Integrering 2013. 25. april 2013

Integrering 2013 25. april 2013

1. Innledning... 2 2. Rammebetingelser og organisering... 2 3. Bosetting... 5 4. Barnehage... 6 5. Skole... 8 6. Forebygging og barnevern... 10 7. Voksenopplæring... 12 8. Kompetanse og arbeid... 16 9. Bolig... 17 10. Helse... 18 11. Kultur, fritid og samfunnsdeltakelse... 22 12. Religion... 25 13. Økonomisk trygghet... 26 14. Nøkkelbegreper... 27

2 1. Innledning Siljan kommune mottok de første flyktningene i 1989, og fram til i dag er 150 personer bosatt i kommunen. Kommunestyret har over en rekke år gjort vedtak om mottak av 10 flyktninger årlig, pluss eventuell familiegjenforening. I tillegg til flyktningene skjer det en innvandring til kommunen, i første rekke etter inngåelse av ekteskap. Arbeidsinnvandringen til Siljan er imidlertid svært liten. Halvparten av flyktningene har flyttet fra kommunen etter noen år. Alle disse gruppene skal ha en god integrering i kommunen, og de yter et positivt bidrag til lokalsamfunnet. Innvandringen har vært en viktig del av befolkningsveksten i kommunen, og det er viktig å lykkes med arbeidet. Det er 146 (6 %) innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i kommune per 1.1.2012, og 98 (4 %) personer kommer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS. 1 God kunnskap er viktig for både integreringsarbeidet og det holdningsskapende arbeidet. Planen for integrering skal klargjøre roller og tilbud, vise overordnede mål, og foreslå tiltak innen arbeidet med integrering i kommunen. De foreslåtte tiltakene i planen vil kreve politiske vedtak av kompetent organ for å igangsettes dersom det ikke allerede er avsatt økonomiske midler. NAV-leder, kommunalsjefene og rådmannen har utarbeidet plandokumentet etter interne drøftinger i avdelingene. 2. Rammebetingelser og organisering 2.1. Målgruppe Målgruppen for planen er alle innvandrere - flyktninger, barn av flyktninger født i Norge, familiegjenforente med flyktninger, familiegjenforente med nordmenn og arbeidsinnvandring. I det daglige arbeidet vil det være et sterkere fokus på de flyktninger som er tatt i mot etter avtale med IMDi, og integreringen av disse de fem første årene. 2.2. Nasjonal politikk Det overordnede målet i norsk flyktningpolitikk er å bidra til at så mange som mulig får beskyttelse og hjelp med de ressursene som er til rådighet. Det er et politisk mål at innvandring til Norge skal være styrt og kontrollert, slik at innvandringen bidrar til en stabil økonomisk og sosial utvikling i landet. Dette fordrer en helhetlig og aktiv integrerings- og inkluderingspolitikk. 2 2.2.1. IMDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er et direktorat underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). IMDi er gjennomføringsorgan for integreringspolitikken, og skal som forvaltningsorgan og kompetansesenter styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kunnskap og kompetanse om integrering og mangfold, slik at deres samfunnsoppdrag kan utføres best mulig. Direktoratets hovedoppgaver er blant annet å samarbeide med kommuner om å bosette flyktninger, følge opp introduksjonsloven og ikke minst forvalte viktige økonomiske virkemidler innenfor integrerings- og mangfoldsarbeidet. 1 Statistisk sentralbyrås tabell for Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 2 Meld.St. 6 (2012 13) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap.

3 2.2.2. Kommunenes Sentralforbund Kommunesektorens organisasjon (KS) og IMDi gjør en grundig vurdering av hvilke kommuner som har gode betingelser for bosetting. I tråd med dette samarbeider KS og IMDi om hvor mange flyktninger som den enkelte kommune skal bes om å ta i mot. Derfor er kommunene IMDis viktigste samarbeidspartnere. Det er i kommunene innvandrerne bor, går på skole, arbeider og deltar i samfunnslivet for øvrig. Dette innebærer at IMDi skal styrke kommunenes arbeid med bosetting og kvalifisering av flyktninger og familiegjenforente, samt utvikling av tjenester for en mangfoldig befolkning. 2.3. Kommunal politikk Kommunens politikk i forbindelse med bosetting av flyktninger er å gi rask, trygg og god bosetting til flyktninger etter avtale med IMDi. Kommunen avgjør selv antallet som skal bosettes årlig ut i fra hvilket tilbud kommunen kan etablere. Dette innebærer at kommunen planlegger og iverksetter gode tilbud for kvalifisering, integrering og inkludering i lokalsamfunnet. Det er fattet vedtak om bosetting av flyktninger i Siljan kommunestyre siden 1988 3, og 150 flytninger er blitt bosatt. Per 31.12.2012 var det 68 bosatte flyktninger i kommunen. 35 barn og unge (0-18 år), 32 voksne (18-67 år) og 1 person over 67 år. Flyktningene har kommet fra Midt- Østen, Balkan, tidligere Sovjetunionen, Sentral-Asia og Afrikas horn. Lokalisering av bosetting i kommunen har skjedd i Sentrum, Skauen, Thorsholt, Holtesletta, Snurråsen og Kløverød. Formannskapet er det politiske organet som følger opp flyktningarbeidet, og har dialogen overfor flyktningene gjennom integreringsrådet. 4 2.4. Organisering av flyktningarbeidet Fagansvaret ved bosetting er tillagt NAV-kontoret. Det brukes lønnsmidler tilsvarende 100 % konsulent på NAV. Etter politisk vedtak i kommunestyret om antall til bosetting foretar NAV utvelgelse av flyktninger etter lister fra IMDi. NAV har ansvar for koordinering overfor avdelingene i kommunen. I forkant av hver bosetting arrangerer NAV et informasjonsmøte med voksenopplæringen, eiendomsforvaltningen, skolene, barnehagen og helsestasjonen. NAV fungerer som kommunens bindelegg overfor IMDI, og foretar rapportering til NIR 5 og KOSTRA 6. Det er utarbeidet en liste over de oppgaver NAV ivaretar ved bosetting, som avløser en tidligere bosettingskontrakt som flyktningene måtte underskrive. 3 Siljan kommunestyre vedtok Plan for mottak av flyktninger/asylsøkere 16. juni 1988 i sak 77/1988. 4 Delegeringsreglementets pkt. 3.6. Integreringsrådet består av formannskapet og 2 representanter valgt av flyktningene. 5 Nasjonalt introduksjonsregister. 6 Rapporteringssystem for norske kommuner som benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune.

