Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Transkript

1 Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF NSG seminar, 3.november 2010

2 Helse Sør-Øst og UiO har blitt en gigant innen nordisk forskning og utvikling Helse Sør-Øst bruker millioner kroner på forskning i 2010 Tilsvarer 3 prosent av foretaksgruppens driftsbudsjett, mål om å bringe forskningsinnsatsen opp på 5 prosent av driftsbudsjettet Helse Sør-Øst utfører 60 prosent av forskningen som utføres i spesialisthelsetjenesten Antall doktorgrader i året har mer enn fordoblet seg fra Nært samarbeid med Universitetet i Oslo 1700 Helse Sør-Øst share NOK 1,700mill/1,400 man-years

3 Helse Sør-Øst: 60% av Norges forskningsproduksjon M V N SØ Ahus 4 % Sørlandet 2 % Aker 4 % Oslo universitetssykehus: 85 % av Helse Sør-Øst 51 % av Norge Sum øvrige Sør-Øst Diakonhjemmet 8 % 3 % : NIFU-poeng Ullevål 22 % OUS, Ullevål 22 % OUS, Radiumhospitalet + Rikshospitalet 57 %

4 Evaluering av medisinsk- og helsefaglig forskning For dårlig koordinering og samarbeid For svak organisering og ledelse For dårlig forskerutdanning For dårlig finansiering

5 Ny forskningsstrategi Helse Sør-Øst hovedmål 1. Økt kvalitet og bredde i forskningen gir et grunnlag for god klinisk praksis 2. Økt ressursbruk på forskning (5% i HSØ i løpet av 10 år, min 1% i HF) 3. Styrket og tilgjengelig infrastruktur og nettverk 4. Økt innovasjon 5. Understøttende forskningsforvaltning

6 Forskningsmidler som forvaltes av HSØ RHF: millioner Øremerkede midler fra HOD 235 millioner Strategiske RHF-midler Samarbeidsorgan Eksterne midler: 2/3 Driftsbevilgning RFU 188 millioner R H F styre Driftsbudsjett Driftsavtale/ oppdragsdokument Helseforetakene R H F Forskningsmidler utlyst for 2010: 107 mill kr til nye prosjekter og tiltak

7 Utlysning forskningsmidler for millioner kroner til nye prosjekter og forskningstiltak 10 millioner kroner til nye innovasjonstiltak SØKNADSKATEGORIER Forskingsprosjekter, herunder: Doktorgradsstipend Postdoktorstipend Forskerstipend Korttidsstipend for fullføring av doktorgrad Utenlandsstipend Regionale teknologiske kjernefasiliteter Prosjektbaserte forskningsnettverk Regionale forskningsnettverk Helse Sør-Øst forskningsgrupper Ekstraordinære driftsmidler

8 Tildelingskriterier KVALITETSVURDERING: Forskningsprosjekter Prosjektbaserte forskningsnettverk Regionale forskningsnettverk Helse Sør-Øst forskningsgrupper Ekstraordinære driftsmidler INFRASTRUKTUR: Forskningsstøtte Kompetansehevende tiltak

9 a. Alle søknader samlet Søknadskategori Antall søknader Antall innstilt Innstilt beløp Klinisk somatisk (22,4%) Basalforskning / lab (25,2%) Psykiatri / rus (27,4%) Folkehelse, helsetjeneste, helsefag mm (19,0%) Regionale tekn. kjernefasiliteter 14 6 (42,8%) SUM (23,9%)

10 Samarbeid med Norges forskningsråd Universitet og høyskoler: Samarbeidsorganene Forskningstiltak eksempel i Helse Sør-Øst: NCMM (EMBL node) 7 mill kr/år\ Avgjørende for kvalitet, strategisk koordinering og god ressursutnyttelse.

11 Samarbeid med andre regioner: NSG nasjonale satsingsområder (pt): nevrologi (NEVRONOR) hjertesykdommer ( UNIKARD) alvorlige psykiske lidelser Stort potensiale, men utfordrende å realisere.

12 Nytt klima for interregionalt samarbeid: Biobank infrastruktur (Biobank Norway) ECRIN EATRIS Signaliserer vilje til storskala samarbeid for å gjøre Norge attraktivt i europeisk (EU) sammenheng

13 Sammenheng mellom ressursbruk til forskning i Helse Sør-Øst og forskningsproduksjon?

14 Utviklingstrekk Økt forskningsaktivitet og ressursinnsats Ikke indikasjoner på redusert kvalitet (målt ved andel publiseringspoeng i ledende tidsskrift, andel internasjonalt samarbeid) Sterkest vekst i doktorgradspoeng Tidligere lokal- og sentralsykehus økt sin andel av forskningsproduksjon og kostnader Økning i rapportert ressursbruk Rus: 7 millioner kroner Psykisk helsevern: 100 millioner kroner Somatikk: 750 millioner kroner

15 Forskningsproduksjon nasjonalt

16 Ressursbruk til forskning i regionale helseforetak

17 Ressursbruk til forskning forhold til doktorgrader Ressursbruk til forskning Doktorgrader Øst Helse Sør-Øst

18 Innovasjon på dagsorden i Helse Sør- Øst Systematisk oppfølging av statlige føringer gjennom oppdragsdokument og meldinger Egen forskningsstrategi hvor innovasjon er en del Helseforetakene vil følge opp gjennom sin operativ virksomhet Partnerskap og strukturgrep Egen innovasjonspott Aktiv i InnoMed Samordning på innovasjon med de øvrige RHF, Forskningsrådet og Innovasjon Norge Helsesektoren og næringsutvikling: Nye muligheter

19 Technology transfer and commercialization Rights to all inventions and scientific results with commercial potential from University of Oslo and Helse Sør-Øst hospitals Largest of its kind in the Nordics Key to strengthening cooperation with international industry Doubled number of innovation projects over last few years

20 Satser vi rett med våre forskningsmidler? Hva ønsker vi å oppnå? Karolinska Institutet Spiss versus bredde? Satse på en nøkkelperson som drar med seg de andre Helse Sør-Øst Spiss-satsing nødvendig i nav-tenkning Bredde nødvendig for kunnskapsbaserte tjenester Rekruttering av gode fagfolk også til ikke-universitetssykehus Satsing på nettverk/forskningsmiljø/kjernekompetanse Basisstøtte versus prosjektstøtte Nytte for egen forskning og nettverket?