Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL - Næringspolitiske verksted 9. april 2008 Thor Erik Grammeltvedt
Innhold Status for vedtak for 2007 og varsel for 2008 Justeringsparameteren Evaluering av vektene i regional- og sentralnettmodellen Benchmarkingmodeller og insentiver Vektrestriksjoner i distribusjonsnettet Grensesnitt, Øyer, småkraft og innmating av lokalproduksjon Mulige prosjekter i 2008 2
Vedtak 2007 og varsel for 2008 Inntektsrammene for 2007: Endringer som følge merknader til egne og andres data og kontrollbesøk NVE har registrert 39 klager på vedtaket Inntektsramme for 2008: Arbeider med merknader til egne (15) og andres data (26) Distribuere notat som oppsumerer merknadene Kun kontakte de selskapene der det er behov for mer informasjon Gjennomføre kontrollbesøk 20,0 % 16,0 % 12,0 % 8,0 % 4,0 % 0,0 % -4,0 % -8,0 % Kalibrert avkastning 2007 Kalibrert avkastning 2008 (Normert til 2007 nivå) Gjennomsnitt 07 og 08 Normert avkastning i 2007 7,8 pst. -12,0 % 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 127 133 139 145 151 3
Justeringsparameteren Ekstern utredning av NHH/SNF Oppgavebeskrivelsen: 1. Oppdragstaker skal med utgangspunkt i økonomisk teori og regnemodeller vurdere og illustrere om virkningen av justeringsparameteren, slik den er utformet og praktiseres, over tid er i strid med regulerings overordnede formål om over tid å gi selskapene en rimelig avkastning ved effektiv drift. 2. Med utgangspunkt i konklusjonene i 1 skal oppdragstaker vurdere og foreslå alternative måter og utforme justeringsparameteren på som er bedre tilpasset reguleringens overordnede formål. Oppdragstaker skal i denne sammenheng blant annet vurdere om faktoren på 1,6 i kontrollforskriftens 8-5 benyttets ved fastsettelsen av justeringsparameteren er fastsatt på riktig grunnlag. Begrunnelsen for dette skal dokumenteres og illustres med regnemodeller, der alternative verdier på denne størrelsen skal fremkomme. 3. Oppdragstaker skal gi en vurdering om anbefalingene som resulterer av arbeidet i punkt 1 og 2 fører til behov for endringer i kontrollforskriften særlig i tilknytning til 8-5. 4
Disposisjon av analysen 5 1. Teoretisk begrunnelse Kostnadsgrunnlag og rentetap Illustrasjon med numeriske eksempler / beregningsmodeller 2. Inntektsrammer for 2007/2008 Kalibrering av bransjeinntekt og normalavkastning - Beregning av justeringsparameter - Hvordan kalibrering og justeringsparameter virker sammen Illustrasjoner ved hjelp av beregninger / regnemodeller 3. Behov for endringer? Illustrasjon vha regnemodell 4. Mulige endringer Utforming av justeringsparameteren - herunder faktoren 1,6 Anvendelse sammen med kalibrering - ulike muligheter Alternativ til justeringsparameter - justering av kostnadsgrunnlaget 5. Konklusjoner og anbefalinger
Justeringsparameteren veien videre Motta rapporten fra NHH/SNF innen utgangen av mai rapporten vil bli presentert for referansegruppene og lagt ut på NVEs hjemmesider. Vurdere behovet for endringer i reguleringen også eventuelt forskriften. Sende ut forslag til endringer i reguleringen og eventuelt forskriften på høring tidlig på høsten. Oppsummere og konkludere behovet for endringer i reguleringen og vedta eventuelle endringer i forskriften innen varsel om vedtak. 6
Vurdering av vektene i regional- og sentralnettsmodellen Energidata Parametrisk modell nettets oppgaver Separatanalyse for regional og sentralnettnettet og for D&V og Bygging og utvikling. Effektivitet i = (Ressurser i Potensiale i ) / ressurser i Nettvolum = Σ (enheter i * vekt i ) summert over alle komponenttyper i. ressurser kost oppgave kost driver kost vekt f normering for ulike enhetskost og bokføringsforskjeller vekting : Ε ffektivitet effektivitetsfaktor Potensial Potenzial benchmarking mot referansefaktor normert potensial denormering denormert potensial Justering for avvik i kostnadsføring for aktivitet over tid og nettnivå, Alder, avvik i effektivitet, geografi. 7 37 av 78 selskaper med i analysen
Hovedkonklusjonen i vurderingen av vektene i R&S-modellen Det er grunnlag for å justere noen av vektene Forholdet mellom anleggskomponentgruppene Det relative forholdet mellom kapitalvektene og drift- og vedlikeholdsvektene Alder har stor betydning Er det en fare for at vi baserer DEAfronten på urealistisk gamle nett? Aldersfordeling for anleggsbidragsfinansierte vs. ordinære anlegg 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 277 215 566 62 503 282 611 DEA-ressultat Norsk Energi DEA Varsel 2007 624 249 295 521 269 675 275 86 206 311 574 164 Tilsynelatende store variasjoner i kostnadsdata Periodisering og fordeling mellom nettnivåer 8
Oppgaver og vekter i regional- og sentralnettet veien videre Kortsikt bedre vekter Forbedre vektene i tråd med anbefalingene fra Energidata Langsikt oppgaver og vekter Vurdere oppgavene i regional- og sentralnettet i samarbeid med referansegruppen. Utarbeide et system for kontinuerlig oppdatering av vektene eksternt prosjekt - samarbeid med bransjen? En god oppgave beskrivelse og et godt vektsystem er første skritt på veien mot en oppgavebasert modell. 9