4 Det er et spesielt fokus på kontakten mellom NAV og Voksenopplæringen. Annenhver fredag gjennomføres faste møter med gjensidig informasjon. En veileder fra NAV er dessuten på Voksenopplæringen ukentlig hver mandag for å svare på spørsmål og foreta aktuelle avklaringer. 2.5. Introduksjonsordningen Introduksjonsordningen 7 er en lovfestet ordning som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet. Loven ble innført som en frivillig ordning 1. september 2003 og ble påbudt 1. august 2004. Det vil si at alle kommuner som sier ja til å ta i mot flyktninger er forpliktet å tilby introduksjonsprogram. Flyktninger som deltar i ordningen får introduksjonsstønad 8. Den er ment å styrke deltagerens økonomiske selvstendighet. Summen skal da dekke samtlige utgifter, fra bolig, mat og fritidsaktiviteter. Alle som er eldre enn 25 år vil motta 2G, mens de som er yngre enn 25 år mottar 2/3 av beløpet. Dersom man selv ikke sørger for oppfølging av ordningen, eksempelvis undervisningen, faller stønaden bort. NAV utarbeider en individuell plan i samarbeid med bruker (flyktning) og voksenopplæringen. Det fokuseres på tiltak rettet mot arbeid. Voksenopplæring er hovedtiltaket i den første perioden i programmet, og tilbudet bestilles av NAV. Oppfølging etter introduksjonsprogrammet gjøres av NAV. 2.6. Økonomi 2.6.1. Statstilskudd Kommunene mottar følgende integreringstilskudd i en femårsperiode År 1 (2013) kr. 165 000 (voksen) kr. 145 000 (barn) År 2 (2012) kr. 166 800 (per pers) År 3 (2011) kr. 135 000 År 4 (2010) kr. 80 000 År 5 (2009) kr. 70 000 Integreringstilskuddet kan økes ved alvorlig funksjonshemming. Skoletilskudd 9 Årlig kr. 11.400 (elev) Barnehagetilskudd Engangstilskudd kr. 22.900 Tilskuddssatsene justeres hvert år. 7 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), Rundskriv Q 20/2012. 8 Jfr. pkt 13.1. 9 Ved bosetting av barn i grunnskolealder får kommunene et tilskudd til språkopplæring.

5 2.6.2. Flyktningregnskap Ved utarbeidelsen av flyktningregnskapet er det tatt utgangspunkt i de direkte utgiftene i 2012, som er relatert til de flyktninger kommunen har tatt i mot etter avtale med IMDi, tillagt familiegjenforeninger og fødsler for disse, i de fem årene kommunen mottar statstilskudd. Utgifter 2412 Flyktningarbeid kr. 625 2750 Introduksjonsprogrammet «1.534 2811 Økonomisk sosialhjelp «790 2130 Voksenopplæring «1.471 2010 Barnehage «200 2020 Grunnskole «940 2332 Forebyggende tiltak barn og unge «150 2652 Boliger til leie «275 3860 Kulturbygg «103 Sum utgifter kr. 6.088 Inntekter 8500 Integreringstilskudd kr. 5.463 2130 Statstilskudd VO norsk og samf.kunnskap «1.281 Sum inntekter kr. 6.744 Utgiftene er per funksjon og angitt i hele 1.000 3. Bosetting 3.1. Situasjonsbeskrivelse Det ble bosatt 15 flyktninger i Siljan i 2012. Kommunestyret har vedtatt at kommunen ønsker å bosette 10 flyktninger i 2013 10. Kommunen bosetter kun familier. Det meste ligger godt til rette for bosetting av i størrelsesorden 10 flyktninger per år i kommunen. Vi har gode forutsetninger gjennom voksenopplæring, skoler, barnehager for bosetting av flyktninger. Den største utfordringen har så langt vært anskaffelse av boliger. Bosetting av flyktninger er frivillig for kommunene. KS arbeider for at dette skal fortsatt være frivillig, så lenge medlemmene ønsker det. Det må presiseres at den frivillige bosettingsmodellen ikke betyr at kommunene kan «håndplukke» hvilke flyktninger som skal bosettes i kommunen. IMDI har ansvar for å finne flyktninger for kommunene ut fra en faglig vurdering av flyktningens bakgrunn og situasjon. Dette vil si at vedkommende kommunes mulighet til å tilby kvalifisering og integrering, tilgjengelighet i forhold til godt arbeidsmarked, en viss nærhet til sentra og ikke minst nærhet av slekt eller bekjente fra hjemlandet som er etablert i Norge er viktige faktorer i IMDis vurdering av bosetting av flyktninger. Bruk av tolketjeneste er nødvendig i hele bosettingsprosessen, og senere i kontakt med i avdelingene for å få et avklart tjenestetilbud. 10 Vedtak i Siljan kommunestyre 18. september 2012 i sak 51/12.

6 3.2. Mål 3.2.1. Kommunen bosetter 10 flyktninger per år. 3.2.2. Alt integreringsarbeid gjennomsyres av NAVs visjon Arbeid først. 3.2.3. Tilrettelegge for integrering i lokalsamfunnet. 3.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 3.3.1. 3.3.2. 3.3.3. 3.3.4. Fatte politisk vedtak om å bosette 10 flyktninger årlig de neste 10 år Gjennomføre ukentlige oppfølgingsmøter mellom flyktning og veileder fra NAV i hele perioden med introduksjonsprogram Alt oppfølgingsarbeid skal ha fokus på arbeid fra bosettingsdagen Alle flyktningfamilier gis tilbud om en norsk vennefamilie Kommunestyret 2013 0 NAV Løpende 0 NAV Løpende 0 NAV Løpende 0 4. Barnehage Barnehagen er blant de viktigste arenaene for læring av språk, sosialisering og integrering av førskolebarn. Barnehagetilbud er også meget viktig med tanke på utfordringene i forbindelse med skolestart. Barnehagen skal verne om barns identitet. Innlevelse og forståelse for egen og andres kultur, har stor betydning både for norske barn og for barn med annen kulturell og språklig bakgrunn. I tillegg til å være en viktig arena for barns språkutvikling, er barnehagen en viktig arena som kontaktskaper for barnet, så vel som foreldrene overfor norske familier. For å øke mulighet til å delta i introduksjonsprogram og sikre barns integrering og språkutvikling, må flyktningbarn sikres barnehageplass så raskt som mulig etter ankomst til kommunen. 4.1. Situasjonsbeskrivelse Kommunens barnehage fordelt på ti avdelinger og fem lokaliteter. Det er per 2013, 7 barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagen. Barnehagen jobber systematisk med språkstimulering. Barnehagen har i dag ingen særlig ressurs knyttet til særskilt språkstimulering av minoritetsspråklige barn. En egen plan for språkstimulering av minoritetsspråklige barn er under utarbeidelse, og vil bli implementert kommende barnehageår. Det er et sterkt behov for flere ressurser til denne gruppen.

