Innkalling til møte i Samarbeidsorganet

Like dokumenter
Referat fra møte i Samarbeidsorganet

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Førde, 2. mai 2016

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

Forslag til oppfølging av HelseOmsorg21 og utvalgte samarbeidsområder

UTKAST pr , rev

UTKAST pr. 22. mars 2011

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Iverksetting av strategien

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning.

UTKAST pr 15. mars 2013

Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Spørsmål til Topplederforum

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

UTKAST pr , rev

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg

UTKAST pr. 1. juni 2013

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen mai 2015

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted:

UTKAST pr 24. mars 2014

Utkast 2. desember 2016

Årsrapport HelseOmsorg21 (HO21)

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

UTKAST pr. 30. mai 2011

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Status og videre arbeid med kliniske studier

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. november 2014

HelseOmsorg21 og veien videre mot 2030 Et forskning- og innovasjonssystem for bedre folkehelse

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted:

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

Hvorfor søke eksterne midler?

Handlingsplan for forskning og innovasjon for persontilpasset medisin (PM)

Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning?

Referat Møte 4/2018 REGIONALT SAMARBEIDSORGAN FOR FORSKING OG INNOVASJON

LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Forskningsstrategi

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

UTKAST pr. 30. september 2011, revidert 25. oktober 2011

Regionalt forskningsutvalg (RFU)

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo. Jannikke Ludt, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Forskningsrådets perspektiver på finansiering og prioritering av helseforskning. Dekanmøtet Medisin 3. juni2013 Divisjonsdirektør Jesper Simonsen

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Handlingsplan innovasjon

UTKAST pr 10. februar 2011

INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

UTKAST pr , rev

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

KOMMUNENES STRATEGISKE FORSKNINGSORGAN er i oppstart! Status til HO21-rådet Nina Mevold - leder av KSF

Globale helseutfordringer norske løsninger. NTNU og SINTEFs anbefalinger til politikerne

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post:

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Saken ble første gang behandlet i Rådet 11. juni 2007 der Rådet ble presentert for sakens problemstillinger og forslag til vurdering.

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Kliniske studier forventninger til NorCRIN

Regionalt forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge. Trygghet Respekt

HODs arbeid med forskning og innovasjon

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Transkript:

Innkalling til møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Tid: Fredag 5. desember 2014 kl. 9-12 Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Saksliste: Saksnr. 32-2014 Beslutningssak Sakstittel Godkjenning av innkalling og dagsorden 33-2014 Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 26. september 2014 Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte i Samarbeidsorganet 26. september 2014 34-2014 Beslutningssak Forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF 2015 Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak 34-2014 3. Oversikt over innstilte søknader (deles ut i møtet) 35-2014 Orienteringssak Strategi for Inven2 Peter Pay, styreformann, og Ole Kristian Hjelstuen, administrerende direktør, orienterer om saken. 36-2014 Drøftingssak Forslag til oppfølging av HelseOmsorg21 og utvalgte samarbeidsområder Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak 36-2014 2. Utkast til statusnotat vedrørende oppfølging av HelseOmsorg21 og utvalgte samarbeidsområder 37-2014 Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2014/2015 Vedlegg:

1. Årsplan for Samarbeidsorganet 2014 og 2015. 38-2014 Øvrige orienteringssaker: a. Langtidsmelding for forskning og høyere utdanning (2015-2024) Vedlegg: 1. Langtidsmeldingen for forskning og høyere utdanning (2015-2024) b. Saker behandlet i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Vedlegg: 1. Nytt mandat for NSG c. Samarbeidsaksen universitet og universitetssykehus d. Ny utlysning av sentre for fremragende forskning (SFF) Se utlysning på nettsidene til Norges forskningsråd e. Nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Oversikt over nye SFI på nettsidene til Norges Forskningsråd f. Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Vedlegg: 1. Forslag til nytt mandat for nytt nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren g. Diverse møtereferater: - Regionalt forskningsutvalg 25. september 2014 - Administrativt forskningsledernettverk 28. oktober 2014 - Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) 5. november 2014 39-2014 Eventuelt

Utkast pr 17.10.2014 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: 26. september 2014 kl. 9-12 Sted: Universitetet i Oslo, Professorboligen, Karl Johans gate 47 Tilstede: Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor (møteleder) Knut Fægri, viserektor Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Institutt for klinisk medisin, Det med. fakultet Kjetil Sundet, instituttleder Psykologisk institutt, Det samfunnsvit. fakultet Odd Stokke Gabrielsen, styreleder for Molecular Life Sc., vara for Morten Dæhlen Helse Sør-Øst RHF Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør John Torgils Vaage, dir. forskning og innovasjon Bjørn Grønli, innovasjonssjef, vara for Steinar Marthinsen Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Hilde Lurås, direktør forskning og innovasjon, Akershus universitetssykehus HF Bjørn Rishovd Rund, forskningsdirektør, Vestre Viken HF Observatører: Øistein Myhre Winje, brukerrepresentant Marianne Grønslet, Norges forskningsråd Sekretariatet: Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo (referent) Inviterte: Elisabeth Søyland, Seksjonsleder,, Oslo universitetssykehus HF, sak 27-2014 Forfall: Steinar Marthinsen, viseadm. dir. Helse Sør Øst RHF Morten Dæhlen, dekan, Det mat.-naturvitenskapelige fakultet Mari K. Nes, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Marit Karlsnes, avdelingssjef, Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helseregionen og Universitetet i Agder

Saksnr. Sakstittel Sak 21-2014 Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent. Til eventuelt ble det meldt inn orientering om søknader til Digitalt liv og forskningsinfrastrukturutlysning fra Forskningsrådet Sak 22-2014 Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 23. mai 2014 Referatet ble godkjent. Sak 23-2014 Drøftingssak Sak 24-2014 Beslutningssak Oppfølging av tidligere saker Status for sakene ble gjennomgått av Knut Fægri, viserektor, Universitetet i Oslo. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet anbefalte at Inven2- styrets arbeid med strategi for selskapet var ferdigstilt før videre felles arbeid settes i gang i regi av Samarbeidsorganet. Oppfølgingen av de utvalgte samarbeidsområdene vil ses i sammenheng med arbeidet med oppfølgingen av HelseOmsorg21 se sak 25-2014. Tildeling av forskningsmidler a) Tildeling av regionale forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2015. Randi Vad gjennomgikk status for søknadsprosessen og orienterte om vurderingsprosessen for 2015. Nytt av året er bl.a. at alle søknader skal vurderes ut fra både forskningsprosjektets relevans og kvalitet. Øystein Krüger redegjorde fra arbeidet med å operasjonalisere kravet om relevansvurdering. Helse- og omsorgsdepartementet har fra og med i år pålagt alle de regionale helseforetakene å innføre et system for relevansvurdering i tillegg til kvalitetsvurderingen ved tildeling av forskningsmidler. Departementet ønsker generelt at midlene skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og effektive tjenester. Helse Sør-Øst har tolket relevans som prosjektets betydning/ nytteverdi for pasientbehandling (på kort eller lang sikt) og/eller sykdomsforebygging og/eller helsetjenestens organisering og kvalitet. I Helse Sør-Øst er det vurderingskomiteene som vil foreta relevansvurderingen. En søknad må befinne seg blant de 40 % høyest rangerte søknadene ut fra kvalitetsvurderingen for å kunne bli innstilt til støtte, uavhengig av resultatet av relevansvurderingen. Ved vurdering av søknadene vektes kvalitet med 80 % og relevans med 20 %. Side 2 av 5

