Hensikt med forelesningen Drø2e dagliglivets koblinger mellom IT og poli9kk (poli9kk på et organisasjonsnivå) Belyse hvordan forståelsene og bruken av IT er relatert 9l ulike gruppers selvforståelse og forsvar av interesser i tre ulike organisatoriske sammenhenger Valg og iverksecng av systemløsninger i en universitetsorganisasjon (Konrad Peszynski) IKT- støhede læringsformer ved ISS/UiO (Arvid Fennefoss og Bård Engen) Jordmorskap og teknologi. IT ved ei lokal fødestue (Kari Dyb) Gi en oversikt over hva det innebærer å gjøre e9ske og poli9ske analyser som er empirisk basert 08.03.12 1
Å forstå den menneskelige faktor i valg og iverksecng av IT- systemer Hvilke sosiale aspekter er knyhet 9l valg av IT- systemer ut over det tekniske og administra9ve? Hvordan påvirker menneskelige mo9ver og handlingsvalg u[allet av en slik prosess? Hvordan slår forhold knyhet 9l den poli9ske kontekst inn? Hva er det som totalt seh bidrar 9l at u[allet av prosessen blir vellykket eller feilslåh? 08.03.12 2
Kri9kk av strukturalis9sk perspek9v Innenfor et strukturalis9sk perspek9v forsøker en å redusere prosessen 9l noen enkle steg der et lite antall faktorer ansees for å være utslagsgivende. En fores9ller seg en lineær prosess fra utredning, via beslutning 9l iverksecng En har overdreven 9llit 9l hva som kan styres og kontrolleres ved hjelp av rasjonell bedri2sledelse Konvensjonelle teorier om systemutvikling i organisasjoner gir et overforenklet og misvisende bilde som ikke fanger opp at slike prosesser o2e er Rotete Inkonsistente Preget av tvetydighet Poli9serte og preget av at ulike aktører målbærer sine interesser og mobiliserer makt og øver motstand 08.03.12 3
Peszynskis forskningsspørsmål Hvordan blir makt og poli1kk en integrert del av en prosess der en velger og iverkse4er en dataløsning? 08.03.12 4
Sosio- teknisk 9lnærmimg Fokuserer på samspill og poli9ske prosesser En må rehe oppmerksomheten mot det vell av ordinære, gjennomsik9ge, tah- for- gihe daglige ru9ner som hele 9den former vår tenkning og våre handlingsvalg Der det er makt er det motstand (Foucault) - typisk motstand mot å bli styrt og kontrollert som medlem i en organisasjon Makt er dynamisk, den utvikles og endres stadig og den utvikler seg gjennom diskurser (samtaler) der en hele 9den forhandler om definisjonene av hva som er sant og rik9g 08.03.12 5
Casestudie Utvelgelse og iverksecng av et system for læringsadministrasjon ved Newlands universitet (Australia) Begrunnet i et ønske om å sentralisere og innføre en mer enhetlig standardløsning for hele universitetet Presentert for et valg mellom to systemer, det ene mer fleksibelt, det andre mer brukervennlig 08.03.12 6
Prosessen forståh som sosialt drama Dels er dehe historien om noe som er styrt utenfra en del av en generell, nasjonal poli9kk for utvikling av høyere utdanning Det utvikler seg også 9l en kamp mellom en administra9v rasjonalitet (managerialisme) og en faglig der en forsøker å gi representantene for det akademiske miljø større innflytelse over faglige spørsmål (intellektualisme) Ble en diskurs om akademisk frihet kombinert med en mer pragma9sk diskusjon om universitetsansahes arbeidsmengde og - belatning 08.03.12 7
Diskusjon IverkseCngsprosessen kan beskrives som kompleks, poli9sert og ikke- rasjonell Ulike sær interesser gjør seg gjeldende, det dannes fraksjoner knyhet 9l bestemte interessenter Det oppsto en serie med sosiale drama der konfliktene utspilte seg Forløpet av disse dramaene fikk stor betydning for u[allet av prosessen Motstand mot innføring av et nyh system er en nøkkelfaktor i utøvelsen av poli9sk makt og sterkt medvirkende 9l at prosessen fikk et annet u[all enn det som var 9lsiktet. 08.03.12 8
Organisatoriske be9ngelser for bruk av IKT- støhede læringsformer Erfaringer fra forsøk med et prosjekt knyhet 9l utvikling av IKT- baserte undervisningsopplegg og læremidler Sted: Ins9tuH for Sosiologi og Samfunnsgeografi, UiO Hvordan og på hvilken måte kan IKT- støhede undervisnings- og læringsformer utgjøre et posi9vt bidrag 9l studiesituasjonen? 08.03.12 9
