UTKAST REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET

Transkript

1 UTKAST REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 10. juni 2016 kl Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus, Ullevål, Tårnbygningen, 2 et., møterom Legemessen Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir. (møteleder) Per Morten Sandset, dir. forskning, innovasjon og utdanning Elisabeth Arntzen, utdanningssjef Bjørn Erikstein, adm.dir. Oslo universitetssykehus HF, (frem til kl ) Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus Hilde Lurås, direktør forskning og innovasjon, Akershus universitetssykehus sykehus HF Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor Knut Fægri, viserektor Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet Odd Stokke Gabrielsen, professor, Institutt for biovitenskap, Det matematisknaturvitenskaplige fakultet (vara) Pål Kraft, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Observatører: Sekretariatet: Forfall Hilde Jerkø, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Øistein Myhre Winje, brukerrepresentant Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo, (referent) Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Universitetet i Oslo Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, Frode Gallefoss, forskningssjef, Sørlandet sykehus HF Heidi Kapstad, dekan, Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helseregionen og Universitetet i Agder Saksliste: Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling ble godkjent. Arbeid med spesialistutdanningen ble meldt inn som sak under eventuelt

2 Sak Sak Drøftingssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 11. mars 2016 Referatet fra møte i Samarbeidsorganet 11.mars 2016 ble godkjent Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid universitet og helseforetak Cathrine Lofthus, adm.dir., presenterte status for arbeidet i den nasjonale arbeidsgruppen nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, se vedlagte presentasjon. Neste møte i arbeidsgruppen vil finne sted 30. juni hvor faktainformasjon fra skrivegruppene vil vurderes. Det vil deretter arbeides ut et rapportutkast som skal behandles i gruppens møte 22. august. Frist for endelig ferdigstillelse overfor departementene er utsatt til månedsskifte sept./okt. Samarbeidsorganet diskuterte hensiktsmessig prosess for å bidra og påvirke i sluttfasen av arbeidet. Man kom frem til at organets medlemmer bør få tilsendt utkastet fra skrivegruppene og at Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet får i oppgave å behandle rapportutkast og andre dokumenter i forkant av møtene 30.juni og 22. august. Samarbeidsorganet ønsket at det skulle berammes et ekstraordinært møte tidlig i september i sakens anledning Vedtak: 1. Det berammes et ekstraordinært møte i Samarbeidsorganet for vurdering av utkast til rapport fra den nasjonale arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak. 2. Arbeidsutvalget for Samarbeidsutvalget får i oppgave å vurdere og behandle rapportutkastet og andre dokumenter i forkant av møtene 30. juni og 22. august 3. Saksfremleggene til møte i den nasjonale arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak 30. juni 2016 distribueres til Samarbeidsorganets medlemmer. Sak Utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2017 Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF redegjorde for årets søknads- og vurderingsprosess, herunder de regionale helseforetakenes nye, felles vurderingskriterier for kvalitet og nytte. I tillegg ble det lagt fram en oversikt over antall tildelte doktorgrads- og postdoktorstipend de siste årene som viste at forholdet har endret seg gradvis. Oversikten viste at Helse Sør- Øst RHF sist år tildelte like mange postdoktorstipend som doktorgradsstipend. Samarbeidsorganet diskuterte derfor muligheten av en aktiv kvotering av doktorgradsstipend for å unngå at det tildeles færre doktorgradsstipend enn postdoktorstipend. Dette vil bli eventuelt bli vurdert i forbindelse med tildelingsprosessen for Vedtak: Samarbeidsorganet slutter seg til foreliggende plan for utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for