b) RHFenes nasjonale midler til tverregionale helseforskningsprosjekter HELSEFORSK Gjennom statsbudsjettet er det bevilget midler til forskning som skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning innenfor de tematiske satsingsområdene hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjenesteforskning, kreftforskning og nevrologiske sykdommer inkl. demens, samt forskning på smerte- og utmattelsessykdommer som CGS/ME, fibromyalgi, borreliose. Midlene ble lyst ut gjennom Norges forskningsråd med frist 3. september 2014. Søknadene skal også i dette tilfellet gjennomgå både en kvalitetsvurdering og relevansvurdering. Vedtak: Samarbeidsorganet tar saken til etterretning og slutter seg til vurderingsprosessen. Sak 25-2014 Drøftingssak HelseOmsorg21 Til møtet var det var utformet et notat med oppsummering fra det internseminaret til Samarbeidsorganet 15. august i år. Samarbeidsorganet så seg fornøyd med oppsummeringen med hensyn til temaer som var vektlagt for videre arbeid. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet hadde sett det som en forutsetning at en omforent oppsummering foreligger før arbeid med prioriteringer og forslag til organisering legges frem for vedtak i Samarbeidsorganet. Vedtak: Samarbeidsorganet godkjente oppsummeringen fra internseminaret vedrørende HelseOmsorg21 og persontilpasset medisin den 15. august 2014. Sak 26-2014 Beslutningssak Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) besluttet 8. mai 2014 å sende ut en omforent sak om videreutvikling av NSGs organisering og mandat til de regionale samarbeidsorganene for kommentarer og innspill. Tilbakemeldingen fra de regionale samarbeidsorganene vil være med i grunnlaget for endelig vedtak om NSGs videre organisering på NSG - møtet i november 2014. Forslag til revidert mandat med organisering, sammensetning og oppgaver for NSG (NSGs organisering og mandat - sak til samarbeidsorganene) ble på denne bakgrunn vurdert i Samarbeidsorganet. Vedtak: Samarbeidsorganet mellom Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo ber om følgende endringer i det foreslåtte reviderte mandatet for NSG: Side 3 av 5

1. Ordlyden under Aktørenes forskningsansvar bør endres fra: Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskning. Helse og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning. til: Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning. 2. Når det gjelder sammensetningen av NSG så kan UiO være representert med 1 medlem, mens Helse Sør - Øst bør være representert med 2 medlemmer. 3. Samarbeidsorganet mellom Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo anbefaler også at brukerrepresentantene i NSG pekes ut av de regionale brukerutvalgene, ikke av de nasjonale organisasjonene. Sak 27-2014 Drøftingssak Høringsinnspill - Spesialistutdanningen for leger Forslag om endringer i spesialist utdanningen for leger ble sendt på høring fra Helsedirektoratet 18. juni 2014 med høringsfrist 10. oktober 2014. www.helsedirektoratet.no/om/hoyringar/sider/legers-spesialitetsstruktur-ogorganisering-av-akuttmottak.aspx I møtet ble det redegjort fra de ulike aktørenes arbeid med høringsuttalelsene i Samarbeidsorganets møte, ved Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør - Øst, Elisabeth Søyland, Seksjonsleder utdanningsseksjonen, Oslo universitets-sykehus HF og Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet. Det var enighet om at forskning bør telle i spesialistutdanningen og at dette bør omtales i høringsinnspillene fra aktørene. Sak 28-2014 Beslutningssak Møteplan for Samarbeidsorganet 2015 Vedtak: Møteplan for Samarbeidsorganet 2015 er som følger: - Fredag 06. mars 2015 hos Universitetet i Oslo - Fredag 29.mai hos Helse Sør - Øst RHF - Fredag 21. august 2015 - internseminar - Onsdag 23. september hos Universitetet i Oslo - Torsdag 03. desember hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes fra kl. 9.00-12.00 med unntak av torsdag 3. desember som vil avholdes kl. 8.30-11.30 Sak 29-2014 Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2014 Side 4 av 5

Vedtak: Oppdatert årsplan for Samarbeidsorganet ble vedtatt Sak 30-2014 Orienteringssaker a. Orientering om nasjonal arbeidsgruppe - praksis for budsjettering av ekstern finansierte forsknings- og utviklingsprosjekt Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør Øst orientert om arbeidet i den nasjonale gruppen som skal være ferdigstilt ved årsskiftet. Arbeidet ble startet opp på bakgrunn av Samarbeidsorganets tidligere henvendelse til KD og HOD, se sak Sak 04-2012 b. Referater - Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Sak 31-2014 Eventuelt Det ble gjort rede for søknadsarbeid i samarbeidsaksen knyttet til utlysningene Digitalt liv og forskningsinfrastruktur fra Forskningsrådet. Side 5 av 5

Forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2015 Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo skal beslutte innstillingen til tildeling av forskningsmidler fra det øremerkede tilskuddet til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Disse midlene ble lyst ut, sammen med regionale budsjettmidler til forskning, i juni med søknadsfrist 5. september. I år var det mulig å søke om midler innen følgende kategorier: Forskningsprosjekter, herunder o Doktorgradsstipend o Postdoktorstipend o Forskerstipend/utvidet forskerstipend (karrierestipend) o Åpen prosjektstøtte o Utenlandsstipend Strategiske kategorier o Regionalt forskningsnettverk o Regionale infrastrukturtiltak for klinisk forskning o Regionale teknologiske kjernefasiliteter (egen prosess) Helse Sør-Øst RHF mottok totalt 561 søknader om forskningsmidler. I møtet vil det bl.a. bli redegjort for fordelingsvirkninger av innstillingen om fordeling av forskningsmidler for 2015.

