UTKAST pr 24. mars 2014

Transkript

1 UTKAST pr 24. mars 2014 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Tid: 28. februar 2014 kl Sted: Universitetet i Oslo, Lucy Smiths hus, Kollegierommet, 10. etasje Tilstede: Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor (møteleder) Knut Fægri, viserektor Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Institutt for klinisk medisin, Det med. fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det mat.-naturvitenskapelige fakultet Kjetil Sundet, instituttleder Psykologisk institutt, Det samfunnsvit. fakultet Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen, viseadm. dir. John Torgils Vaage, dir. forskning og innovasjon Bjørn Grønli, innovasjonssjef (vara) (til og med sak ) Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Hilde Lurås, forskningssjef, Akershus universitetssykehus HF Bjørn Rishovd Rund, forskningsdirektør, Vestre Viken HF Norges forskningsråd Mari K. Nes, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Brukerrepresentant Øystein Myhre Winje Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helseregionen og Universitetet i Agder Ingen til stede Inviterte Bjørn Haugstad, statssekretær, Kunnskapsdepartementet Anne Grethe Erlandsen, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet Kjetil Taskén, senterdirektør, Universitetet i Oslo Sekretariatet Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Det medisinske fakultet

2 UTKAST pr 24. mars 2014 Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo (referent) Forfall: Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør-Øst RHF Marit Karlsnes, avdelingssjef, Sykehuset i Vestfold HF Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent. Til eventuelt ble HelseOmsorg21 og The Nordic Genomic Institute meldt som saker. Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 6. desember 2013 Referatet ble godkjent. Sak Beslutningssak Visjon for Samarbeidsorganet Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet la frem utkast til visjon til diskusjon i Samarbeidsorganet møte. Vedtak Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet fikk i oppgave å inkorporere innspill fra Samarbeidsorganet i et revidert utkast for visjon som legges frem for Samarbeidsorganet i neste møte. Sak Orienteringssak Strategisk samordning Helse Sør- Øst og Universitetet i Oslo Mette Sollihagen Hauge gjennomgikk kort status for: - Strategisk samordning mellom UiO og OUS - Strategisk samordning mellom UiO og Ahus - Organisering av genomsekvensering i regionen Sør- Øst Norge Sak Orienteringssak Forskningspolitisk innspill om sektorsamarbeid fra KD og HOD Møteleder Ole Petter Ottersen, rektor, ønsket velkommen og takket for at statssekretærene stilte opp sammen i Samarbeidsorganets møte. Innlegg fra Bjørn Haugstad, statssekretær, Kunnskapsdepartementet Haugstad la innledningsvis vekt på at samarbeidet mellom UiO og Helse Sør- Øst

3 UTKAST pr 24. mars 2014 er viktig. Han la videre vekt på at det gode samarbeidet mellom KD og HOD er viktig for å sikre et godt samarbeid mellom disse sektorene. Den politiske agendaen for KD ble lagt frem: 1. Gjennomgang av finansieringssystemet 2. Stortingsmelding om struktur 3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 4. Utvikle verdensledende forskningsmiljøer 5. Sørge for at Norge lykkes i Horisont Rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling 7. Trykk på lærerutdanningen Særlig punkt 4. og 5. ble ansett å være viktig tema for Samarbeidsorganets medlemmer. Videre utdypinger til den politiske agendaen var som følger: - Nødvendig å tydeliggjøre hvorfor det er viktig å ha verdensledende forskningsmiljøer i Norge - Norsk deltakelse i helserelaterte utlysninger i EUs rammeprogrammer har vært for dårlige. - God norsk deltakelse i Horisont 2020 er et viktig mål for denne regjeringen. - Virkemiddelapparatet må samhandle godt og det må sikres god arbeidsdeling Vedlegg: Presentasjon fra statssekretær Bjørn Haugstad Erlandsen uttrykte at godt samarbeid og harmonisering mellom sektorene er viktig, og la innledningsvis vekt på at vi har gode strukturer for samarbeid mellom sektorene. Videre ble det vist til HODs sektoransvar for forskning og innovasjon. Følgende hovedprosjekter for HOD ble omtalt: 1. HelseOmsorg21 2. Internasjonalt forskningssamarbeid 3. Sterkere vektlegging av relevans ved tildeling av forskningsmidler. 4. Nye teknologier, herunder persontilpasset medisin 5. Brukermedvirkning i helseforskning. Videre utdypinger til hovedprosjektene: - HelseOmsorg21 blir den første nasjonale tverrsektorielle forsknings- og innovasjonsstrategien. Erlandsen delte sine forventninger til strategien, blant annet en større involvering av pasienten og mer utstrakt nasjonalt samarbeid og innsats på tvers av nivåer og sektorer. Samarbeid bidrar til å heve kvalitet og spredning i tjenesten. - Det aller meste av kunnskapsutviklingen foregår andre steder enn i Norge. - Økt internasjonalisering styrker forskningskvaliteten. Deltakelse i EUs programmer er viktig, ikke minst innen regionen Helse Sør- Øst, som står for en betydelig andel i av forskningsinnsatsen i helseforetakene. Et felles regionalt EU-kontor mellom

