Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Transkript

1 Nr: 22/2013 Dato: Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale forhandlinger med sentralt avtalt pott. Detaljene i forhandlingsresultatet er omhandlet i tariffnytt 18/2013 og protokoll er tilgjengelig på 1. FORHANDLINGSGRUNNLAG Det ble under årets forhandlinger avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger for medlemmer av forbund tilknyttet Unio, LO og YS. Pott ble avtalt til 1 % for medlemmer av Unio forbund og 0,5 % for LO/YS forbund. Dette innebærer at det skal beregnes to potter ved årets forhandlinger. Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober TVISTEBEHANDLING Dersom de lokale parter ikke blir enige under de lokale forhandlingene, kan tvisten tas opp med de sentrale parter. Dersom heller ikke de sentrale parter blir enige, kan av hver av partene kreve tvisten overført til sentral ankenemnd. Den organisasjon som bryter sender en anke til sin hovedorganisasjon før 15. oktober Forhandlingene må derfor avtales slik at organisasjonene får tid til å vurdere anken før fristen. Er det gitt fullmakt til en organisasjon i forbindelse med gjennomføring av lokale forhandlinger, er det organisasjonen som har gitt fullmakten som har ankeadgang. Når lokal arbeidstakerorganisasjon vurderer brudd bør forhandlingsleder lokalt informere arbeidsgiver om bruddprotokoll faktisk har gått videre til de sentrale parter. Dersom den ikke går videre er konsekvensen at arbeidsgiver kan iverksette sitt siste tilbud. Arbeidsgiver bør ta opp dette opp på drøftingsmøtet med organisasjonene. 3. UTTAK AV LEDERE ADMINISTRATIV REGULERING AV LEDERLØNN Overenskomsten har i kap. 3 pkt. 3.4 bestemmelse om at ledere kan tas ut av landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn. I disse tilfellene er det styret eventuelt daglig leder som fastsetter lønnen. Virke anbefaler at virksomhetene gjør en vurdering av om man skal gjennomføre slike uttak. 4. BEREGNING AV POTT ØKONOMISK RAMME Partene skal samarbeide om pottberegningen. I årets forhandlinger innebærer det at det skal beregnes "to potter", en for medlemmer i Unios organisasjoner og en for medlemmer av organisasjoner tilknyttet LO og YS Praktisk kan dette gjøres ved at arbeidsgiver beregner og gjennomgår beregningen sammen med tillitsvalgte i drøftingsmøtet. Potten beregnes på grunnlag av utbetalt grunnlønn samt faste tillegg (f. eks. funksjonstillegg) i Beregningen tar utgangspunkt i arbeidstakernes stillingsstørrelse jf. arbeidsavtale og skal også omfatte uorganiserte og

2 ledere som ikke er uttatt for administrativ regulering. Ledere som omfattes er de ledere som er innplassert i minstelønn som for eksempel avdelingssykepleier, ass. avdelingssykepleier. Også lederstillinger som fremgår av kap. 2, pkt skal være med, da de omfattes av generelt tillegg og lokale forhandlinger. Utgangspunktet for beregningen er én arbeidstaker per stilling. Unntak kan være tilfeller der både vikar og opprinnelig stillingsinnehaver får tillegg. For eksempel kan dette gjelde arbeidstaker i lønnet fødselspermisjon. Variable tillegg tas ikke med i beregningen selv om dette utbetales som et fast tillegg. Variable tillegg er f.eks. tilleggslønn (lørdags-/søndagstillegg/kvelds-/nattillegg som beregnes som en fast sum per måned), helg- og høytidstillegg, overtid og merarbeid. Feriepenger skal heller ikke tas med, lønn for mai beregnes i stedet 2 ganger. Lærlinger, unge arbeidstakere, ledere som er tatt ut jf. administrativ lønnsbestemmelsene, arbeidstaker på sysselsettingstiltak, kortvarige engasjement av mindre enn 6 måneder, ubesatte stillinger, ferievikarer og sykevikarer (med nevnte unntak i tredje avsnitt). Arbeidstakere omfattet av lokalt lønns- og forhandlingssystem skal ikke være med i beregning av potten. Dette gjelder i hovedsak medlemmer av forbund tilknyttet Akademikerne men også noen andre (Legeforeningen, Psykologene, Radiografene, NITO mfl.) Heller ikke ubesatte stillinger tas med for den tiden de var ubesatt i Når det gjelder arbeidstakere som har vært permittert skal kun ha utbetalt lønn til disse tas med og ikke dagpenger. Potten kan økes av arbeidsgiver, i så fall bør det informeres om dette på første drøftingsmøte med tillitsvalgte hvor partene sammen gjennomgår hvordan potten er fremkommet, slik at alle organisasjoner kan innrette sine krav etter den totale lønnspotten. Det bør tas hensyn til større endringer i beregningsgrunnlaget. Dersom antall ansatte har endret seg mye fra 2012 til 2013, må beregningsgrunnlaget endres i forhold til dette. Det anbefales endring når årsverkene har endret seg med pluss/minus 20 % fra 2012 til Eksempel I Beregning av pott pottregnskap og kostnad Beregning av pott (1 %) tar utgangspunkt i 12 måneders virkning for midler til lokale forhandlinger per : Grunnlønn + faste tillegg i 2012 utbetalt i alle måneder unntatt juni, samt mai 2 ganger kr fratrukket ledere kr Lønnsmassen for utregning av midlene kr Pottens størrelse blir da kr * 1 % kr Eksempel på bruk av disse midlene: Arbeidstaker som er i hel stilling får følgende lønnstillegg: Ny grunnlønn (årsbeløp) kr Gammel årslønn (årsbeløp) kr Kostnad kr Beregningen viser at etter at denne arbeidstakeren har fått sitt lønnstillegg på kr gjenstår kr (Dersom arbeidstakeren var ansatt i 50 % stilling og partene er enige om at beløpet skal avkortes forholdsmessig etter stillingsstørrelse, ville kostnaden ha vært halvparten dvs. kr ,-).