Forskningsspørsmål Hvordan legger organisatoriske rammebe9ngelser føringer for utvikling av nye læringsformer som er IKT- støhet? 08.03.12 10
Hva inngikk i prosjektet? UnderstøHe en prosess der en bruker moderne presentasjonsverktøy (som PP) i undervisningen. En mer avansert (utviklet) og lærerini9ert bruk av LMS (learning management system, nærmere bestemt Fronter Forsøk med alterna9ve evalueringsmåter Wiki- eksamen Utprøve Pod- cas9ng av undervisning (forelesninger) 08.03.12 11
Hvordan gikk det? Erfaringene var svært blandet og I forhold 9l ambisjonene med prosjektet ble bare deler av ideenen forsøkt realisert. Erfaringene med det som ble iverksah var blandet og i hovedsak nega9ve Holdningene I den faglige staben var preget av skepsis og 9lbakeholdenhet Studentenes reaksjoner var også I noen grad preget av konserva9sme de fungerte ikke som pådrivere med unntak av at de ytret sterke ønsker om at forelesningene skulle legges ut i Fronter 08.03.12 12
Tolkning/forklaring av det som skjedde Opplæringen av de faglig ansahe i systemene er uformell (kolleger imellom) og ad hocbasert med hjelp fra lokalt dataansahe Det er urealis9sk å ha som aktørforutsetning at lærerne er svært teknologiinteresserte og orientert mot utvikling av læremidler En minimumsbruk av Fronter er for de fleste lærerne et naturlig valg IKT- bruken skjer ut fra 9dspruksbetraktninger en op9maliserer 9dsbruk på undervisning ut fra kriterier i 9meregnskapet En kan ikke vurdere IKT- støhede læringsformer uten å ta hensyn 9l lærernes 9dsbruk og de mo9ver som er knyhet 9l denne ut fra organisatoriske rammebe9ngelser Lærernes skepsis er forankret dels i innarbeidede vaner, pedagogiske argumenter og egeninteresse knyhet 9l hva som lønner seg å gjøre 08.03.12 13
Et system som taler med to tunger UiO ønsker å framstå som dynamisk, utviklingsorientert og nytenkende. Økt bruk av digitale læremidler inngår I denne visjonen UiO er som en bedri2søkonomisk enhet opptah av å måle, styre og kontrollere de faglig ansahes bruk av sin 9d og hvordan den deles mellom ulike hovedak9viteter (administrasjon, forskning, undervisning og formidling) GiH det siste målet, som også inngår i den nasjonale poli9kken for utvikling av høyere utdanning er det ikke rom for å investere 9d og penger I det som ville skape bedre forutsetninger for å realisere målet om å være dynamisk og nytenkende Potensialet i å utvikle digitale læremidler blir uforløst fordi ressursene som skal 9l for å realisere dehe ikke blir prioritert 08.03.12 14
Jordmorskap og teknologi Kontekst: En jordmorstyrt lokal fødestue hvor det er innført telemedisin Tema: Hva kjennetegner forholdet mellom jordmorskap, kjønn og teknologi? Metode: Observasjon og intervjuing: Følge hva aktørene gjør og ikke bare hva de sier om sin egen virksomhet 08.03.12 15
Utgangspunktet tolkning av et utsagn Vi bryr oss ikke så mye om teknologi her forteller en jordmor mens hun skriver på et tastatur omgih av dataskjermer, computere, mobiltelefoner, faksmaskiner, stetoskop, telemedisinsk utstyr og dobblere. (Dyb, s.177) Analysen dreier seg om å presentere ulike tolkninger av dehe utsagnet. 08.03.12 16
Samspillet Det er en gjensidig avhengighet mellom menneske og teknologi Teknologien deltar i en sosial verden, den blir formet av verden og bidrar 9l å forme den Jordmorskap og teknologi er vevd inn i hverandre, en kan snakk om en en ko- konstruksjon der begge deler er formet av en rekke sammensahe faktorer 08.03.12 17
Tolkninger av utsagnet: Vi bryr oss ikke så mye med teknologi her Godt jordmorskap defineres som motsats 9l teknologibruk (mykt og nært mot hardt og distansert) Det representerer en fare å bli for avhengig av teknologi Distansering fra teknologi kan representere en understreking av kvinnesentreringen av yrket og feminisering av jordmoren (kontrast den mannlige legen) Å være for opptah av teknologi kan bety tap eller svekkelse av jordmoryrkets status og iden9tet 08.03.12 18
