Medbestemmelse, tillit, dialog og styringsrett i staten

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Medbestemmelse, tillit, dialog og styringsrett i staten Statens personaldirektør Gisle Norheim 14. Februar 2017

2 Den norske samarbeidsmodellen Grunnlovens 110: ".Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov" Trepartssamarbeidet Står sentralt, og vil fortsatt stå sentralt i staten

3 Kollektivt og individuelt perspektiv Partsbasert dialog og medbestemmelse Dialog og medvirkning for den enkelte medarbeider

4 Parter i medbestemmelse og medvirkning Ledelsen Tillit Tillitsvalgte / organisasjonene Medarbeiderne

5 Medarbeiderundersøkelsen i staten 2015

6 AFIs medbestemmelsesbarometer 2016 Private bedrifter og kommunene best "Medbestemmelsesbarometeret viser at ansattes opplevde innflytelse på styring og organisering av virksomheten er høyest i privateide norske bedrifter og i kommunal sektor hvor henholdsvis 23 prosent og 20 prosent av de ansatte opplever at de har relativt stor innflytelse. I statlig sektor og i privateide utenlandske bedrifter er andelen på henholdsvis 9 prosent og 12 prosent. I staten er en grunnleggende forutsetning for mål- og resultatstyring at ledelsen har en god dialog også med ansatte, men våre funn kan tolkes som at dette ikke fungerer tilfredsstillende i praksis"

7 Medbestemmelse i staten hvorfor? "Utvikle samarbeidet slik at dette kan bidra til fleksibel og brukervennlig tjenesteyting med et godt arbeidsmiljø, god ledelse, bedre resultatoppnåelse og et godt forhold til innbyggerne"

8 Medbestemmelse i staten Hovedavtalen: Best mulig samarbeidsgrunnlag på alle nivåer Likeverdige parter Reell innflytelse

9 Medbestemmelse i staten noen særegenheter Organisasjonene er gitt forhandlingsrett på forhold der andre sektorer har drøftinger og styringsrett Hovedavtalen i staten gjelder ikke ved politiske beslutninger

10 Noen grunnleggende spørsmål Har formene for medbestemmelse i staten fulgt med i behovene for utviklingen av offentlig sektor? Er kompetansen om medbestemmelse god nok? Har det blitt for komplisert?

11 Medbestemmelse og styringsrett Arbeidsgivers styringsrett og styringsplikt Arbeidsgivers ansvar for beslutningene Fokus på reglene kontra fokus på involvering og medbestemmelse som merverdi

12 Det er gode grunner til å gå gjennom utformingen av både Hovedavtalen i staten og Plattform for ledelse i staten Hans Henrik Scheel Tidl. adm.dir SSB (Stat og styring 2/2014) Når arbeidsgivers styringsrett ikke er nevnt, mens samarbeid står drøyt 30 ganger i Plattform for ledelse i staten, leser jeg det ikke som en plassering av ansvar og ønske om god gjennomføringsevne.

13 Arbeidsgiverstrategien i staten 1. Virksomhetenes rolle og ansvar i utviklingen og gjennomføringen av den statlige arbeidsgiverpolitikken skal styrkes 2. Den sentrale arbeidsgiverfunksjonen skal være profesjonell og tydelig 3. De lokale arbeidsgiverne skal være resultatorientert, ha god gjennomføringsevne og legge til rette for aktivt medarbeiderskap

14

15

16 Rådet skal vurderes etter tre år Suksess oppnådd følgende: 1. Økt forhandlingsmakt til arbeidsgiverne lokalt 2. Reell påvirkning i sentrale forhandlinger 3. Bidratt til å styrke den sentrale statlige rådgivningsfunksjonen til støtte for virksomhetene 4. Har sikret at digitale verktøy for kommunikasjon mellom statlige virksomheter og rådet er etablert som en statlig arbeidsgiverarena

17 Lokal forhandlingsmakt Medbestemmelse er en svært sentral verdi Likeverdige parter, men vi har ulike roller og ansvar Behov for større harmonisering mellom styringsplikt og styringsrett Behov for en gjennomgang av hva som skal være forhandlinger, drøftinger eller informasjon Avtaleverket må ta mer hensyn til virksomhetenes egenart mer lokalt handlingsrom Virksomhetsledere må få mer ansvar for egen organisasjonsstruktur

18 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk for oppmerksomheten!