og NAV reformen Bergen oktober 2008

Transkript

1 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008

2 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning på tjenestemannsorganisasjonene i seg selv Bidra til en analyse og diskusjon av Betingelsene for måloppnåelse Særlig fokus på deltakelse som betingelse

3 Hvem Intervju (13) og dokumenter fra forbund og foreninger som var sentrale i de gamle etatene, og som er sentrale for NAV reformen LO forbund/foreninger: NTL NAV-ca medlemmer i NAV, men også LO og NTL forbundet YS forbund: AVYO og Parat-ca ca medlemmer totalt i NAV Akademikerne: AiNAV er en sammenslutning av forbund med medlemmer i NAV(jurist/samfunnsvitere) ca.2000 medlemmer i nav UNIO: to hovedtillitsvalgte for alle medlemmene i NAV koordinert gjennom hovedsammenslutningen ca 500 medlemmer fordelt på 7 forbund (primært profesjonsbasert)

4 Litt ferskvare først Dramatikk og politikk I: januar/februar 2008 (tema: lov- og avtaleverket stat-kommune) Dramatikk og politikk II: juni 2008 (tema: lov- og avtaleverk til politisk behandling, og tjenesteområder) Dramatikk og politikk III: oktober 2008 (tema: lov- og avtaleverket stat-kommune i forsterket uavklart utgave, tjenesteområder synes avklart via initiativ fra NTL) Gjennomgående forskjell på organisasjonene: litt ulik temperatur, tilgang på informasjon, kontakter og nettverk

5 Organisasjonenes rolle/respons i reformens fase I NTL: sterk strid mellom landsforeningene (103 trygd og 105 aetat) Hva dreier striden seg om: en eller to etater, men også strid mellom to ulike institusjonelle og velferdsideologiske logikker Mellom hvem: LO/NTL forbundskontor og Landsforening 103/Trygd på den ene side og Landsforening 105/Aetat på den andre: krevende samordning og full skjæring Konsekvenser: Landsforening 105 ble politisk vingeklippet. Landsforening 103 var stolte over å bli sitert i politiske dokument styrket sin identitet som samfunnspolitisk aktør.

6 AiNAV: Uenighet om modellvalg, og kunne ikke jobbe aktivt for ett synspunkt på noe arena Intern konflikt mellom trygd/aetat om hvem som skulle representere Akademikerne i arbeidet med Rattsøutvalget/referansegruppe. La seg bakpå, ikke fronte uenighet Tradisjon for reaktiv holdning og lojalitet til politiske beslutninger YS-AVYO og Parat: Uenighet om modellvalg, men interne strukturer og tradisjoner gjorde det mulig å framstå samordnet Samordning standard rutine pga få etatsforbund Felles verdigrunnlag Rutiner for å skjule konflikter, pakke politisk strid inn i andre sammenhenger f.eks organisasjonsutforming (krevende å være politisk nøytral) Færre medlemmer enn f.eks NTL gjør det lettere å samordne UNIO: Enighet om modellvalg F ll tt l l f NTL 105 Ak d ik (A t t) P t (YS) UHO ( å Felles uttalelse fra NTL 105, Akademikerne (Aetat), Parat (YS) og UHO (nå UNIO): en blanding av foreninger, forbund og hovedorganisasjon: mot sammenslåing

7 FASE II: NAV Interim Begrensninger i prosessen Alle organisasjonene bekrefter at prosjektkompleksitet, tidspress, mangel på ressurser og kompetanse var sentralt Organisasjonene måtte prioritere, ble ofte gisler og sandpåstrøere Fortsatt strid mellom aetat og trygd preget prosessen Styrket styringskapasitet gjennom politiske vedtak: kontroll på motstand og graden av medbestemmelse Muligheter i prosessen Forhandlinger nedfelt i protokoller: spesialenheter, innplassering og hemmelig notat Kapasitet og tradisjon som politisk aktør viktig

8 Dilemmaer i prosessen NAV interim bar preg av Tempo Stor kompleksitet Prosjektorganisering Sterk spesialisering Det motsatte av organisasjonenes behov og tid som forutsetning for drøftinger og forhandlinger Mange prosjekter og saker ble parkert eller stoppet (kanalstrategi, kultur). Viktige områder forble uklare, uten ledelse og fremdrift (HR, lønns- og gpersonalpolitikk, p kultur) Problematiserer beslutningskvalitet og prosjektkvalitet: mangel på tid, mangel på gjennomdrøfting og medbestemmelse, vanskelig/umulig å hekte på hverandre noe som egentlig var gjensidig avhengig.

9 NAV reformens virkning på organisasjonene: et speilbilde på reformens lag på lag av utfordringer NTL: sammenslåing og strid er to sider av samme sak AiNAV: profesjonell lojalitet og faglig skjønn YS-AVYO og Parat: rutiner for å leve med og skjule spenninger UNIO: sorgprosesser i alle kriker og krokerk

10 Diskusjon Til diskusjon Hva er det mulig å trekke ut i en diskusjon av betingelsene for suksess respondentene problematiserer graden av deltagelse, prosjektkvalitet og beslutningskvalitet i NAV interimperioden Sentrale beslutninger har kort holdbarhetsdato, og totalt sett virker alle beslutningsløp veldig fortolkningsutsatt/orientert. Oppstår det fortolkningskaos i spenningen mellom politiske, administrative og partsbaserte beslutninger og beslutningsløp? Sentrale dimensjoner i reformen ble ikke fulgt opp (parkert, satt på vent, utsatt osv.). Mange har blitt tatt opp igjen i fase III, men hva med alle fødselsmerkene som konstrueres? Kultur og identitet Det at ideen om sammenslåing ble satt på dagsorden, og til slutt endte med vedtak om NAV reformen har også fase 1 modellvalg: Gjennom etatenes og tjenestemannsorganisasjonenes arbeid med SATS og Rattsøutvalget ble trygdeidentiteten og aetatidentiteten skjerpet, tydeliggjort og forankret hos de ansatte og tillitsvalgte mer enn noensinne. Bevisstheten om hvem man er ble skjerpet og tydeliggjort i kontrast til de andre. Identiteten ble knyttet til to vidt forskjellige institusjonelle og velferdsideologiske logikker. Spenninger, motsetninger og til dels åpne konflikter har preget de somme skulle slås sammen helt fra første stund. Dette nedfelte seg på ulike måter: høringssvar til Rattsøutvalgets innstilling var todelt det var etatstilhørighet som avgjorde synspunkt, ikke organisasjonstilhørighet. Alle tjenestemannsorganisasjonene har dette innebygde spenningsforholdet Farlig å undervurdere