INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET - Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET - Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 30. september 2016 kl Sted: Universitetet i Oslo, Professorboligen Inviterte: Saksliste: Sak Beslutningssak Sak Beslutningssak Per Heitmann, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo Pål Bakke, spesialrådgiver, Oslo universitetssykehus HF Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av referater fra møter i Samarbeidsorganet mellom Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte 10. juni Utkast til referat fra ekstraordinært møte 9. sept.2016 Sak Drøftingssak Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid universitet og helseforetak Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak Innspill fra Samarbeidsorganet til Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid universitet og helseforetak Sendes ut pr e-post Sak Orienteringssak Totalbudsjettering av eksternt finansierte forskningsprosjekter 1. TDI- og leiestedsmodell ved UiO v/per Heitmann, seniorrådgiver, Enhet for lederstøtte, økonomi- og virksomhetsstyring, Universitetet i Oslo 2. Uttesting av TDI - modellen ved Oslo universitetssykehus HF v/ Pål Bakke, spesialrådgiver, Forskningsseksjonen, Stab forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak

2 Sak Drøftingssak Sak Beslutningssak Sentre for klinisk helseforskning som en oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 v/ Hilde Jerkø, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd, Erlend Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF, og Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Årsplan for Samarbeidsorganet 2016 Vedlegg: 1. Årsplan for Samarbeidsorganet 2016 Sak Beslutningssak Møteplan for Samarbeidsorganet 2017 Vedlegg: 1. Møteplan for Samarbeidsorganet 2017 Sak Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2017 Vedlegg: 1. Årsplan for Samarbeidsorganet 2017 Sak Orienteringssaker: a. Forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF 2017 status for tildelingsprosess v/ Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør -Øst RHF b. Utvikling av spesialistutdanningen for leger -status v/ Elisabeth Arntzen, utdanningssjef, Helse Sør -Øst RHF c. St prp. 158 L ( ) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid v/ Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo d. The Guild of European Research-Intensive Universities v/ Ole Petter Ottersen, rektor, Universitetet i Oslo Sak Eventuelt 2

3 UTKAST REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 10. juni 2016 kl Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus, Ullevål, Tårnbygningen, 2 et., møterom Legemessen Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir. (møteleder) Per Morten Sandset, dir. forskning, innovasjon og utdanning Elisabeth Arntzen, utdanningssjef Bjørn Erikstein, adm.dir. Oslo universitetssykehus HF, (frem til kl ) Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus Hilde Lurås, direktør forskning og innovasjon, Akershus universitetssykehus sykehus HF Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor Knut Fægri, viserektor Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet Odd Stokke Gabrielsen, professor, Institutt for biovitenskap, Det matematisknaturvitenskaplige fakultet (vara) Pål Kraft, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Observatører: Sekretariatet: Forfall Hilde Jerkø, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Øistein Myhre Winje, brukerrepresentant Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo, (referent) Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Universitetet i Oslo Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, Frode Gallefoss, forskningssjef, Sørlandet sykehus HF Heidi Kapstad, dekan, Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helseregionen og Universitetet i Agder Saksliste: Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling ble godkjent. Arbeid med spesialistutdanningen ble meldt inn som sak under eventuelt

4 Sak Beslutningssak Sak Drøftingssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 11. mars 2016 Referatet fra møte i Samarbeidsorganet 11.mars 2016 ble godkjent Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid universitet og helseforetak Cathrine Lofthus, adm.dir., presenterte status for arbeidet i den nasjonale arbeidsgruppen nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, se vedlagte presentasjon. Neste møte i arbeidsgruppen vil finne sted 30. juni hvor faktainformasjon fra skrivegruppene vil vurderes. Det vil deretter arbeides ut et rapportutkast som skal behandles i gruppens møte 22. august. Frist for endelig ferdigstillelse overfor departementene er utsatt til månedsskifte sept./okt. Samarbeidsorganet diskuterte hensiktsmessig prosess for å bidra og påvirke i sluttfasen av arbeidet. Man kom frem til at organets medlemmer bør få tilsendt utkastet fra skrivegruppene og at Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet får i oppgave å behandle rapportutkast og andre dokumenter i forkant av møtene 30.juni og 22. august. Samarbeidsorganet ønsket at det skulle berammes et ekstraordinært møte tidlig i september i sakens anledning Vedtak: 1. Det berammes et ekstraordinært møte i Samarbeidsorganet for vurdering av utkast til rapport fra den nasjonale arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak. 2. Arbeidsutvalget for Samarbeidsutvalget får i oppgave å vurdere og behandle rapportutkastet og andre dokumenter i forkant av møtene 30. juni og 22. august 3. Saksfremleggene til møte i den nasjonale arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak 30. juni 2016 distribueres til Samarbeidsorganets medlemmer. Sak Beslutningssak Utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2017 Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF redegjorde for årets søknads- og vurderingsprosess, herunder de regionale helseforetakenes nye, felles vurderingskriterier for kvalitet og nytte. I tillegg ble det lagt fram en oversikt over antall tildelte doktorgrads- og postdoktorstipend de siste årene som viste at forholdet har endret seg gradvis. Oversikten viste at Helse Sør- Øst RHF sist år tildelte like mange postdoktorstipend som doktorgradsstipend. Samarbeidsorganet diskuterte derfor muligheten av en aktiv kvotering av doktorgradsstipend for å unngå at det tildeles færre doktorgradsstipend enn postdoktorstipend. Dette vil bli eventuelt bli vurdert i forbindelse med tildelingsprosessen for Vedtak: Samarbeidsorganet slutter seg til foreliggende plan for utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for