3 Sak Strategisk samordning Posisjonsnotat EU -søknader innen helseområdet Samarbeidsorganet vedtok i møte 23. september 2015 at en arbeidsgruppe skulle utforme et posisjonsnotat om videre prosess for oppfølging av EUsøknader innen helseområdet som en oppfølging av internseminar 21. august 2015 hvor et av temaene var EU-finansiering av forsking /oppbygging av insentiv - ordninger. Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet, orienterte om arbeidet med å utarbeide posisjonsnotatet. I arbeidet har man vært seg bevisst de politiske føringene, målrettet ledelsestrykk, og strukturelle utfordringer i sektorsamarbeidet i arbeidet med å utforme EU - posisjonsnotatet for Det medisinske fakultet og Helse Sør-Øst, med universitetssykehusene. Posisjonsnotatet er bygd opp rundt følgende fire områder med underliggende konkrete tiltak - Synliggjøre institusjonenes fortrinn og posisjoneringsarbeid - Påvirkningsarbeid mot nasjonale finansieringskilder - Styrke sektorsamarbeid - Ivareta det institusjonelle ansvaret overfor forskerne Samarbeidsorganet så seg svært fornøyd med posisjonsnotat. I diskusjonen fremkom det at UiOs benchmarkingsarbeid tydelig viste at forskerstøtte er av størst betydning for å søke om EU midler for forskerne. Posisjonsnotatet ivaretar dette aspektet samt føringene fra HelseOmsorg21 handlingsplanen. Vedtak: Samarbeidsorganet slutter seg til EU - posisjonsnotatet for Det medisinske fakultet og Helse Sør-Øst, med universitetssykehusene, med de innspill som kom i møtet. Posisjonsnotatet vedlegges referatet. Sak Årsplan for Samarbeidsorganet 2016 Vedtak Årsplan 2016 for Samarbeidsorganet mellom Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo ble vedtatt med de endringene som fremkom i møtet. Sak Orienteringssaker: a. Utlysning av midler i langsiktig program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten Per Morten Sandset, direktør forskning, innovasjon og utdanning, orienterte om utlysningen. Programmet for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal bidra til at flere pasienter får mulighet til å delta i kliniske studier, bidra til økt koordinering av kompetanse, ressurser og infrastruktur, samt bidra til å styrke grunnlaget for å levere effektive og sikre helsetjenester av høy kvalitet. Programmet eies og administreres av de regionale helseforetakene i fellesskap. Se omtale 3

4 b. Utlysning av strategiske forskerstipend ved ikke-universitetssykehus Øystein Krüger, forskningssjef, orienterte om utlysning av strategiske forskerstipend ved de store ikke-universitetssykehusene i regionen. Formålet er å styrke forskningskompetansen ved disse sykehusene, og styret i Helse Sør-Øst RHF har avsatt inntil 6 mil. kr av regionale forskningsmidler for Søknadsfrist var 27. mai c. Evaluering av nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG Øystein Krüger, forskningssjef, orienterte om resultatet av evalueringen Evalueringsrapporten ble behandlet av NSG 2.mai d. Forskning og innovasjon til pasientens beste - Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2015 I Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2015 presenterer de regionale helseforetakene forsknings- og innovasjonsprosjekter til pasientens beste. Prosjektene omfatter blant annet forebygging av hjertesykdom ved revmatiske sykdommer, utvikling av en vaksine som kanskje kan redde livet til mange nyfødte, ny teknologi for å finne lungesvulster og forskning som har avslørt et fedme-gen. e. Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Rådsmedlemmene i Samarbeidsorganet redegjorde for status i arbeidet og medlemmenes synspunkter. Disse vil bli distribuert til medlemmene i Samarbeidsorganet. Sak Eventuelt Arbeid med spesialistutdanningen Ole Petter Ottersen, rektor, henviste til pågående arbeid i arbeidsgrupper knyttet til utvikling av ny ordning for legespesialistutdanning og ba om at man i dette arbeid må være seg bevisst at universitetene blir leverandør av videre- og etterutdanningstjeneste som må følge Kunnskapsdepartementets krav om 100 % ekstern finansiering av denne type aktivitet i henhold til BOA- reglementet. 4