3 Eksempel II Beregning av pott pottregnskap og kostnad Beregning av pott (0,5 %) tar utgangspunkt i 12 måneders virkning for midler til lokale forhandlinger pr : Grunnlønn + faste tillegg i 2012 utbetalt i alle måneder unntatt juni, samt mai 2 ganger kr fratrukket ledere kr Lønnsmassen for utregning av midlene kr Pottens størrelse blir da kr * 0,5 % kr Eksempel på bruk av disse midlene: Arbeidstaker som er i hel stilling får følgende lønnstillegg: Ny grunnlønn (årsbeløp) kr Gammel årslønn (årsbeløp) kr Kostnad kr Beregningen viser at etter at denne arbeidstakeren har fått sitt lønnstillegg på kr gjenstår kr (Dersom arbeidstakeren var ansatt i 50 % stilling og partene er enige om at beløpet skal avkortes forholdsmessig etter stillingsstørrelse, ville kostnaden ha vært halvparten dvs. kr 2 500,-). 5. FØRINGER Det er ikke avtalt føringer for årets lokale forhandlinger. Det er derfor opp til lokale parter å komme frem til det i fellesskap. Det vil være naturlig at man i forhandlingene også legger til grunn lokal lønnspolitikk. Det vises for øvrig til kapittel 3 i Landsoverenskomsten forhandlingsbestemmelser og vedlegg 1 om lokale forhandlinger. 6. UORGANISERTE ARBEIDSTAKERE Lokale forhandlinger føres mellom lokale parter - ledelse og tillitsvalgte i virksomheten. Uorganiserte har ingen plass ved forhandlingsbordet og kan ikke fremme egne krav. Forhandlingene omfatter alle arbeidstakere som ikke er unntatt fra lønnsbestemmelsene. De uorganiserte inngår i det økonomiske beregningsgrunnlaget som beskrevet ovenfor. Det vil si at uorganiserte arbeidstaker som naturlig vil være organisert i et Unio forbund legges i beregningsgrunnlaget for "Unio potten", mens arbeidstakere som naturlig ville være organisert i et LO/YS forbund legges inn beregningsgrunnlaget for den potten. Arbeidstakere som er organisert i en organisasjon som ikke er part i avtalen må behandles som uorganiserte. Arbeidsgiver bør imidlertid påse at alle arbeidstakere gis en lønnsutvikling etter oppgaver og arbeidsresultat, og må derfor vurdere arbeidstakerne uavhengig av organisasjonsforhold. 7. FORHANDLINGSSTED OG FORHANDLINGSPARTER Lokale forhandlinger skal føres av de lokale parter. Regionale eller sentrale tillitsvalgte eller arbeidsgiverrepresentanter skal ikke delta i forhandlingene. Tariffavtalen partene sentralt har vedtatt forutsetter at forhandlingene skjer mellom virksomhetens ledelse og de lokale tillitsvalgte. Bestemmelsen bygger på at det er de lokale parter som kjenner forholdene i virksomheten best og sammen kan komme frem til et resultat som er best for den enkelte virksomhet og de ansatte. Utenforstående kan lett fokusere på andre forhold og dessuten kan det gi en ubalanse når det gjelder forhandlingserfaring. Arbeidsgiver som føler seg usikker kan søke råd og veiledning hos Virke og lokale tillitsvalgte bør søke råd og veiledning hos sentrale eller regionale tillitsvalgte før forhandlingene starter.