5 Sak Beslutningssak Strategisk samordning Posisjonsnotat EU -søknader innen helseområdet Samarbeidsorganet vedtok i møte 23. september 2015 at en arbeidsgruppe skulle utforme et posisjonsnotat om videre prosess for oppfølging av EUsøknader innen helseområdet som en oppfølging av internseminar 21. august 2015 hvor et av temaene var EU-finansiering av forsking /oppbygging av insentiv - ordninger. Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet, orienterte om arbeidet med å utarbeide posisjonsnotatet. I arbeidet har man vært seg bevisst de politiske føringene, målrettet ledelsestrykk, og strukturelle utfordringer i sektorsamarbeidet i arbeidet med å utforme EU - posisjonsnotatet for Det medisinske fakultet og Helse Sør-Øst, med universitetssykehusene. Posisjonsnotatet er bygd opp rundt følgende fire områder med underliggende konkrete tiltak - Synliggjøre institusjonenes fortrinn og posisjoneringsarbeid - Påvirkningsarbeid mot nasjonale finansieringskilder - Styrke sektorsamarbeid - Ivareta det institusjonelle ansvaret overfor forskerne Samarbeidsorganet så seg svært fornøyd med posisjonsnotat. I diskusjonen fremkom det at UiOs benchmarkingsarbeid tydelig viste at forskerstøtte er av størst betydning for å søke om EU midler for forskerne. Posisjonsnotatet ivaretar dette aspektet samt føringene fra HelseOmsorg21 handlingsplanen. Vedtak: Samarbeidsorganet slutter seg til EU - posisjonsnotatet for Det medisinske fakultet og Helse Sør-Øst, med universitetssykehusene, med de innspill som kom i møtet. Posisjonsnotatet vedlegges referatet. Sak Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2016 Vedtak Årsplan 2016 for Samarbeidsorganet mellom Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo ble vedtatt med de endringene som fremkom i møtet. Sak Orienteringssaker: a. Utlysning av midler i langsiktig program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten Per Morten Sandset, direktør forskning, innovasjon og utdanning, orienterte om utlysningen. Programmet for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal bidra til at flere pasienter får mulighet til å delta i kliniske studier, bidra til økt koordinering av kompetanse, ressurser og infrastruktur, samt bidra til å styrke grunnlaget for å levere effektive og sikre helsetjenester av høy kvalitet. Programmet eies og administreres av de regionale helseforetakene i fellesskap. Se omtale 3

6 b. Utlysning av strategiske forskerstipend ved ikke-universitetssykehus Øystein Krüger, forskningssjef, orienterte om utlysning av strategiske forskerstipend ved de store ikke-universitetssykehusene i regionen. Formålet er å styrke forskningskompetansen ved disse sykehusene, og styret i Helse Sør-Øst RHF har avsatt inntil 6 mil. kr av regionale forskningsmidler for Søknadsfrist var 27. mai c. Evaluering av nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG Øystein Krüger, forskningssjef, orienterte om resultatet av evalueringen Evalueringsrapporten ble behandlet av NSG 2.mai d. Forskning og innovasjon til pasientens beste - Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2015 I Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2015 presenterer de regionale helseforetakene forsknings- og innovasjonsprosjekter til pasientens beste. Prosjektene omfatter blant annet forebygging av hjertesykdom ved revmatiske sykdommer, utvikling av en vaksine som kanskje kan redde livet til mange nyfødte, ny teknologi for å finne lungesvulster og forskning som har avslørt et fedme-gen. e. Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Rådsmedlemmene i Samarbeidsorganet redegjorde for status i arbeidet og medlemmenes synspunkter. Disse vil bli distribuert til medlemmene i Samarbeidsorganet. Sak Eventuelt Arbeid med spesialistutdanningen Ole Petter Ottersen, rektor, henviste til pågående arbeid i arbeidsgrupper knyttet til utvikling av ny ordning for legespesialistutdanning og ba om at man i dette arbeid må være seg bevisst at universitetene blir leverandør av videre- og etterutdanningstjeneste som må følge Kunnskapsdepartementets krav om 100 % ekstern finansiering av denne type aktivitet i henhold til BOA- reglementet. 4

