FAPs seminar mars 2012, Mastemyr hotell, Kolbotn. Hovedtema: Hva kan du selv gjøre for egen lønnsutvikling

Transkript

1 FAPs seminar mars 2012, Mastemyr hotell, Kolbotn Hovedtema: Hva kan du selv gjøre for egen lønnsutvikling DAG 1: Lønnsstruktur Lønnspolitikk - Lønnskrav Hvordan påvirke lønnsutviklingen? v/frank Anthun, forhandlingssjef (FF). Hvilke stillingskoder er lønnsomme for teknisk/administrativt personale (statistikk)? Hvilke muligheter er det for å søke opprykk, hva skal jeg legge vekt på i søknaden? Hvordan kan forskerforbundet støtte lønnsutvikling til T/A personale? Lønnssamtaler hvordan brukes disse i praksis forventninger vs virkelighet Lønnsstrategien: Ambisiøs, for mange forskjellige grupper. Det viktigste problemet er at vi selv ikke er flinke nok til å utnytte mulighetene som allerede finnes der. Se hans ark 2. Særlig undervurdert er det enkelte medlems egen innsats. Lønnsplaner: Gjennomgående, departementsområder. Stillinger i lønnsramme: Viktig hvor en innplasseres for det har innvirkning på hvor høyt du kan gå. (Ofte positivt med noe lønnsskjevhet; det skaper en uro og et trykk på lønnsutviklingen). Kan man endre fiktiv ansiennitet (virkemiddelet i 2.3.6)? En kan ikke redusere fiktiv ansiennitet. Fra lønnsspenn til lønnsramme: I lønnsspenn teller ikke ansiennitet. Kan være fornuftig å flytte typisk begynnerstillinger fra spenn til ramme-? 2.3.8: Likelønnsaspektet; kvinner kommer inn på et lavere trinn ved ansettelse (påvist) denne skjevheten blir hengende ved. I Norge i motsetning til f.eks. Danmark kan en ikke ha med seg FF på ansettelsesintervju. De såkalte «frontfagene» som forhandler først og dermed legger rammen for lønnsutvikling, er nå blitt utvidet. Staten typisk funksjonærområde, så må justeres i forhold til industrien. Spørsmål: Har FF noen tanker om, eller strategi for de typisk administrative stillingene som ligger i lønnsramme i stedet for i lønnsramme? Anthun: Vanskelig siden så store grupper; bør heller satse på lokale oppgjør. NB: I forhandlinger er ordlyden nå: «Vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingens lønn». Ikke som mange arbeidsgivere har 1

2 hengt seg opp i: «Vesentlige endringer i arbeidsoppgavene og minst 50 %». Vær oppmerksom på dette! Videre begrepet «Ekstraordinær innsats»; hva ligger i dette? Nærhet til leder en problemstilling? Viktig å definere dette i det lokale lønnsoppgjøret. Statens lønnssystem er også svært fleksibelt i motsetning til gjengs oppfatning idet en har mulighet for å forhandle frem «fast eller midlertidig kronetillegg». Ikke undervurder påvirkningsarbeidet! Uformell dialog utenfor de formelle forhandlingene gir ofte gode resultater. Lønnssamtalene: Vært vanlig i Sverige lenge; viser seg har svært liten effekt unntatt for kvinner! Du har rett til en årlig samtale; står spesifikt i HTA at denne skal bidra til likelønn mellom kjønnene. Det er videre en arena hvor dette nettopp skal diskuteres noe som kvinner kanskje ikke er flinke nok til å etterspørre-? Viktig med stillingsbeskrivelse selv om generelt problem at disse er veldig generelle. Gjør et arbeid selv hvor du definerer arbeidsoppgavene dine! Videre er det viktig hva som er «grunnpreget» i stillingen din. + Finn ut om lønnsnivået til sammenlignbare stillinger (vis til stillingsannonser; statistikk). Se Akademikernes brosjyre «Lønnssamtalen». Det kan også lønne seg å samarbeide med andre fagforeninger ved de lokale forhandlingene. Smakebit av IHR (Internt HandlingsRom) v/uio Jon Nornes (UiO Se hans lysark. Gjennomgang av IHR; intensjon og prosessene. Omfordeling og dermed en sak for Drøfting? Eller Effektivisering, som ikke er det? Tjenestemannsorganisasjonene vært med på hele prosessen, men hvordan oppfattes den blant de ansatte? FF positive, men uklart når medbestemmelse slår inn. Vi følger opp på høstkonferansen i Bergen. Om FAP og de fagpolitiske foreningenes plass i Forskerforbundet Hvorfor skal T/A være i Forskerforbundet? Joar Flynn Jensen, Organisasjonssjef FF (se hans lysark) Etterlyses: Mer spissede argumenter for at vi skal være med i FF-? Godt utbygd og gode lokale tillitsvalgte viktig. Veien til gode T/A lønnskrav Kjersti Sørlie Rimer (Leder FAP/UMB) Liste opp dine arbeidsoppgaver og de må passe med lønnspolitikken. Gode tips på hva UiO vektlegger, kriterier for lønnsutvikling. Bør rådgiverstillingen fra spenn til ramme som startkategori, slik at det kan bli en utvikling i denne stillingskategorien? Hvordan fungerer lokale lønnsoppgjør i praksis for T/A Hovedtillitsvalgte ved UMBs syn på følgende spørsmål: - Hvor nyttig er en lønnssamtale? (Signe Kroken, NTL) NTL ønsket egentlig ikke; ser på dette som en individualisering av lønnsforhandlingene, som de mener skal være en kollektiv oppgave. Ikke gjennomført på UMB, så NTL har ikke mye erfaring. Snarere at tilsatte tar opp lønn i medarbeidersamtalen, selv om dette egentlig ikke er formelt riktig her. - Hva er en Lønnskarriere - hvordan sikres den på alle nivå i organisasjonen? (Kurt R. Johansen, Parat) 2

