Revidert forslag til PLANPROGRAM OR OMMUNEDELPLAN LANDRU 2012-2025 Skrevet av: Daniela Dobbert
Innholdsfortegnelse 1. akgrunn og formål 1.1 ormål med kommunedelplan landbruk 2 1.2 ormål med planprogram 2 2. Rammebetingelser og føringer 2.1 Nasjonale føringer 2 2.2 Regionale føringer 2 2.3 ommunale føringer 2 3. Planprosessen og organisering 3.1 Planprosessen 3 3.2 Organisering 3 4. Viktige tema 4.1 Analyse, trender og fremtidscenarier 4 4.2 Jordvern 5 4.3 ynært landbruk 5 4.4 Matproduksjon 5 4.5 Skogsforvaltning 5 4.6 Miljø 6 4.7 Tilleggsnæringer 6 4.8 etydningen av det veterinærmedisinske fagmiljøet i Sandnes for landbruket 6 5. remdrift 6 Side 1
1. akgrunn og formål 1.1 ormål med kommunedelplan landbruk Gjeldende landbruksplan ble vedtatt i 2001. Planen var utarbeidet som temaplan. Det har skjedd store endringer siden den gangen, både når det gjelder utviklingen i selve næringen, og når det gjelder politiske rammebetingelser. Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer, og basert på analyse og beskrivelse av eksisterende landbruksnæring i kommunen, skal Sandnes kommune beskrive sin egen lokale landbrukspolitikk. Under medvirkning av næringen selv og andre brukere av landbrukets produkter og tjenester, skal det utarbeides mål og strategier for landbruksforvaltningen i Sandnes kommune. Gjennom strategi-, politikk og faktadel skal kommunedelplanen danne grunnlag for arbeidet med kommuneplanen. 1.2 ormål med planprogram oruten å vise formålet med planarbeidet skal planprogrammet gjør rede for planprosessen med frister og deltakere, vise opplegg for medvirkning og gjøre rede for alternativer som vil bli vurdert samt synliggjøre behovet for eventuelle utredninger. 2. Rammebetingelser og føringer 2.1 Nasjonale føringer St. meld. 9 (2011-2012) Velkommen til bords, om landbruks- og matpolitikken av 02.12.2012. Nasjonale forventninger i regional og kommunal planlegging. Vedtak ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Utgitt av Miljødepartementet. Temaveileder: Landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven. Utgitt av Statens landbruksforvaltning. St. meld. 21 (2011-2012), Norsk klimapolitikk 2.2 Regionale føringer 2.3 ommunale føringer Regionalplan for landbruk i Rogaland. ommuneplan for Sandnes kommune Regionalplan for energi og klima 2011-2025 Regionalplan for Jæren Miljøplan for Sandnes 2011-2025 Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland Landbruksplan for Sandnes kommune 2011-2020 2001-2017 Vannforvaltningsplan for Rogaland Strategiplan for tiltak i landbrukets kulturlandskap i Sandnes kommune 2008 2011 ommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2005-2017 Side 2
3. Planprosessen og organisering 3.1 Planprosessen Landbruksplanen skal gjennom strategi- og politikkdelen, samt faktagrunnlaget, danne grunnlag både for påbegynt kommuneplanrevisjon areal- og samfunnsdel og for kommunedelplanen. Det er derfor utarbeidet et stramt arbeidsprogram, der det legges opp til fastsetting av planprogrammet 1. oktober 2012 i kommuneplankommiteen, utarbeidelse av planforslaget i perioden oktober 2012 til april 2013, og endelig godkjenning i bystyret etter høring i september 2013. Det er således lite tid til større utredninger og det må foretas en streng prioritering av aktuelle tema som skal belyses nærmere. Siden landbruksplanen lages som kommunedelplan, kreves det jevnlig rullering på lik linje med kommuneplanen. Opplegget for landbruksplanen kan derfor lages dynamisk slik at man i denne planperioden konsentrerer seg om noen hovedtema, men samtidig peker ut aktuelle tema som skal belyses i neste planperiode. På den måten vil man etter hvert kunne gå i dybden på de fleste aktuelle tema. 3.2 Organiseringen I høringsforslag til planprogrammet var det foreslått at det skulle engasjeres egen prosjektleder, og at arbeidet med kommunedelplan skulle lyses ut på anbud. Imidlertid ble landbrukssjefen oppmerksom på at det har etablert seg et spennende forskermiljø på Høgskolen på Jæren, www.hlb.no. I forskning og undervisning dekker Høgskolen nesten alle tema som er aktuelle å ta opp i landbruksplanen. Istedenfor å sette ut arbeidet med en landbruksplan på anbud, mener rådmannen at det vil være mye mer interessant for Sandnes kommune å være med å sette i gang forskningsprosjekter som