7 Vedlegg sak Posisjonsnotat - EU-søknader innen helsefeltet Universitetet i Oslo v/det medisinske fakultet, UiO og Helse Sør-Øst v/universitetssykehusene Regjeringen har som mål å øke Norges uttelling i EUs rammeprogram Horisont2020 (H2020) med 60 % i forhold til tidligere rammeprogram. Dette er bakgrunnen for at Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør - Øst RHF (HSØ) nå kommer med tydelige styringssignaler til forskerne om å innhente mer ekstern finansiering fra H2020. Det er avsatt store nasjonale midler til helseforskning i H2020, og det forventes at Norge lykkes i å nå Regjeringens mål innen helseområdet Kunnskapsdepartementets Forskningsbarometer 2016 og NIFU rapporten 2013 viser at Oslo universitetssykehus HF (OUS) og UiO til sammen bruker 2,4 milliarder NOK til FoU prosjekter hvert år. OUS er den største helseforskningsinstitusjonen i Norge målt i FoU-utgifter (1,6 milliarder NOK). HSØ og UiO benytter til sammen tre ganger så mye til FoU innen helseforskning som NTNU/St. Olavs hospital og Universitetet i Bergen/Haukeland universitetssykehus. Det er derfor en klar forventning til at HSØ og UiO hver for seg og sammen, heretter kalt Region Sør - Øst, om å bidra til å innfri Regjeringens mål. Region Sør-Øst har store konkurransefortrinn på flere forskningsområder, både innen basalmedisin, translasjonsforskning og klinisk forskning. Mange av våre forskere holder et meget høyt faglig nivå og har en vitenskapelig merittering som gjør dem internasjonalt konkurransedyktige. Våre forskere er svært konkurransedyktige nasjonalt f.eks. ved tildeling av midler fra Forskningsrådet 1. For å stille sterkere i konkurransen om EU - midler til helseforskning, ønsker UiO og HSØ å se på ulike områder der våre institusjoner og forskere samlet sett kan utnytte synergier og felles styrke, med det formål at vi sammen kan hente mer forskningsmidler fra EU. Norge sendte inn 284 søknader i Societal Challenges 1 (SC1) programmet pr mars 2016, hvorav 29 av disse ble innstilt. Dette gir en suksessrate på 10.2 %. Til sammenligning er tilsvarende tall for "barometerlandene" Nederland (1235 søkte/140 innvilget), Østerrike (452søkte/57 innvilget), Sverige (637 søkte/64 innvilget), Finland (434 søkte/42 innvilget) og Danmark (497 søkte/57 innvilget). 2 Siden Norge sender færre søknader enn disse landene som det er naturlig å sammenligne oss med, er det verdt å merke seg at vi har en større andel søknader som innvilges innen helse relativt sett enn disse. En høyere innvilgelses-prosent kan således skyldes at de som faktisk søker har høy kvalitet på sine søknader og således er konkurransedyktige. Dette er et godt utgangspunkt for å stimulere flere forskningsmiljøer til å gå aktivt inn i søknadsprosesser mot H2020 samt å motivere forskere som ikke fikk tilslag i første runde om å søke igjen. Antall søknader til EU påvirkes også av nasjonale utlysinger innen overlappende tematiske områder. Parallelt med institusjonelle tiltak, bør nasjonale finansieringskilder bidra ved å innrette egne bevilgninger på en måte som ikke undergraver Regjeringens og institusjonenes strategi om flere EU-søknader. De siste år er det lagt ned mye arbeid og ressurser fra ledelsen i universitetet og helseforetakene for å øke antall søknader. Det er utarbeidet strategier, og et administrativt forskerstøtteapparat for eksternfinansiering er nå på plass i institusjonene. Samarbeidsavtalen mellom Det medisinske fakultet (Medfak) og OUS om nettverksmodell for felles forskerstøtte har bidratt positivt til økt samhandling innen forskerstøtte mellom Institutt for klinisk medisin og OUS. For å oppnå videre økning i innhenting av EU-midler til helseforskning, må støtteapparatet internt både på pre- og postgrant-siden styrkes ytterligere. 1 NIFU rapport Tallmateriale fra Forskningsrådet 5

8 Det må også arbeides for en kulturendring slik at våre forskere ser EU som en arena man kan posisjonere seg, og som man naturlig søker for å hente eksterne forsknings-midler på lik linje med de nasjonale midlene. På denne bakgrunn mener vi at det er hensiktsmessig å legge vekt på følgende områder/tiltak for å posisjonere UiO og HSØ ytterligere i å hente ut finansiering til helseforskning fra H2020: Synliggjøre institusjonenes fortrinn og posisjoneringsarbeid Fagmiljøer og enkeltforskere oppfordres til å gi konkete innspill til Advisory Group når det gjelder Advice for work programmes of the Horizon 2020 Advisory Group», for Societal Challenge 1, "Health, Demographic Change and Wellbeing" (Professor Anne Inger Helmen Borge, UiO, er medlem av denne gruppen) Det må etableres en god praksis for innspillsprosesser når det gjelder høringsnotater i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsprogrammer i regi av EU. Flere forskere bør melde seg som kandidater til vurderingskomiteene til/for de ulike programmene i H2020 Forskerne og ledelsen bør opprette en tett dialog med «National Contact Points» (NCP) ved Forskningsrådet Forskere og ledelsen oppfordres til å benytte Forskningsrådets Brüssel-kontor til søknadsmøter, informasjonskilde og påvirkningsarena Forskere og ledelsen bør delta mer aktivt på ulike tematiske møter og innspillsmøter i Brüssel Forskere må legge ut sin forskningsprofil inn i ulike web-baserte portaler for å være søkbare for andre Institusjonenes web-sider om forskning tilrettelegges slik at våre forskere blir lett søkbare også internasjonalt Ansatte ved UiO, som sitter i ulike posisjoner i EU-systemet (Advisory Groups, evaluatorer), bør benyttes mer systematisk enn i dag i søknadsprosesser og for å gi råd til søkere og ledelse. Påvirkningsarbeid mot nasjonale finansieringskilder Alle store og relevante finansieringskilder for helseforskning i Norge (som bl.a. Forskningsrådet, De regionale helseforetak), bør så langt det er mulig tilrettelegge sitt søknadsskjema slik at det speiler krav i EU-søknadsoppsettet. Finansieringskildene bør kreve Curriculum Vitae i samme format som ERC (Jfr. Forskningsrådet). Finansieringskildene bør kunne innrette egne bevilgninger på en måte som i større grad stimulerer til EU-deltakelse. Internasjonaliseringen og kontaktnettet er viktig og bør være et tydelig krav fra de eksterne finansieringskildene i forbindelse med utlysninger. Styrke sektorsamarbeid Vinne i konkurransen sammen, samarbeide på alle nivå, samt fjerne hindre og redusere administrative strukturer som vanskeliggjør samarbeid. Utvikle en effektiv og omforent vertskapsmodell for eksterne prosjekter. Tettere samarbeid innen livsvitenskap mellom de medisinske fag, informatikk, statistikk, matematikk, fysikk etc. for å oppnå tverrfaglighet og større mulighet for å vinne i konkurransen. Koble inn også kravet om det mulige samfunnsbidraget fra forskningsresultatet ( impact ) 6