5 Vedlegg sak Posisjonsnotat - EU-søknader innen helsefeltet Universitetet i Oslo v/det medisinske fakultet, UiO og Helse Sør-Øst v/universitetssykehusene Regjeringen har som mål å øke Norges uttelling i EUs rammeprogram Horisont2020 (H2020) med 60 % i forhold til tidligere rammeprogram. Dette er bakgrunnen for at Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør - Øst RHF (HSØ) nå kommer med tydelige styringssignaler til forskerne om å innhente mer ekstern finansiering fra H2020. Det er avsatt store nasjonale midler til helseforskning i H2020, og det forventes at Norge lykkes i å nå Regjeringens mål innen helseområdet Kunnskapsdepartementets Forskningsbarometer 2016 og NIFU rapporten 2013 viser at Oslo universitetssykehus HF (OUS) og UiO til sammen bruker 2,4 milliarder NOK til FoU prosjekter hvert år. OUS er den største helseforskningsinstitusjonen i Norge målt i FoU-utgifter (1,6 milliarder NOK). HSØ og UiO benytter til sammen tre ganger så mye til FoU innen helseforskning som NTNU/St. Olavs hospital og Universitetet i Bergen/Haukeland universitetssykehus. Det er derfor en klar forventning til at HSØ og UiO hver for seg og sammen, heretter kalt Region Sør - Øst, om å bidra til å innfri Regjeringens mål. Region Sør-Øst har store konkurransefortrinn på flere forskningsområder, både innen basalmedisin, translasjonsforskning og klinisk forskning. Mange av våre forskere holder et meget høyt faglig nivå og har en vitenskapelig merittering som gjør dem internasjonalt konkurransedyktige. Våre forskere er svært konkurransedyktige nasjonalt f.eks. ved tildeling av midler fra Forskningsrådet 1. For å stille sterkere i konkurransen om EU - midler til helseforskning, ønsker UiO og HSØ å se på ulike områder der våre institusjoner og forskere samlet sett kan utnytte synergier og felles styrke, med det formål at vi sammen kan hente mer forskningsmidler fra EU. Norge sendte inn 284 søknader i Societal Challenges 1 (SC1) programmet pr mars 2016, hvorav 29 av disse ble innstilt. Dette gir en suksessrate på 10.2 %. Til sammenligning er tilsvarende tall for "barometerlandene" Nederland (1235 søkte/140 innvilget), Østerrike (452søkte/57 innvilget), Sverige (637 søkte/64 innvilget), Finland (434 søkte/42 innvilget) og Danmark (497 søkte/57 innvilget). 2 Siden Norge sender færre søknader enn disse landene som det er naturlig å sammenligne oss med, er det verdt å merke seg at vi har en større andel søknader som innvilges innen helse relativt sett enn disse. En høyere innvilgelses-prosent kan således skyldes at de som faktisk søker har høy kvalitet på sine søknader og således er konkurransedyktige. Dette er et godt utgangspunkt for å stimulere flere forskningsmiljøer til å gå aktivt inn i søknadsprosesser mot H2020 samt å motivere forskere som ikke fikk tilslag i første runde om å søke igjen. Antall søknader til EU påvirkes også av nasjonale utlysinger innen overlappende tematiske områder. Parallelt med institusjonelle tiltak, bør nasjonale finansieringskilder bidra ved å innrette egne bevilgninger på en måte som ikke undergraver Regjeringens og institusjonenes strategi om flere EU-søknader. De siste år er det lagt ned mye arbeid og ressurser fra ledelsen i universitetet og helseforetakene for å øke antall søknader. Det er utarbeidet strategier, og et administrativt forskerstøtteapparat for eksternfinansiering er nå på plass i institusjonene. Samarbeidsavtalen mellom Det medisinske fakultet (Medfak) og OUS om nettverksmodell for felles forskerstøtte har bidratt positivt til økt samhandling innen forskerstøtte mellom Institutt for klinisk medisin og OUS. For å oppnå videre økning i innhenting av EU-midler til helseforskning, må støtteapparatet internt både på pre- og postgrant-siden styrkes ytterligere. 1 NIFU rapport Tallmateriale fra Forskningsrådet 5

