arbeiderparti...79 Reservasjonsretten i EØS avtalen...79 4.3 Arbeiderpartiet i Bergen...79 Norsk engasjement i Afghanistan...79 4.4 Arbeiderpartiet i Bergen...80 Medisinsk og psykiatrisk oppfølging av militært personell som har vært i internasjonal tjeneste...80 4.5 Arbeiderpartiet i Bergen...81 Nei til rakettskjold i Europa...81 4.6 Sund Arbeiderparti...81 Endring i bruk av bistandsmidler...81 4.7 Aust-Agder Arbeiderparti - årsmøte...82 Boikott Burma...82-4 -

4.8 Sogn og Fjordane Arbeidarparti...83 Demokrati - solidaritet - rettferdig handel...83 4.9 Orkdal Arbeiderparti...83 Internasjonalt arbeid i Arbeiderpartiet...83 4.10 Time Arbeiderparti...84 Fra krone til Euro...84 4.11 Kroken arbeiderlag, Tromsø Arbeiderparti...85 Opprettelse av alliert treningssenter/sjø på Olavsvern...85 4.12 Buskerud Arbeiderparti...86 Norges rolle i konflikter og fredsskapning...86 4.13 Buskerud Arbeiderparti...86 Stans Israels okkupasjon av Palestina...86 4.14 Vegsund Og Omegn Arbeiderlag...87 Schengenavtalen...87 4.15 Vegsund Og Omegn Arbeiderlag...88 EU-spørsmålet...88 4.16 Internasjonalt Forum...88 19 forslag Kvinneperspektiv i norsk utenrikspolitikk...88 4.17 Internasjonalt Forum...90 Eliminering av alle atomvåpen: For en atomvåpenkonvensjon...90 4.18 Veteran Forum...91 Endring av NATOs atomstrategi...91 4.19 Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn...91 Et absolutt forbud mot tortur globalt!...91 4.20 Internasjonalt Forum...92 Et absolutt globalt forbud mot tortur...92 4.21 Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn...92 Et selvbevist Russland en sikkerhetspolitisk utfordring...92 4.22 Internasjonalt Forum...93 Folkerettslig definisjon for beskyttelse av klimaflyktninger...93 4.23 Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn...94 Import av matvarer fra utviklingsland er fattigdomsbekjempelse globalt...94 4.24 Holmlia Arbeiderpartilag...95 Kamp mot sosial dumping internasjonalt...95 4.25 Internasjonalt Forum...95 Menneskerettigheter i Iran - 2...95 4.26 Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn...96 Menneskerettigheter i Iran...96 4.27 Internasjonalt Forum...97 Mindreåriges menneskerettigheter i Iran, SaudiArabia og Jemen...97 4.28 Internasjonalt Forum...97 Nordområdene og forsvars- og sikkerhetspolitikken 1...97 4.29 Internasjonalt Forum...98 Nordområdene og forsvars- og sikkerhetspolitikken 2...98 4.30 Internasjonalt Forum...99 Nordområdene og forsvars- og sikkerhetspolitikken 3...99 4.31 Holmlia Arbeiderpartilag...99 Norge bør ha en aktiv og godt forankret utviklingspolitikk...99 4.32 Internasjonalt Forum...100 Norges forhold til et mer selvbevisst Russland. Dialog er viktig....100 4.33 Oslo Arbeiderparti...101 Sterkere kjønnsperspektiv i norsk utenrikspolitikk...101 4.34 Oslo Arbeiderparti...102 Uttalelse om Israel-Palestinakonflikten...102 4.35 Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn...103-5 -

Verden er avhengig av at det oppnås fred mellom palestinere og israelere...103 4.36 Nordland Arbeiderparti...104 Nordområdepolitikk og befolkningsutvikling...104 4.37 Oslo Arbeiderparti...105 Sesjon for jenter...105 4.38 Oslo Arbeiderparti...105 Større åpenhet om norsk våpeneksport...105 4.39 Oslo Arbeiderparti...106 Økt deltagelse i FN-styrker i Afrika...106 4.40 Oslo Arbeiderparti...107 Frihet for Afrikas siste koloni!...107 4.41 Oslo Arbeiderparti...108 Klimaflyktninger...108-6 -

1 Utdanning og forskning 1.1 AUF i Telemark Fravær for studenter i folkevalgte organer Telemark Arbeiderparti ønsker at studenter også skal inkluderes blant folkevalgte som har krav på fri fra arbeid og studier. Avsnittet endres da til; Arbeidstaker og student har krav på fri fra arbeid og studier i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker og student har også rett til permisjon fra sitt arbeid eller studie i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv. Forslaget støttes. Det finnes ingen særskilte regler for studenters rett til å få fritak fra obligatorisk undervisning i forbindelse med arbeid som folkevalgt. Det må være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å vurdere i hvert enkelt tilfelle om det kan gis fri fra obligatoriske undervisning. Ved en slik vurdering vil utdanningsinstitusjonen måtte legge vekt på om fraværet fra deler av den obligatoriske undervisningen vil føre til at studenten ikke har fått den opplæring som gjør det faglig forsvarlig at studenten fremstiller seg for eksamen og/eller får vitnemål. Men det er naturlig at kommuneloven 40 nr. 1 som sier at den arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, bør anvendes analogisk på studenter, og dette innebærer at utdanningsinstitusjonen bør ha en solid begrunnelse for å nekte en folkevalgt student fri. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for andre politiske saker. 1.2 Halden Arbeiderparti Revisjon av læreplan for videregående opplæring - NY Læreplanen for de 9 yrkesfaglige studieprogram revideres. Det bygges opp en ny selvstendig, parallell læreplan i forhold til den nåværende, for de 9 yrkesfaglige studieprogrammene der yrkespraksisen i bedrift og teorien spres over alle 4 årene med 1-2 dagers teori pr uke, og 3-4 dager pr uke med praksis og praksisteori i bedrift. Forskning viser at hver 3.elev i videregående opplæring stryker eller dropper ut. Problemet er særlig stort på yrkesfag. I følge OECD rapporten Education at a glance 2008 har 17 % av de yrkesaktive i Norge i alderen 25 34 år ikke fullført videregående opplæring. En revidert læreplan, slik vi foreslår, vil skape et balansert forhold mellom yrkespraksis i bedrift og faglig og allmennfaglig teori. En slik læreplan vil knytte den faglige teori og behovet - 7 -