9 Tettere samordning mellom EU- og innovasjonsfeltet. Ivareta det institusjonelle ansvaret overfor forskerne Det må tilrettelegges for et godt støtteapparat, pre- og post-grant (driftsfase), både lokalt og sentralt. Nærhetsmodellen må anerkjennes som viktig i driftsfasen. Et tett samarbeid med ledelse på alle nivåer for bl.a. informasjon om utlysninger, innspill til arbeidsprogram, identifisere potensielle søkermiljø og bistå i arbeidet om gode søknadsprosesser. Det anbefales å etablere robuste søknadsprosesser slik at søknadene som sendes er gjennomarbeidet, ikke bare faglig, men også oppfyller EU-krav teknisk sett. Tett samarbeid med relevante næringsklynger og bedrifter der det er aktuelt anbefales for involvering i søknadsarbeid. Dette for å styrke «impact». Disse kan eventuelt også inviteres inn som «Small Medium Enterprises» (SMEs) i søknadene der det er naturlig. Legge til rett for aktiv bruk av frikjøp (fra undervisning eller klinisk arbeid) for faste vitenskapelige ansatte eller klinikere som skal søke f.eks. ERC, koordinatorprosjekter eller tematiske programmer. Synliggjøre PES-midler fra Forskningsrådet slik at de brukes mer aktivt. Vurdere insentiver for innvilgende EU-søknader som bl.a. koordinatorprosjekter. Bistå i arbeidet med karriereutvikling av yngre forskere når det gjelder å skrive gode søknader, synliggjøre virkemiddelapparatets krav og synliggjøre søknadsmuligheter. ERC-tildelinger bør kunne føre til vurdering om faste vitenskapelige stillinger ved UiO. Stimulere og legge til rette for og synliggjøre merverdien av utenlandsopphold både av kort eller lengre varighet for yngre forskere. Det må legges til rette for at unge forskere får vist selvstendighet på et tidligere tidspunkt enn det som observeres i dag og at CV speiler en slik karriereutvikling. 7

10 UTKAST REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET Referat fra ekstraordinært møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 9. september 2016 kl Sted: Universitetet i Oslo, Professorboligen, Karl Johans gate 47 Tilstede: Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir. (møteleder) Per Morten Sandset, dir. forskning, innovasjon og utdanning Elisabeth Arntzen, utdanningssjef Bjørn Erikstein, adm.dir. Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Tone Ikdahl, vise adm. dir. Akershus universitetssykehus sykehus HF Frode Gallefoss, forskningssjef, Sørlandet sykehus HF Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet Observatører: Sekretariatet: Forfall: Hilde Jerkø, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF, Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF (referent) Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo (referent) Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Universitetet i Oslo Knut Fægri, viserektor, Universitetet i Oslo Pål Kraft, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Heidi Kapstad, dekan, Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helseregionen og Universitetet i Agder Øistein Myhre Winje, brukerrepresentant