Benchmarkingmodeller og insentiver Econ 2008-031. Hvilke incentiver gir forskjellige benchmarkingmodeller for kostnadseffektivitet og investeringer? Forenklet utgave av inntektsrammemodellen: IR =(1 ρ)k+ρθk, der θ er målt effektivitet. Incentiver er ikke det samme som rettferdighet Inntektsramme reguleringen gir insentiver til effektivisering Alle selskap har insentiv til å gjennomføre effektive Investering. Korrekte modeller er identiske: Den parametriske modellen: Funksjonsform og parameterverdier er 100 prosent korrekte. DEA-modellen: At fronten er korrekt. Tilstrekkelig antall effektive selskaper. 10
Hovedkonklusjonene - Benchmarkingmodeller og incentiver Oppgavebaserte modeller krever mer informasjon a priori Oppgavebaserte har svakheter knytte til incentivene fare for dobbeltkompensasjon Risikoen for selskapene er minst like stor i en oppgavebasert modell DEA-modellen har svakheter antall enheter og datakvalitet - insentivegenskapene samlet sett bedre Valg av modell Valg av modell hvilke kriterier som vektlegges og samspillet mellom økonomiske insentiver og andre virkemidler 11
Insentiver veien videre Econ DEA-modeller er på sin side sårbare for feil i data eller et utilstrekkelig antall observasjoner. Vurdere fronten som fastsettes i regional og sentralnettet Alderens rolle og betydning i regional og sentralnettet (inkl. alder på anleggsbidragsfinansierte anlegg). Periodisering og fordeling av kostnader Vurdering av geografiparametere i R&S-nettet Finansiering av investeringer Nåverdiberegninger av inntektsstrømmen knyttet til investeringer i forbindelse med reguleringen. Utfordringer for nåverdiberegningene av Kostnadsfordeling mellom nettnivåer og periodisering av kostnader. Aldersforskjeller også for anlegg finansiert med anleggsbidrag 12
Hovedkonklusjonen i arbeidet med vektrestriksjoner Mulig å innføre vektrestriksjoner Både mellom ulike nettvariable og i forhold til geografivariablene Må vurdere realismen i de ulike begrensningene Omfordeling fra selskaper med høyt til selskaper med lavt DEA-resultat NVE har bedt referansegruppen om kommentarer innen 14. april 13
DEA-resultat med vektrestriksjoner 14
Vektrestriksjoner - Veien videre Kommentarer fra referansegruppen innen 14. april Avhengig av tilbakemeldingene planlegges eksternt prosjekt utarbeide konkret forslag til vektrestriksjoner Forslaget vil bli gjenstand for dialog og høring med bransjen Vil kunne bli implementert for inntektsrammene for 2009 Utfordring anskaffe/utvikle programvare som kan håndtere tilstrekkelig antall vektrestriksjoner 15
Videreutvikling av distribusjonsnettmodellen Kortsikt Grensesnitt, Øyer og Småkraft og Lokal innmating Grensesnitt Innrapportering av data for alle aktuelle komponenter i distribusjonsnettet (ikke bare utvekslings punkt). Vurdere omfang og variabelens rolle Øyer, Småkraft og Lokal innmating Kjøre analyser basert på nye kvalitetssikrede data Vurdere implementering Langsikt Eksogene oppgavevariable Kartlegge tilgengelige data Gjennomføre pilotstudier 16
Videreutvikling av distribusjonsnettmodellen Veien videre Arbeidet med grensenittsvariabelen, Øyer og småkraft og lokalinnmating Vil bli drøftet med referansegruppen. Konkrete forslag vil bli gjenstand for dialog og høring med bransjen. Noen endringer kan bli implementert for inntektsrammene for 2009. 17
Konkrete prosjekter i tilknytning til distribusjonsnettsmodellen 1. Vektrestriksjoner et eller to eksterne prosjekter Anskaffelse av DEA-programvare for å beregne vektrestriksjoner Utarbeide et konkret forslag til vektrestriksjoner og vurdering av å benytte supereffektivitet direkte i beregningene av normkostnadene 2. Grensesnitt, øyer og småkraft og lokal innmating internt prosjekt 3. Eksogene oppgavevariable eksternt prosjekt Kartlegge omfanget av digitaliserte data for innmating og uttak i det enkelte nett og tidsforløp Gjennomføre pilotstudie av eksogene variable basert på digitaliserte data for et representativt utvalg selskaper 18
Konkrete prosjekter i tilknytning til R&S-modellen 4. Forbedring av vektene eksternt prosjekt Skal komme opp med et konkret forslag til nye vekter 5. Egenskapene til fronten i regional- og sentralnettet og finansiering av investeringer eksternt prosjekt Nåverdiberegninger av inntektsstrømmen knyttet til investeringer i forbindelse med reguleringen Utfordringer for nåverdiberegningene av Kostnadsfordeling mellom nettnivåer og periodisering av kostnader Aldersforskjell også for anlegg finansiert med anleggsbidrag 6. Vurdering av oppgavene knyttet til R&S-nettet internt prosjekt i samarbeid med referansegruppen 19
Arbeidet videre prioritere prosjekter Tilbakemeldinger fra referansegruppene innen 14. april på Vektevalueringen Benchmarkingmodeller og incentiver Oppgaver i regional- og sentralnettet Vektrestriksjoner Hvilke prosjekter bør vi prioritere? Alle rapporter og notater vil bli gjort tilgjengelige på www.nve.no. 20