berører noen av temaene. l.a. deltar Høgskolen på Jæren i et EU-nettverk som forsker på bynært landbruk. åde Sandnes kommune og Høgskolen for Jæren vil ha god nytte av at Sandnes kommune kan brukes som case, dvs som Høgskolens forskningsobjekt i EU-sammenheng. Rådmannen vil derfor foreslå at det inngås en samarbeidsavtale med Høgskolen på Jæren, der det defineres noen forskningsprosjekter som berører aktuelle tema i landbruksplanen. yutvikling og press på matjord bør være sentralt her. Det er avsatt kr. 500.000,- til arbeidet med kommunedelplan landbruk, og rådmannen foreslår nå at det inngås en samarbeidsavtale med Høgskolen på Jæren innenfor en ramme på kr. 500.000,-. Det forutsettes da at en del av den aktuelle forskningen også finansieres via andre eksterne kilder. ommuneplankommiteen er den politiske styringsgruppen for kommunedelplan landbruk, mens den administrative ledelsen ligger hos kommunaldirektøren for ultur og yutvikling. Interne arbeidsgrupper opprettes etter behov. Det er viktig å involvere landbruksnæringen i planprosessen. Det foreslås å etablere et samarbeidsutvalg, der Sandnes bondelag, Riska bondelag og Sandnes bonde- og småbrukerlag er representert. Det er kommet et innspill om at det veterinærmedisiniske fagmiljøet på Høyland bør være representert i et samarbeidsutvalg. Rådmannen er positiv til forslaget. Samarbeidsutvalget kan utvides etter behov, alt etter temavalg. Tidsrammen har ikke rom for mange møter, men i selve planfasen vil høringen av planforslaget også gi anledning til medvirkning. Side 3
4. Viktige tema 4.1 Analyse, trender og fremtidscenarier Noen tall som viser utviklingen i landbruket i Sandnes kommune: Jordbruk 2001 2011 Endring Innbygger tall 53 860 66 245 +23,0 % Jordbruksareal 78 230 daa 77 306 daa -1,2 % totalt ulldyrka jord 49 491 daa 46 652 daa -5,7 % Overflate dyrka jord 465 daa 449 daa -3,4 % Innmarksbeite 28 274 daa 30 205 daa +6,8 % Leieareal 21,7 % 36,3 % +14,6 % Antall søkere 441 341-22,7 % produksjonstilskudd Melkekvoter (i 1000 liter) 26 441 27 408 +3,7 % ilde: http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=66738&amid=3564977 Skogbruk 2011 Produktivt skogareal 55 148 daa Tall 330 skogbrukseiendom Avverking for salg 10 915 (m³) Nyplanting 6 daa Ungskogpleie 14 daa Juletre (hogd) 1 327 ilde: http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=66738&amid=3564977 Det viktigste arbeidet ligger i kartlegging og analyse av fakta. Via søknader om produksjonstilskudd og gårdskart har vi oversikt over hva som produseres i Sandnes kommune og hvor mye jord som dyrkes. Statistisk sentralbyrå foretar en fullstendig jordbrukstelling hvert 10. år, siste telling var i 2010. Vi mangler imidlertid en brukbar oppstilling av tallene og tilsvarende en analyse. or eksempel en oppstilling av tallmaterialet for kjerneområdene landbruk: Hvor mange bruk har vi i Sandnes vest? Hvor mange bønder har gården som hovedinntektskilde? Hva produseres? Hvilken type gårder har vi der? Analysen vil kunne gi grunnlaget for spørsmålet om hvordan kommunen kan bidra til å gi gårdene bedre rammebetingelser. Det vil kanskje være en fordel å analysere landbruket bydelsvis. Leie eie forhold, hvor lange kjøreavstander er det mellom gårdsbruk og leiejord. Side 4
4.2 Jordvern De fleste høringsinnspill nevner jordvern som et sentralt tema. Det er skrevet et eget kapittel om jordvern i miljøplanen. Tema jordvern bør likevel være sentralt både i arbeidet med kommunedelplan landbruk og i arbeidet med selve kommuneplanen. Diskusjonen om jordvern berører ikke bare irreversibel nedbygging av dyrket jord. Det dreier seg også om omdisponering av matjord ved utfyllinger, spørsmålet om flytting av matjord som er igjen etter utbygging, om nydyrking kan erstatte noe av den nedbygde jorden, og/eller om det skal tillates skogplanting på fulldyrket jord. 4.3 ynært landbruk Sandnes kommune er en hurtig voksende storby, samtidig som den er blant de 4 største landbrukskommunene i Rogaland, og dermed en av de store matproduserende kommuner i landet. Denne kombinasjonen fører til store utfordringer i kommuneplansammenheng. Rådmannen mener at det må jobbes mer langsiktig med disse utfordringene. Det er derfor viktig at forskningen involveres i denne problematikken. At Sandnes via samarbeidsavtale med Høgskolen på Jæren