11 Saksliste: Behandling av rapportutkast fra nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid universitet og helseforetak Bakgrunn Samarbeidsorganet mellom Helse Sør Øst RHF og Universitetet i Oslo mottok 2. september 2016 utkast til rapport fra nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid universitet og helseforetak. Medlemmene i Samarbeidsorganet var henstilt om å sende inn skriftlig innspill til sekretariatet i forkant. Følgende innspill forelå til og i møte: Helse Sør - Øst - Notat fra Oslo universitetssykehus HF (vedlegg 1) - Innspill fra Sørlandet sykehus HF om at begrepet helseforetak ikke kan sidestilles med universitetssykehus i rapporten Universitetet i Oslo - Notat (vedlegg 2) - Utkast til rapport med kommentarer Observatører - E-post fra Øistein Myhre Winje, brukerrepresentant - Innspill fra Hilde Jerkø, Forskningsrådet, om en ettersending av forslag til korrigert omtale av forskningsinfrastruktur. Behandling av rapporten Cathrine Lofthus gjennomgikk innledningsvis mandatet for utvalgets arbeid og påpekte at rapporten primært omhandler sektorsamarbeid knyttet til helseforskning og ikke har utdanning som hovedtema. I diskusjonen i møtet ble spesielt problemstillinger knyttet til areal, gaveforsterkning og infrastruktur berørt. Det ble også påpekt at ikkeuniversitetssykehusenes spesielle behov ikke er omtalt i rapportutkastet. Det var enighet i møtet om å utforme et felles innspill fra Samarbeidsorganet til det nasjonale utvalget, med utgangspunkt i forhåndsmottatte kommentarer (se over) og diskusjonen i møtet. Vedtak Sekretariatet utformer utkast til innspill fra Samarbeidsorganet for Helse Sør-- Øst RHF og Universitetet i Oslo til den nasjonale gruppens møte 12. september Innspillet godkjennes av adm. dir. Cathrine Lofthus og rektor Ole Petter Ottersen på vegne av Samarbeidsorganet før det oversendes den nasjonale arbeidsgruppen. Innspillet fra Samarbeidsorganet er vedlagt referatet. 2

12 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 30. september 2016 Saksbehandler: Randi Vad Sak nr Samordning mellom universiteter og helseforetak Siden dette arbeidet skal forankres i de regionale samarbeidsorganene, behandlet Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo denne saken i ekstraordinært møte den 9. september 2016 for å gi innspill til den nasjonale arbeidsgruppen. De regionale samarbeidsorganene vil motta et revidert utkast til rapport den 7. oktober med ny frist for innspill den 21. oktober. Innleveringsfristen for rapporten er utsatt til 30. november 2016.

13 9. september 2016 Innspill fra Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo til nasjonal rapport: Samspillet mellom universiteter og helseforetak Det vises til rapportutkastet som ble sendt ut den 2. september Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo behandlet utkastet i ekstraordinært møte 9. september og følgende innspill: Generelle kommentarer: Rapporten beskriver i stor grad faktaopplysninger. Det anbefales at det settes inn oppsummeringer med forslag til tiltak for å sikre det videre oppfølgingsarbeidet. Begrepet helseforetak brukes synonymt med universitetssykehus i hele rapporten. Begrepet ikke-universitetssykehus nevnes ikke selv om disse står for ca. 20 % av forskningsproduksjonen i norske helseforetak. Dermed diskuteres heller ikke ordninger og utfordringer knyttet til ikke-universitetssykehusene. Endringsforslag til rapportens del 2 er ikke tatt med her, men vil bli inkludert ved gjennomgang av endelig rapportutkast. Del 3 Oppsummering og løsningsforslag Punkt SAMARBEIDSMODELLER OG ARENAER Sektorene har delvis et felles mål, men ikke et felles oppdrag, om helseforskning- og utdanning. Dette fører til suboptimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Helseforskningsbegrepet må tydeliggjøres slik at forskning med klinisk nytte som siktemål forstås på samme måte i alle regioner og i begge sektorer. Kommentar: Betydningen av samarbeidet bør løftes ved at det framgår tydeligere at dette er positivt og har et ytterligere potensial. Nederlandsmodellen oppfattes som utdatert siden den teknologiske utviklingen i samfunnet krever en bredere samarbeidsflate mellom spesialisthelsetjenesten og universiteter. Dette er også i overenstemmelse med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Punkt SAMARBEIDSARENAER Utvalget foreslår videre at det etableres et toppledermøte f.eks. med deltakelse av statsråder/ statssekretærer for KD og HOD for å koordinere felles anliggende for helseforskning og helseutdanninger, slik som dimensjonering av helseutdanningene og større satsinger innen helseforskning og -innovasjon. Med Nederlandsmodellen berørt over som inspirasjon, anbefaler utvalget at det etableres gjensidig styrerepresentasjon mellom universitet og regionalt helseforetak og mellom universitetssykehus og helsefakultet/medisinsk fakultet. 1

