: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Olav Syrstad, PPO MOA

Like dokumenter
Norges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 22. OKTOBER 2015

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014

PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017

Prognoser, usikkerhet og valg av renteforutsetning i pengepolitikken

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

Pengepolitikken i Norge

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Fleksibel inflasjonsstyring

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk under et inflasjonsmål

Hva driver vi egentlig med i Norges Bank? Direktør Anne Berit Christiansen, Pengepolitisk avdeling 11. november 2010

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om Norges Bank, pengepolitikk og nye kapitalkrav til bankene. Sentralbanksjef Øystein Olsen Hovedorganisasjonen Virkes hovedstyre 28.

Renter og pengepolitikk

PENGEPOLITIKK OG MODELLER

Renter og pengepolitikk

Om pengepolitikk og kronen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

ERFARINGER MED NEMO MODELL- OG METODEUTVALGET

BST 1612: Anvendt makroøkonomi

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Forskrift om pengepolitikken (1)

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene

En Sentralbanksjefs oppgaver og kommunikasjonsutfordringer

Duisenbergs definisjon av åpenhet

Pengepolitikk etter finanskrisen

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT

Hvilket styringsmål er best for en liten, råvareeksporterende økonomi?

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Inflasjonsstyring. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Gausdal 31. januar BNP for Fastlands-Norge og konsumpriser Prosentvis vekst fra året før

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

Pengepolitikk og konjunkturer

Hovedstyremøte. 25. april Vekstanslag Consensus Forecasts. BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 6. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

INFLASJONSMÅL VERSUS NOMINELT BNP-MÅL

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Gjennomføringen av pengepolitikken

PENGEPOLITIKK ETTER FINANSKRISEN DIREKTØR BIRGER VIKØREN 5. OKTOBER 2015

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Pengepolitikken og konjunkturbildet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Hovedstyremøte. Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. 26. september anslag august. 8 anslag september

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Løsningsforslag kapittel 11

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Hovedstyremøte. 29. juni Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 2/06

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Norges Bank Norges Bank

Konjunkturer og pengepolitikk

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

PPR 1/14 VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET, 26. MARS 2014

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Hovedstyremøte. 27. juni Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før anslag mai 7 anslag juni 6.

Finansiell stabilitet, formuespriser og pengepolitikk

Pengepolitikk og økonomiske utsikter. Sentralbanksjef Øystein Olsen 8. november 2012

Pengepolitiske komiteer og kommunikasjon. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 15. januar 2013

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Avveiinger i pengepolitikken

USA

Hovedstyret. 14. mars 2012

Hovedstyremøte. 14. desember BNP-vekst handelspartnere. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før. 1. kv kv.

Pengepolitikk i praksis Fakta og fiksjon

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Hovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median

Gjennomføringen av pengepolitikken

Formuespriser og økonomisk politikk

Hovedstyremøte. 30. mai Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 7. anslag mai 6

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

HOVEDSTYREMØTET 25. OKTOBER 2017 BASERT PÅ INFORMASJON FREM TIL OG MED 23. OKTOBER

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi

Gjennomføringen av pengepolitikken

Styringsrenten Prosent

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Hovedstyret. 27. oktober 2010

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug 1/09

Pengepolitikk etter finanskrisen

Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk

Transkript:

Program 9.45-10.30: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Olav Syrstad, PPO MOA 10.30-10.50: Pause. Kaffe og boller serveres utenfor auditoriet 10.50-11:35: "Pengepolitikk og modeller", ved Kjersti Haare Morka, PPO INT 11.35-12.00: "Virtuell tour" i banken ved Morka og "Norges Bank som arbeidsplass" ved Tonje Jensen, NBA HR 12:00: Slutt 1

Norges Bank Hovedstyret Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges Bank Pengepolitikk Norges Bank Finansiell Stabilitet Norges Bank Kapitalforvaltning (NBIM) Norges Bank Administrasjon Økonomisk avdeling Pengepolitisk avdeling Markedsoperasjons- og analyseavdelingen Forskningsavdelingen Internasjonal avdeling Stab 2