Forslag til vedtak: 1. De regionale forskningsmidlene består av både det øremerkede tilskuddet til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD-midler) og regionale budsjettmidler til forskning. Samarbeidsorganet med Universitetet i Oslo vedtar innstillingen om tildeling av midler fra det øremerkede tilskuddet til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtar endelig tildeling av de samlede regionale forskningsmidler. Forskningsmidlene fra begge finansieringskildene utlyses i én felles prosess. Samarbeidsorganet understreker betydningen av den faglige vurderingsprosessen ved fordeling av konkurranseutsatte forskningsmidler. Vurderingskomiteene har i år vurdert søknadene ut fra både vitenskapelig kvalitet og relevans (nytte) i tråd med føringer fra HOD om at det øremerkede tilskuddet til forskning skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og effektive tjenester. Kriteriene for vurdering av vitenskapelig kvalitet og relevans er forankret i det regionale forskningsutvalget for Helse Sør-Øst RHF. Samarbeidsorganet slutter seg til innstillingen fra vurderingskomiteene for tildeling av 67,6 mill. kr. av HOD-midlene til nye forskningsprosjekter og -tiltak. 2. Samarbeidsorganet tar til etterretning at det øremerkede tilskuddet til forskning fra HOD inkluderer også for 2015 en særskilt pott på 49,8 mill. kr for Helse Sør-Øst RHF (100 mill. kr samlet sett til alle de regionale helseforetakene) til tverregionale forskningsprosjekter. Disse midlene skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning innenfor de tematiske satsingsområdene kreftforskning, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, nevrologiske sykdommer inkl. demens og helsetjenesteforskning. I tillegg skal midlene bidra til mer forskning knyttet til smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, fibromyalgi og borreliose. Denne delen av HOD-tilskuddet til forskning er ikke inkludert i de konkurranseutsatte regionale forskningsmidlene for 2015, men utlyst i fellesskap av de regionale helseforetakene i en prosess administrert av Norges forskningsråd (HELSEFORSK). Side 2 av 2

Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 5. desember 2014 Saksbehandler: Randi Vad og Mette Sollihagen Hauge Sak nr. 36-2014 Oppfølging av HelseOmsorg21 og utvalgte samarbeidsområder Samarbeidsorganet har tidligere bedt arbeidsutvalget om å utarbeide forslag til prosess for oppfølging av samarbeidsområdene som ble utvalgt på internseminaret i Samarbeidsorganet 2013, og se dette i sammenheng med resultatet av HelseOmsorg21 (jf. sak 15-2014). I tillegg bør det vurderes om det skal etableres et nærmere samarbeid innen de spesifikke temaene som ble foreslått på internseminaret for Samarbeidsorganet den 15. august 2014. De utvalgte samarbeidsområdene fra internseminaret 2013: Forskning Innovasjon Utdanning Areal Utvalgte temaer for ev. videre oppfølging (Jf. HelseOmsorg21) fra internseminaret 2014: 1. Internasjonalt perspektiv (Norden EU Globalt) 2. Klinisk forskning 3. Utdanning og teknologi 4. Kommunalt samarbeid 5. Innovasjon og finansiering 6. Koordinering mellom aktørene Arbeidsutvalget har vurdert det hensiktsmessig at disse områdene ses opp mot allerede igangsatte prosesser og aktiviteter og det er derfor utarbeidet en oversikt over dette som bør danne grunnlag for videre arbeid med oppfølging av HelseOmsorg21 i regi av Samarbeidsorganet. Se statusnotat (vedlegg 2).

Statusnotat til møte i Samarbeidsorganet 5. desember 2014 Forslag til oppfølging av HelseOmsorg21 og utvalgte samarbeidsområder Samarbeidsorganet har tidligere bedt arbeidsutvalget om å utarbeide forslag til prosess for oppfølging av samarbeidsområdene som ble utvalgt på internseminaret i Samarbeidsorganet 2013, og se dette i sammenheng med resultatet av HelseOmsorg21 (jf. sak 15-2014). I tillegg bør det vurderes om det skal etableres et nærmere samarbeid innen de spesifikke temaene som ble foreslått på internseminaret for Samarbeidsorganet den 15. august 2014. De utvalgte samarbeidsområdene fra internseminaret 2013: Forskning Innovasjon Utdanning Areal Utvalgte temaer for videre oppfølging (Jf. HelseOmsorg21) fra internseminaret i 2014: 1. Internasjonalt perspektiv (Norden EU Globalt) 2. Klinisk forskning 3. Utdanning og teknologi 4. Kommunalt samarbeid 5. Innovasjon og finansiering 6. Koordinering mellom aktørene 1. Status for samarbeidet innen de utvalgte samarbeidsområdene/temaene. Det foregår et omfattende samarbeid på ulike plan innen de utvalgte samarbeidsområdene/ temaene. Av den grunn er det hovedsakelig kun listet opp det som skjer i regi av Samarbeidsorganet under. a) Internasjonalt perspektiv (Norden EU- Globalt) På internseminaret i Samarbeidsorganet ble det uttalt at det er ønskelig med mer samarbeid innen Norden, samt at Norge må spesialisere seg enda mer innen visse fagområder. Status: UiO arrangerte et møte om et nasjonalt virtuelt institutt for global helse 14. oktober 2014. b) Klinisk forskning Klinisk forskning skal bidra til enda bedre pasientbehandling og organisering av tjenesten. Status: Helse Sør-Øst RHF tildeler hvert år betydelige midler til klinisk forskning. c) Utdanning og teknologi Status: En høring vedrørende spesialistutdanning for leger ble nylig avsluttet.

d) Kommunalt samarbeid Status UiO: Det medisinske fakultet har inngått en egen avtale med Oslo kommune om praksisplasser i medisinerutdanningen UiO øverste ledelse har faste møter med Oslo kommune e) Innovasjon og finansiering Status: Ny strategi for Inven2 presenteres på møte i Samarbeidsorganet 5. desember 2014. f) Koordinering mellom aktørene Status: Det har pågått et arbeid med strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst/OUS og UiO i regi av Samarbeidsorganet. Pr i dag er det flere viktige pågående prosseser: o Det er nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe for samordnet praksis for budsjettering av forskning- og utviklingsprosjekter. o Det medisinske fakultet og OUS har nedsatt arbeidsgruppe for felles enhet for forskningsstøtte ( EU-kontor ), herunder delprosjektet Støtte til ekstern finansiering av forskning samordning mellom UiO og OUS. Denne gruppen har foreslått regler vedrørende fordeling av rollen som vertsinstitusjon. 2. Utvalgte samarbeidsområder og utvalgte temaer sett i sammenheng med HelseOmsorg21 2.1. 10 strategiske områder i HelseOmsorg21 Satsingsområdet forskning bør relateres til rapporten vedrørende HelseOmsorg 21, hvor det bl.a. er utpekt 10 strategiske satsinger. Disse strategiske områdene er også tatt med i omtalen av HelseOmsorg21 i statsbudsjettet for 2015: 8 HelseOmsorg21-strategien Helse- og omsorgsdepartementet tok våren 2013 initiativ til HelseOmsorg21 (HO21). Målet med arbeidet er å bidra til en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste kjennetegnet av kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester. En bredt sammensatt strategigruppe fikk på oppdrag fra departementet i ansvar å utarbeide en helhetlig, nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg for det 21.-århundre, HelseOmsorg21. Videre oppnevnte departementet et Topplederforum for HelseOmsorg21. Strategien ble overlevert statsministeren og helse- og omsorgsministeren 25. juni 2014 og inneholder en rekke anbefalinger som departementene og andre relevante aktører vil vurdere nærmere Topplederforumet ble etablert som en møtearena med sentrale representanter fra aktører som finansierer, gjennomfører og anvender helse- og omsorgsforskning og innovasjon. Topplederforumet har gitt innspill underveis i arbeidet med strategien og vil få en sentral rolle i oppfølgingen av målene i strategien. 2