7 Barnehagen jobber nå helhetlig for å bedre kompetansen til personalet, både når det gjelder språkstimulering og flerkulturell forståelse. Med tanke på ressursutnyttelse kunne det være et ønske at minoritetsspråklige barn tas inn på samme barnehagelokalitet. Siljan kommune velger likevel at minoritetsspråklige barn skal tas inn på nærbarnehage. Dette for å oppnå en bedre inkludering og øke den gjensidige forståelsen mellom norske og minoritetsspråklige barn og voksne. En plass i nærbarnehagen er og hensiktsmessig med tanke på transport, da de fleste flyktninger ikke har tilgang på bil de først årene etter ankomst Barnehagen jobber sammen med foreldrene for at barnet skal lære språket og bli en del av det norske samfunnet. Barnehagen har utarbeidet en egen plan for samarbeid med hjemmet i forbindelse med mottak av flyktninger. Barnehagen har en særlig tett oppfølging av foreldre med flyktningebakgrunn det først året etter ankomst. 4.2. Mål 4.2.1. Minoritetsspråklige barn skal ha et pedagogisk tilrettelagt tilbud som bidrar til rask og god integrering i det norske samfunn. 4.2.2. Barnehagen skal sørge for at barnet har best mulig norskferdigheter ved skolestart. 4.2.3. Gjennom gjensidig forståelse og respekt for hverandres kultur skal barnehagen og hjemmet øke barnets sosiale -og språklige ferdigheter. 4.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 4.3.1. 4.3.2. Nyankomne flyktningbarn i førskolealder tildeles barnehageplass innen en uke Barnehageplass er gratis de to første årene foresatte deltar i introduksjonsprogrammet Oppvekst Løpende 25.300 11 Oppvekst Løpende 50.600 12 4.3.3. Tilby gratis barnehageplass etter enkeltvedtak de siste to årene før skolestart 13 Oppvekst Løpende 50.600 4.3.4. 4.3.5. Opprette 50 % pedagogressurs for å implementere språkplan Foreta implementering av plan for foreldresamarbeidet Oppvekst 2014 300.000 Oppvekst 2013 0 4.3.6. Gjennomføre kompetanseheving av personalet Oppvekst Løpende 15.000 11 Årlig kostnad til barnehageplass per barn. 12 Kostnad for barnehageplass i to år per barn. 13 Dersom det ansees som nødvendig for å sikre barnet en god skolestart.

8 5. Skole All erfaring tilsier at et godt utviklet språk er nødvendig for en vellykket integrering, derfor er det viktig å iverksette tiltak så tidlig som mulig i skoleløpet. For foreldre er skolen en viktig arena for samhandling med andre og en kilde til mye informasjon om norsk samfunnsliv. Nyankomne flyktninger begynner på skolen så raskt som mulig, helst i løpe av 1 uke etter ankomst. Norskopplæringen skal foregå etter Opplæringslova 2-8: Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. 14 Kommunens skoler er ansvarlig for å ha tilgjengelig kompetanse for å kunne tilby grunnleggende norskopplæring og tilpasset undervisning for elever med flyktning bakgrunn. 5.1. Situasjonsbeskrivelse Det er i dag 31 barn og ungdommer med minoritetsspråklig bakgrunn i grunnskolen. Det er utarbeidet egen plan for språkopplæring av minoritetspråklige barn og unge. Grunnskolen har per i dag 150 % stillingsressurs til velkomstilbudet og særskilt språkopplæring. Det er en særlig utfordring at minoritetsspråklige elever i Siljan i liten grad tilbys morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Skolene mangler både kompetanse og ressurser til dette. Erfaring har vist at barn som har et godt utviklet morsmål, lærer et nytt språk lettere. Så lenge de har referanse til ord, uttrykk og begreper på sitt eget språk, vil det være til stor hjelp når betydningen av norske ord skal læres. Noen av våre elever starter på 5. og 6.trinn uten å ha gått på skole tidligere. Ressursene brukes da til leseopplæring. Den faller vanskelig så lenge de skal lære å lese på et fremmed språk. Alle nyankomne flyktninger skal gjennomgå en individuell kartlegging første uke de begynner på skolen. Velkomsttilbudet til nyankomne flyktninger er i dag aldersblandet. Siljan bør ha tre ulike velkomstklasser: En klasse/gruppe for 1.- 4.trinn, en for 5.-7.trinn og en for 8-10.trinn. I disse gruppene bør nye elever ha tre timer daglig i ett år. Det må være åpning for at en elev kan følge velkomstgruppa lengre enn ett år. Spesielt vanskelig er det med elever i ungdomsskolealder som faglig hørere hjemme i barneskolen. Her må det være fleksibelt. Det er uheldig å ha grupper med for stor aldersspredning. Den generelle menneskelige utviklingen tilsier det. Det er en særlig utfordring med ungdom som ankommer kommunen etter fylte 15 år. Disse blir i dag plassert ett eller to år ned. Dette er svært uheldig med tanke på sosial integrering. Samtidig vet vi at en ungdom med lite eller manglede skolegang fra hjemlandet ikke vil kunne kvalifisere seg til videregående skole etter et år i norsk ungdomsskole. En ønsker at ungdom over 14 Sentrale begreper Særskilt norskopplæring: Særskilt norskopplæring i og på norsk. Følger læreplanen i grunnleggende norsk eller en tilpasset læreplan i norsk. Morsmålsopplæring: Opplæring i elevens morsmål, gjelder den første lese og skriveopplæringen. Fagopplæring på morsmål/tospråklig fagopplæring: Opplæring der både norsk og elevens morsmål blir brukt som opplæringsspråk. Tospråklig fagopplæring kan gjennomføres i alle fag.

9 15 år og overårige som hovedregel skal plasseres i voksenopplæringen, enten ved at det etableres et tilbud med grunnskoleopplæring for overårige i Siljan, eller ved kjøp av skoleplass i Skien. 5.1.1. Leksehjelp Siljan kommune har leksehjelp i skolens regi 2 timer i uka for elever i 1.-4. klasse. Alle flyktningbarn med SFO plass benytter seg i dag av dette tilbudet. I samarbeid med Røde Kors om leksehjelp for elever fra 5 7( 1.5 timer uka) disse tilbudene er åpen for alle elever. 5.1.2. Skolefritidsordning Flyktningbarn i SFO alder får gratis SFO så lenge foreldrene er i introduksjonsordningen. Vi ser at de flest barna slutter i SFO etter disse to årene. Dette er en utfordring da vi vet at sosialt samspill med jevnaldrende er avgjørende viktig for språkutvikling. Da gratis leksehjelp forgår i SFO tiden ser vi at de barna som ikke går i SFO heller ikke tar i mot lekshjelptilbudet. 5.1.3. Samarbeid med hjemmet Skolene skal sammen med foreldrene jobbe for at barnet skal lære språket og bli en del av det norske samfunnet. Foreldrene skal være trygge på at barnet blir ivaretatt på best mulig måte. Gjennom gjensidig forståelse og respekt for hverandres kultur skal skolene og hjemmet øke barnets eller ungdommens sosiale -og språklige ferdighet. Skolene har egen rutine for å få med minoritetsspråklige foreldre på foreldremøter. Temaet blir tatt opp i fellesmøter i forkant av møteperioden for å bevisstgjøre de ansatte. 5.1.4. Holdningsskapende arbeid Det er fokus på antirasistisk arbeid i barnehagen og skolene i Siljan. Dette framkommer i planer for sosial kompetanse og plan for psykososialt miljø. Barnehagen og skolene jobber for å utvikle holdninger som står i motsetningsforhold til rasistiske holdninger. Barnehagen og skolene har nulltoleranse for uttalelser som handler om utseende, religion og påkledning. På skolen skal tydelige voksne være inkluderende i sin holdning til fremmedspråklige og utnytte elevenes kulturelle bakgrunn. 5.1.5. Overgang til videregående skole Generelt er det en stor utfordring for samfunnet at unge slutter i videregående opplæring. Undersøkelser viser at gutter med innvandrerbakgrunn har større frafall enn snittet i Norge, mens jenter har mindre. Årsaken til frafall blant minoritetsspråklige er mange. Feil valg av linje, manglende norskkunnskaper eller manglende kompetanse fra grunnskolen, kan medføre at elevene enten dropper ut av videregående eller ikke kommer videre på grunn av for dårlige karakterer. Erfaringsmessig er det lite frafall i videregående skole blant flyktninger som kan godt norsk og har god grunnskolebakgrunn. Vi har imidlertid lite tallmateriale fra egen kommune.