Alterna9v tolkning: Ambivalens Hvis en betoner ikke så mye kan det leses som at jordmødrene fak9sk bryr seg en del om og bruker teknologi Flere av jordmødrene i studien uhrykte en posi9v inns9lling 9l IT på fødestua Jordmødrene var lite interessert i de tekniske aspektene ved teknologien, men teknologi- i- bruk I denne konteksten tenker en ikke på noe så dagligdags som mobiltelefon og PC som teknologi 08.03.12 19
Konklusjon Hvilke gjenstander en betrakter som teknologi og hvordan teknologien blir omtalt avhenger av sted, 9d og hvem en snakker med Når jordmødrenes forhold 9l teknologi er selvfølgeliggjort ser den ut 9l å miste statusen som teknologi På fødestua nedtones teknologien, den kamufleres og skjules bak forheng Det er også en tendens 9l at behovet for å definere godt jordmorskap i opposisjon 9l teknologi er mindre nå enn før. Kanskje koblingen mellom teknologi og maskulinitet er i ferd med å svekkes. Stadig nye teknologier innrulleres i det kvinnelige repertoaret EHertanke: Er det kjønnskonstruksjonene og poli9kken rundt dehe som endres eller endres teknologikonstruksjonene? 08.03.12 20
Hovedbegrep E"sk analyse Verdivalg og - avveininger Dilemmaer Poli"sk analyse Interesser og makt Konflikter og motstand Analysenivå Hensikt Former for ins9tusjonalisering Sosiale prosesser Endring og nydannelse Individuelle personer i en posisjon der det kreves/ forventes reflekterte Samfunnsmessig bevisstgjøring og ansvarliggjøring Etablering av yrkeskodeks og kjøreregler /e9ske retningslinjer Overvåke handlingsvalg Håndtering, sanksjonering og modifisering i henhold 9l prosedyrekrav. Innlemme nye områder og praksiser som er e9sk uregulert eller i gråsoner Kollek9ve interessenter, organiserte og uorganiserte aktører som berøres Mobilisering, bevisstgjøring og deltakelse i beslutningstaking Organisasjonsdannelse Lover og avtaleverk Forhandlinger, reorganisering og omfordeling av makt Mobilisere ikke- representerte interesser Myndiggjøre (empowerment) 08.03.12 21
Har en tendens 9l å gå sammen om en betoner at det handler om vanskelige og konsekvensrike valg som berører og mobiliserer både enkel9ndivider og kollek9ve aktører på ulike nivå E9kk Poli9kk Har en tendens 9l å skilles fra hverandre om en betoner at poli9kk dreier seg om maktkamp og tautrekking mellom interesser, mens e9ske valg er moralske valg som primært berører den enkelt og dennes forpliktelse i knyhet 9l verdier som avveies 08.03.12 22
Hint om poli9sk analyse Hvem er de sentrale aktørene, både de aktuelle og de skjulte / ikke- mobiliserte? Hva står på spill? Hvordan er det det kjempes om definert? Hvilke kunnskapsressurser disponerer interessentene? Hvilke maktressurser disponerer de? På hvilke arenaer synliggjøres motsetninger? Skjer det vik9ge endringer i makt- og kunnskapsforhold over 9d? Er konfliktene aksentuert og tydelige eller nedtonet? Finnes det skjulte dagsordener som dekker over hva det strides om? Hvordan er feltet regulert, ins9tusjonalisert og forsøkt stabilisert? Hva kjennetegner de dominerende hersketeknikker? Hva kjennetegner motstanden og de strategier som benyhes for kri9kk og presentasjon av alterna9ver? 08.03.12 23
Hint om e9sk analyse Hvordan er de sentrale verdikonflikter på området definert? Råder det strid om denne definisjonen? Er formulering av verdikonflikter grunnet på en avklart virkelighetsbeskrivelse det råder enighet om? Er det mange og lite eksplihe normer som står mot hverandre eller et lite antall godt spesifiserte verdier? Er konsekvensene av ulike valg tydelige, forutsigbare og oversiktelige eller omstridte og mye overlah 9l kvalifisert gjetning? Hvordan er e9ske valgsituasjoner forbundet med at aktører med ulike interesser forsvarer eller motarbeider ulike verdier (åpen eller kamuflert poli9sering)? Er de e9ske spørsmålene gjenstand for en stor og ganske permanent oppmerksomhet og diskusjon eller dukker de opp sporadisk og avgrenset 9l spesielle samfunnsgrupper (for eksempel profesjoner) Er e9ske spørsmål på et bestemt område regulert gjenom yrkeskodekser eller lovgivning? 08.03.12 24