HelseOmsorg21-strategien skriver seg inn i en rekke av nasjonale strategier innenfor prioriterte forsknings- og innovasjonsområder. Helse og omsorg er et sentralt område i nasjonal og internasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk og det har vært ønske fra flere hold om at det skulle utarbeides en 21-strategi innenfor feltet. Kunnskap og innovasjon er viktige virkemidler for utvikling av en sektor basert på kvalitet, pasientsikkerhet, brukermedvirkning og effektivitet. Kunnskap med relevans for sektoren er et fundament for næringsutvikling og etablering av en helse- og omsorgsrelatert kunnskapsindustri. En slik dobbel effekt av investeringer i kunnskap og innovasjon vil være et viktig bidrag til et bærekraftig velferdssystem og til verdiskaping for samfunnet. Strategigruppens visjon for HelseOmsorg21 er: Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse. Målbildet for HelseOmsorg21 er tredelt og strategien skal gjennom forskning og innovasjon bidra til god folkehelse, grensesprengende forskning og næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling. De tre målene er komplementære og målbildet omfatter flere politikkområder som henger sammen. HelseOmsorg21 dekker kunnskaps- og innovasjonspolitikken for helse og omsorg, men samtidig også den generelle helse- og omsorgspolitikken. Helse- og omsorgspolitikken skal tilrettelegge for nyskaping og kunnskapsutnyttelse, og dette må det tas hensyn til i styringsmekanismer og insentivordninger. I HelseOmsorg21-strategien prioriteres ti strategiske områder. Valg av disse er basert på en bred innspillsrunde gjennomført av strategigruppen og sekretariatet for arbeidet, med forankring hos mange ulike aktører. De ti områdene er: økt brukermedvirkning helse og omsorg som et eget næringspolitisk satsingsområde kunnskapsløft for kommunene utnytte helsedata som nasjonalt fortrinn bedre klinisk behandling effektive og lærende tjenester møte de globale helseutfordringene oppnå høy kvalitet og sterkere internasjonalisering utvikling av de menneskelige ressursene strategisk og kunnskapsbasert styring. Helse- og omsorgssektoren er stor og kompleks og fordrer en bred strategi. Hvert tema inneholder et sett med anbefalte tiltak og forslag til hvordan disse kan iverksettes. I følge strategien er disse tenkt å skulle bidra til å oppfylle strategiens visjon om kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse. Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet i tillegg til flere departementer arbeide med å vurdere anbefalingene i strategien og hvordan strategien skal følges opp. Dette vil bl.a. gjøres gjennom regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Topplederforumet og andre relevante aktører vil delta i arbeidet. I dette notatet er de 10 strategiske områdene, med tilhørende anbefalinger og forslag til iverksetting i HelseOmsorg21-rapporten, listet opp i vedlegg 1. 3

2.2. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2014 2025) I langtidsplanen for forsknings og høyere utdanning (Meld.St.7 (2014-2015)) henvises det også til HelseOmsorg21-rapporten. Regjeringen vil ifølge denne planen komme tilbake til Stortinget med hvordan HelseOmsorg21-rapporten skal følges opp. 4

Vedlegg 1 Vedlegg: 10 strategiske satsinger i HelseOmsorg21 1. Økt brukermedvirkning I HelseOmsorg21-rapporten anbefales det følgende: For å øke brukermedvirkningen i offentlige finansierte kliniske studier, innføres krav om begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planleggingen av studien. Etablere samarbeid mellom industrien, det offentlige og brukerorganisasjonene for å øke brukermedvirkningen i industrifinansierte studier. Forskningsinstitusjonene må utarbeide retningslinjer og iverksette tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser, herunder økt brukermedvirkning i utforming (design) av forskningsprosjekter. Systematisk dialog og samarbeid om brukermedvirkning mellom forskningsinstitusjonene og pasient- og brukerorganisasjonene. Minoritetsperspektivet må inkluderes i brukermedvirkning, spesielt i studier som angar tilgjengelighet til helse- og omsorgstjenester. Etablering av ordninger for å la brukerne bygge kompetanse i rollen som brukerrepresentant. Helse- og omsorgsektoren må innføre prosesser for innovative anskaffelser og benytte dialogkonferanser med brukere og relevant næringsliv/leverandører. Videre foreslås det at dette iverksettes ved: Tiltak Ansvar Aktuelt for SO Ved utlysning av forskningsmidler vil søknader med aktiv involvering av brukere, bli positivt vurdert. Forskningsfinansiører HSØ, UiO (MED, OD, Psyk. inst. og Farmasøytisk inst.) Regelverk og utlysninger for klinisk forskning tar HOD og forskningsfinansiører inn bestemmelser om brukermedvirkning. Utarbeidelse av institusjonelle retningslinjer for brukermedvirkning i forsknings- og innovasjonsprosesser. Forskningsinstitusjonene HSØ og UiO Helse- og omsorgsektoren utnytter brukernes og leverandørenes kompetanse ved innovative anskaffelser. Etablering av kurs og andre kompetansefremmende tiltak for brukere. Kommuner og HFene Brukerorganisasjonene (HELSAM, forskningsmiljøet innen dette feltet) 2. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde I HelseOmsorg21-rapporten anbefales det følgende: Styrke norsk næringsutvikling gjennom økt samspill med akademia, helseforetak og kommuner. Samspillet mellom Helsedirektoratet, helseforetak, akademia, kommuner, brukere og næringslivet, må forbedres betydelig. Det må være insentiver for og en naturlig oppgave for helseforetak, universiteter, høgskoler og kommuner å medvirke til næringsutvikling gjennom samarbeid med næringslivet. Det må også være tilbud om kunnskap, forskningsresultater, kompetanse og infrastruktur til næringslivet. I den forbindelse må det etableres bedre insentiver innenfor helsetjenestene og akademia med belønning av patenteringer, innovasjoner, lisensiering og selskapsdannelser. For å bygge

