Forskerforbundets lønnspolitikk

Transkript

1 kunnskap gir vekst Forskerforbundets lønnspolitikk Aktuelle momenter til meningsutveksling

2 Hvorfor utarbeide en skriftlig lønnspolitikk? For å gi Forskerforbundets tillitsvalgte og medlemmer en bedre forståelse og innsikt i Forskerforbundets lønnsarbeid Få vite bakgrunn og motiver for de kravene vi fremmer sentralt og lokalt Få et bedre grunnlag for å kunne gi oss innspill og korrektiver i vårt kontinuerlige arbeid med lønnspolitikken For å lette det sentrale og lokale lønnarbeidet

3 Forskerforbundets formålsparagraf 1: Forskerforbundet har til formål å bedre arbeidsvilkårene innen forskning og høyere utdanning og å ivareta medlemmenes økonomiske og yrkesmessige interesser. Formålsparagrafen forplikter oss til å arbeide for at medlemmene får best mulige lønnsvilkår og at vi til enhver tid bruker de virkemidler som er mulig for å oppnå det beste resultatet for dem Formålsparagrafen favner alle medlemmer uavhengig av stillingsgruppe og sektor

4 Har Forskerforbundet en lønnspolitikk nå? Vi ønsker å rekruttere godt kvalifiserte og motiverte kandidater til forskning og høyere utdanning Vi innser at marked og etterspørsel er viktig for lønnsdannelsen Men kompetanse, ansvar og innsats må uavhengig av fagområde være avgjørende faktorer for lønnsdannelse og lønnsutvikling Et godt lønnsnivå uavhengig av fagområde

5 Har Forskerforbundet en lønnspolitikk nå? Lønnspolitikken må ses i sammenheng med forsknings- og utdanningspolitikken vi må arbeide for å sikre institusjonene gode betingelser Vi må som fagforening ivareta sikkerhetsnettet Stillingsstrukturer og kompetanseopprykk er viktige elementer men også i fremtiden?

6 Hva mener vi om: Statssektoren: Tabelltillegg, justeringer og lokale forhandlinger Kommunal sektor (KS): HTA kap. 5 hvor all lønn forhandles lokalt Oslo Kommune: Både sentrale tillegg og lokale forhandlinger Navo Tradisjonell: Hvor all lønn (og sosiale bestemmelser) forhandles lokalt Navo-Helse: Hvor all lønn forhandles lokalt

7 Hva mener vi om HSH (museer, høyskoler, virksomheter): hvor statsoppgjøret kopieres Abelia/NHO sektoren: hvor noen virksomheter er statsorienterte og andre mer rette mot den tradisjonelle private sektor Uorganiserte virksomheter: hvor tariffavtalene er statsorienterte

8 En lønnspolitikk for fremtiden - tendenser Større andel av lønnsdannelsen vil antakelig skje lokalt De sentrale justeringsoppgjørene blir av mindre omfang Ansiennitet får mindre betydning? Større differensiering? Hvor store forskjeller kan vi leve med? Ulike lønnsnivå mellom institusjonene? Fordel eller ulempe? Lønnsforskjellene mellom de ulike kompetansenivåene viskes ut? Forandrer dette våre holdninger til opprykksordninger? Lønn vs. andre rettigheter?

9 En lønnspolitikk for fremtiden Bør vi rette fokus mot minimumslønninger ( sikkerhetsnettet )? Eller bør vi være mer interessert i å heve gjennomsnittslønnsnivået? Kan vi akseptere større lønnsforskjeller enn i dag? Bør vi arbeide for å styrke kompetanselønnsystemet? Hvor viktig er lønn etter ansiennitet i forhold til andre kriterier som for eksempel innsats og ansvar? Om likelønn kan vi akseptere positiv forskjellsbehandling, for eksempel egne avsetninger til kvinner?

10 Forskerforbundets lønnspolitikk - prosess Lage utkast på bakgrunn av innspillene fra Landsrådet Vi tar gjerne imot nye innspill underveis Høringsrunde til lokallagene og de fagpolitiske foreningene Hovedstyret Behandle det lønnspolitiske programmet sammen med arbeidsprogrammet på Representantskapsmøtet 2006