SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2005 05 ÅRSRAPPORT 2005
Innhold Skagerak Energi... 4 Skagerak Kraft...10 Skagerak Nett...14 Forretningsutvikling... 18 Årsberetning... 23 Årsregnskap... 31 English Summary... 64
Hovedtall - Skagerak Energi Konsern Enhet 2005 2004 2003 2002 2001 Resultat: Brutto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 903 064 1 937 358 1 852 257 1 981 368 1 738 683 Netto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 865 616 1 865 552 1 782 781 1 921 641 1 633 399 Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Hele 1.000 kr 1 106 918 1 158 525 955 323 1 195 217 868 727 Driftsresultat Hele 1.000 kr 709 236 760 633 569 787 829 712 519 821 Resultat før skatter Hele 1.000 kr 668 994 706 882 564 021 729 876 391 908 Årsresultat Hele 1.000 kr 405 697 434 209 308 124 459 195 236 948 Kontantstrøm: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 890 653 856 271 892 101 980 057 755 150 Utbytte for året til eier Hele 1.000 kr 217 000 154 000 230 000 230 000 45 445 Likviditetsbeholdning Hele 1.000 kr 539 953 226 394 114 051 83 582 139 310 Investeringer: Avskrivninger Hele 1.000 kr 397 682 397 892 385 536 365 505 348 906 Vedlikeholdsinvesteringer Hele 1.000 kr 168 920 158 241 232 416 319 327 145 863 Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele 1.000 kr 180 557 212 979 316 232 160 862 207 074 Investeringer i eierandeler Hele 1.000 kr 47 870 81 915 2 762 51 182 41 658 Balanse 31.12: Eiendeler Hele 1.000 kr 10 197 934 10 107 391 10 175 794 10 311 684 9 870 992 Egenkapital Hele 1.000 kr 7 841 341 7 630 020 7 407 532 7 500 443 7 271 248 Rentebærende gjeld Hele 1.000 kr 917 590 1 114 537 1 460 482 1 308 457 1 068 783 Sysselsatt kapital Hele 1.000 kr 8 042 474 8 371 534 8 613 097 8 667 963 8 411 900 Anvendt kapital Hele 1.000 kr 8 140 610 8 447 427 8 695 694 8 703 060 8 484 997 Nøkkeltall: Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 8,6 % 9,0 % 6,6 % 9,7 % 6,2 % Avkastning på anvendt kapital etter skatt 2) % 4,5 % 4,6 % 3,1 % 4,8 % 1,8 % Totalrentabilitet før skatt 3) % 7,3 % 7,9 % 6,4 % 8,2 % 4,9 % Totalrentabilitet etter skatt 4) % 4,5 % 4,9 % 3,7 % 5,3 % 3,5 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 5) % 8,6 % 9,4 % 7,6 % 9,9 % 5,3 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6) % 5,2 % 5,8 % 4,1 % 6,2 % 3,2 % Driftsmargin 7) % 37,3 % 39,3 % 30,8 % 41,9 % 29,9 % EBITDA-margin 8) % 58,2 % 59,8 % 51,6 % 60,3 % 50,0 % Egenkapitalandel 9) % 76,9 % 75,5 % 72,8 % 72,7 % 73,7 % Likviditetsgrad 1 10) 1,2 1,3 1,5 1,4 0,9 Rentedekningsgrad 11) 13,1 10,7 8,2 10,9 4,7 Rentebærende gjeldsgrad 12) 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 Skatteprosent 13) % 39,4 % 38,6 % 45,4 % 37,1 % 39,5 % HMS: Årsverk 31.12 Antall 717 657 721 759 859 Sykefravær % 4,2 % 4,7 % 4,4 % 4,8 % 4,6 % Skadefraværsfrekvens (H1) 4,2 4,8 1,5 2,7 9,6 Skadefrekvens (H2) 14,1 12,7 5,9 6,9 15,8 Alvorlige miljøbrudd 0 0 0 0 0 Skagerak Kraft Oppnådd pris øre/kwh 23,37 24,63 32,59 22,30 18,76 Oslopris øre/kwh 23,31 24,61 29,39 19,84 18,60 Produksjon årsmiddel GWh 5 016 5 016 4 986 4 908 4 908 Produksjon (etter pumping og tap) GWh 5 006 4 946 4 052 5 142 5 880 Produksjon i % av årsmiddel % 100 % 98,6 % 81,3 % 104,8 % 119,8 % Installert ytelse MW 1 303 1 303 1 303 1 270 1 270 Magasinbeholdning Twh 2,7 2,4 2,2 1,8 2,6 Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 44 44 44 40 40 