kompetanse og kultur fra grunnen, må det innfores stimulerende obligatorisk innovasjonsog entreprenørskapsopplæring i de relevante natur- og samfunnsvitenskapelige og helse- og omsorgsrettede utdanningene. En ny ordning med innovasjonstrainee må vare del av opplæringen. Nytt strategisk virkemiddel for innovasjonsprosjekter i næringslivet for utvikling, verifisering, demonstrering og pilotering av helse- og omsorgsinnovasjoner for tjenestene og for et raskt voksende privatmarked. Støtteandelen må vare på samme nivå som støtteandelen for bedrifter i Horisont 2020. Resultater fra innovasjonsprosjektene må bringes inn i innovative anskaffelser slik at FoU-resultater kommer til anvendelse mye raskere enn i dag. Økt kapitaltilgang for norske helse- og omsorgsbedrifter. Mangel på offentlig så vel som privat kapital i fasene fra verifisering og frem til og med venturekapital, er et stort hinder for etablering, overlevelse og vekst i helse- og omsorgsbedrifter. Vi anbefaler derfor: o Innføre skatteinsentiver for investorer i innovasjonstunge tidligfase bedrifter. o Etablere to såkornfond med asynkron løpetid målrettet innenfor helse og omsorg, slik at det sikrer konkurranse og kontinuitet. o Endre mandat og instruksjon til Argentum og Investinor for investeringer i helse- og omsorgsbedrifter, eller inkludere denne type fond som en del av nytt strategisk virkemiddel foreslått ovenfor. o Innføre et eget tiltak innenfor Skattefunn der forskningsbaserte tidligfase-bedrifter tilbys en refusjonsramme (skattefradrag) pa 35 %. Den generelle timesatsen for SkatteFUNN økes til normal timeprissats for brukerstyrt forskning. o Innføre en Helse- og omsorgsmyggordning etter modell fra Oljemyggordningen i olje- og gassindustrien. Innovative anskaffelser markedsadgang og innovasjonssystem. Innovative anskaffelser i det offentlige med fokus på oppnåelse av beste og neste praksis, bør benyttes aktivt som næringsfremmende tiltak. Innovative anskaffelser bør være den foretrukne anskaffelsesmetode. Det må stimuleres til anskaffelser der det stilles krav til kvalitet, funksjonalitet og interoperabilitet, og ikke forhåndspesifisert teknologivalg. Offentlige aktorer må utnytte handlingsrommet som ligger i reglene for offentlige anskaffelser, i tråd med nasjonal strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. IKT -arkitektur/funksjonelle grensesnitt må etableres, som muliggjør at næringslivet på en effektiv måte kan gjøre sine løsninger interoperatible med andre løsninger i helse- og omsorgssektoren ( en gang for alle løsninger ). IKT -arkitekturen/grensesnitt må benyttes i tiltaket Teknisk infrastruktur for utprøving og testing for blant annet demonstrasjon og benchmarking av løsninger. Infrastruktur for utprøving og testing (utprøvingssentre/testbeds) må bygges opp og driftes, med deltakelse fra næringslivet, for utprøving og testing av både ny diagnostikk, legemidler, medisinsk utstyr, informasjonsløsninger og velferdsteknologi. Infrastrukturen må bygges med et internasjonalt perspektiv der samarbeid etableres med internasjonale aktører for å oppnå best mulige tjenester og datatilfang. Næringslivet må gis tilgang til kompetanse og fasiliteter i form av laboratorier, helseregistre, biobanker, testfasiliteter, utstyr og teknisk ekspertise hos akademia, helseforetak, kommuner og industriinkubatorer. Det må etableres en støtteordning for storskalatesting av løsninger med spesielt stort helse- og omsorgspotensial. Innovasjon og næringsutvikling må innlemmes i norsk helse- og omsorgsforvaltning. Forsknings- og innovasjonsprosjekter skal ha tilgang til regulatorisk rådgivning og kompetanse. Et eksempel er at Statens legemiddelverk får mandat og ressurser til å etablere et nasjonalt innovasjons- og veiledningskontor for å støtte norsk legemiddelforskning og norske SMEer. 6

Det foreslås at dette iverksettes ved: Tiltak Ansvar Aktuelt for SO Økt samspill mellom næringslivet og det Næringslivet og HSØ/OUS og UiO offentlige, samt oppbygging og drift av infrastruktur for utprøving og testing. forskningsinstitusjonene Innovative anskaffelser må bli en foretrukken NFD, HFene og kommunene anskaffelsesmetode slik at denne type anskaffelser gradvis økes og utgjør en vesentlig andel av totalen. Et nytt strategisk virkemiddel for NFD og Forskningsrådet innovasjonsprosjekter i næringslivet knyttet til innovative anskaffelser, forvaltet av Forskningsradet. At støtteandel for næringslivet i FoU-prosjekter NFD blir på linje med Horisont 2020. Rask utredning av provenyeffekt, forventet NFD og FIN virkning og nødvendig organisering av tiltakene under kapitalbehov. Tilrettelegging for næringsutvikling fra helse og omsorgsforvaltning HOD, Legemiddelverket og NFD Etablering av IKT -arkitektur med funksjonelle grensesnitt for effektivt å gjøre nye IKT løsninger interoperatible med andre løsninger. HOD, Helsedirektoratet og næringslivet 3. Kunnskapsløft for kommunene I HelseOmsorg21-rapporten anbefales det følgende: Kommunenes medvirkningsansvar for forskning forsterkes og tydeliggjøres ved å omfatte deltakelse i samarbeid om og finansiering av forskning på regionalt nivå og deltakelse i utviklingen av en instituttsektor for kommunesektoren. Dette må ledsages av en nasjonal konkurransearena for forskning for, i, med og på kommunene. På sikt, når finansieringen er på plass, må det vurderes å gi kommunene et fullt sørge-for-ansvar som sidestiller kommunesektoren samlet med spesialisthelsetjenesten, uten et krav om at forskningen skal gjennomføres av den enkelte kommune. Forskning bør ikke være en lovpålagt oppgave for enkeltkommuner. Det må sikres en opptrapping av en total finansiering til en slik satsing med 200 mill. kroner i første år og med lik fordeling regionalt og nasjonalt, økende til 1 mrd. kroner per år etter fem ar. Dette tilsvarer ca 1 % av kommunenes investeringer i helse- og omsorgstjenester. Det må utvikles et innovasjonssystem for hele bredden av kommunenes virksomhet som sikrer insentiver, risikoavlastning, mobilisering, gjennomføring og samarbeid med forskningsinstitusjoner, helse- og omsorgstjenester og næringsliv. Dette må være en naturlig del av det brede nasjonale og de regionale innovasjonssystemene. Et godt innovasjonssystem for kommunene vil være en god investering som bidrar til at kommunene kan løse sine oppgaver med mindre ressursinnsats. Regjeringen må gjennom en opptrappingsplan på 10 år sikre finansiering som tilsvarer 10 % av realveksten i kommunenes inntekter. Det må utvikles nye regionale samarbeidsorganer for forskning mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Disse må ha tett dialog med eksisterende regionale 7