Pengepolitikk og modeller Kjersti Haare Morka Internasjonal avdeling, Norges Bank For UiO, 3. november 2010

Hva kan pengepolitikken påvirke på lang sikt? Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi 4

På kort og mellomlang sikt kan pengepolitikken bidra til å jevne ut konjunkturene Faktisk BNP og trend-bnp i Fastlands Norge. Mrd. kr. 1983-2008 1) 1600 1400 1200 1000 800 Produksjonsgap Faktisk BNP Trend BNP 600 1983 1988 1993 1998 2003 2008 Produksjonsgap. 1983-2008 1) 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 1983 1988 1993 1998 2003 2008 1) Anslag for 2008 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 5

Pengepolitikken Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent 6

Who sets the target? Government F.ex: UK, Norway Government and CB in agreement F.ex: New Zealand, Canada, Australia Central Bank F.ex: Sweden 7

Who sets the interest rate? Governor F.ex: New Zealand Board / committee collective decision F.ex: Norway, Canada, Australia Board / committee vote F.ex: UK, Sweden 8

Hvem fastsetter renten? Styringsrenten fastsettes av Norges Banks hovedstyre Hovedstyret vurderer styringsrenten i et eget møte hver sjette uke Hovedstyret består av 7 medlemmer 5 eksterne og 2 interne oppnevnt av Kongen 9

Påvirker også forventningene Pengepolitikk er management of expectations For not only do expectations about policy matter, but ( ) very little else matters [T]he current level of the overnight interest rates as such is of negligible importance for economic decisionmaking (Woodford 2005) 10

Hvordan virker renteendringer? Valutakursen Importert prisvekst Norges Banks styringsrente Markedsrenter Inflasjonsforventninger Inflasjon Konsum Investeringer Arbeidsmarked Lønn Marginer 11

Fleksibel inflasjonsstyring teori Tapsfunksjon: L = (π π * ) 2 + λ(y y*) 2 Fleksibel: λ > 0 Streng: λ = 0 12

Produksjonsgap og KPI-JAE 4 4 3 3 2 2 1 1 0-1 KPI-JAE Produksjonsgap 0-1 -2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2 13

Produksjonsgap og KPI-JAE 4 4 3 Streng 3 2 2 1 1 0 0-1 KPI-JAE Produksjonsgap -1-2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2 14

Produksjonsgap og KPI-JAE 4 4 3 Streng Fleksibel 3 2 2 1 1 0 0-1 KPI-JAE Produksjonsgap -1-2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2 15

Fleksibel inflasjonsstyring Sikrer at økonomien har et nominelt anker Bidrar til at pengepolitikken jevner ut svingninger i produksjon og sysselsetting 16

Sentralbankens rolle: Bringe økonomien tilbake til likevekt! 17

Constant Interest Rate Movie 18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

THE END 35

Constant Interest Rate Movie 36

Referansebane PPR 3/10 9 8 Styringsrenten 7 6 5 4 3 2 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 9 5 8 4 Produksjonsgap 7 3 6 2 5 1 4 0 3-1 2-2 1-3 0-4 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 5 4 KPI 5 5 4 4 KPIXE 5 4 3 3 3 3 2 2 2 2 1 1 1 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 0 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 37

Lav og stabil inflasjon Stabil produksjon og sysselsetting

Referansebane PPR 3/10 9 8 Styringsrenten 7 6 5 4 3 2 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 9 5 8 4 Produksjonsgap 7 3 6 2 5 1 4 0 3-1 2-2 1-3 0-4 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 5 4 KPI 5 5 4 4 KPIXE 5 4 3 3 3 3 2 2 2 2 1 1 1 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 0 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 39