4 UTKAST pr 24. mars 2014 sektorene kan være en vei å gå for å få til et tettere samarbeid. - Relevansvurdering skal ikke gå på bekostning av kvalitet ved tildeling av tilskuddsmidler til forskning i helseforetakene. - HOD ser nærmere på organiseringen av helsetjenesten gjennom en nasjonal helse- og sykehusplan og organiseringen av primærhelsetjenesten. Kompetanse, utdanning, forskning og utvikling vil være viktige stikkord i begge sammenhenger. Etter innleggene var det anledning til å stille spørsmål fra Samarbeidsorganet. Særlig spesialistutdanningen for leger og arealsituasjonen mellom universitet og universitetssykehus ble kommentert. Sak Orienteringssak EATRIS og NORCRIN Videre medlemskap i EATRIS- og ECRIN forskningsinfrastruktur-nettverkene ble tatt opp som sak i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) 2. mai NSG oppfordret aktørene å vurdere sektorenes respektive ansvar. Kjetil Taskén, senterdirektør, UiO var derfor invitert til Samarbeidsorganet for å redegjøre for Norges deltakelse i EATRIS og Øystein Krüger, forskningssjef, var bedt om å orientere om NorCRIN EATRIS - European Infrastructure for Translational Medicine Det vises til presentasjon fra Kjetil Taskén.Deltagelse. Fra Norges side gir dette en mulighet i et europeisk nettverk for oppdrag, inntekter, og muligheter for standardisering/sertifisering og etterlevelse av regulatorisk krav for å sikre en kommersialisering av en mulig innovasjon fra translasjonsforskningen. NorCrin - Norwegian Clinical Research Infrastructures Network NorCRIN er den norske delen av et større europeisk forskningsnettverk, ECRIN (European Clinical Research Infrastructure Network). Initiativet til opprettelse av NorCRIN ble tatt av Helse-og omsorgsdepartementet (HOD), og ansvar for koordinering og drift av nettverket er lagt til St.Olavs Hospital. NorCRIN tilbyr i dag bl.a. tjenester for å sikre at krav i den lovpålagte kvalitetsstandarden for kliniske utprøving (GCP- God klinisk utprøvings-praksis) blir etterlevd for de såkalte uavhengige kliniske utprøvingene/studiene som ikke gjennomføres i regi av farmasøytisk industri. Det har vært en utfordring at HOD i sine oppdrag har ønsket at uavhengige interregionale kliniske multisenterstudier må gjennomføres i samarbeid med NorCrin. Sak Beslutningssak Årsplan 2014 Samarbeidsorganet ba om at HelseOmsorg21 settes opp som sak på neste møte, og at arbeidsutvalget vurderer hvordan en sak om behovet for bioinformatikk skal

