Hva er egentlig velferdspolitikkens territorielle dimensjon?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva er egentlig velferdspolitikkens territorielle dimensjon?"

Gøran Jansen
7 år siden
Visninger:

1 Kåre Hagen NAV Partnerskapet stat-kommune: Hva er egentlig velferdspolitikkens territorielle dimensjon? Partnerforum, 25.februar 2009, Oslo

2 NAV - størrelsen.. Nordisk type forsikringssystem for hele befolkningen 2,8 millioner brukere 300 mrd kroner ansatte 10 millioner telefonsamtaler 42 millioner utsendinger 15 millioner søknadsvedlegg 3 millioner nettbesøk Et par millioner personlige samtaler 4,8 millioner saker behandlet i ulike tjenester ( produkter )

Reformens tre integrasjonsprosjekter Å få skrudd sammen tre gamle etater til én ny flere i arbeid færre på trygd mer tilfredse brukere større effektivitet i forvaltningen Å få NAV skrudd inn i det

3 Reformens tre integrasjonsprosjekter Å få skrudd sammen tre gamle etater til én ny flere i arbeid færre på trygd mer tilfredse brukere større effektivitet i forvaltningen Å få NAV skrudd inn i det politiske systemet Kommunestørrelse skal ikke diskuteres Kommunen skal ha en sentral rolle Linje til parlamentarisk ansvar Å nytte NAV til å implementere ny sosialpolitikk Arbeidsorientering (kvalifiseringsstønad, arbeidssøkerstønad?) Rasjonalisering (arbeidsavklaringspenger) Modernisert Folketrygd

4 Generelle prinsipper for organisasjonsdesign (og 44 ulike typer av produkter..) Type 1: Enkle, forutsigbare oppgaver Eks: Barnetrygd, alderspensjon, a-trygd Spesialisering, raffinering av smal spesialistkompetanse Effektivitet gjennom stordrift og scientific management Typisk rettighetsbaserte ytelser likebehandling viktig for kvalitet Sentralbestemt prosedyre kan lett utføres lokalt Type 2: Sammensatte, uforutsigbare oppgaver Eks: Enslig forsørger, m/barn i skole, svak funksjonsevne Bred kompetansemobilisering, flerfaglig spesialistsamarbeid Effektivitet gjennom faglig suksess på klientens premisser Typisk sammensatte problemer kvalitet som skjønn Lokalbestemt diagnostisering innsats krever tung faglighet

5 To prinsipper for sosial beskyttelse Medborgerprinsippet (social citizenship) Likhet for loven som nasjonalt integrerende prosjekt Informasjonslett subsumpsjon til nasjonale regler Stordriftsfordeler med IKT nærmest selvbetjening. Staten nettopp ikke kommunen er politikkens referanse. Kommunen (kun som) som organisatorisk desentralisering Individualiseringsprinsippet (behovsprøving) Hjelp i en vanskelig situasjon som moralsk prosjekt Informasjonskrevende individets relasjoner til omgivelsene Antatte smådriftsfordeler ( skreddersøm ) Men hvem er den kompetente skredder: det lokale eller det faglige?

6 Det velferdsstatlige prosjekt En hundreårig omdannelse av medlidenhetsprinsippet til en medborgerbasert rettighetsuniversalisme Nasjonale inntektsforsikringer, et vitenskapeliggjort sosialt arbeid Hjelperessursene i det lokale er blitt bevisst og villet fortrengt av profesjonelle, faglige ressurser. NAV som siste fase mot ett nasjonalt, helhetlig sikringssystem Partnerskapet: En antakelse om at kommunene, ved (fleksibel) integrasjon i NAV, bringer med seg inn i den store organisasjonen, småskalaproduksjonens fordeler. Arbeidslinjeideologiens behovsprøvingslogikk kamufleres av individualisert rettighetslogikk ( rett til individuell plan ) Med stor appell til de sosialfaglige profesjoner: mer mening i arbeidet, mer ressurser til kompetanseheving.

7 Behovets karakter Enkelt Komplekst Medborgerrett 1 2 lingsprinsipp Individualisering 3 4

8 Den store spenningen: Faglig kvalitet og desentralisert ansvar Territorielle fortrinn i velferdspolitikken Er de egentlig overdrevet eller knyttet til sivilsamfunnet? Er de av en slik karakter at de utfordrer likhetsidealene? Er ikke for mange kommuner for små? Hva er de kvantitative forutsetninger for faglig kvalitet? Faglig kompetanse fordrer at man er over visse volum Faglige miljøer må ha en minste bærekraftig størrelse Hva slags kompetanse bør være i en førstelinje? Kan det bli noe annet enn en klassifiserende og sorterende funksjon? Samt saksbehandling av så enkle saker at stordriftsfordeler tilsier sentralisering?

9 Tidene skifter I godt vær.. Fokus på reformens målsettinger, vekt på utvikling av det sosiale arbeidet. Kvalifiseringsprogrammet. Intern ressursflyt bort fra rutinisert og spesialisert saksbehandling? Mest så i kommuner med stor heterogenitet i brukermassen? I dårlig vær.. Konjunkturbestemt arbeidsløshet: Behov for økt volum på de tjenester reformen er satt opp på å minimere. Intern ressursflyt blir tregest der reformparadigmet har kommet lengst.

10 Om små og store kriser.. A-trygd-restansene i Oslo/Bergen Medieskapt dramatikk, politisk journalistikk på tomgang? Det enkleste problem å løse (fordi saksbehandlingen er mobil) (Men fantes det ikke en beredskapsplan??) Reformen kan gå mot krise: Enten ved at middelklassens behov for raske forsikringsoppgjør fortrenger utviklingen av sosialfaglig metodikk for et inkluderende arbeidsliv (FFOs frykt) Eller motsatt, at NAV ikke klarer å ekspandere konjunkturbestemt saksbehandlingsvolum raskt nok til å unngå politisk kritikk, og hele reformen delegitimieres.

Like dokumenter

Kåre Hagen og Lars Monkerud. Modul 2: Det lokale NAV-kontoret

Kåre Hagen og Lars Monkerud. Modul 2: Det lokale NAV-kontoret Kåre Hagen og Lars Monkerud Modul 2: Det lokale NAV-kontoret Det generelle utgangspunktet Hvordan man organiserer og utfører en oppgave påvirker hva man oppnår NAV-reformens antakelse: Stor lokal innflytelse