10 5.2. Mål 5.2.1. Kommunen ivaretar opplæringslovens krav til innhold og gjennomføring av grunnskoleopplæring for elever med flyktning bakgrunn på en måte som fremmer god språkforståelse og god integrering. 5.2.2. Minoritetsspråklige barn og unge skal i størst mulig grad plasseres i aldersriktig gruppe etter velkomstklassen. 5.2.3. Nyankomne flyktningbarn, og barna som kommer inn under plan for opplæring av flerspråklige i 1 til 4 klasse får tilbud om gratis plass i SFO. 5.2.4. Jobbe antirasistisk i barnehagen og skolene med vekt på kompetanse og tydelighet hos de ansatte. 5.2.5. Bidra til at minoritetsspråklige ungdommer får et best mulig grunnlag både faglig og sosialt for å kunne gjennomføre videregående opplæring. 5.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 5.3.1. Opprette 100 % pedagogressurs for å implementere språkplan Oppvekst Løpende 600.000 5.3.2. Implementering av plan for foreldresamarbeidet Oppvekst Løpende 0 5.3.3. Gjennomføre kompetanseheving av personalet Oppvekst Årlig 50.000 5.3.4. Oversette skolens planer til aktuelle språk Oppvekst 2013 15 0 5.3.5. Gratis SFO til flyktningbarn Oppvekst Årlig 50.000 5.3.6. Gjennomføre kompetanseheving av rådgiver Oppvekst Årlig 50.000 Se også punkt 7.3.5. Det anbefales at nyankomne flyktninger fra 15 år uten fullført grunnskole plasseres i voksenopplæringens klasse for grunnskoleopplæring av overårige flyktninger. Ungdom som etter grunnskolen ikke har tilfredsstillende kunnskaper bør i størst mulig grad veiledes inn i forberedelsesklassen i videregående skole. 6. Forebygging og barnevern Siljan kommune driver forbyggende barne og ungdomsarbeid. Vi ser at barn av innvandrerfamilier ofte faller utenfor de tradisjonelle norske fritidsaktiviteter. Dette dels på grunn av familienes manglende kunnskap om tradisjonelle norske omsorgsverdier og den tradisjonelle norske deltakelsen i organisert fritid. De ulike instansene i oppvekstadministrasjonen ønsker å tilby nye flyktningfamilier ICDP 15, et foreldreveiledningsprogram som skal være et tilbud til alle foreldre med barn i alderen 0-18 år. Dette organiseres ved at det annen hvert år settes opp en gruppe ICDP 15 International Child Development Program.

11 hvor programmet er videreutviklet og tilpasset ulike målgrupper som kan ha særskilte utfordringer knyttet til foreldrerollen, bl.a. familier med minoritetsspråklig bakgrunn. 6.1. Situasjonsbeskrivelse Som et springbrett inn i den norske organiserte barne- og ungdomskulturen tilbys alle barn av flyktningfamilier gratis kulturkarusell. Her får de en smakebit på tradisjonelle kulturskoletilbud. Hvert år settes det opp to jente- og en guttegruppe i Siljan. Disse gruppene er både tenkt for å forbygge insolasjon og ensomhet, gi mestringsopplevelser og forebygge rus og kriminalitet. SLT koordinator i samarbeid med sosiallærere i skolene har et særlige våkent øye for risikoutsatte barn og ungdom, da også flerkulturelle. 6.1.1. Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten er ikke involvert i mottaksfasen for flyktninger, men blir involvert i tilfeller der de blir varslet gjennom bekymringsmeldinger eller initiativ fra offentlige tjenester. Tallet på saker har vært økende. Dette har en klar sammenheng med familiens samlede økonomi og barnefattigdomsproblematikken. Slike saker kan være faglig krevende og de krever tid. Gode tolketjenester er nødvendig i arbeidet for å gi barnet/ungdommen tilfredsstillende bistand og oppnå god dialog med foresatte. 6.1.2. Habilitering Habiliteringstjenesten er ikke involvert i mottaksfasen for flyktninger, men blir involvert når behov oppstår. 6.1.3. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste PPT er ikke involvert i mottaksfasen for flyktninger, men blir involvert ved at barnehage eller skole henviser barn. Tallet på saker har vært økende. 6.2. Mål 6.2.1. Foreldre skal få støtte til å styrke sin omsorgsevne ved at det bygges bro mellom deres tradisjonelle omsorgsverdier og de forventninger de møter i det norske samfunn. 6.2.2. Gjennom deltakelse i frivillig kultur- og idrettsliv oppnår barn og unge flyktninger økt kontakt med det norske samfunn.

12 6.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 6.3.1. Starte opp ICDP med barnevakt Oppvekst 2014 +2 30.000 6.3.2. Gratis kulturkarusell til innvandrerbarn ved kulturskolen Oppvekst 2014 15.000 6.3.3. Videreføre jente og guttegruppene Oppvekst Løpende 0 7. Voksenopplæring Introduksjonsprogrammet er et tiltak som maksimalt varer i to år med rett og plikt til deltakelse for alle ny-bosatte flyktninger i alderen 18-55 år. Varigheten kan utvides inntil 3 år ved behov. Språkopplæringen er en viktig arena for kvalifisering av voksne innvandrere med flyktningstatus til arbeid og utdanning. Flyktninger er ofte i en vanskeligere livssituasjon enn mange andre innvandrere, og kommunen har et ansvar for å hjelpe dem til rette. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger skal bidra til en lettere, enklere og raskere integrering i det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet og deltakelse er obligatorisk for flyktningene. De kommunale introduksjonsprogrammene tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, samt innsikt i norsk samfunnsliv. Opplæringen skal gi innvandrerne mulighet for likestilling, deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Det har til hensikt å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning. Avgjørende for at dette skal kunne skje, er at opplæringen gir innvandrerne mulighet til å bruke sin medbrakte kompetanse. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune øvrige avdelinger, voksenopplæring og NAV i arbeidet med introduksjonsprogrammet. De som har rett og/eller plikt til norskopplæring deler vi her inn i tre kategorier: Kategori 1: Flyktninger Personer med oppholds- og arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse, og som er mellom 16 og 55 år, har etter utlendingsloven rett og plikt til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Frist for gjennomført undervisning er tre år. Kommunen skal sørge for undervisning. Kategori 2: Familiegjenforente Utlendinger med gjenforening med personer i gruppa over eller familiegjenforente med nordisk borger bosatt i Norge, har også rett og plikt til undervisning. Kategori 3: Arbeidsinnvandrere De fleste arbeidsinnvandrere har ikke rett på gratis opplæring i norsk og samfunnsfag. Deltagerne blir fakturerte for semesteravgift, et kronebeløp pr time og de må betale for undervisningsmateriell.