6 Det må også arbeides for en kulturendring slik at våre forskere ser EU som en arena man kan posisjonere seg, og som man naturlig søker for å hente eksterne forsknings-midler på lik linje med de nasjonale midlene. På denne bakgrunn mener vi at det er hensiktsmessig å legge vekt på følgende områder/tiltak for å posisjonere UiO og HSØ ytterligere i å hente ut finansiering til helseforskning fra H2020: Synliggjøre institusjonenes fortrinn og posisjoneringsarbeid Fagmiljøer og enkeltforskere oppfordres til å gi konkete innspill til Advisory Group når det gjelder Advice for work programmes of the Horizon 2020 Advisory Group», for Societal Challenge 1, "Health, Demographic Change and Wellbeing" (Professor Anne Inger Helmen Borge, UiO, er medlem av denne gruppen) Det må etableres en god praksis for innspillsprosesser når det gjelder høringsnotater i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsprogrammer i regi av EU. Flere forskere bør melde seg som kandidater til vurderingskomiteene til/for de ulike programmene i H2020 Forskerne og ledelsen bør opprette en tett dialog med «National Contact Points» (NCP) ved Forskningsrådet Forskere og ledelsen oppfordres til å benytte Forskningsrådets Brüssel-kontor til søknadsmøter, informasjonskilde og påvirkningsarena Forskere og ledelsen bør delta mer aktivt på ulike tematiske møter og innspillsmøter i Brüssel Forskere må legge ut sin forskningsprofil inn i ulike web-baserte portaler for å være søkbare for andre Institusjonenes web-sider om forskning tilrettelegges slik at våre forskere blir lett søkbare også internasjonalt Ansatte ved UiO, som sitter i ulike posisjoner i EU-systemet (Advisory Groups, evaluatorer), bør benyttes mer systematisk enn i dag i søknadsprosesser og for å gi råd til søkere og ledelse. Påvirkningsarbeid mot nasjonale finansieringskilder Alle store og relevante finansieringskilder for helseforskning i Norge (som bl.a. Forskningsrådet, De regionale helseforetak), bør så langt det er mulig tilrettelegge sitt søknadsskjema slik at det speiler krav i EU-søknadsoppsettet. Finansieringskildene bør kreve Curriculum Vitae i samme format som ERC (Jfr. Forskningsrådet). Finansieringskildene bør kunne innrette egne bevilgninger på en måte som i større grad stimulerer til EU-deltakelse. Internasjonaliseringen og kontaktnettet er viktig og bør være et tydelig krav fra de eksterne finansieringskildene i forbindelse med utlysninger. Styrke sektorsamarbeid Vinne i konkurransen sammen, samarbeide på alle nivå, samt fjerne hindre og redusere administrative strukturer som vanskeliggjør samarbeid. Utvikle en effektiv og omforent vertskapsmodell for eksterne prosjekter. Tettere samarbeid innen livsvitenskap mellom de medisinske fag, informatikk, statistikk, matematikk, fysikk etc. for å oppnå tverrfaglighet og større mulighet for å vinne i konkurransen. Koble inn også kravet om det mulige samfunnsbidraget fra forskningsresultatet ( impact ) 6

7 Tettere samordning mellom EU- og innovasjonsfeltet. Ivareta det institusjonelle ansvaret overfor forskerne Det må tilrettelegges for et godt støtteapparat, pre- og post-grant (driftsfase), både lokalt og sentralt. Nærhetsmodellen må anerkjennes som viktig i driftsfasen. Et tett samarbeid med ledelse på alle nivåer for bl.a. informasjon om utlysninger, innspill til arbeidsprogram, identifisere potensielle søkermiljø og bistå i arbeidet om gode søknadsprosesser. Det anbefales å etablere robuste søknadsprosesser slik at søknadene som sendes er gjennomarbeidet, ikke bare faglig, men også oppfyller EU-krav teknisk sett. Tett samarbeid med relevante næringsklynger og bedrifter der det er aktuelt anbefales for involvering i søknadsarbeid. Dette for å styrke «impact». Disse kan eventuelt også inviteres inn som «Small Medium Enterprises» (SMEs) i søknadene der det er naturlig. Legge til rett for aktiv bruk av frikjøp (fra undervisning eller klinisk arbeid) for faste vitenskapelige ansatte eller klinikere som skal søke f.eks. ERC, koordinatorprosjekter eller tematiske programmer. Synliggjøre PES-midler fra Forskningsrådet slik at de brukes mer aktivt. Vurdere insentiver for innvilgende EU-søknader som bl.a. koordinatorprosjekter. Bistå i arbeidet med karriereutvikling av yngre forskere når det gjelder å skrive gode søknader, synliggjøre virkemiddelapparatets krav og synliggjøre søknadsmuligheter. ERC-tildelinger bør kunne føre til vurdering om faste vitenskapelige stillinger ved UiO. Stimulere og legge til rette for og synliggjøre merverdien av utenlandsopphold både av kort eller lengre varighet for yngre forskere. Det må legges til rette for at unge forskere får vist selvstendighet på et tidligere tidspunkt enn det som observeres i dag og at CV speiler en slik karriereutvikling. 7