for allmennfaglig kunnskap hos elevene nærmere til praksisfeltet i bedriften, produksjonen og markedet. Dermed tror vi elevene bedre vil forstå hensikten med å lære faglig teori og allmennfag. En læreplan med en balansert spredning av yrkespraksis og faglig og allmennfaglig teori over 4 år vil gi tid til fordypning av forståelsen for sammenheng mellom solid yrkesfaglig kunnskap, teknikk, kommunikasjon, språk, allmennfag og lignende. Vi tror også dette vil være et bidrag til å utvikle en sterkere motivasjon slik at alle med tiden fullfører videregående opplæring, og dermed også forhåpentligvis får studiekompetanse. Forslaget støttes. Strukturen i videregående opplæring er ny med Kunnskapsløftet, men baserer seg på hovedprinsippene fra endringene i Reform 94. Utdanningene blir mer spesialisert i Vg2, før forberedelsen til arbeidslivet skjer gjennom valg av fag med to års opplæring hovedsakelig i lærebedrift. Med de brede utdanningsprogrammene tidlig i utdanningsløpet kan elevene bo hjemme lenger enn ved mer spesialisert struktur fra første år, slik en lik foreslått ordning vil medføre. Karlsenutvalget som la fram sin innstilling høsten 2008 foreslår at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må legge til rette for at det kan skje nødvendige endringer i læreplaner for fag, i yrkesutdanninger eller i tilbudsstrukturen uten at det nødvendigvis gjennomføres som en del av en total reform i hele videregående opplæring. Utvalget foreslår også at læreplanene i fellesfagene gjennomgås med sikte på at læreplanmålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. Videre er det foreslått at forsøksordningen med praksisbrev videreføres, og at den, etter råd fra de faglige rådene, utvides til flere fag og fylkeskommuner. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kompetanse i løpet av våren 2009 hvor fag- og yrkesopplæringen er en del av den. Sentralstyret vil ikke anbefale en slik læreplanrevisjon som er foreslått ovenfor. 1.3 Arbeiderpartiet i Bergen Makspris på SFO Det skal innføres makspris og søskenmoderasjon på skolefritidsordningen (SFO). I Norge går 144.000 barn i SFO. SFO ordningen i dag har blitt så dyr at en del foreldre ikke har råd til å ha barna sine der. Dette gjelder spesielt foreldre med flere barn, og enslige foreldre. SFO prisen varierer i sterkt i ulike kommuner. I følge Forbrukerrådet varierer prisen på en SFO plass fra 950 kroner til 3550. Forslaget vert støtta. - 8 -

SFO-tilbudet varierer sterkt i de ulike kommunene, både hva gjelder pris og kvalitet. I Soria Moria-erklæringen og i utkast til arbeidsprogram ligger det en målsetting om å utvide barnetrinnet til 28 timer i uken. Regjeringen har siden 2005 utvidet barnetrinnet med fem timer, med styring av norsk, matematikk og engelsk, samt to timer til fysisk aktivitet. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. 1.4 Arbeiderpartiet i Bergen Regler for lærertetthet Det innføres regler om lærertetthet i grunnopplæringa. Regelverket skal sikre tilstrekkelig lærerressurser spesielt for de yngste barna. Skolene skal fortsatt kunne organisere opplæringa fleksibelt - men innenfor rammen av forsvarlig lærertetthet. Forslaget vert støtta. Det er lagt til rette for ansettelse av flere lærere gjennomstyrkingen av kommuneøkonomien. Gjennom ny bestemmelse i opplæringsloven vil kommunene få ansvar for å styrke opplæringen i lesing og regning på 1.-4. trinn. Dette vil innebære en mrd. kr. til flere lærere og annet fagpersonell i 2010. 1.5 Arbeiderpartiet i Bergen Mappevurdering Det bør innføres forsøk med mappevurdering som alternativ vurderingsform i alle fag på alle trinn i ungdomsskolen og den videregående skolen. Dette fordi eksamensformen vi i dag har ikke fungerer slik den skal, og gir ett uriktig bilde av elevenes måloppnåelse i det enkelte fag. Forslaget vert støtta. - 9 -

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å se på vurderingpraksisen. Fra høsten 2007 ble forskriften om vurdering endret, blant annet gjennom å innføre et klart skille mellom faglige tilbakemeldinger og andre tilbakemeldinger. En sentral del av prosjektet "bedre vurderingspraksis" er arbeidet med vurdering og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte. Det er for tidlig å vise til dokumenterte resultater, men skoler og skoleeiere har allerede gjort mange erfaringer. Det ser ut til at systematisk og felles arbeid med vurdering bidrar til økt læreplanforståelse ved at skolene blir mer oppmerksomme på sammenhengen mellom kompetansemål, læringsaktiviteter og oppgaver som gis til elevene. I følge skolenettet.no anerkjenner skolene vurderingens betydning for læring, men for mange skoler er det en utfordring å gjøre vurdering til en integrert del av elevers læringsprosesser. 1.6 Austrheim Arbeiderparti Stipend til bøker for elever på videregående skole Stipendordningen på bøker for elever på videregående skole må tilbake i Hordaland/opprettholdes i landet slik at elevene kan kjøpe og eie sine egne bøker. Låneordningen må bort fra den videregående skolen. Elever på videregående skole i Hordaland har nå en låneordning på bøker gjennom skolens bibliotek. De eier således ikke lenger sine lærebøker og kan ikke skrive eller gjøre merknader i bøkene. Dette fratar elevene en svært viktig studiemåte og forringer derfor læringen. Det har vore ei målsetting at skulebøker på vidaregåande skule skal vera gratis. Dette er ei målsetting som må vidareførast. Forslaget vert avvist. Regjeringen har i løpet av tre år innført gratis læremidler i videregående skole. Fylkeskommunen har ansvaret for at elevene får gratis lærebøker og digitale læremidler. Gjennom statens lånekasse for utdanning blir det gitt et ikke-behovsprøvd stipend som skal bidra til å dekke kostnader elevene har til andre læremidler og individuelt utstyr. Forslaget avvises. - 10 -