13 7.1. Situasjonsbeskrivelse Norsk- og samfunnskunnskapsopplæringen blir ivaretatt av voksenopplæringen og er lokalisert i andre etasje på biblioteket i kommunen. Det er i dag deltakere fra 10 forskjellige nasjoner og den største språkgruppen er somali, i tillegg finnes arabisk, thai, russisk, filippinsk, estisk, tigrinja, tigre, pashto og kurdisk. Gruppen består av overføringsflyktninger (2), innvilget asyl (12), familiegjenforente med nordmenn (4), kvalifiseringsprogrammet via NAV (2), arbeidsinnvandrer (1) og venter på oppholdstillatelse (1). Rett og plikt til gratis norskopplæring gjelder for personer som er innvilget asyl, er overføringsflyktninger, får opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl, eller familiegjenforente til personer som nevnt ovenfor og familiegjenforente med norske borgere. Dette gjelder bosatte etter 1.januar 2012. Retten til gratis opplæring gjelder i tre år, og omfatter 600 timer fordelt på 550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap på et språk de forstår. For familiegjenforente med norske borgere gjelder 300 timer fordelt på 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. Gjennomført opplæring gir grunnlag for bosetting (permanent oppholdstillatelse) og norsk statsborgerskap. De som omfattes av rett og plikt til opplæring, og som har behov for det, kan få opplæring i inntil 2400 timer - totalt 3000 timer. Språkopplæringen er delt inn i tre spor. Spor 1 er tilrettelagt for deltakere med liten eller ingen skolegang. Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang, mens spor 3 er beregnet på deltakere med god allmennutdanning. Deltakerne gjennomgår en kartleggingssamtale og flere kartleggingstester og plasseres på grunnlag av dette på ulike spor og i grupper avhengig av språkkunnskaper og kompetanse. Deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn kan ofte få problemer med å lære seg norsk slik at de kan fungere greit i det norske samfunnet, dette gjelder spesielt analfabeter og andre med lærevansker. De må tilbys alternative veier til arbeid og det må utarbeides egne løp for hver enkelt av dem. Her har NAV og voksenopplæringen et felles ansvar. Flyktninger og innvandrere som er i målgruppa for introduksjonsprogram skal ha et heltidstilbud fra kommunen. Den tiden de ikke får skoleundervisning, skal de være ute på en arbeidsplass som gir tilgang til å bruke språket i praksis. Målet for deltakerne i spor 2 og 3, er at de skal bestå språkprøven, først på nivå 2, så på nivå 3. Språkprøven har en muntlig del og en skriftlig. Den skriftlige omfatter tre prøver, en lytteprøve, en leseprøve og en skriftlig prøve. Prøvene består av en skriftlig og en muntlig del, som kan tas uavhengig av hverandre og blir vurdert hver for seg. Deltakeren får prøvebevis ved bestått prøve. I tillegg til de avsluttende prøvene er det utviklet en underveis-prøve på A1-nivå, Norskprøve 1. Denne prøven kan avvikles lokalt på opplæringsstedene ved behov. Opplæringsstedene kan bestille prøvene fra Norsk språktest. Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet har satt som mål at 65 prosent skal bestå skriftlig og 90 prosent muntlig av de som går opp til Norskprøve 2 eller Norskprøve 3. Siljan kommune oppfyller disse målene. Norskprøvene blir arrangert tre ganger per år: vinter, sommer og høst.

14 7.1.1. Språkpraksis Språkpraksis er en del av undervisningen. Deltagere som har rett til introduksjonsprogram, har og plikt til å delta i språkpraksis. En deltager i språkpraksis skal ikke erstatte en vanlig arbeidstaker. Deltageren skal være i tillegg til den vanlige arbeidsstokken. Deltageren skal kunne tilføre en arbeidsplass to ekstra hender, og samtidig få praktisk språktrening tilbake. Voksenopplæringa har ansvaret for oppstart og oppfølging av deltagere i språkpraksis.. Tett oppfølging er viktig for at ikke belastningen på arbeidstedet skal bli for stort og for at språklige misforståelser kan ryddes av veien så fort som mulig. 7.1.2. Opplæring av flyktninger med behov for norsk på høyere nivå Voksenopplæringa i Siljan kommune har ingen tilbud til elever som har behov for grunnskole- og videregående opplæring. Voksenopplæringa har fra 1. januar 2013 gitt et tilbud som blir kalt «Basis». Dette er et tilbud til de av innvandrerne våre med liten eller ingen grunnskoleutdanning fra hjemlandet og som ønsker å ta den i Norge. Tilbudet omfatter tre fag, engelsk, matematikk og naturfag. De får 1,5 time pr. fag pr. uke. Dette for å gi dem en liten smakebit på hva grunnskoleopplæringen i Norge innebærer. Voksenopplæringen har et stort ønske om å starte et grunnskoletilbud fra høsten 2013 da det er forholdsvis mange som har krav på dette tilbudet per dags dato. Flyktninger kan få flyktningstipend hvis du er utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge og tar vanlig videregående opplæring her i landet. En kan også få flyktningstipend til grunnskoleopplæring dersom du trenger det og du ikke har rett til videregående opplæring. Retten til flyktningstipend faller bort hvis du mottar introduksjonsstønad. 7.1.3. Kvalifisering av flyktninger med høy kompetanse For å arbeide i visse yrker, slik som lærer eller lege, eller for å studere på høyskole eller universitet kreves det norskkunnskap ut over det nivået som Norskprøve 3 gir. Denne opplæringen dekkes ikke av den offentlige finansieringsordningen og er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. For å komme inn på universitet og høyskole i Norge må utenlandske studenter ha en test som kalles Bergenstesten. For å få godkjent høyere utdanning fra utlandet i Norge må en søke om godkjenning av utdannelsen. Dette gjøres via NOKUT som er et nasjonalt organ for kvalitetssikring i utdanningen i Norge. Hvis innvandrere ønsker å ta høyere utdanning i Norge må de søke lånekassen om lån og stipend og de kommer innunder de samme reglene som nordmenn for øvrig. 7.1.4. Holdningsskapende arbeid Voksenopplæringen har tett samarbeid med andre kommunale avdelinger, NAV, samt resten av oppvekstavdelingen rundt prosjekter i lokalmiljøet for eksempel kulturkarusellen, matprosjekt i skolen, internasjonal uke i barnehagen og grunnskolens uke. Deltakere på voksenopplæringen møter opp på minst to kommunestyremøter i løpet av året samt teaterbesøk både for voksne og barn. VO samarbeider blant annet med Buer barne- og ungdomsteater i form av at vi baker kaker til dem på premieredagen, mot at vi blir invitert på generalprøven. Det et godt samarbeid med fotballgruppa i Siljan idrettslag. De er flinke til å sende informasjon på mail om trening, fotballkamper og foreldremøter. På den måten sikrer vi at viktig informasjon blir lest og forstått. Informasjon og