3 -Hvilke stillingskategorier bør arbeidsgiver benytte for T/A? (Knut Kvaal) Panel: Knut Kvaal (FF), Signe Kroken (NTL), Kurt R. Johansen (Parat) Leder av debatten/panelet: Lena Kjøbli (FAP) Avslutning DAG 2: Årsmøte i FAP (for medlemmer) Se eget referat. FAPs verktøykasse for lokallag - kommentarer fra Forskerforbundet. Informasjon om aktuelle saker fra FF ved Sigrid Lem (gen.sekr.) S. Lem: Svært godt fornøyd med FAP, både aktivitet som seminarer og innspill og høringssvar. Spørsmål: Kan FF sentralt hjelpe oss med å endre den motviljen mot å bruke rådgiverstillingen? SL: Har ingen formell myndighet overfor institusjonene, men kan forsøke å lage et notat med en argumentasjon og begrunnelse for å bruke denne stillingskategorien i større grad. Viktig å lage karriereløp for adm. stillinger som gjør det mulig å gå til toppen uten å bli ledere. Kaja Schiøtz, UiO: Siden som Anthun sa vi må dokumentere og begrunne krav godt, trenger vi en kartlegging som FF kan hjelpe oss med. SL: FF sentralt gjør gjerne dette; kan få data fra SSB, men trenger også data fra institusjonene blant annet kan en få data fra lokallagene, evt. via FF sekretariat. Typisk: Hvorfor forskjell på avlønning for studieadministrasjon og forskningsadministrasjon? K.S.Rimer: Sektorseminarene kan også brukes til dette (hjemmelekse) for å diskutere evt. skjevheter. Fra spenn til ramme for å sikre en lønnsutvikling: Sigrid mener dette er et viktig verktøy, men samtidig vanskelig å gjøre noe med. Spesielt Rådgiver er en kategori som med hell kunne overføres til ramme. (Mer vanlig for begynnerstillinger; begrunnelsen for at avansementstillinger ikke skal ligge i ramme er uklar antagelig begrunnet i tradisjon). Personalpolitikk også for adm. tilsatte; Reelle kompetanseplaner, karriereløp. Sigrid: Kan gjerne utarbeide en veiledning med konkrete alternative karriereløp for vår gruppe. Årets lønnsoppgjør: Foreløpig sendt inn krav til Unio hvor det stilles betydelige krav for å dekke lønnsgapet begrunnes med at vår sektor vil trenge mer enn privat sektor på grunn av dette. Problemstillingen med Frontfaget 3