Produksjonskostnad/kWh 7,84 7,91 8,37 7,63 7,45 Mindreverdi forvaltning og sikringshandel Hele 1.000 kr -43 162-116 832-252 810-165 154-160 535 Mindreverdi industri og konsesjonskraft Hele 1.000 kr -120 815-127 800-167 842-101 820-75 984 Skagerak Nett Nettkapital Hele 1.000 kr 2 857 415 2 829 656 2 804 702 2 663 259 2 567 581 Avkastning nettkapital % 6,1 % 6,5 % 4,6 % 10,4 % 5,4 % Innteksramme Hele 1.000 kr 755 293 808 711 843 125 844 427 759 078 Mindreinntekt pr. 31.12. Hele 1.000 kr 152 633 346 018 428 882 253 503 211 538 Mer/mindreinntekt, årets endring Hele 1.000 kr 210 824 82 864 (175 379) (41 965) - Overføringsnett km 18 154 17 975 17 975 17 501 18 063 Levert energi GWh 6 358 6 590 - - - Andel levert energi % 90,9 % 92,2 % - - - Antall nettkunder Antall 175 016 175 018 174 899 175 948 175 078 1. (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) Sysselsatt kapital = Varige driftsm.+ imm. eiend.+ ford. + varer -avs. for forpl.-bet.bar skatt- annen rentefri gjeld+ avsatt ikke bet utbytte 2. (Resultat etter skatt+netto finansposter*0,72)/gjennomsn anvendt kapital. Anvendt kapital = Sysselsatt kapital + investering i tilknyttede selskap 3. ((Resultat før skatt + (finanskostnader))*100 / Gjennomsn. totalkapital 4. (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital 5. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 6. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 7. (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter 8. (Driftsresultat før avskrivninger * 100)/ Brutto driftsinntekter 9. (Egenkapital * 100) / Eiendeler 10. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 11. (Driftsres. + finansinnt. + avskr. + utb. fra tilkn. selsk. - bet. bar skatt / Finanskostnader) 12. Rentebærende gjeld/ (Rentebærende gjeld + Egenkapital) 13. Skattekostnader/Resultat før skatt * Skagerak Elektro er inkludert i tallene for 2005
Organisasjon Statkraft Holding 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % Generalforsamling Styre Skagerak Energi Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Forretningsutvikling Nota AS 100 % Skagerak Linjeteam AS 100 % Skagerak Elektro AS 100 % Fjordkraft AS 48 % Telenor Cinclus AS 34 % Småkraft AS 20 % Skagerak Fjernvarme AS 100 % Skagerak Varme AS 100 % Skagerak Varme KS 100 % Energimåling AS 80 % Perpetum Energi & Miljø AS 80 % Miljøbil Grenland AS 67 % Censitel AS 40 % Energi og Miljøkapital AS 35 % Naturgass Grenland AS 30 % Vestfold Trafo Energi AS 34 % Thermokraft AS 30 %
Et godt år for Skagerak Årsrapporten gir en status for Skagerak Energis virksomhet per 31.12.2005. Konsernet har lagt bak seg et godt år. Planlegging av et eventuelt gasskraftverk, satsing på nye forretningsområder, oppgradering av linjenettet og kraftstasjoner, samt utvikling av en dynamisk og effektiv organisasjon har vært viktige fokusområder. Årsberetningen og årsregnskapet er de viktigste delene av denne rapporten. Samtidig er Skagerak Energi et stort konsern, en betydelig kraftleverandør, en nettleverandør som sikrer strøm til 175 000 kunder, en betydelig arbeidsgiver i sin region og en drivkraft for flere spennende satsinger i Grenland og Vestfold. Kort sagt, en virksomhet alle beboerne i området har et bevisst eller ubevisst forhold til. I rapporten presenteres et utvalg av virksomhetens viktigste aktiviteter innenfor hvert av forretningsområdene. Vi følger det siste døgnet i 2005,time for time...