5 UTKAST pr 24. mars 2014 legges frem. Vedtak: Ny utgave av årsplan for 2014 legges frem i neste møte i Samarbeidsorganet. Sak Orienteringssaker 1. Instruks til styrene for RHFene for samarbeid med universiteter og høyskoler John Torgils Vaage, forskningsdirektør, orienterte kort om saken. Samarbeidsorganet henstilte om at Samarbeidsorganets holdning slik det har fremkommet i tidligere diskusjoner ble tatt med i den interne diskusjonen i Helse Sør-Øst RHF. 2. BioVerdi - rapporten Ole Petter Ottersen, rektor, orientert kort om arbeidet For å finne løsninger på utfordringene som de biobaserte næringene (helse, marin, landbruk og industriell bioteknologi) har med å oppnå nyskaping og vekst, ble prosjektet BioVerdi etablert høsten Prosjektet er et partnerskap mellom omkring 50 sentrale aktører fra de fire bionæringene; representanter for bedriftene og kapitalmiljøene, universiteter og andre FoU-miljøer, TTO-er, samt forsknings- og kunnskapsparker. Rapporten med anbefalinger skal lanseres 20. mai i Forskningsparken med overrekkelse til næringsminister Monca Mæland. Oslo universitetssykehus HF har akseptert å være med i dette arbeidet, men påpekte i møtet at de ikke har blitt invitert inn i det faglige arbeidet med rapporten. Sak Eventuelt HelseOmsorg21 Prosessen og resultat av arbeidet så langt ble kort diskutert The Nordic Genomics Institute Ole Petter Ottersen, rektor, orienterte kort om et initiativ fra professor Kari Stefanson om å organisere et felles Nordic Genomics Institute.

6 Flere verdensledende forskningsmiljøer og økt europeisk forskningssamarbeid Statssekretær Bjørn Haugstad Møte i samarbeidsorganet UiO- Helse Sør-Øst 28. februar 2014

7 7 punkter for høyere kvalitet 1. Gjennomgang av finansieringssystemet 2. Stortingsmelding om struktur 3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 4. Utvikle verdensledende forskningsmiljøer 5. Sørge for at Norge lykkes i Horisont Rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling 7. Trykk på lærerutdanningen 2 Kunnskapsdepartementet

8 Verdensledende miljøer Sterk faglig og strategisk ledelse Internasjonal rekruttering av fremragende medarbeidere og studenter Sterk kultur for publisering Konkurranse Store og langsiktige investeringer, samt betydelig konkurranseutsatt finansiering Mobilitet Og et høyt ambisjonsnivå! 3 Kunnskapsdepartementet

9 Nasjonal strategi for forskningsog innovasjonssamarbeidet med EU Horisont 2020 er noe nytt: virkemidler fra grunnforskning til kommersialisering økt brukermedvirkning økt oppmerksomhet mot samfunnsutfordringer Økt trykk på utvikingen av ERA Mangel på en offensiv strategi for hvordan norske forskningsmiljøer kan hente mer ut av det europeiske forskningssamarbeidet 4 Kunnskapsdepartementet

10 Horisont Kunnskapsdepartementet

11 EIT og KICs 6 Kunnskapsdepartementet

12 7 Kunnskapsdepartementet

13 Utfordringer For lav deltakelse fra næringslivet, UHsektoren, helseforetakene og offentlig sektor Sammenhengen mellom nasjonal og europeisk finansiering Nye deltakerregler en utfordring spesielt for instituttsektoren Gjennomslag i påvirkningsarbeidet Dokumentere effektene av deltakelsen i EU prosjekter 8 Kunnskapsdepartementet

14 9 Kunnskapsdepartementet

15 10 Kunnskapsdepartementet

16 Ansvarsfordeling og tiltak Regjeringen: Styrket gjennomslag for norske synspunkter i Brussel Bedre forvaltning og koordinering av norsk deltakelse Øke forståelsen og heve ambisjonsnivået for norsk deltakelse i alle sektorer Legge til rette for økt deltakelse fra alle forskningsutførende sektorer og offentlig sektor 11 Kunnskapsdepartementet