samarbeidsorgan mellom helseforetakene og universitetene. Det må utvikles en helhetlig instituttsektor for kommunene gjennom en videreutvikling av dagens kompetanse-, kunnskaps-, utviklings- og forskningssentre som er innrettet mot kommunenes behov (se Noen utvalgte områder). Det må forutsettes at disse tydelig knyttes opp til forsknings- og utdanningsmiljøer (UoH-sektor) og til kommunesektoren, og får en målrettet kvalitetsforbedring gjennom nasjonale tiltak. De regionale forskningsmidlene rettet mot kommunenes behov bør forvaltes av denne instituttstrukturen på tilsvarende måte som RHFene forvalter spesialisthelsetjenestens midler. Midlene til forskning og innovasjon for, i, med og på kommunene må omfatte (1) langsiktig basisfinansiering til ovennevnte instituttsektor, (2) medfinansiering av virkemidler, for eksempel Offentlig sektor-ph.d og partnerskapsprosjekter etter modell fra Nederland og England, (3) fordeling på regionale konkurransearenaer og 4) fordeling på en nasjonal konkurransearena. Utlysninger gjennom Forskningsradets programmer og satsing på foregangskommuner er viktig for å sikre kvalitet og samspill med det bredere forsknings- og innovasjonssystemet. Dette er særlig avgjørende i en oppbyggingsfase. De regionale fordelingsarenaene er viktige for å sikre eierskap og bred implementering. Det må utvikles fleksible losninger som gjør at kommuner enkeltvis, eller fortrinnsvis i samarbeid, kan bli aktive partnere i forskning og innovasjon. Det må utvikles god infrastruktur for forskning på kommunenes helseutfordringer med et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester, og forskningsnettverk for allmennleger, tannleger og andre helsepersonellgrupper, også gjerne tverrprofesjonelt. Kommunene må få en lovpålagt plikt til a bidra med praksisplasser for studenter i medisin, helse- og sosialfag på linje med plikten innenfor opplæringsloven for praksisplasser for lærerog førskolelærerstudenter. Det må følge øremerket finansiering med studentene fra UoHsektor. Videre foreslås det at dette iverksettes ved: Tiltak Ansvar Aktuelt for SO Et ansvar for forskning for en samlet kommunalsektor realiseres gjennom regionale Kommunene (KS), KMD og HOD samarbeidsløsninger, en statlig basisfinansiert instituttsektor kombinert med midler til en nasjonal konkurransearena for forskning for, i, med og på kommunene. En opptrapping av grunnfinansieringen til en slik satsing må sikres i første omgang til 0,2 %, og på sikt til 1 % av kostnadene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Deler av dette må finansieres gjennom kommuneøkonomien. Etablere nye regionale samarbeidsorganet for Kommunene, UoH-sektor, HSØ og UiO kommunene KD, KMD og HOD Etablere en instituttstruktur/-sektor for HOD og KMD kommunene Etablere og finansiere en bred innovasjonsarena for kommunesektoren. KMD i samarbeid med NFD og kommunene Utvikle et system for og finansiering av praksisplasser for studenter innenfor relevante profesjonsutdanninger i kommunene Forskningsrådet forventes og gis mulighet til å bidra til finansiering av forskning for, i og med KD, kommunene, UoH-sektor HOD, KD, KMD og Forskningsrådet 8 UiO (MED og ev. Psyk.inst)

og på kommunene på deres ansvarsområder for å sikre kvalitet i det nye forskningssystemet for kommunene. Dette er kritisk viktig i en oppbyggingsfase. 4. Helsedata som nasjonalt fortrinn I HelseOmsorg21-rapporten anbefales det følgende: Enklere og bedre regelverk og forvaltning Igangsette en samlet gjennomgang av lovverket for å forenkle det, og gjøre tilgang til data enklere og sikrere. Utrede hvor reservasjonsrett er egnet som alternativ til samtykke. Utrede forskrift for og/eller rammegodkjenning av aktører som skal bruke data fra helseregistre og/eller gjenbruke helsedata til analyse, forskning og innovasjon, fremfor forhåndsgodkjenning av enkeltprosjekter i REK og andre instanser. Dette bør kombineres med å styrke tilsynet av denne typen virksomhet. Muliggjøre innforing av tidsfrister for utlevering/tilgang til data fra flest mulig av datakildene, gjennom en tilrettelagt infrastruktur tilsvarende det som gjelder for sentrale helseregistre i dag. Sikre at oppfølgingen av en innbygger en journal og andre e-helsesatsinger ivaretar sekundære formål som analyse, forskning og innovasjon, og sørge for at helsedata kan gjenbrukes til slike sekundære formål. Forenkle kobling av data, inkludert kobling til sosioøkonomiske data og andre data fra andre sektorer. Innfore deling av data som hovedprinsipp. Det vil si at registerdata og kliniske data blir tilgjengelige også til bruk på tvers av og utenfor foretak/kliniske enheter. Utarbeide felles nasjonal prispolitikk for tilgang til registerdata og biologisk materiale fra helsetjenestene. Modernisere teknologiske løsninger og forvaltning av helsedata Videreutvikle innebygget personvern i all forvaltning av helsedata gjennom å utvikle spesifikke prinsipper og krav for innebygget personvern basert på Datatilsynets retningslinjer. Strukturere data i helse- og omsorgstjenestene i større grad, og sikre at disse kan høstes automatisk til gjenbruk i helseregistre. Legge til rette i helseforetakene og kommunene for gjenbruk av helseregisterdata til kvalitetsforbedring, forskning og innovasjon Gi innbyggerne tilgang til egne registerdata og tilgjengelig informasjon om hva data brukes til. Bruke nye teknologiske losninger som utvikles for de primære formålene, ikke spesifikke registreringer til enkeltformål og/eller enkeltregistre. Etablere felles nasjonale systemer for tilgang til data, saksbehandling og koblinger til bruk i analyse, forskning og innovasjon en portal for søknader og tilgang. Vurdere endringer i de organisatoriske løsningene for sekundær bruk av helsedata, inkludert organiseringen og forvaltningen av de nasjonale helseregistrene. Utvide datagrunnlaget Etablere Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR) med data fra helsestasjoner, skolehelsetjenesten, fastleger, sykehjem og andre aktører i primærhelsetjenestene, inkludert private aktører. 9