Fra konsolidering til nysatsing Skagerak Energi gikk inn i en ny fase i 2005. Fra etableringen i 2001 har det vært lagt ned mye arbeid i å konsolidere blant annet organisasjoner, nett, kraftanlegg og systemer. En annen viktig oppgave har vært å få medarbeiderne til å oppleve at de er en del av én stor virksomhet, ikke mange mindre. I 2005 ble fokus satt på utvikling av nye forretningsområder. Skal jeg oppsummere dette året kort, må det være at 2005 har vært året hvor vi gikk fra konsolidering til nysatsing. Sammenslåingen av alle de virksomheter som nå er Skagerak Energi, er avsluttet. Vi har en effektiv organisasjon. Kvaliteten er høy på leveransene i Skagerak Nett, og Skagerak Kraft utnytter markeds- og ressurssituasjonen godt i forhold til disponering av vannet. I tillegg har vi strukturert våre øvrige forretningsområder i det vi har valgt å kalle forretningsutvikling. Her har vi samlet datterselskaper og eierposter i meget spennende prosjekter og satsinger. Fellesnevneren er et meget profesjonelt og aktivt eierskap. Over tid skal det gi oss god avkastning på våre investeringer. Vi mener det i tillegg vil tilføre regionen nye arbeidsplasser, sier konsernsjef Hans August Hanssen. Effektivisere kraftanlegg For kraftdelen av konsernet peker han ut tre fokusområder; produksjon, reinvestering og nybygging. Vi er gode på alle områdene, og skal bli enda bedre. Mulighetene for å bygge nytt er svært begrenset, derfor må vi i stor grad legge innsatsen i å effektivisere eksisterende anlegg. Nasjonal satsing Effektivisering er også et viktig stikkord for nettvirksomheten. Arbeidet med å skape et samlet nett, med høy driftssikkerhet, har vært en betydelig oppgave. Nå er styring og overvåking samlet. Vi har en dyktig og kompetent organisasjon til å ivareta drift og vedlikehold av den omfattende infrastrukturen. I tillegg til at det sikrer en meget stabil drift i vårt eget nett, har vi i 2005 opplevd at denne kompetansen også er attraktiv for andre. I 2005 fikk Skagerak Elektro blant annet avtale om utleie av medarbeidere til Statoils utbygging på Melkøya. Det er en anerkjennelse for den kompetansen vi besitter. Dette forretningsområdet vil vi videreutvikle i 2006. Da kan vi få en vekst i organisasjonen, i stedet for en reduksjon. Hvis vi ikke hadde satset utenfor våre to eksisterende kjerneområder, nett og kraft, kunne det blitt resultatet. Seier til Skagerak Det er under 24 timer til vi går inn i et nytt år. I Oslo er det allerede feiring. Larvik Håndballklubbs jenter feirer årets siste triumf på en restaurant i hovedstaden. Norgesmester-tittelen er sikret for fjerde år på rad! Dette var den andre store cuptriumfen til håndballjentene. Allerede i mai vant de den europeiske cupvinnercupen. Seier til jentene er også en seier for hovedsponsor Skagerak Energi. Gjennom sine sponsorater ønsker konsernet å bidra til at det skjer noe positivt i nærmiljøet. Konsernet er hovedsponsor for eliteserielagene Larvik Håndballklubb og Odd Grenland. og idrettslagene de representerer, står for sunne verdier. Det er Skagerak Energi opptatt av. Det er ikke bare idretten som får nyte godt av Skagerak Energis sponsormidler. Selskapet støtter blant annet Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, Ibsenhuset i Skien og Vestfoldfestspillene. Alle er de tilbud til folk som bor i regionen. Det er det konsernet ønsker at sponsorpengene skal gå til: Glede og opplevelser for innbyggerne i Vestfold og Grenland. Men konsernet støtter langt flere. Idrettslag i mange av kommunene der Skagerak Energi er tilstede får støtte. Utøvere 4
Skagerak Energi Interessant eierskap I dette bildet trekker Hanssen fram flere av satsingene konsernet har gjort det siste året. Kjøp av 34 prosent av Telenor Cinclus er strategisk viktig for oss. Her kommer vi inn på nye forretningsområder, men kan tilføre mye med vår spisskompetanse som energiselskap. Etableringen av datterselskapet Nota AS er en annen satsing. Selskapet leverer tjenester innen innsamling og håndtering av måleverdier, avregning, fakturering og innfordring. Oppdragsgiverne vil primært være kraftomsettere og nettselskap. Nota har en sentral rolle i konsernets satsing på toveiskommunikasjon og automatisk måleravlesning. Selskapet vil også utvikle nye tjenester som Skageraks nettkunder vil få tilbud om. I første omgang omfatter dette alarm- og varslingssystemer som tyverialarm, brannalarm og fukt- eller lekkasjevarsler. Kontinuerlig vurdering Vi vurderer kontinuerlig å gå inn i nye selskaper