14 Kommentarer: a) Samarbeidsorganet støtter intensjonen om bedre samordning på tvers av KD og HOD, men ser ikke behov for et så politisk topptungt utvalg som her skisseres. Det vil være større behov for fortløpende og systematisk koordinering mellom embetsverket (inkludert ledernivå) i henholdsvis KD og HOD, vedrørende forhold som investeringsplaner, dimensjonering/opptrapping og finansiering av utdanninger med praksisplasser i helseforetakene, utarbeidelse av proposisjoner/meldinger etc om saker som berører begge sektorer. Samarbeidsorganet anbefaler at det i stedet at det opprettes en koordinator for Life Science slik i regjeringen har Sverige har opprettet. Dette vil også være i overensstemmelse med HelseOmsorg21-arbeidet. Se: b) Samarbeidsorganet mener at det ikke er hensiktsmessig å henvise til Nederlandsmodellen i rapporten. Gjensidig styrerepresentasjon på begge de nevnte nivåer kan i mange tilfeller være fornuftig, men er ressurskrevende verv for representantene og ikke nødvendigvis alltid hensiktsmessig. Styrefunksjoner, oppgaver og ansvar for styremedlemmer er også ulikt for universiteter og helseforetak, og det bør derfor være åpent for en løpende vurdering, snarere enn nedfelt som et krav i vedtekter. Viktigst er trolig styrerepresentasjon fra universitetene i universitetssykehusenes styrer og representasjon fra universitetssykehusene i styret for medisinske/helsefakulteter. Punkt AREAL Utvalgets vurdering legger til grunn at aktiviteter innen forskning, innovasjon og utdanning har behov for integrerte areal. En slik integrasjon er ivaretatt i sameieavtalen St. Olavs hospital/ntnu som bygger på en organisasjon av universitetssykehuset der undervisnings- og forskningsfunksjoner er integrert i bygg for kliniske funksjoner. Samarbeidsmodellen bygget på det tinglyste sameiet ansees av utvalget å fungere godt og anbefales videreført som prinsipp ved nybygg for universitetssykehus. Dette innebærer samfinansiering mellom de to sektordepartementene, der KD finansierer undervisnings- og forskningslokalene i universitetssykehus gjennom tilskudd som også inkluderer løpende tilskudd til drift og vedlikehold. Kommentar: På det nåværende tidspunkt vil ikke UiO kunne støtte rapportens anbefaling om tinglyst sameie som eneste modell. UiO mener at det først må avklares hvilke forpliktelser regionsykehuset (her OUS) har til å medvirke til utdanning av medisinerstudenter i forhold til det tidligere regionsykehustilskuddet. Dette tilskuddet ble lagt om to ganger på tidlig 2000-tallet (etter helsereformen). I den siste endringen, i statsbudsjettet for , ble tilskuddet som skulle kompensere for merkostnader ved medisinerutdanning lagt inn i den ordinære rammen til RHF-ene. Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og UiO mener derfor at tre alternative modeller for arealdisposisjoner i nybygg må beskrives og konsekvenssutredes i rapporten. 2

15 a. Eierandelmodellen. Innebærer at universitetet med basis i midler fra KD går inn som eier av en andel av nybygd areal. Denne modellen er benyttet ved St.Olavs hospital/ntnu. Forsknings- og undervisningslokaler for NTNU ble finansiert av KD ved utbyggingen av St. Olavs hospital, og NTNU står i dag som eier av ca. 25 % av sykehusarealene regulert i et tinglyst sameie- b. Tilskuddsmodellen. Innebærer at KD gir tilskudd til bygging av et definert areal, og at universitetet gis bruksrett til dette. Denne modellen er benyttet ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Ved bygging av Ahus bevilget KD egne midler til bygging av 4000 m 2 til universitets-formål. Disse arealene har UiO bruksrett til i henhold til samarbeidsavtalen mellom de to institusjonene. c. Leiemodellen I denne modellen er helsesektoren ansvarlig for bygging av nye universitetssykehus, mens universitetene er leietagere og betaler for drift og nedskriving av arealer. Uavhengig av modell er det svært viktig at dersom KD bidrar med finansiering av lokaler i bygging av nye sykehus, så skal ikke det gå på bekostning av andre viktig byggeprosjekter i UH-sektoren. I tillegg er det meget viktig at det foretas konsekvensanalyser HARMONISERING AV INSENTIVER OG FINANSIERINGSORDNINGER a) Insentivordningen Utvalget fremmer et nøytralitetsprinsipp for forskningsinsentiver. Med dette menes at rammene for gjennomføring av forskning bør være så like som mulig, og at insentivene gir full uttelling i begge sektorer. Dette vil bidra sterkt til at det er faglige vurderinger som ligger til grunn for forankring av forskningsaktiviteter og prosjekter. Nøytrale rammebetingelser vil videre kunne gi bedre muligheter for å bygge opp felles og likeverdige administrative støttefunksjoner for begge sektorer. Utvalget anbefaler en videre harmonisering av insentivstrukturen med mål om full uttelling i begge sektorer. Kommentar: Den aktivitetsbaserte finansieringen i hver av sektorene er primært laget for, og egnet til, fordeling av midler innad i hver enkelt sektor etter relativ innsats. Denne ordningen er ikke primært innrettet mot stimulering til samarbeid mellom sektorene og er ulik i størrelse og håndtering i de to sektorene. Det har vært en harmonisering mellom sektorene mtp noen av komponentene som inngår. Forslag til tekst: Harmonisering av komponentene som inngår bør videreføres etter som systemene videreutvikles. Det er viktig at man vurderer om dobbelt uttelling, som i dag skjer for doktorgrader, dvs teller fullt i begge sektorer) også bør utvides til publikasjoner og internasjonal finansiering og NFR-prosjekter. Det kan hevdes at personer med dobbeltstilling UiO/helseforetak, mister halvparten av bidraget sitt innenfor hver sektor sammenlignet med personer ved andre institusjoner (helsesektoren) og andre institutter (universitetssektoren). Kvadrering av forfatterandel har bidratt til utjevning spesielt mellom medisin vs andre fagområder. Dersom regjeringen ønsker en særskilt stimulering av miljøer 3