Referansebane PPR 3/10 30% 50% 70% 9 8 Styringsrenten 7 6 5 4 3 2 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 9 5 8 4 Produksjonsgap 7 3 6 2 5 1 4 0 3-1 2-2 1-3 0-4 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 90% 5 4 KPI 5 5 4 4 KPIXE 5 4 3 3 3 3 2 2 2 2 1 1 1 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 0 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 40

Modeller brukes til 1. Analyser av nåsituasjonen og identifikasjon av sjokk 2. Anslag/fremskrivninger 3. Politikkanalyse og analyser av risiko og usikkerhet 4. Kommunikasjon The aim is as much to understand the economics of the projections as to produce quantitative estimates (BoE, March 2004) 41

Krav til en kjernemodell Liten Politikkrelevant På linje med konsensus syn om pengepolitikk Pengepolitikken er nøytral på lang sikt Top-down perspektiv. 42

Modeller i Norges Bank SAM Korttidsanslag NEMO DSGE-modell (Model 1a Liten makromodell) GPM Internasjonale anslag ligner modell 1a Diverse mindre modeller 43 43

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange) Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag Sjokk (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 44

Pengepolitikk to tilnærminger Enkel renteregel i t * t * = r + π + α( π π ) + t * βygap t Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon L * 2 2 = ( π t π ) + λygap ygapt + λi ( i it 1 ) 2 45

Pengepolitikk to tilnærminger Enkel renteregel i t * t * = r + π + α( π π ) + t * βygap t Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon L * 2 2 = ( π t π ) + λygap ygapt + λi ( i it 1 ) 2 46

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange) Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag Sjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 47

2.75 Inflation q/q Inflasjonssjokk 5.3 Interest rate 2.7 2.65 2.6 2.55 2.5 5.25 5.2 5.15 5.1 5.05 λ i =0.2 λ ygap =0.3 2.45 0 5 10 15 5 0 5 10 15 0 Real exchange rate 0 Output gap -0.1-0.05-0.2-0.1-0.3-0.15-0.4 0 5 10 15-0.2 0 5 10 15 48

Pengepolitikk to tilnærminger Enkel renteregel i t * t * = r + π + α( π π ) + t * βygap t Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon L * 2 2 = ( π t π ) + λygap ygapt + λi ( i it 1 ) 2 49

2.75 Inflasjonssjokk: Streng vs. fleksibel inflasjonsstyring Inflation q/q Interest rate 5.8 2.7 2.65 2.6 2.55 2.5 5.6 5.4 5.2 λ i =0.2 λ ygap =0 λ i =0.2 λ ygap =0.3 2.45 0 5 10 15 0.5 Real exchange rate Flexible inflation targeting Strict inflation targeting 5 0 5 10 15 0 Output gap -0.1 0-0.2-0.5-0.3-0.4-1 0 5 10 15-0.5 0 5 10 15 50

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange) Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon. Høyere vekt - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag. Lavere vekt Sjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 51

2.75 Inflasjonssjokk: Bakoverskuende forventninger Inflation q/q Interest rate 6.5 2.7 2.65 6 2.6 2.55 5.5 2.5 2.45 0 5 10 15 5 0 5 10 15 0.5 Real exchange rate Model-consistent expectations backward-looking expectations 0.2 Output gap 0 0-0.5-0.2-1 -0.4-1.5 0 5 10 15-0.6 0 5 10 15 52

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange). Effekten reduseres Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag Sjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 53

Inflasjonssjokk: Lavere effekt av renten på produksjonsgap 2.75 Inflation q/q 5.5 Interest rate 2.7 5.4 2.65 2.6 2.55 5.3 5.2 2.5 5.1 2.45 0 5 10 15 5 0 5 10 15 Benchmark, δ 1 = 0.15 0 Real exchange rate lower real interest rate elasticity, δ 1 = 0.075 0 Output gap -0.2-0.05-0.4-0.1-0.6-0.15-0.8 0 5 10 15-0.2 0 5 10 15 54

Virtuell tour 55