17 Ansvarsfordeling og tiltak Forskningsrådet og Innovasjon Norge: Operativt ansvar for økt mobilisering og bedre rådgivningstjenester Skal bidra til å utvikle støtteapparatene hos de store institusjonene Bruk av nasjonale midler må sees i sammenheng med europeiske satsinger Mer aktivt samarbeid mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge om næringslivets deltakelse 12 Kunnskapsdepartementet

18 Ansvarsfordeling og tiltak Forskningsutførende sektor: Innarbeider deltakelse i Horisont 2020 og ERA i sine strategier og planer og gjennomfører tiltak lokalt som bidrar til økt deltakelse Utvikle nye samarbeidsformer på tvers av sektorene De større institusjonene videreutvikler egne støtteapparater Utvikle støtteapparater på tvers av institusjoner og sektorer 13 Kunnskapsdepartementet

19 Prosess fremover En serie dialogmøter er avsluttet Regjeringsbehandling i løpet av våren Tiltak med budsjettkonsekvenser diskuteres i statsbudsjettprosessen 14 Kunnskapsdepartementet

20 EATRIS European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine NCMM - Centre for Molecular Medicine Norway

21 EATRIS Preparatory phase Preparatory phase: Standarder for 5 utviklingsløp diagnostikk vaksine, biologisk behandling avanserte medisinske produkter/celleterapi småmolekylære legemidler Kartla kompetanse og infrastrukturer i deltagerlandene som vil kunne inngå og bidra til effektive utviklingsløp for prosjekter i de fem kategoriene over. 2

22 Interim period EATRIS Coordination and Support (C&S), Nederland Infrastrukturene i de fem pipelines organisert og kartlagt kapasitet Styrket kompetanse og kapasitet på regulatorisk dokumentasjon Etablering av en uavhengig stiftelse under EU kommisjonen, ERIC, inklusive alt avtaleverk Rammeavtale for alle deltagende land Avtale for hver deltagende institusjonbrukeravtaler med prosjektene Avtale om IP rettigheter Avtale om Q&A standard 8 land som har finansiering i orden og slutter seg til EATRIS og 5 (6 m Norge) hvor dette er i prosess 3

23 4

24 5

25 6

26 7

27 8

28 9

29 10

30 11

31 12

32 13

33 EATRIS i Norge Nasjonal styringsgruppe 14

34 15

35 Prosess finansiering i Norge Søkte NFR under infrastrukturprogrammet i 2010, topp score, finansiering til deltagelse i interimfase, men ikke investeringer i Norge. Søkt igjen i 2012 om investeringer i Norge og midler til deltagelse i den europeiske strukturen. Beslutning på søknaden høst 2013 ikke investering NFR 25.2.: På nasjonalt veikart 2014 Signalene fra NFR har vært at de ser på investeringer i Norge og medlemskostnadene i det europeiske prosjektet separat og ønsker kostnadene ved deltagelse i det europeiske prosjektet plassert. Samtidig er medlemskostnadene i det europeiske prosjektet relativt lave (116,000 EUR for 2013; og ,000 EUR videre avhengig av antall land). 16

36 17

37 Merverdi & Spørsmål til NSG Tilgang til europeisk nettverk av infrastrukturer for translasjonsforskning samt til regulatorisk kompetanse og prosjektstøtte Deltagelse for et antall norske infrastrukturer i et slikt europeisk nettverk med oppdrag, inntekter, og muligheter for standardisering/sertifisering og regulatorisk kontroll. Spørsmålet derfor om NSG ønsker a) Overlate beslutningen om og evt. finansiering av deltagelse i EATRIS til NFR alene b) Om man uansett vil ønske deltagelse i og tilgang til EATRIS - vil kreve en løsning på medlemskostnadene. 18