16 med EU-finansiering og store sentre, er det mest hensiktsmessig at dette gjøres gjennom separate ordninger og ikke primært gjennom aktivitetsbasert finansiering i sektorene. b) Gaveforsterkningsordningen Dagens gaveforsterkningsordning omfatter private gaver gitt til langsiktig grunnleggende forskning og utløser ytterligere midler fra KD ved plassering i universitetene. Utvalget anbefaler at gaveforsterkningsordningen utvides til å inkludere forskning i helseforetakene. Kommentar: Samarbeidsorganet støtter en styrking av denne ordningen og en utvidelse til også å gjelde helsesektoren for å stimulere til flere private gaver til forskning. Dette gjelder under forutsetning av at dette kommer i tillegg til dagens ordning og ikke berører finansiering av grunnforskning gjennom gaveforsterkningsordningen i KD/NFR-aksen, dvs at dette må finansieres med HOD-midler. I tillegg bør det gjennomføres en gjennomgang av helhetsperspektivet med tanke på finansieringsordninger for helseforskning samlet ADMINISTRATIVE FORHOLD Felles tjenester for begge sektorer bør kunne innebære en samling av arbeidsoppgaver mellom sektorene, f.eks. ved at universitetet bygger opp felles forskningsstøtte, felles utdanningsstøtte, EU kontor, osv. på vegne av begge organisasjoner etter nærmere avtale om dette mellom partene. Utvalget vurderer det som vesentlig at regelverk gir åpning for slike avtaler. Kommentar: felles utdanningsstøtte anses som uaktuelt, da sektorene har svært forskjellige oppgaver/roller knyttet til utdanning. Samling av forskningsstøtteoppgaver (inkl. EU-kontor) kan være aktuelt, men hva dette bør omfatte vil avhenge av størrelse og andre lokale forhold. «Utvalget foreslår at det etableres et prosjekt som ser på samordning av administrative regelverk, systemer og rutiner. Prosjektet bør søke å finne løsninger for enklere håndtering av delte stillinger, forbedre tilgang til og deling av forskningsinfrastruktur og administrative støttetjenester samt etablere felles praksis for rapportering og regnskapsføring av prosjekter. Det vil være viktig å utrede mulighetene for å etablere felles forskningsadministrative tjenester for universitetene og helseforetakene, herunder muligheter for å etablere felles sentre (regionalt) med ansvar for administrativ støtte til eksternfinansierte fellesprosjekter som EU-prosjekter.» Kommentar: Samordning av rutiner som gjelder felles aktiviteter bør tilstrebes der det er mulig, men så lenge det er ansettelsesforhold og rapportering i forskjellige sektorer vil det være en del områder der de ulike organisasjonene har ulike interne behov når det gjelder rutiner og systemer. Utvalget foreslår at større forskningssentre (SFF, SFI, KG Jebsen-sentre) etableres og administreres i en institusjon med økonomisk bidrag fra begge institusjoner. Dette vil sikre at alle ansatte har én arbeidsgiver og et administrativt system å forholde seg til. Kommentar: Beskrivelsen av dette forslaget virker ufullstendig. Dette vil trolig ikke fungere over tid, fordi ansatte vil gå inn og ut av ulike senterkonstellasjoner og institusjoner og i så fall stadig måtte skifte arbeidsgivere. For eksempelvis SFF NORMENT, vil det dessuten være partnere og ansatte på tvers av regioner (UiO, UiB og OUS). For SFI (deling med næringsliv) synes dette helt uaktuelt. 4

17 10.6 FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Merverdiavgift trekkes ofte fram som et hinder til effektiv samhandling og ressursutnyttelse på tvers av sektorene, særlig med tanke på prising av tjenester og leveranser fra kjernefasiliteter og forskningsinfrastruktur. Oppfatningen kan bygge på uklarheter rundt tolkningen av Kunnskapsdepartementets Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (F-07-13). Tjenester fra forskningsinfrastrukturer til FoU-prosjekter utenfor egen institusjon har vært vurdert som oppdrag og dermed økonomisk aktivitet, slik at de prises med merverdiavgift i henhold til Statsstøtteregelverket. Fortolkningen er lagt til grunn også for leveranser til bidragsforskning, uten at dette har vært KDs intensjon med reglementet. Dette er et eksempel på at manglende avklaringer og tydelighet rundt fortolkninger kan utfordre samarbeid og optimal utnyttelse av store nasjonale satsinger som forskningsinfrastruktur. Forslag til ny tekst: "Merverdiavgift trekkes ofte fram som et hinder til effektiv samhandling og ressursutnyttelse på tvers av sektorene, særlig med tanke på prising av tjenester og leveranser fra kjernefasiliteter og forskningsinfrastruktur. Dessuten er det uklarheter rundt tolkningen av Kunnskapsdepartementets Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (F-07-13): Tjenester fra forskningsinfrastrukturer til FoU-prosjekter utenfor egen institusjon har vært vurdert som oppdrag, og dermed økonomisk aktivitet, slik at de prises med merverdiavgift i henhold til Statsstøtteregelverket. Fortolkningen er lagt til grunn også for leveranser til bidragsforskning, uten at dette har vært KDs intensjon med reglementet. Denne uklarheten er imidlertid i ferd med å bli ryddet av veien, se LENKE. Dette er et eksempel på at manglende avklaringer og tydelighet rundt fortolkninger kan utfordre samarbeid og optimal utnyttelse av store nasjonale satsinger som forskningsinfrastruktur." Det bør fremgå at uklarhetene rundt tolkningen av Kunnskapsdepartementets Reglement F langt nå på vei er ryddet av veien. Se Forskningsrådets nettsider: &lang=no 5