1.7 Tvedestrand Arbeiderparti Innføring av makspris på Skolefritidsordning Det vedtas innføring av en makspris på SFO Som følge av kommunenes stramme økonomi økes foreldrenes betalingssatser uforholdsmessig mange steder. Satsene er i dag ofte på nivå med barnehagesatsene og dette harmonerer dårlig med kvaliteten på tilbudet. SFO-tilbudet skal i prinsippet være gratis. Makspris kan eventuelt være en mellomstasjon på veien mot gratis heldagsskole inkl. SFO. Se for øvrig eget forslag fra fylkespartiets årsmøte SFO-tilbudet varierer sterkt i de ulike kommunene, både hva gjelder pris og kvalitet. I Soria Moria-erklæringen og i utkast til arbeidsprogram ligger det en målsetting om å utvide barnetrinnet til 28 timer i uken. Regjeringen har siden 2005 utvidet barnetrinnet med fem timer, med styring av norsk, matematikk og engelsk, samt to timer til fysisk aktivitet. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. 1.8 Aust-Agder Arbeiderparti årsmøte Heldagsskole og SFO SFO-tilbudet fra 1.-4. klasse skal i prinsippet skal være gratis. Når skoletida utvides blir tida til SFO redusert. SFO bør være en naturlig del av heldagsskolen og skal i prinsippet være gratis. Vedtas SFO-tilbudet varierer sterkt i de ulike kommunene, både hva gjelder pris og kvalitet. I Soria Moria-erklæringen og i utkast til arbeidsprogram ligger det en målsetting om å utvide barnetrinnet til 28 timer i uken. Regjeringen har siden 2005 utvidet barnetrinnet med fem timer, med styring av norsk, matematikk og engelsk, samt to timer til fysisk aktivitet. Sentralstyret er opptatt av at SFO skal ha en pris som gjør at alle kan delta, men anser det som lite realistisk at SFO blir helt gratis - 11 -

1.9 Aust-Agder Arbeiderparti årsmøte Bedre studentvelferd Studiefinansieringen må bedres ytterligere og stipendandelen må økes til minst 50%. Bygging av studentboliger må økes ytterligere og studentene må få større mulighet til å reise kollektivt til og fra studiestedet, til en lavere pris enn i dag Regjeringen har som mål å realisere heltidsstudenten. Alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. Hver enkelt student må gis mulighet til å studere på heltid. Dette forutsetter at studiefinansieringen er god og at det finnes et tilstrekkelig antall tilgjengelige studentboliger. Ved en økning av stipend og lån vil mange studenter som i dag er tvunget ut i deltidsjobb, kunne ha fokus på studiene istedenfor å være på jobb. Vi mener at stipendandelen av det totale lånebeløpet bør utgjøre minst 50 %. Indeksreguleringen som dagens regjeringen har foretatt er ikke nok til å rette opp manglende regulering under forrige regjering. Vedtas Regjeringen har prisjustert satsene for utdanningsstøtteordningen hvert år og for studenter i høyere utdanning har basisstøtten økt fra 80 000 kr. i 2005 til 87 600 kr. i 2009. Regjeringen har videre bevilget midler til bygging av over 2600 studentboliger siden 2005. 1.10 Førde Arbeidarparti Ungdommer må få utdanning også gjennom praksis Arbeidarpartiet må sikre at ungdom også kan få kvalifisering til yrkeslivet gjennom praktisk yrkesutdanning Ved praktisk yrkesretta utdanning i bedrift vil ein sikre at dei som er gode praktikarar også får eit fullverdig kompetansebevis. Fylkesstyret støttar intensjonen. Tilbodet i dag er for lite utvikla, og rådgjevingstenesta i ungdomskulen og vidaregåande skule må betrast. Strukturen i videregående opplæring er ny med Kunnskapsløftet, men baserer seg på hovedprinsippene fra endringene i Reform 94. Utdanningene blir mer spesialisert i Vg2, før forberedelsen til arbeidslivet skjer gjennom valg av fag med to års opplæring hovedsakelig i lærebedrift. Karlsenutvalget som la fram sin innstilling høsten 2008 foreslår at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må legge til rette for at det kan skje - 12 -