15 kunnskap er viktig for trygghet og forståelse. Derfor vil vi fortsette med informasjon ut til frivillige lag og organisasjoner når det lar seg gjennomføre. 7.1.5. Utfordringer Digital kompetanse regnes som en basiskompetanse og er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Læreplanens 16 mål for digital kompetanse er integrert i språklig kompetanse på alle nivåer. Dette stiller krav til lærernes digitale kompetanse og til gode digitale løsninger. I den nye læreplanen blir det lagt stor vekt på alfabetisering. Dette stiller krav til at lærere som skal undervise i alfabetisering får tilfredsstillende oppdatering om emnet. De fysiske forholdene på skolen har en avgjørende betydning for at norskopplæringen skal bli optimal. På grunn av den sammensatte deltakergruppen er behovet for å dele gruppa opp i mindre enheter stor. Noe som ikke er mulig nå på grunn av plassmangel. Det ville ført til mer kontinuitet og oversikt om lærerne hadde kontorplass i tilknytning til undervisningsstedet. Flere av våre deltakere mangler eller har svært liten skolegang fra sine hjemland. For å kunne ha muligheter til en god fremtid i Norge, er grunnleggende opplæring viktig. I henhold til opplæringslovens 4-1a, er kommunen lovpålagt å tilby grunnskole til elever over opplæringspliktig alder (6 16 år) som ikke har grunnskole fra hjemlandet. For tiden er det en utfordring og få praksisplass for deltakere i introduksjonsprogrammet. 7.2. Mål 7.2.1. Alle deltakere i introduksjonsprogrammet skal lære tilstrekkelig norsk til å delta i arbeids- og samfunnsliv. 7.2.2. Opplæringen skal kvalifisere deltakerne til arbeid eller videre utdanning og hjelpe dem til å bli aktive deltaker i lokalsamfunnet. 7.2.3. For unge (15-23) deltakere som har en begrenset skolebakgrunn er målet fullverdig grunnskole. 7.2.4. Alle lærere ved voksenopplæringa skal få kompetanseheving i alfabetisering og digitale ferdigheter. 7.2.5. Etablere flere og mer varierte språkpraksisplasser. 16 Forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere trådte i kraft 1. september 2012.

16 7.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 7.3.1. 7.3.2. Alle deltakerne skal opparbeide tilfredsstillende digitale ferdigheter Alle lærerne oppdateres innen digitale ferdigheter og alfabetisering Oppvekst Løpende 0 Oppvekst 2013 14 0 7.3.3. Få større lokaliteter til voksenopplæringen Samfunn 2014 17 7.3.4. Økt ledelsesressurs Oppvekst 2014 100.000 7.3.5. Tilby grunnskoleopplæring for overårige Oppvekst 2014 300.000 7.3.6. Tilby norsk med samfunnsfag Oppvekst Løpende 0 7.3.7. Tilby språkpraksis Oppvekst Løpende 0 7.3.8. Videreføring av demokratiopplæring Oppvekst Løpende 0 8. Kompetanse og arbeid 8.1. Situasjonsbeskrivelse Et av Siljan kommunes særpreg er svært høy arbeidsutpendling. Det gjør utfordringene for å hjelpe personer med flyktninge- og innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet ekstra store. Samtidig kåres NAV-kontoret i Siljan til det beste kontoret i Telemark på arbeidsformidling i 2012. NAVs egne tall tilsier også at de langt fleste flyktningene og innvandrere for øvrig i Siljan, skaffer seg eller blir skaffet arbeid innenfor akseptabel tid. Det er derfor ingen grunn til å legge ambisjonsnivået for lavt. Siljan kommune, som den desidert største arbeidsgiveren i Siljan, må ta sin del av ansvaret for at sysselsettingen for denne gruppa fortsatt skal være en suksesshistorie. Det bor per dato 68 flyktninger i Siljan, derav 35 under 18 år og 1 person over 67 år. Det er i tillegg 12 personer med utenlandsk opprinnelse gjenforent med etniske nordmenn. 16 av disse er i jobb eller studier. 16 har offentlig støtte som eneste inntektskilde. 13 av disse har introduksjonsstønad, 1 går på kvalifikasjonsprogram og 2 er hjemmeværende. 17 Avhengig av hvilken løsning som velges.

17 8.2. Mål 8.2.1 Alle deltakerne er i arbeid når introduksjonsprogrammet avsluttes. 8.2.2. Finne fram til riktig utdanningstype og utdanningsnivå for deltakerne. 8.2.3. Gjøre alle i stand til å bli aktive arbeidssøkere til riktig tid. 8.2.4. Ansette minst en person med flyktning- eller innvandrerbakgrunn pr. år i Siljan kommune. 8.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 8.3.1. Kartlegge kompetanse NAV Løpende 0 8.3.2. Motivasjon for arbeid formidle arbeid på bakgrunn av kompetansekartleggingen NAV Løpende 0 8.3.3. Ved lik kompetanse og kvalifikasjoner for øvrig, prioriteres søker med flyktning eller innv.bakgrunn Siljan kommune Løpende 0 9. Bolig 9.1. Situasjonsbeskrivelse 9.1.1. Lokalisering I Siljan kommune har vi pr mars 2013 12 boliger som er bosatt av flyktninger. 4 boliger er lokalisert til sentrum, 3 i Thorshaug, Mølleåsen har 3 boliger, 1 er plassert på Skauen boligfelt og den siste er lokalisert til Holtesletta. Det er utarbeidet rutinebeskrivelse for forvaltning av kommunale utleieboliger som også omfatter flyktninger. Flyktninger bør fortrinnsvis bosettes i aksen Snurråsen - Sentrum - Holtesletta - Skauen. Det er svært viktig at nye boliger blir lokalisert I nær tilknytning til offentlig kommunikasjon 9.1.2. Type Boliger til flyktninger skal fortrinnsvis være leiligheter. Eneboliger skal kun benyttes unntaksvis. 9.1.3 Kontrakter Husleiekontraktene inngås med flyktningen for 5 år, som er selv ansvarlig for å innbetale husleien. Ved mislighold skal NAV informeres fra økonomikontoret.