kan være med i et internasjonalt forskernettverk for forskning på bynært landbruk kan gi viktige innspill til kommuneplanlegging. Sandnes er også med i forskningsprosjektet Land use changes in urban pressure areas threats to food production and landscape qualities (Norges forskningsråd 2009 2012), resultatet av dette arbeidet vil også gi et viktig bidrag til arbeidet med kommunedelplan landbruk, blant annet i kapittelet om jordvern. orskningen vil være en langsiktig satsing, det er ikke å forvente at det kan komme forskningsresultater i denne planfasen, men likevel vil det kunne gis de første viktige innspill til kommuneplanarbeidet. Ellers regner vi med at forskningen vil kunne gi nye bidrag ved hver revisjon av kommunedelplan landbruk. 4.4 Matproduksjon Sandnes kommune ønsker å skaffe gode rammebetingelse for bøndene i Sandnes kommune. orutsigbarhet er viktig for at bøndene kan drive med langsiktig planlegging i matproduksjon. ommunens fokus er på bærekraftig matproduksjon. åde konvensjonell og økologisk matproduksjon er ønsket i kommunen. ommunen ønsker å fokusere på ren mat. apittelet om miljø vil ta opp en del av arbeidet som knyttes til produksjon av ren mat. Utdanning og rekruttering er også tema som bør drøftes i forbindelse med bærekraftig matproduksjon. 4.5 Skogsforvaltning Statsskogs gjennomhogging av sine skoger i Sandnes har satt fokus på skogens betydning for friluftslivet kontra skogeierens økonomiske interesser. Innføring av meldeplikt for skogstiltak er et av tiltakene som bør drøftes i ny landbruksplan. Det er ca 60000 dekar med skog i Sandnes. 50000 dekar er naturlig skog (Naturskog) og 10000 dekar er plantet skog (ulturskog). Ca halvparten av den naturlige skogen er økonomisk drivverdig, den største utfordringen her er tilgjengelighet. Aktive skogtiltak for å fremme opptak og lagring av CO2 vil i praksis bety at kommunen sørger for at det plantes igjen etter uttak. Det er stor friluftsinteresser knyttet til skogen i Sandnes, kanskje man bør kartlegge friluftsskog, skog med store naturverdier og produksjonsskog? Det bør formuleres en egen politikk på anlegging av skogbruksveier. Side 5
4.6 Miljø Aktuelle tema å utrede er: Arbeidet med biologisk mangfold, rent vann, landbruksforurensing og avfallshåndtering. Landbrukskontoret bruker mye tid på forbyggende arbeid mot landbruksforurensing. Vi har tett samarbeid med bymiljø i Sandnes om forurensing og vannkvalitet. Det er også tett samarbeid med miljøvernsjefen om biologisk mangfold i landbrukets kulturlandskap. Sandnes kommune er med i flere pilotprosjekter som gjelder redusert gjødsling nær vassdrag. 4.7 Tilleggsnæringer (ygdenæringer) I ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikk har Landbruks- og matdepartementet valgt å bytte ut begrepet tilleggsnæringer med begrepet bygdenæringer. Det er viktig at gitte definisjoner på begrepet klargjøres før det settes fokus på aktuelle tema. Aktuelle tema vil være: Hest i landbruksnæring. Gårdsturisme/hytter Vindmøller på gårdsbruk Annen næringsvirksomhet på gården: for eksempel entreprenørvirksomhet, bilverksted, frisørsalong. Hvor stor kan en tilleggsnæring på en gård utvikle seg? 5 remdrift Planarbeidet vil starte opp så snart planprogrammet er vedtatt av kommuneplankommiteen. Vii tar sikte på å kunne legge planforslaget frem for bystyret i september 2013, se vedlagt skisse til arbeidsprogram. Side 6
ommunedelplan ommuneplan 2015-2030 SISSE TIL AREIDSPROGRAM - OMMUNEDELPLAN OR LANDRU 20.feb.2012 2011 1.kv 2012 2.kv 2012 3.kv 2012 4.kv 2012 1.kv 2013 2.kv 2013 3.kv 2013 Jan eb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan eb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept PLANSTRATEGI (innen 1 år etter valget) Arb.opplegg + utfordringsnotat Dialogmøter+orslag Høring + Justering + Vedtak P PLANPROGRAM Utarbeide forslag inkl drøftinger i P orslag fullføres Høring + Justering Godkjenning Mandat P PLANORSLAG (innspill, dialog mv) OMMUNEDELPLAN OR LANDRU Mandat Utarbeide planprogram Høring og fastsetting av planprogram Utarbeide planforslag Høring og bearbeide innspill Godkjenning S 20.mars 22.mai 5. el 12.jun 28.aug 11. el. 25.sept 16. el 30.okt 27.nov 11.des P 12.mars 14.mai 11.jun 27.aug 01.okt 12.nov 17.des S 27.mars 4.sept 23.okt ORLARINGER = ommuneplankomiteen ystyret ormannskapet