18 Saksfremlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 30. september 2016 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Totalbudsjettering av eksternt finansierte forskningsprosjekter I rapporten fra Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse fra 6. mars 2015 fremkommer følgende anbefalinger: 1. Det arbeides videre med å få til en gradvis samordning av budsjettering på tvers av sektorene. Et viktig utgangspunkt for et slikt arbeid er at man må synliggjøre forskningsprosjektenes totale kostnader, uavhengig av hvem som finansierer prosjektet og ved hvilken institusjon inntekter/kostnader vil bli regnskapsført. 2. Det settes i gang et utviklingsarbeid for å etablere en modell for total budsjettering for ekstern finansiert helseforskning i helseforetak, basert på de samme grunnprinsipper som for TDI-modellen, som benyttes i universitets - og høyskolesektoren, men tilpasset helseforetakenes egenart. Siktemålet er å etablere en modell med gyldighet på tvers av sektorer.» Per Heitmann, Universitetet i Oslo vil orientere om TDI og leiestedsmodell som er pålagt å benytte ved søknad om ekstern finansiering av forskningsprosjekter for ansatte ved UiO Pål Bakke, Oslo universitetssykehus HF, vil orientere om et arbeid satt i gang om uttesting av TDI - modellen ved Oslo universitetssykehus HF som en oppfølging av anbefalingen i rapporten.

19 Årsplan 2016 for Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 25. januar Spesialistutdanning for leger 11. mars Tema internseminar Strategisk samordning - Oppfølging av EU - søknader helseområdet - Vertskapsfunksjonen for eksternt fin, prosjekter Oppfølging av handlingsplanen for HO21 Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 6. april 10. juni Utlysning av forskningsmidler 2017 Posisjonsnotat EU - søknader helseområdet Årsplan 2016 Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak Referater Regional IKT-tjeneste for forskning Persontilpasset medisin Seminar om behovsidentifisert forskning Intern seminar Utlysning av midler i langsiktig program for klinisk behandlingsforskning i Utlysning av strategiske forskerstipend ved ikke-universitetssykehus Evaluering av nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG Evaluering av nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG Forskning og innovasjon til pasientens beste Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2015 Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Seminar i SO 26. august Forskningsetikk Resultatindikatorer Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 13. juni, 31.. august, Møteplan 2017 Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom Status for tildelingsprosessen forskningsmidler 30. september Årsplan 2016 og 2017 universitet og helseforetak 2017 Sentre for klinisk helseforskning Utvikling av spesialistutdanningen Stortingsproposisjon-forskningsetikkloven Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 12. oktober, 18.november Tildeling av forskningsmidler 2017 Utdanning Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom 2. desember IKT -fyrtårn innen helse universitet og helseforetak Oppfølging av handlingsplanen for HO21 Utvikling av spesialistutdanningen for leger 1

20 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 30. september 2016 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr. xx Møteplan for Samarbeidsorganet 2017 Forslag til møteplan for Samarbeidsorganet - Fredag 3. mars 2017 hos Universitetet i Oslo - Fredag 16. juni hos Helse Sør - Øst RHF - Fredag 22. september hos Universitetet i Oslo - Fredag 1. desember hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes fra kl Møteplanen legges ut på nettsidene til Samarbeidsorganet: Vedtaksforslag: Samarbeidsorganet vedtok følgende møteplan for 2017: Fredag 3.mars hos Universitetet i Oslo Fredag 16.juni hos Helse Sør - Øst RHF Fredag 29.september hos Universitetet i Oslo Fredag 8. desember hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes kl

21 Årsplan 2017 for Samarbeidsorganet - Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget vil berammes 3. mars Vertskapsrolle for store felles prosjekter med ekstern finansiering Årsplan 2017 Utlysning av forskningsmidler2018 Oppfølging av forskningsetikkloven Oppfølging av rapport fra Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak Utdanning Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget vil berammes 16. juni Utlysning av forskningsmidler2018 Årsplan 2017 Oppfølging av rapport fra Nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom universitet og helseforetak Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget vil berammes 22. september Årsplan 2017 Møteplan 2018 Årsplan 2018 Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget vil berammes 1. desember Tildeling av forskningsmidler 2018 Årsplan 2018 Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Utvikling av spesialistutdanningen for leger HelseOmsorg21-monitor Resultat av tildelingsprosessen i langsiktig program for klinisk behandlingsforskning Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Utvikling av spesialistutdanningen for leger Lansering av The Guild of European Research-Intensive Universities Status for tildelingsprosessen forskningsmidler 2018 Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Utvikling av spesialistutdanningen for leger 1