Gjennomføre regelmessige nasjonale befolkningsbaserte helseundersøkelser blant annet ved å bygge videre på eksisterende helseundersøkelser som Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT), Tromsøundersøkelsen og Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa). Etablere utvidet nasjonalt legemiddelregister basert på innholdet i Reseptregisteret med data fra sykehus, sykehjem og andre institusjoner, og med nødvendig klinisk informasjon. Videreutvikle biobanker og biobanktjenester Styrke satsingen på storskala infrastruktur i Biobank Norge. Etablere et nasjonalt biobankregister etter dansk modell som gir informasjon om hvor ulike prøver finnes og hvem som forvalter dem. Etablere nasjonale sykdomsbaserte prospektive forskningsbiobanker og andre forskningsbiobanker basert på rutinemessig innsamlete prøver fra helsetjenesten og fra screeningprogrammer (for eksempel nasjonal kreftbiobank og nyfødtscreeningens biobank). Gjennomfore storskala analyser av biologisk materiale for å gjenbruke data i stedet for å forbruke biologisk materiale. Videre foreslås det at dette iverksettes ved: Tiltak Ansvar Aktuelt for SO Igangsette en større lov- og forskriftsgjennomgang på området HOD og forskningsinstitusjonene Benytte e-helsesatsingene, Nasjonalt helseregisterprosjekt og Biobank Norge der det HOD, KD, Helsedirektoratet og Forskningsrådet er hensiktsmessig for å iverksette tiltakene. Gjennomgå organiseringen av helseregistrene HOD og Forskningsrådet og dataforvaltningen, og vurdere ett nasjonalt data-/registerforvaltningsorgan som kan gi tilgang til data og utføre forskertjenester. Dette kan for eksempel være i form av en nasjonal søknadsinstans. Det bør vurderes om dette kan knyttes til infrastrukturprosjektene som Norges forskningsråd finansierer, det vil si Helseregistre for forskning og RAI RD (Remote Access Infrastructure for Register Data). Utnytte foraene som er etablert eller etableres i oppfølgingen av HO21, som en strategisk gruppe for helsedata inspirert av det nyopprettete Strategisk Alliance for Register og Sundhedsdata (STARS) i Danmark. HOD Etablere en nasjonal satsing på minst 100 mill. kroner årlig for registerbaserte studier og bidrag til etablering av nasjonale sykdomsbaserte forskningsbiobanker med finansering fra relevante departementer og regionale helseforetak. KD, HOD, ASD, KMD og RHFene HSØ 10

5. Bedre klinisk behandling I HelseOmsorg21-rapporten anbefales det følgende: Etablere god infrastruktur for kliniske studier av høy kvalitet i henhold til den internasjonale standarden Good Clinical Practice (GCP). Styrke etableringen og videreutviklingen av kliniske utprøvingsenheter ved de norske universitetssykehusene, slik at kravene til ansvarlig studiegjennomfører (sponsor) kan oppfylles. Etablere forskningsnettverk i allmennmedisin og tannhelsetjenesten som kan koordinere kliniske studier. Sikre at NorCRIN, vår nasjonale koordineringsenhet og nettverk for kliniske studier, har kunnskap om kapasitet og kompetanse i universitetssykehusene, andre helseforetak og i forskningsnettverk for kommunehelsetjenesten så eksterne oppdragsgivere kan betjenes trygt, raskt og punktlig. Dyktiggjøre NorCRIN-nettverket for gjennomføring av flerregionale og internasjonale multisenterstudier, spesielt sponsoroppgavenei flerregionale akademiske studier. Motivere universitetssykehusene og samarbeidspartnere til å delta aktivt i nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk, som for eksempel Nordic Trial Alliance og European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine (EATRIS). Knytte ressurser og infrastruktur for kliniske studier til fremragende kliniske forskningsmiljøer rettet mot spesialist- og kommunehelsetjenesten. Slike kompetente klynger vil styrke attraktiviteten for norsk forskning og innovasjon gjennom bedre synliggjøring av deres eksistens. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av Sentre for klinisk helseforskning (se avsnittet om Høy kvalitet og internasjonalisering). Skape insentiver for deltakelse og inkludering i kliniske studier, slik at avdelinger og klinikker i universitetssykehus i større grad definerer klinisk utprøving som en av sine oppgaver med nødvendig ressursallokering for å yte et fullstendig behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Det må skapes finansielle insentiver for dette, eksempelvis ved særskilt å finansiere studiesykepleiere og annet støttepersonell, frikjøp av leger og lignende. Prøve ut ordninger med særskilte takster i kommunehelsetjenesten og nye mekanismer innen innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten, som insentiv for deltakelse og inkludering i kliniske studier. Aktiv deltakelse i forskningsarbeid knyttet til kliniske studier bør bli meritterende i legers spesialistutdanning, og få positiv innvirkning på karriere- og lønnsutvikling. Styrke mulighetene for flest mulig pasienter til å delta i kliniske studier og utprøvende behandling. Tilfeldige og geografiske ulikheter i helsetjenestetilbudet må utjevnes, og raskere inkludering av pasienter i kliniske studier må sikres. Det må opprettes et nytt nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer som inneholder: o Etablerer et nettsted med oversikt over pågående kliniske studier med leservennlig informasjon til pasienter/pårørende, fastleger og andre klinikere. o En mulighet for pasienter/parørende og helsepersonell til å få vurdert informasjon de selv har innhentet. o En mulighet for pasienter til å bli vurdert, for eksempel av et ekspertpanel, til å kunne delta i studier/behandling. Det må stilles krav om at ny behandling i hovedsak skal dokumenteres før den innføres i helsetjenesten, og at utprøvende behandling som hovedregel bør tilbys som del av en klinisk studie. Forskningsdokumentasjonen må innfri tydelige kvalitetskrav, og det må etableres konkrete standarder for forskningsresultater implementeres i helsetjenesten slik det er lagt opp til i systemet for innføring av nye metoder. Pasientforløpsstudier kan gjennomføres for a sikre gode resultater av implementeringen. 11