nødvendige endringer i læreplaner for fag, i yrkesutdanninger eller i tilbudsstrukturen uten at det nødvendigvis gjennomføres som en del av en total reform i hele videregående opplæring. Utvalget foreslår også at læreplanene i fellesfagene gjennomgås med sikte på at læreplanmålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. Videre er det foreslått at forsøksordningen med praksisbrev videreføres, og at den, etter råd fra de faglige rådene, utvides til flere fag og fylkeskommuner. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kompetanse i løpet av våren 2009 hvor fag- og yrkesopplæringen er en del av den. Regjeringen har opprettet karrieresentre i alle fylker som en del av rådgivningstilbudet. I statsbudsjettet for 2009 ble karrieresentrene styrket med 17 mill. kr. som skal gå til rådgivningstiltak på ungdomsskolen. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. 1.11 Nord-Aurdal Arbeiderparti Lovfesta leirskole i grunnskolen Ap vil jobbe for at et leirskoleopphold på grunnskole skal være lovfesta i opplæringslova. L97 og Kunnskapsløftet i 2006 har bekreftet at ordningen med leirskole videreføres. Leirskolen er et viktig pedagogisk opplegg for grunnskole elevene. For at økonomisk vanskeligstilte kommuner ikke skal (mis)bruke midlene tiltenkt leirskole til saldering av budsjettet, må leirskole lovfestes og rammetilskuddet økes til dette formålet. Oppland Arbeiderparti støtter forslaget Det er lagt til rette for kommunene å gi elevene leirskoleopphold gjennom styrking av kommuneøkonomien. Tilskuddet til vertskommuner for leirskoler er videreført. 1.12 Nord-Aurdal Arbeiderparti Lovfesta minimumskrav til svømmeopplæring i opplæringslova: Arbeiderpartiet vil lovfeste minimum 15 timer svømmeundervisning per år fra 1-5 skoletrinn. Halvparten av landets 5.-klassinger kan ikke svømme 200 meter. Dette utgjør over 30 000 elever. - 13 -

Lærerplanen krever at etter 4. årstrinn skal elevene være trygge i vann og svømmedyktige. I basisfagene er det bestemt fra sentralt hold minimum antall timer per årstrinn. Det er stor variasjon i antall timer til svømmeundervisning. For å komme på et akseptabelt nivå bør kommunene pålegges å ha minimum seks undervisningstimer i bassenger per år fra første til femte skoleår. Oppland Arbeiderparti støtter forslaget Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet en rapport om organisering av svømmeopplæring og tilrettelegging av svømmeopplæringen til og med 4. trinn. Rapporten avdekker blant annet ulike definisjoner på svømmedyktighet og det etterlyses kriterier og veiledning. Det skal derfor utvikles støttemateriell til bruk i svømmeundervisningen. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Norges svømmeforbund, Norsk livredningsselskap og Norges idrettshøyskole. Det er videre sendt ut rundskriv som omhandler forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnopplæringen. 1.13 Nord-Aurdal Arbeiderparti Styrking av basisfaga også på 5-7 trinn Styrking av basisfaga også på 5-7 trinn I 2008 ble barnetrinnet fra 1-4 år styrka med 4 timer til basisfaga. Nå må Arbeiderpartiet følge opp med styrking av basisfag også fra 5-7 trinn. Skoledagen forlenges, og vi kommer nærmere målet om heldagsskole. Oppland Arbeiderparti støtter forslaget Sentralstyret er opptatt av å øke fokuset på det faglige nivået mot slutten av barnetrinnet. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. 1.14 Nordre Aal & sentrum Arbeiderlag Varm mat i skolen! Alle elever i grunnskolen skal ha minimum ett varmt skolemåltid pr. dag. - 14 -

Norge er blant få land i Europa som ikke tar seg råd til å gi skoleelever et varmt matmåltid. Varm mat inngår i Italias strategi «Kultur som metter» som omfatter opplæring av lærere i kvalitet, kultur, landbruk, helse, ernæring og andre dimensjoner ved mat. Overvekt blant norske barn er et økende, for den enkelte livsvarig, for samfunnet kostbart problem. En hovedårsak er dårlig ernæringskunnskap. Det viktigste virkemiddelet mot dette samfunnsproblemet, varm skolemat, brukes ikke i Norge. De best stilte har best ernæringskunnskap. Varm mat i skolen er derved et tiltak mot klasseskiller. Kostnadene til tross er varm mat i skolen samfunnsøkonomisk lønnsomt. Oppland Arbeiderparti støtter forslaget Regjeringen har siden 2005 innført frukt og grønt i ungdomsskolen og de kombinerte skolene. Det har også vært gjennomført forsøksordninger med ny skoledag, hvor en del av midlene fikk til skolematforsøk. Skoleeiers plikt til å gi ungdomsskoler og kombinerte skoler frukt og grønt er nå lovfestet. Vi har imidlertid prioritert å styrke skolen på andre måter enn gjennom varmt skolemåltid. 1.15 Oppland Arbeiderparti Fysisk aktivitet hver dag Skoledagen på ungdomstrinnet må utvides slik at det er plass til fysisk aktivitet hver dag. Utvidet skoledag skal innebære lesearbeid og leksehjelp på skolen Regjeringa har gitt 2 timer til fysisk aktivitet på barnetrinnet, men den største utfordringen ligger på ungdomstrinnet. Skolen er den viktigste arenaen i det forebyggende helsearbeidet Ungdom mellom 11-16 år sitter stille 40 t/uke utenom skoletid. 89 % av 9 årige gutter driver fysisk aktivitet i henhold til helseanbefalinger. For 15 årige gutter er tallet 51 %. Et dramatisk frafall. Med et økt timetall vil vi snu denne utviklinga. AP må gå i bresjen for en opptrappingsplan for fysisk aktivitet. Forslaget er behandlet i Oppland Arbeiderpartis representantskap og vedtatt oversendt landsmøte. Fra høsten 2009 skal barnetrinnet utvides med ytterligere to timer til fysisk aktivitet. Det har også vært ute et lovendringsforslag hvor en rett og plikt til fysisk aktivitet foreslås. - 15 -