4 hvor det snakkes om moderasjon dekkes i stor grad av potten til de lokale lønnsoppgjør. Klart krav om at vi må over 4 % Starten for oppgjøret i Staten er 14. april skal foreligge et resultat 1. mai. På grunn av sen forhandling og oppgjør i privat sektor, forventes det brudd og megling i år (ikke dramatisk). Staten ikke glad i justeringsoppgjør, men FF kjemper for dette da har god erfaring med å heve hele grupper. Får også støtte fra LO og YS på dette, så arbeider for å opprettholde denne ordningen. Holder på å forberede justeringskrav nå, hvor både vitenskapelige og administrative stillingskategorier er i fokus (hovedstyret diskuterer i styremøtet i april). Tar gjerne i mot innspill på kategorier som bør prioriteres. Likelønn er også et tema i oppgjøret i år, noe FF er for, men ønsker ikke å definere likelønn rigid som kun kvinnelønn det blir ikke reelle forhandlinger. Kaja Schiøtz, UiO: Pensjonsreformen bør være et tema i lønnsoppgjøret; når snittlønn nå er tellende, er det viktig å ta hensyn til tiden som brukes til høyere utdanning. Sigrid enig; kan være lønnsomt særlig på sikt å heve begynnerlønnen i f.eks. førstekonsulentstillingen Om verktøykassen for lokallag: Den er et godt verktøy, FAP har gjort en god jobb med denne. Synliggjør hva som kan gjøres; hvordan vi kan påvirke. Viktig for FF at FAP er ressurs- og kompetansebase for FF sentralt helt avhengig av innspill fra FAP i fagpolitiske spørsmål. Etter en lang periode med lav aktivitet når det gjelder å sende spørsmål ut på høring på grunn av lav respons er nå sekretariatet bevisst på å sende ut fler spørsmål på høring, samtidig som de er mer selektive på hvem de sender til. Svært fornøyd med responsen fra FAP. På spørsmål om hva som kan gjøres for ytterligere å øke synligheten av TA-gruppen i FF s sentrale dokumenter, innser Sigrid at dette kan bli bedre, men understreker at det stadig arbeides med. Setter pris på at FAP setter fokus på dette og at vi gir gode innspill og høringssvar. Videre nevner hun det positive ved at FAP opprettholder og øker nettverket av kontaktpersoner rundt ved alle institusjonene; FF helt avhengig av en god organisasjon som trekker i samme retning. Sektorseminarene tenkt å erstatte Landsrådene-? Ikke vært lett å dra i gang, men har hatt 2 for høgskolene. Viktige sammen med slike seminarer som FAP arrangerer for å sveise sammen organisasjonen. Oppfordrer oss til å delta lokalt på disse sektorseminarene en viktig arena for å bygge ned skillene mellom de forskjellige gruppene. Hva med omstillingene og fusjonene i sektoren? Hvem skal tas med i beslutningene? Etterlyser en «verktøykasse» eller lignende for disse omstillingene. FF prøver å være i forkant og tilstede i disse prosessene, men synes det kan være vanskelig å velge side i slike saker. Det de gjør er å forsyne tillitsvalgtapparatet med støtte og andres erfaringer. Når et vedtak først er fattet, er FF opptatt av å støtte medlemmene i omstillingsprosessen. Profesjonalisering av forskningsadministrasjon På vei mot et forskningsadministrativt nettverk i Norge? Introduksjon av seminar april, ved Ragnar Lie (UiO/UHR) 4

5 SAK-midler som utløste dette initiativet i høst. Etter å ha fått et veldig profesjonalisert studieadministrativt nettverk etter kvalitetsreformen, er tilfelle for forskningsadministrasjon langt fra en slik situasjon. Har tradisjonelt vært administrasjon rundt PhD-utdanningene, som anses for snevert. Bør fokusere på å integrere alt rundt forskningsadministrasjon knyttet til ekstern finansiering. Dette tas opp på seminaret i april, hvor administrativt tilsatte med dette som arbeidsområdet oppfordres til å delta. Nødvendig med nettverk? Skal diskuteres der; men ser slik ut. De store institusjonene har fungerende nettverk og har allerede rutiner og utveksling av erfaring, men mange av de mindre miljøene kan absolutt tenkes å ha nytte av et slikt nettverk. Vil også ha med NFR og deres administrative med på dette, spesielt for å ta for seg EU-søknader. Generelt: Nettverk i UH-sektoren er svært gode hjelpemidler og verktøy som absolutt ikke må undervurderes både store og små nettverk er nyttige! Avslutning v/leder av FAP Referent: Bente E. Holmen 5