18 9.2. Mål 9.2.1. Kommunen skal stille egnet bolig til disposisjon ved mottak av flyktninger. 9.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 9.3.1. I samarbeid med utbyggere eller i egen kommunal regi bygge 2 boenheter årlig Samfunn 2014 5.000.000 10. Helse Alle innbyggere i Siljan kommune skal ha likeverdige helse- og omsorgstilbud. Det er grunn til å tro at det er spesielle utfordringer i å sikre at innvandrere i kommunen får et likeverdig helse- og omsorgstilbud. Det avhenger både av at innvandrere får kunnskap til å nyttiggjøre seg de tilbudene som er og at ansatte i helse og omsorg har kompetanse i flerkulturell forståelse slik at innvandrere blir møtt på en god måte. Språk, kommunikasjon og bruk av tolk er svært viktig for å sikre at informasjon blir forstått. Tjenesteyter og de som organiserer tjenesten har ansvar for at all formidlet informasjon blir forstått. Dette sikrer pasientens rett til informasjon og samtykke til helsehjelp, informert samtykke. 10.1. Situasjonsbeskrivelse 10.1.1. Generelt Innvandrerne har svært ulik bakgrunn og dermed svært ulike behov for helsehjelp. Migrasjon og et liv i eksil utgjør en kompleks psykososial prosess (migrasjonsprosess) som kan ha varig innvirkning på identitet, selvoppfattelse og dermed helse. Innvandrere har forlatt hjemlandet sitt. Og opplevd oppbrudd med tap av nære personer, nettverk og kultur. De har kommet til et nytt land hvor de utgjør en minoritet som må tilpasse seg en annen kultur og ikke minst lære et nytt språk. De har frivillig eller under tvang forlatt et sted de tidligere hørte hjemme. Bakgrunnen til innvandreren, forventninger, hvordan det oppleves å komme til Norge, muligheter for arbeid/skole, bosituasjon, sosialt nettverk og sosial integrasjon er noen av faktorene som virker inn på innvandrerens helse. Forskning og kunnskapsutvikling om innvandreres helse og bruk av helse- og omsorgstjenestene er fragmentert. Noen sykdommer og lidelser er mer utbredt i enkelte innvandrer grupper; rakitt som forebygges med vitamintilskudd, diabetes, smittsomme sykdommer (tuberkulose, hiv med mer) gjenspeiler forekomst i opprinnelseslandet, omskjæringsproblematikk og generelt dårligere tannhelse. Psykisk helse er også dårligere enn hos den øvrige befolkningen. Særlig blant flyktninger er det mange som sliter med senvirkninger/traumer av krig, forfølgelse og flukt. Mange innvandrer sliter også med ulike former for psykosomatiske plager. Barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha flere symptomer på angst og depresjon enn andre barn. Det å forholde seg til 2 forskjellige kulturer hjemme og ute kan være vanskelig. Enslige mindreårige asylsøkere og

19 flyktninger har dårligere psykisk helse enn barn som bor med foreldre. Disse barna sliter ofte med depresjon, posttraumatiske stresslidelser og atferdsproblemer. Forbruk av ulike rusmidler er lavere blant innvandrerungdom, men mye tyder på at de etter hvert tilpasser seg norske rusvaner. Enkelte innvandrer grupper benytter seg i liten grad av tilbud om fysisk aktivitet og andre folkehelstiltak, spesielt kvinner. Det sees også en økt sykdomsrisiko blant mange innvandrere pga ekstrabelastninger i det å være innvandrer og pga sosiale og økonomiske levekår. 10.1.2. Innvandrere og helse I følge kommunelegen er det ingen spesielle helseforhold blant innvandrere i Siljan. Det er som forholdene ellers i Norge. 10.1.3. Psykisk helse Psykiske plager kan gjøre det vanskelig å tilpasse seg en situasjon i et nytt land. Flyktninger og innvandrere kan være utsatt for store traumer i hjemlandet eller under flukten, men kan også som alle andre ha lettere psykiske plager. Uansett kan det å flytte til et nytt land være en psykisk belastning. I Siljan kommune kan man få tilbud om samtaler med psykiatrisk helsearbeider. For alvorlige lidelser henvises det via fastlege til spesialisthelsetjenesten. Man kan også parallelt med dette eller i ventetiden få samtaler med psykiatrisk helsearbeider. Det er viktig at de som først kommer i kontakt med flyktninger og innvandrere som kommer til Siljan er oppmerksom på psykiske plager og hjelper til med å kontakte psykisk helsetjeneste. Mange kommer fra land hvor dette ikke finnes og trenger derfor informasjon om at det finnes en slik tjeneste her. Behov for tolk må vurderes ut fra den enkeltes norskkunnskaper. Innen oppvekstavdelingen er det en person med videreutdanning innen psykisk helse for barn og unge. 10.1.4. Omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenestene er innrettet mot alle aldersgrupper og retter seg mot personer som pga. sykdom, funksjonshemming eller alder ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Pleie- og omsorgstjenestene ytes enten i hjemmet eller på sykehjemmet som kort eller langtidsopphold. Utfordringer i omsorgstjenesten for pasienter med innvandrerbakgrunn gjelder i stor grad språk, kommunikasjon og ulikheter i kultur, vaner og religiøs praksis. Det å imøtekomme pasienter med psykiske plager og traumer, vurdering av funksjonsnivå eller sykdomsutvikling ved demens og psykisk utviklingshemming vil også kreve kompetanse og ressurser. Utgangspunktet for å oppnå et godt pleie- og omsorgstilbud for pasienter med innvandrerbakgrunn er å sørge for god språklig kommunikasjon mellom omsorgsgiver og bruker. Det er viktig at omsorgsgiverne har kunnskap om ulikheter i kultur, vaner og religiøs praksis for å kunne tilrettelegge pleie- og omsorgstjenestene på mest mulig fornuftig måte.

20 10.1.5. Legetjenesten Alle flyktninger og innvandrere som kommer til Siljan får tilbud om fastlege her. Nye bosettinger får obligatorisk legetime med fremmøtetolk der de får en konsultasjon med egne rutiner. Det vurderes alltid behov for videre oppfølging og henvisning. Ellers legges det bevisst vekt på at innvandrer på lik linje med andre innbyggere i Siljan skal kunne nyttiggjøre seg tilbudene ved legetjenesten i kommunen. Det er lang erfaring og gode rutiner for bruk av tolk. Legetjenesten har nært samarbeid med de andre tjenestene i kommunen. 10.1.6. Fysioterapitjenesten Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Fysioterapeuten har innsikt i oppbygging og funksjon hos friske og syke og om hvordan fysisk, psykisk og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. Fysioterapi er et tilbud til alle aldersgrupper og innbyggere i Siljan kommune også flyktninger og innvandrere. Det gis tilbud om fysioterapi etter henvisning fra helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnehage og skole, omsorgstjenesten, fastlege og sykehus. Det er mange ulike årsaker til at det henvises til fysioterapi; vanlige kurative tjenester med undersøkelse og behandling, re- og habilitering, psykomotorisk fysioterapi, helsestasjon, skolehelsetjeneste, forebygging med mer. Fysioterapi kan tilbys i fysioterapilokalene og der den enkelte er. Psykomotorisk fysioterapi kan være et spesielt egnet tilbud for innvandrere med traumer, psykiske lidelser og psykosomatiske plager. Fysioterapeuten møter innvandrere innen alle områdene nevnt ovenfor. Språk kan være en utfordring overfor innvandrere og det blir viktig å legge til rette for best mulig kommunikasjon med blant annet bruk av tolk. Dette både for å sikre at informasjon blir forstått, men også gjensidig avklaring av forventninger til fysioterapitilbudet. Flerkulturellforståelse og kunnskap om migrasjonshelse hos fysioterapeuten er viktig for at innvandrere skal få et godt og tilrettelagt fysioterapitilbud i Siljan. 10.1.7. Helsestasjon Helsestasjonstjenesten kan være en av de første tjenestene som familien kommer i kontakt med når de kommer til Siljan kommune. Tjenesten skal bidra til at innvandrere får en best mulig start i ny kommune og raskest mulig får tuberkulosekontroll hvis de kommer fra land som krever en slik kontroll. Helsestasjon og skolehelsetjenesten gir videre tilbud om vaksinering og konsultasjoner ut fra fastsatt program 18. Det legges vekt på å bruke tolk ved konsultasjonene og erfaringer viser at det må beregnes ekstra tid til hver konsultasjon. Det er skolehelsetjeneste en dag hver uke både på Midtbygda skole og Siljan ungdomsskole, med åpen kontortid hvor elevene har mulighet til å ta kontakt med helsesøster. Lege og fysioterapeut er naturlige samarbeidspartnere for helsetjenesten. Helsestasjon og skolehelsetjenesten kan for mange være den eneste tilgjengelige arena for å ta opp spørsmål og problemer knyttet til helse, til det å være etnisk og språklig minoritet, og til det å ha en 18 Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten.