1.16 Vågsøy Arbeiderparti Heve kvaliteten i skolen Fokuset i skolen bør dreie seg mot en langsiktig kvalitetsutvikling der en tar utgangspunkt i de kvaliteter som allerede eksistere og er gode i skolesystemet. Man bør bruke sin energi på pedagogisk utviklingsarbeid sett i et langsiktig perspektiv. En bør derfor unngå flere reformer i nærmeste fremtid. I stedet for frukt og grønt bør der innføres et varmt måltid, spesielt nå som skoledagen utvides. Skoledebattene har vært preget av reformer og tester med fokus på hvor dårlig skolen er og hva som må gjøres for å få den bedre. Vi trenger politikere som trekker frem de gode kvalitetene ved skolen. Hvor gjør vi det godt i piza-undersøkelsene? Hva er den norske skolen spesielt god på? Vi kan ikkje være god på alle områder. Skolen trenger en reformstopp slik at en ikke bruker tid og krefter på å tilpasse seg endringer, men på god læring. Varmt måltid har vist seg å ha god effekt på konsentrasjonen, bl.a. våre naboland har gode erfaringer. Små barn har gjerne en skoledag like lang som de voksne sin arbeidsdag (skole + SFO), et varmt måltid vil være et godt tilskudd til å kunne holde konsentrasjonen oppe gjennom hele dagen Fylkesstyret støttar intensjonen Regjeringen har gjennom hele denne stortingsperioden hatt fokus på kvalitet i skolen. Det vises til St.meld. nr. 31 (2007-2008) om kvalitet i skolen som var en oppfølging av st.meld. 16 (2006-2007) som omhandlet sosiale forskjeller i læring. Regjeringen har videre varslet en stortingsmelding om lærerutdanningen og til slutt en stortingsmelding om en samlet kompetansepolitikk. Sterke og svake sider ved norsk skole har ofte en sammenheng, og i disse stortingsmeldingene pekes det derfor både på hva vi er gode på i norsk skole og hvilke utfordringer vi står overfor. 1.17 Førde Arbeidarparti Ny finansiering og inntaksmodell i vidaregåande skular Arbeidarpartiet må sikre grunnfinansiering slik at ein kan sikre eit desentralisert skuletilbod i distrikts Noreg. Arbeidarpartiet bør sjå på ein inntaksmodell til vidaregåande skule, som ikkje medfører at elever må flytte på hybel mot sin vilje. Ein kombinasjon av geografisk tilhøyre og poeng vil avskaffe eliteskular og sikre mangfald i alle vidaregåande skular. Dette er i strid med fylkespartiet sin politikk. Fylkesstyret støttar ikkje forslaget. - 16 -

Strukturen i videregående opplæring er ny med Kunnskapsløftet, men baserer seg på hovedprinsippene fra endringene i Reform 94. Utdanningene blir mer spesialisert i Vg2, før forberedelsen til arbeidslivet skjer gjennom valg av fag med to års opplæring hovedsakelig i lærebedrift. Sentralstyret tror det er lite realistisk å ha en struktur på videregående skolen som gjort at ingen elever behøver å flytte på hybel. Sentralstyret viser imidlertid til fylkespartiets innstilling. 1.18 Vågsøy Arbeiderparti Lovfestet rett til 1. valget på videregående skoler Lovfestet rett til 1. valg på videregåendeskole. Hvis vi skal få ned frafall i videregående opplæring, så må vi sette inn tiltak for å få oppfylt 1.valget. Fylkesstyret ser det vanskelig å innføre lovfestet rett på 1. valget, men viser til at nesten alle får 1 valget sitt oppfylt. Det vises til fylkespartiets innstilling. Forslaget avvises. 1.19 Trondheim Arbeiderparti Internasjonale forskere ønskes velkommen Trondheim Ap krever at Regjeringen gjennomgår lovverk med mål om å gjøre det enklere å få nødvendig spisskompetanse til vårt kunnskaps og næringsliv. Skal vårt universitets og forskningsmiljø og næringsliv hevde seg i den internasjonale konkurransen må vi ha lovverk som legger til rette for dette. Trondheim ønsker å være en åpen og inkluderende by, med Norges Tekniske Naturvitenskaplige Universitet i front for kunnskap og forskning på internasjonalt høyt nivå. Fremragende forskning og utvikling er nødvendig for at Norge skal styrke sin stilling internasjonalt og bidra til teknologisk utvikling og framgang, ikke minst innen klima og miljø. For å være et internasjonalt fremragende universitet må NTNUs ambisjon om å ha minst 10 % studenter fra utlandet og være attraktiv for internasjonale forskere nås. Derfor må - 17 -

lovgivinga i Norge legge til rette for at det er enkelt for utenlandske studenter og forskere å studere og arbeide i Norge. Forslaget støttes Det vises til at regjeringen har varslet en stortingmelding om forskning i 2009. Forslagene bør behandles i lys av den. Forslaget oversendes sentralstyret. 1.20 Trondheim Arbeiderparti Fou på minst 3 % av BNP Arbeiderpartiet vil arbeide for at staten styrker den samlede norske forskningen. Det er et mål at denne skal komme opp på minst 3 prosent av BNP innen 2010. Fastlandsbasert næringsutvikling, kommersialisering av kompetanse og utvikling av ny teknologi. Konkurransestyrking. Forslaget støttes Bevilgninge til forskning er økt de siste årene. Det vises til innovasjonsmeldingen, St.meld. nr. 7 (2008-2009) der næringsrettet forskning er nærmere omtalt. Styrkningen av forskning handler ikke kun om økonomisk ramme, men vel så mye om kvalitet og innhold i forskningen. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. 1.21 Nord-Trøndelag Arbeiderparti Gjeninnfør statstilskuddet for SFO SFO tilbudet er svekket kvalitetsmessig og egenbetalingen er økt betraktelig etter at statstilskuddet falt bort i 2002. SFO er en velferdstjeneste som må sikres med sterkere statlig styring. Det statlige SFO tilskuddet gjenninføres for kommunene. Et solid og godt SFO tilbud er det beste middel for en sosial utjevning, og forankringen av en heldagsskole med leksehjelp og fysisk aktivitet. - 18 -