Videre foreslås det at dette iverksettes ved: Tiltak Ansvar Aktuelt for SO Infrastruktur, utprøvingsenheter og RHFene HSØ/OUS/Ahus støttefunksjoner for kliniske studier må styrkes ved universitetssykehusene. Etablere et informasjonssystem for kliniske HOD studier. Skape insentiver for involvering i kliniske RHFene og HFene HSØ/HFene studier. Vurdere endringer i finansieringssystemene for HOD å gi insentiver for inkludering i kliniske studier og utprøvende behandling. Etablere en tydelig nasjonal forskningssatsing for å styrke kliniske multisenterstudier med en ramme på 500 mill. kroner per år. Det må utvikles åpne konkurranseutsatte søknadsprosedyrer og systemer som sikrer en særskilt relevansvurdering ut i fra sektorens og brukernes behov. Formålet er å gjennomføre forskning av høy kvalitet og relevans for å møte fremtidige helse- og velferdsutfordringer. HOD, RHFene og Forskningsrådet HSØ Kommentar: Tiltakene peker mot etterlevelse og bruk av metode, klinisk utprøving, og sier lite om andre tiltak for bedre pasientbehandling. 6. Effektive og lærende tjenester I HelseOmsorg21-rapporten anbefales det følgende: Styrke fler- og tverrfaglig forskning og utvikling av helsetjenesten for å øke kunnskapen om effekter av dagens og morgendagens organisasjons-, styrings-, samarbeids- og finansieringsmodeller, og om hva som hemmer og fremmer implementering av ny kunnskap og innovasjon i tjenestene. Styrke forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom helseforetak, akademia, kommuner og næringsliv for å skape mer effektive og brukerorienterte tjenester. En koordinert og helhetlig tildeling av midler til utviklingstiltak og forsøksvirksomhet, og krav om robuste evalueringer av utprøvinger og forsøksvirksomhet så kunnskap om gode modeller kan spres. Tilrettelegge for bedre systematikk i innovasjonsarbeidet i tjenestene. Dette inkluderer metodikk for behovskartlegging, brukermedvirkning og ide, evaluering, implementering og spredning. Styrke kompetansen på tjenesteinnovasjon gjennom et helhetlig nasjonalt system med regionale sentre, som dekker både kommunene og helseforetakenes behov. Gjennomføre kontrollerte forskningsunderstøttede forsøk med betalings- og finansieringsmodeller i helse- og omsorgstjenestene, som premierer pasientnytte og funksjon for å stimulere til innovasjon. 12

Videre foreslås det at dette iverksettes ved: Tiltak Ansvar Aktuelt for SO Det etableres en samordnet nasjonal satsing Forskningsrådet, HOD, ASD, SO på helse- og omsorgstjenesteforskning på minst 200 mill. kroner årlig for å styrke kunnskapen om organisering, effektivitet og kvalitet i tjenestene, og for å styrke kvaliteten i tjenesteforskningen og innovasjonsevnen i tjenestene. Satsingen inkluderer et nytt Stort program i Forskningsrådet, og samarbeid mellom Forskningsrådet, dagens regionale samarbeidsorgan mellom RHFene og universitetene og de nye regionale samarbeidsorganene for kommunene. Midlene bør kunne søkes av alle miljøer og institusjoner. BLD, KD, KMD og RHFene Helsedirektoratet, InnoMed, DIFI, DogA, HOD, NFD og KMD Innovasjon Norge og Forskningsrådet bør i samarbeid utarbeide veiledere for tjenesteinnovasjon. Utredning av organiseringen av et helhetlig HOD, NFD og KMD nasjonalt system som kan tilrettelegge for tjenesteinnovasjon regionalt og lokalt. De nye samarbeidsorganene mellom kommunene og forskningsinstitusjonene får regionalt ansvar for tildeling av deler av tilskuddsmidlene til utprøving og tjenesteinnovasjon i kommunene, midler som i dag tildeles av Helsedirektoratet og Fylkesmannen. Prosjektene bør være av en viss størrelse, og det må være krav til metodikk for systematisk brukermedvirkning, evaluering og spredning av resultatene. HOD og Helsedirektoratet 7. Møte de globale helseutfordringene I HelseOmsorg21-rapporten anbefales det følgende: Helsetjenesten og utdanningssektoren får global helse som del av sitt oppdrag for å bygge kapasitet i Norge. Globalt helseperspektiv, med migrasjonshelse/innvandrerhelse inkluderes i alle helsefagutdanningene. Det bør være naturlig for alle vitenskapelige ansatte i helsefagutdanningene å ivareta det globale helseperspektivet innenfor eget fagområde. Insentiver må etableres for å inkludere flere fremragende forskningsmiljøer i kapasitetsbygging i lav- og mellominntektsland. Alle store forskningsprogram relatert til helse, og hvor dette er naturlig, bør inkludere et element av kapasitetsbygging i disse landene. Det etableres fire regionale sentre (i et mulig samarbeid mellom UoH- og instituttsektor og helseforetak) som sammen utgjør et virtuelt Norwegian Global Health Institute (NGHI). Sentrene skal i fellesskap fremme økt kunnskap, kvalitet, internasjonalisering, tverrfaglighet, 13

arbeidsdeling og samhandling relatert til global helse i utdanning, forskning og innovasjon. Sentrene kan også bidra til økt samarbeid mellom sentrale myndigheter, UoH- og instituttsektoren, helsetjenesten og næringslivet for å bygge økt kapasitet i lav- og mellominntektsland, og for å bygge økt institusjonelt samarbeid med disse landene. Det foreslås at en ny nasjonal forskerskole legges til NGHI. Etablere et virkemiddel / en finansieringsordning rettet mot potensielt kommersialiserbare forskningsresultater relatert til helse i/for land med lav betalingsevne (utvikling, verifisering og kvalitetssikring). Styrke utviklingen av helserelaterte teknologier og produkter for lav- og mellominntektsland gjennom bruk av offentlige midler til næringsutvikling både i disse landene og i Norge. Økt satsing pa tverr- og flerfaglig forskning og utdanning innenfor global helse i et bredt folkehelseperspektiv. Det innebærer økt mobilisering av alle relevante fagmiljøer i medisin, teknologi, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. Videre foreslås det at dette iverksettes ved: Tiltak Ansvar Aktuelt for SO Alle institusjonene må ta et ansvar for å bidra UoH-sektor, helseforetakene, HSØ/HFene og UiO til et kunnskapssystem for bedre global folkehelse. instituttsektor og næringslivet De globale helseutfordringene inkluderes i de HOD og HFene regionale helseforetakenes oppdragsdokument UoH-sektoren legger økt vekt på det globale helseperspektivet i relevante utdanninger, forskning og innovasjon. KD og UoH-sektor UiO Norwegian Global Health Institute (NGHI) etableres som et distribuert senter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. En nasjonal forskerskole i global helse legges til NGHI. Det etableres en finansieringsordning relatert til helse i/for land med lav betalingsevne, og en satsing på næringsutvikling av helserelaterte teknologier og produkter for lav- og mellominntektsland. Økt andel av bistandsmidlene kanaliseres til forskning, utdanning og innovasjon. Sektordepartementene må i større grad samarbeide om sentrale problemområder og kunnskapsbehov innen globale helseutfordringer. Forskningsmiljøene, KD, HOD og Forskningsrådet NFD og UD UD HOD, KD, NFD og UD Jf. nasjonalt møte 14. oktober 2014 i regi av UiO. 14