4 Under forhandlingene må både arbeidsgiver og tillitsvalgte opptre som selvstendige forhandlere med evne til å ta beslutninger. Dette er nødvendig for å gjennomføre forhandlingene på et selvstendig grunnlag i prosessen som skjer i samspillet mellom partene under forhandlingene. Ingen kan forhandle om egen lønn. Dersom en organisasjon bare har ett medlem må det gis en forhandlingsfullmakt til en annen organisasjon. 8. PRAKTISK GJENNOMFØRING Forberedende drøftingsmøte(r) Arbeidsgiver innkaller de tillitsvalgte til drøftingsmøte. Tema på drøftingsmøtet kan være: Forhandlingsløp kravfrist, tidspunkt for tilbud og tidspunkt for forhandlinger Forhandlingsform samlet eller hver organisasjon for seg Pott/tall - gjennomgang av hvordan potten er beregnet Kravskjema med nødvendige opplysninger utarbeides i fellesskap? Prioriteringer/kriterier for forhandlingene Arbeidsgivers vurderinger Arbeidsgiver må vurdere krav/tilbud etter hva som er nødvendig for å ivareta virksomhetens interesser i forhandlingene. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver grundig vurderer de synspunkt som arbeidstakerorganisasjonene fremmer. Det syn arbeidsgiver gir uttrykk for i drøftingsmøtet må være styrende for senere standpunkt under forhandlingene. Det innebærer at arbeidsgivers syn bør gjenspeiles i all argumentasjon og tilbud under forhandlingene og også gjenspeile overordnet lønnspolitikk. Partene kan drøfte alle forhandlingsbestemmelsene, dvs. også de lokale forhandlingsbestemmelser i overenskomstene som går på å beholde og rekruttere og endring av ansvars- og arbeidsoppgaver. Eventuelle krav etter disse bestemmelsene omfattes ikke av sentralt beregnet pott. Det skal skrives protokoll fra møtet/møtene. Taushetsplikt Virke anbefaler at begge parter må ha taushetsplikt med hensyn til krav og tilbud som legges frem. Det bør derfor avtales i forberedende møte hvilke retningslinjer som skal gjelde for det som skjer under forhandlingene. Partene bør under forhandlingsmøtet kunne uttale seg fritt uten å være redd for å bli sitert andre steder. Særlige følsomme forhold bør tas opp i særmøter mellom arbeidsgiver og den/de berørte organisasjoner. Forhandlinger/tilbud Arbeidsgiver utformer tilbud på bakgrunn av innkomne krav og egne prioriteringer. Dette kan legges frem dagen før forhandlingene starter dersom det er omfattende. Omfanget av tilbudet vil være avhengig av hvor enige partene er i prioriteringene. Det er derfor viktig å ha gode innledende drøftinger. Partene vil kunne ha ulike meninger om krav og tilbud, men reelle forhandlinger innebærer at partene må gi og ta. Hvor mange runder partene skal gå før arbeidsgiver markerer sitt siste tilbud, avhenger av avstanden mellom krav og tilbud og pottens størrelse.

5 Særmøter Begge parter har krav på særmøter. Dette kan være møter internt i partenes egne delegasjoner eller møter mellom forhandlingslederne fordi det er behov for å gi særlig følsom informasjon. Protokoll Arbeidsgiver skriver protokoll fra forhandlingene en for hver organisasjon. Protokollen bør skrives umiddelbart uavhengig av om det er enighet eller uenighet og undertegnes i møtet. Protokollen bør inneholde følgende elementer: Forhandlingsgrunnlag Dato Deltakere/parter Resultater angitt med fullt navn på arbeidstaker samt tidligere og ny årslønn Presiser hvis tillegget for deltidsansatte skal gis forholdsmessig i forhold til stillingsstørrelse Tillegg som gis er personlig mener partene noe annet må det klart fremgå Ved enighet kan forhandlingsresultatet iverksettes så snart det er praktisk mulig. Ved uenighet må det klart fremgå av bruddprotokollen hva som er partenes posisjoner - krav/tilbud på bruddtidspunktet. Brudd oppstår når en organisasjon ikke aksepterer arbeidsgivers siste tilbud. Det vises i den forbindelse til pkt. 2 om tvistebehandling. Protokolltilførsler Partene kan kreve protokolltilførsel. De kan være felles eller ensidige. En ensidige protokolltilførsel underskrives kun av den som ber om protokolltilførsel. Informasjon etter ferdigstilte forhandlinger Etter forhandlingene bør arbeidsgiver snarest og skriftlig informere den enkelte arbeidstaker som har fått endret lønn. Evaluering av forhandlingene Etter at de lokale forhandlinger er avsluttet kan det være hensiktsmessig å holde et møte hvor partene utveksler erfaringer fra årets lokale forhandlinger. Hensikten er å gjøre fremtidige lokale forhandlinger bedre og at dette gjøres mens partene har forhandlingene i friskt minne. For spørsmål, kontakt Virkes sentralbord på telefon og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett eller send en e-post til handbok@virke.no Med vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Arbeidsgiverutvikling og forhandlinger Trine-Lise Wefald /s/ forhandlingssjef