Faren med SFO er at den blir en lite stimulerende oppbevaringsplass for skoleelever og et arnested for konflikter og mobbing, dersom ikke rammebetingelsene er gode nok. De barna som trenger SFO mest, får ikke tilbudet hvis foreldrebetalingen er for høy eller skoleveien farefull.gode SFO er tilpasset barnas behov og lokal kultur og har forebyggende effekt. Et styrket SFO tilbud vil være en direkte oppfølging av denne regjeringas satsing på tidlige innsats i skolen. Regjeringen har siden 2005 bevilget 28,6 mrd mer til kommunene. Dette har blant også finansiert SFO-tilbudet i kommunene. SFO-tilbudet varierer sterkt i de ulike kommunene, både hva gjelder pris og kvalitet. I Soria Moria-erklæringen og i utkast til arbeidsprogram ligger det en målsetting om å utvide barnetrinnet til 28 timer i uken. Regjeringen har siden 2005 utvidet barnetrinnet med fem timer, med styring av norsk, matematikk og engelsk, samt to timer til fysisk aktivitet. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. 1.22 Hegra Arbeiderlag Skolefritidsordningen Landsmøtet mener det er behov for klarere retningslinjer for innhold, organisering og minstestandarder for å sikre kvaliteten i skolefritidsordningene. Skolefritidsordningene har etablert seg som helt nødvendige ordninger på lik linje med barnehagetilbudet. Erfaringene i mange kommuner er at ordningene ikke er tilfredsstillende organisert og at alt for få voksne er til stede til enhver tid. Dette skyldes nok i stor grad at skolefritidsordningen ikke har samme lovmessige beskyttelse for minstestandarder og innhold og derfor ofte blir salderingspost i konkurransen med eksempelvis skole og barnehagetilbudet. Merk og skriv/lim inn Nord-Trøndelag Arbeiderparti støtter forslaget med tilhørende begrunnelse SFO-tilbudet varierer sterkt i de ulike kommunene, både hva gjelder pris og kvalitet. I Soria Moria-erklæringen og i utkast til arbeidsprogram ligger det en målsetting om å utvide barnetrinnet til 28 timer i uken. Regjeringen har siden 2005 utvidet barnetrinnet med fem timer, med styring av norsk, matematikk og engelsk, samt to timer til fysisk aktivitet. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. - 19 -

1.23 Sokndal Arbeiderparti Gratis SFO Arbeiderpartiet må jobbe for gratis SFO Det har vært fokusert på barnehagene og makspriser gjennom mange år nå. Vi syns det er på tide at prisen på SFO blir diskutert. Mange barn har veldig godt av å gå i en SFO ordning, men ikke alle har råd til det. Styret støtter forslaget Viser til forslag 1.8 1.24 Stavanger Arbeiderparti Like muligheter til å studere Arbeiderpartiet vil øke studielånet samt stipendandel, øke antall måneder med utbetalt studielån til 11 og opprettholde målet med 1000 nye studentboliger i året. Alle tiltakene har mål om gjennomføring i perioden 2009 til 2013. I den norske velferdsstaten har en som mål å gi alle like muligheter, uavhengig av bakgrunn, kjønn og formue. Dette gjelder bare til en viss grad for studenter. I dag er en student avhengig av støtte fra sine foreldre eller jobb ved siden av studiene for å klare seg. Det er et utgangspunkt som ikke er optimalt. Dagens studielån er på et nivå som ligger langt under hva en minstepensjonist må klare seg med. Det er viktig for heltidsstudenten at en øker lånerammen til et akseptabelt nivå, og stipendandelen i takt med dette. Gjennomføringen av nye studiereformer har gjort mer og mer undervisning i høyere utdanning obligatorisk. Dette er en forandring til det bedre, men betyr i praksis mer arbeid for hver enkelt student. En studerer nå i praksis 11 måneder i året, noe som ikke samsvarer med kun 10 måneder med utbetalt studielån. Det er derfor viktig at en øker antall måneder med utbetaling til 11, da ved en reell påplussing pålydende 1 måned og ikke en utspreding av dagens beløp. En har nå kommet til et anstendig nivå på antall nye studentboliger bevilget årlig. Det er nå viktig å holde antallet på 1000, og videreutvikle ordningen slik at den blir mer effektiv. Utfordringen nå er ikke de statlige bevilgningen, men den reelle boligbyggingen. - 20 -

Styret støtter forslaget Viser til forslag 1.9 1.25 Kongsberg Arbeiderparti Ja til fellesskolen med mer tid til læring Kongsberg Arbeiderparti vil at den neste store skolereformen på barnetrinnet er å utvide til en heldagsskole. Dette må bli en nasjonal reform for neste stortingsperiode. Det økte timetallet bør brukes til å styrke elevens grunnleggende ferdigheter i de sentrale skolefagene, til leksehjelp og til lek og fysisk aktivitet hver dag, gjennom gode lærere og mindre undervisningsgrupper. Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen. Det må investeres mer i videre- og etterutdanning av lærere og lovfestes at elevene skal ha rett på en lærer i undervisningen. En god matordning i løpet av skoledagen er også viktig. Vi vil også bedre innholdet i SFO, blant annet gjennom at de aktivitetene som tradisjonelt foregår på fritida f.eks korps, fotball, håndball, musikk o.l kan inkluderes. Vi må hele tiden forbedre norsk skole. Skal norsk skole utvikles videre må det mer ressurser til. Erfaringer fra forsøk med heldagsskolen i 2007/2008 er svært positive. De bør derfor følges opp gjennom en ny skolereform, der hver enkelt elev læres opp til å ta ansvar både for sin egen læring og for andre elever. Evnen til samarbeid og fellesskap er en viktig kompetanse i tillegg til at hver enkelt elev skal få utvikle sine faglige talenter. Fellesskolen er den eneste skolearenaen som er for alle uansett bakgrunn. Buskerud Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget, og peker på at også timetallet i kroppsøving må økes. Et sentralt mål for Arbeiderpartiet er at barnetrinnet skal utvides til 28 timer i uka. Fra 2005 har regjeringen utvidet barnetrinnet med fem til med styrking av norsk, matematikk og engelsk. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. - 21 -

