Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes?

Transkript

1 Prosess for suksess Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning. Direktoratet for naturforvaltning.

2 NIBR: notat 2005:22 - (1) Samarbeid og kollektiv handling i Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa). Utgangspunkt: Vannforvaltningen i Morsa var preget av stor konflikt, manglende tillit og faglig uenighet om årsakene til dårlig vannkvalitet. Dette hadde bidratt til skyldfordeling og steile fronter mellom ulike aktører innen nedbørfeltet, noe som lenge har hindret samarbeid og kollektiv handling. For å kunne bedre vannkvaliteten i vassdraget er man avhengig av forpliktende samarbeid mellom flere ulike aktører. Med konfliktene og manglende tillit mellom ulike aktører i nedbørfeltet som bakteppe, brukte man i starten av prosjektet mye energi på å bygge relasjoner internt mellom de ulike aktørene.

3 Suksesskriterier (1) Bygge tillit gjennom involvering av deltakere fra ulike sektorer: Felles arenaer for å drøfte strategier og tiltak ansikt til ansikt er en viktig betingelse for å utvikle tillit på tvers av de ulike interessegruppene. Aktørene er involvert som likeverdige partnere, som eiere av prosjektet. Sikkerhet for at også de andre påvirkerne vil gjøre sin del av jobben. Man må ha tillit til at også de andre aktørene i nettverket handler i tråd med nettverkets målsettinger og hensikt, for at man selv vil ønske å bidra. En synlig ledelse som har bred tillit og kan bygge broer mellom aktører som i utgangspunktet står langt fra hverandre. I dette prosjektet var det positivt at det ble tilsatt en prosjektleder utenfra med friske øyne, som kunne løse opp i gamle og til dels fastlåste konfliktlinjer og mistillitsforhold, og dermed skape ny grobunn for samarbeid.

4 Suksesskriterier (2) Etablere en felles plattform / virkelighetsoppfattelse: Det er avgjørende å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for å kunne mobilisere og handle, med dokumenterte årsaksforhold som har fått en bred aksept, slik at tiltakene kan rettes mot de viktigste bidragsyterne til miljøproblemene i hele nedbørfeltet.. Kunnskapen og kunnskapsprodusenten må være objektiv og nøytral. Prosessen knyttet til kunnskapsproduksjon er like viktig som kunnskapen i seg selv. Etableringen av et akseptert felles kunnskapsgrunnlag har gitt et normativt utgangspunkt for fordelingen av kostnadene knyttet til felles handling. Tiltaksanalysen må være partsnøytral for å få tilstrekkelig enighet og oppslutning om de tiltakene som er nødvendige for å nå miljømålene. Felles virkelighetsforståelse gjennom tiltaksanalysen har bidratt til større enighet, både synet på hva som er årsakene til miljøproblemene, og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.

5 Suksesskriterier (3) Legitimitet:. Synlige resultater gir legitimitet i samarbeidet. Synliggjøring av effekter av tiltak er viktig for motivasjonen. I motsetning til beslutninger i politiske organer, som henter sin legitimitet i prosedyrene for demokratiske beslutninger, henter partnerskap generelt sin legitimitet ved å vise til synlige resultat. Informasjon: Informasjon og opplæring står sentralt for å få til endringer i holdninger og praksis. For eksempel involvering motivering ansvarliggjøring av kommuner og bønder. Viktig med informasjon til andre aktører og allmennhet, bl.a. folkemøter og arenaer der allmennheten har anledning til å få fremmet sine synspunkter og bli informert. Personer som kan tolke og oversette ekspertkunnskapen til ikke-fagfolk som politikere og bønder.

6 Fra forordet til vanndirektivet:. Suksessen til dette direktivet avhenger av tett samarbeid og samordnet innsats på alle nivåer, samt informasjon, høring og deltakelse for allmennheten, inkludert brukerne..