21 dobbel eller blandet kulturell tilhørighet. For å møte dette er helsesøster tilgjengelig på voksenopplæringa en time hver annen uke. Siljan kommunes innbyggere som ønsker å gå til svangerskapskontroll hos jordmor har mulighet til dette. Siljan kommune samarbeider med jordmortjenesten i Skien kommune og konsultasjonene foregår i Skien. Mange flyktninger, både barn og voksne, sliter med psykiske traumer av ulik art. Krigsopplevelser, forfølgelse, flukt og brutte familiebånd medfører en naturlig psykisk belastning for mange. Kommunen har i liten grad fokusert verken på forebyggende eller behandlende psykisk helsearbeid for flyktninger. Verken 1.linje eller 2. linjetjeneste synes å ha gode nok kunnskaper på hvordan jobbe med psykiske problemer hos flyktninger. Dette er en stor svakhet i systemet da vi vet at psykiske problemer kan bli uforholdsmessige store og vanskelige hvis de ikke tidlig får hjelp til å bearbeide sine traumer. 10.1.8. Tannhelsetjenesten Tannlegetjenesten er fylkeskommunal, men har eget tannlege tilbud i kommunen. De er svært bevisst på å informere om tannhelse overfor innvandrere som kan ha en dårligere tannhelse. De tenker at informasjon til omsorgspersoner er viktig for å forebygge dårlig tannhelse hos barn. Noe bruk av tolk. 10.2. Mål 10.2.1. Bruke tolk ved behov for å sikre god kommunikasjon. 10.2.2. Informere innvandrerne om helsetjenestene. 10.2.3. Alle nyankomne flyktninger skal raskest mulig bli testet for tuberkulose og få en helsesjekk. 10.2.4. Alle flyktninger skal oppleve trygghet rundt barnas helse. 10.3. Tiltak Nr. Tiltak Ansvar Tid Kostnad 10.3.1. Utarbeide prosedyre for bruk av tolk i helsetjenestene Helse 2013 0 10.3.2. Sikre innvandrerne informasjon om helsetjenestene Helse Løpende 0 10.3.3. 10.3.4. Økt kompetanse innen flerkulturelt arbeid blant ansatte innarbeides i kompetanseplanen Helsesjekk med tuberkulosekontroll innen en uke etter bosetting Helse 2014 20.000 Helsestasjon Løpende 0 10.3.5. Samarbeidsavtale med helsetjenestene for flyktninger i Skien kommune Oppvekst 2013 19 10.3.6. Åpen helsesøstertime på voksenopplæringen Oppvekst Løpende 0 19 Det må utarbeides en avtale med Skien kommune før kostnad kan angis.

22 11. Kultur, fritid og samfunnsdeltakelse 11.1. Situasjonsbeskrivelse I det følgende er det oppsummert hva som tilbys av kultur- og idrettsaktiviteter til hele befolkningen. Dette inkluderer også tilbud til innvandrere. I kommunen er det ingen rene innvandrerforeninger eller grupper. Alle aktivitetene er regnet for alle innbyggerne i kommunen. Det vil bli mer utfyllende om kulturtilbud i kulturplanen som er under arbeid. Kommunen har ofte kun en koordinerende rolle innen kultur- og frivillig arbeid. Finansiering og gjennomføring helt eller delvis besørges av andre. Kommunen har ulike tilskuddsordninger til frivillige lag og foreninger. 11.1.1. Tilbud og aktiviteter knyttet til idrett koordinert av idrettsrådet Idrettsrådet er en paraplyorganisasjon som representerer 3 idrettslag i kommunen. Tall fra 2012 viser at det var 1137 medlemmer totalt. Hvor mange som har innvandrerbakgrunn har ikke Idrettsrådet oversikt over. Siljan IL er den største organisasjonen med 811 medlemmer. Siljan IL har heller ingen oversikt over hvor mange med innvandrerbakgrunn som benytter seg av deres tilbud. Det er derimot stor variasjon innad i klubben, og noen grupper, for eksempel Fotballgruppa er flinkere til å formidle sine aktiviteter via voksenopplæringen og har dermed også større oppslutning av personer med innvandrerbakgrunn enn andre deler av idrettslaget. Siljan MC-klubb har 246 medlemmer. Siljan MC-klubb har i dag ingen medlemmer med bakgrunn som flyktninger. Grenland Freestyleklubb har 80 medlemmer. Grenland Freestyle klubb har heller ingen medlemmer med flyktningebakgrunn. 11.1.2. Tilbud og aktiviteter knyttet til frivillige lag og foreninger Siljan Jente- og guttekorps er nå blitt et generasjonskorps og er bygdas eneste korps. Her tilbys musikkopplæring ukentlig for store og små. Det har vært med medlemmer med flyktningebakgrunn, men i dag er det ingen. Siljan MSK Speidergruppe tar imot aspiranter hver høst og en gruppe for barn og ungdom. Det arrangeres flere utflukter og aktiviteter gjennom hele året. Tidligere har det vært med flyktninger, men i dag er det ingen medlemmer som har bakgrunn som flyktning. Siljan LHL arrangerer håndarbeidstreff annenhver uke, rusleturer ukentlig. Det arrangeres også treninger og månedlige lagsmøter, samt datakurs. Kommunen har ikke fått kontakt med Siljan LHL. Siljan Historielag har mange aktiviteter for alle aldre, og de er opptatt av fellesturer i nærområdene samt utvikling av nettverk og møteplasser i bygda. Det er ingen registrerte medlemmer med flyktningebakgrunn.