1.26 Kongsberg Arbeiderparti Mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Alle som ønsker det skal ha rett til en lærlingplass, og lærlingtilskuddet må økes. En mer fleksibel lærlingordning i forhold til variasjon mellom skole og opplæring i bedrift. Mer yrkesretting av teorifagene på yrkesfag. Stimulere til mer samarbeid mellom skole og offentlig og privat arbeidsliv. Økt satsing på entreprenørskap, elevbedrift i ungdomsskolen og ungdomsbedrift i den videregående skolen. God og systematisk rådgivning om yrkesvalg i ungdomskolen i samarbeid med lokalt arbeidsliv. Bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole Flere må få tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår på en arbeidsplass. At alle fylker i landet tilbyr arbeidsinstitutter eller tilsvarende i videregående skole. DVS en alternativ opplæringsarena for ungdom som ønsker en mer praksisorientert opplæring og der de beholder elevstatusen sin. For mange elever fullfører ikke det utdanningsløpet de har begynt på. Særlig gjelder dette yrkesfagene. Samtidig mangler bedrifter i Norge gode fagarbeidere. Et konkurransedyktig næringsliv skapes blant annet gjennom gode fagarbeidere. Kongsberg Arbeiderparti er glad for at innsatsen mot frafall er økt de siste årene, men mener det må gjøres mer. Buskerud Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget, og legger til følgende: Se på mulighetene for å innarbeide mer praksis i lærerstudiene. Utrede mulighetene for å innføre et minstekrav til gjennomsnittskarakter fra videregående som erstatning for dagens ordning. Sørge for god veiledning slik at studenter som ikke er egnet til å bli lærere, får beskjed om dette i større grad enn i dag. Forbedre innholdet i dagens fireårige utdanning, framfor å forlenge den med ett år. Styrke den sentrale satsingen på videre og etterutdanning for lærere. Redusere dokumentasjonskravene til lærerne slik at hver lærer får bruke mer av sin arbeidstid sammen med elevene. Strukturen i videregående opplæring er ny med Kunnskapsløftet, men baserer seg på hovedprinsippene fra endringene i Reform 94. Utdanningene blir mer spesialisert i Vg2, før forberedelsen til arbeidslivet skjer gjennom valg av fag med to års opplæring hovedsakelig i lærebedrift. Karlsenutvalget som la fram sin innstilling høsten 2008 foreslår at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må legge til rette for at det kan skje nødvendige endringer i læreplaner for fag, i yrkesutdanninger eller i tilbudsstrukturen uten at det nødvendigvis gjennomføres som en del av en total reform i hele videregående opplæring. Utvalget foreslår også at læreplanene i fellesfagene gjennomgås med sikte på at læreplanmålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. Videre er det foreslått at forsøksordningen med praksisbrev videreføres, og at den, etter råd fra de faglige rådene, utvides til flere fag og fylkeskommuner. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kompetanse i løpet av våren 2009 hvor fag- og yrkesopplæringen er en del av den. Det vises imidlertid til St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge hvor entrepenørskap drøftes nærmere. - 22 -

1.27 Buskerud Arbeiderparti Reiseliv i skolen Staten vil sammen med reiselivsnæringen etablere og utvikle utdanningstilbud i den videregående skolen tilpasset næringens behov. I Regjeringens reiselivsstrategi er det lagt inn høye ambisjoner om kvalitetsøking på alle felt. Ved å etablere utdanningstilbud i den videregående skolen som er tilpasset dagens og fremtidens behov innen næringen, vil dette gi en langsiktig effekt for kvaliteten i denne raskt voksende næringen. Buskerud Arbeiderparti støtter forslaget Det ble i 2008 fastsett læreplan i reiseliv og språk, programfag innenfor Programområde for språkfag, samfunnsfag og økonomi. Sentralstyret viser ellers til at man innenfor Kunnskapsløftet hele tiden må vurdere læreplanenes relevans og kvalitet. 1.28 Buskerud Arbeiderparti Sentrale rammeplaner for utdanning på universitets- og høyskolenivå Det bør være sentrale rammeplaner for utdanning på universitets- og høyskolenivå. De siste årene har det blitt klart at høgskoler og universiteter i mindre grad enn tidligere følger de sentrale rammeplanene for faglig innhold. Dette er ikke et argument for å fjerne rammeplanene, men et tegn på at det er på tide med en grundig gjennomgang. Å overlate rammeplanene til den enkelte institusjon vil skape en forskjell fra skole til skole i fag med desentralisert utdanning, noe som gjør det vanskeligere å bytte lærested og vanskeligere å få relevant praksis der denne av økonomiske og faglige grunner bare kan gis få steder i landet. Buskerud Arbeiderparti støtter forslaget. Det vises til innføringen av Kvalitetsreformen, som blant annet var en styringsreform med vekt på større styringsfrihet for institusjonene. I statusrapport for Kvalitetsreformen pekes det - 23 -

på at blant annet bachelorutdanninger må blir mer yrkesrelevante og at det er behov for en gjennomgang av disse. En stor del av denne gjennomgangen har startet gjennom styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene. På masternivå må alle utdanninger gjennom en faglig godkjenning av NOKUT og man får på den måten i sterkere grad en faglig vurdering av utdanningene som opprettes. 1.29 Ulstein Arbeiderparti Sterkare satsing på tiltak for menneske med lese- og skrivevanskar. Det må løyvast meir pengar til konkrete og målretta tiltak for menneske med lese- og skrivevanskar. Lov og regelverk må endrast slik at nødvendige hjelpemiddel vert stillt til rådvelde for dei som treng det. Det må satsast på generell undervisningskompetanse og målretta ressursar til å styrke fagkunnskapen til lærarane. Det er heilt nødvendig at vi tek eit spesielt ansvar for å hindre at det utviklar seg nye klasseskilje i samfunnet. Omlag 26.000 menneske i Norge har lese- og skrivevanskar i eit så stort omfang at dei får vanskar med skule og arbeid. Det må til ei sterkare satsing på meir kompetanse til lærarane slik at dei forstår kva som skjer når eit barn fell av i leseprosessen, og deretter har kunnskap om korleis ein skal kome vidare. Gjennom landsomfattande og haldningskapande opplysningskampanjar med tema lese- og skrivevanskar, kan ein auke den generelle kunnskapen i befolkninga. Det er god samfunnsøkonomi å sette inn tiltak og ressursar på eit tidleg stadium og på den måten skape likeverdig opplæring i praksis. Møre og Romsdal Arbeiderparti: Det må løyvast meir pengar til konkrete og målretta tiltak for menneske med lese- og skrivevanskar. Lov og regelverk må endrast slik at nødvendige hjelpemiddel vert stillt til rådvelde for dei som treng det. Det må gjennomførast landsomfattande haldningskapande opplysningskampanjar som aukar den allmenne kunnskapen om behova til medmenneske med lese- og skrivevanskar. For å sikre at alle elever skal kunne nå sine mål i skolen, vil regjeringen gjennomgå systemet for spesialpedagogisk støtte. Innen første juli skal det offentlig utvalget, Midtlyng-utvalget, levere sin innstilling med vurderinger for forbedringer innen dette området. 1.30 Universitetets Arbeiderpartilag Bedre kår for studentene Det bør innføres 11 måneders studiestøtte. - 24 -

Stipendandelen av studiestøtten bør utgjøre 50 %, forutsatt normert studieprogresjon. Lånekassens rentepåslag bør fjernes. Staten bør bevilge midler til bygging av 1500 nye studentboliger i året, fortrinnsvis i universitetsbyene Studenter bør tilbys gratis tannlegebehandling. Det bør innføres 50 % studentrabatt på kollektivtrafikk for alle heltidsstudenter opp til 35 år Målet om at alle skal ha lik rett til utdanning forutsetter at det er reelt like muligheter til å velge å studere. Derfor må alle studenter sikres gode velferdsordninger. Støtter intensjonen i forslaget. Viser til forslag 1.9 1.31 Universitetets Arbeiderpartilag Bedre undervisning på universiteter og høyskoler Forholdene må legges bedre til rette for tettere oppfølging av studentene, også i de første studieårene. Kvalitetsreformen skal videreutvikles Lærestedene må etablere gode og relevante tilbud for etter- og videreutdanning. God undervisning er avgjørende for at Norge skal fortsette å utvikle seg som kunnskapsnasjon. Det har vært gjennomført flere evalueringer av Kvalitetsreformen. De forhold som evalueringene har trukket fram må følges opp. Det er viktig at lærestedene har tilbud også for folk som er i arbeid. Tettere oppfølging, bedre rådgiving og flere tilbakemeldinger bidrar til likere valg i utdanningssystemet uavhengig av foreldrenes utdanningsvalg. Det er derfor viktig å realisere intensjonene om tettere studentoppfølging på alle fagområder. Støttes. Forslagene er i tråd med St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning. - 25 -

1.32 Oslo Arbeiderparti En inkluderende skole Arbeiderpartiet vil at: Alle barns språkkunnskaper kartlegges på 4-årskontrollen og ved skolestart. Alle 4- og 5-åringer i Oslo får tilbud gratis kjernetid i barnehage. Oslo kommune som barnehagemyndighet må sørge for at både private og kommunale barnehager gjennomfører systematisk språkstimuleringsopplegg for alle 4- og 5 åringer. Leirskole blir gratis med full kompensasjon for opphold i fem døgn for best mulig læringsutbytte. Alle funksjonshemmede må sikres en likestilt tilgang til opplæring og utdanning på sin nærskole. Elever med funksjonsnedsettelse må sikres lik mulighet til å velge videregående utdanning og skole ut fra egne forutsetninger og ønsker. Tilbudet om leksehjelp i tilknytning til skole og SFO forsterkes. Det settes inn tiltak mot at barn tas ut av grunnskolen for lengre perioder. Det utarbeides en strategi for å rekruttere og beholde ansatte med ulik etnisk bakgrunn i skolen Det vises til St.meld.nr. 31 (2007-2008) om kvalitet i skolen der regjeringen setter klare mål for hvilke områder regjeringen prioriterer og og hva skolene, kommunene og fylkeskommunene må jobbe med. Ett av tre hovedmål er at alle elver og lærlinger skal oppleve mestring, som innebærer at både de med svake ferdigheter og de spesielt dyktige skal møtes med forventinger om at de kan lære mer. Flere av spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. 1.33 Oslo Arbeiderparti Faste grupper og nok lærere Arbeiderpartiet vil at: Det stilles krav om maksimum 15 elever pr kontaktlærer og et minimums forholdstall mellom antall elever og lærere pr skole. Hovedmodellen i norsk skole må være en fast klassestruktur Det er lagt til rette for ansettelse av flere lærere gjennomstyrkingen av kommuneøkonomien. Gjennom ny bestemmelse i opplæringsloven vil kommunene få ansvar for å styrke opplæringen i lesing og regning på 1.-4. trinn. Dette vil innebære en mrd. kr. til flere lærere og annet fagpersonell i 2010. Spørsmålet er omtalt i forslag til partiprogram for perioden 2009 2013. - 26 -