eller prosjekter. Vår kjernekompetanse skal videreutvikle disse selskapene. I tillegg skal vi bygge opp egne virksomhetsområder, som Nota, til å bli slagkraftige lokale og nasjonale aktører, avslutter konsernsjefen. Hans August Hanssen (55) Hans August Hanssen tiltrådte som konsernsjef i Skagerak Energi da konsernet ble etablert 1. januar 2001. Hanssen kom fra stillingen som administrerende Hans August direktør i Hanssen Vestfold Kraft, (55) en stilling han hadde hatt siden februar 1998. Hans August Hanssen tiltrådte som konsernsjef i Skagerak Energi da Hanssen konsernet utdannet ble etablert jurist og 1. januar startet 2001. sin karriere Hanssen i Stokke kom fra kommune, stillingen først som som kontorsjef, administrerende og den direktør siste tiden i Vestfold som konstituert Kraft, en stilling rådmann. han I hadde 1987 begynte hatt han i siden Vestfold februar Kraft 1998. som kontorsjef, men steg i gradene frem til 1998 da han ble administrerende direktør. Hanssen er utdannet jurist og startet sin karriere i Stokke kommune, Hans først August som Hanssen kontorsjef, har og styreverv den siste i en tiden rekke som selskaper konstituert Skagerak rådmann. Energi I 1987 har eierinteresser begynte han i. I tillegg i Vestfold er han Kraft styremedlem som kontorsjef, i Sparebankstiftelsen men steg i gradene DnB frem NOR. til 1998 da han ble administrerende direktør. Hans August Hanssen har styreverv i en rekke selskaper Skagerak Energi har eierinteresser i. I tillegg er han styremedlem i Sparebankstiftelsen DnB NOR. 00:28
Skagerak Energi Skagerak Energi Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Konsernet har 749 ansatte, og hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Konsernets overordnede strategi er å være en sentral aktør og motor for restrukturering i sin region. Gjennom samarbeid, oppkjøp og fusjoner skal Skagerak utøve en aktiv og ekspansiv rolle med målsetting om å bidra til en rasjonell og konkurransedyktig virksomhet. Virksomhetsområder Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Skagerak driver salg av strøm til sluttbrukere gjennom selskapet Fjordkraft, som Skagerak eier 48 prosent av. Fra og med 2005 er virksomhetene Skagerak Linjeteam AS, Nota AS og Skagerak Elektro AS konsolidert inn i konsernet. Endringer i organisasjonen Skagerak Netts virksomhet knyttet til måling, avregning og fakturering er overført til det nyopprettede selskapet Nota AS. Kundeservicen er flyttet fra Skagerak Nett til Skagerak Energi. Fra 2005 er resultatansvaret for alle virksomheter utenfor Skagerak Nett og Skagerak Kraft samlet i et eget forretningsområde, forretningsutvikling. De største posisjonene er eierandelene i Fjordkraft AS, Nota AS, Skagerak Elektro AS og Skagerak Varme AS. Selskapet har også ansvaret for forvaltningen av investeringen i Telenor Cinclus. Skagerak Energi kjøpte 34 prosent av dette selskapet i 2005. Investerte nær 400 millioner Konsernets driftsresultat ble 709 millioner kroner. Omsetningen var på 1,9 milliarder kroner. 203 millioner kroner ble avsatt til utbytte for 2005. Konsernet investerte 349 millioner kroner i varige driftsmidler og 48 millioner kroner i eierandeler. Nådde effektiviseringsmål I 2003 etablerte konsernet et effektiviseringsprogram fram mot 31. desember 2006. Målet var å redusere driftskostnadene med 100 millioner i forhold til 2002, samt redusere bemanningen med 100 årsverk. Begge målsettinger ble nådd i 2005. Selskapet har lån notert på Oslo Børs, og følger derfor Oslo Børs sine forskrifter om informasjon. Gasskraftverkplaner på Herøya I 2005 er det arbeidet videre med planene om bygging av et gasskraftverk i regionen. Det statlige selskapet Gassco har i løpet av året utredet muligheten for å transportere gass til Grenland og Østlandet. Foreløpige resultater viser at det er stor interesse for rørledningen. Skagerak Kraft tar sikte på å sende en konsesjonssøknad for bygging av gasskraftverk med CO 2 -håndtering i løpet av 2006. Varmen strømmer 01:43 gjennom bakken Et lite vinddrag får juletrebelysningen til å gi fra seg små kling i Porsgrunns gater. Det er vinter og kaldt, men under bakken strømmer tusenvis av liter med varmt vann, som varmer gater, fortau, hus og hjem. Det varme vannet holder en temperatur på opptil 95 grader og varmes opp med spillvarme fra Yaras fullgjødselfabrikk på Herøya. Totalt er det nedgravde rør i en trasé på 6.300 meter. I stedet for å bruke strøm eller olje, utnyttes nå årlig spillvarme som gir 8 GWh, energi som tidligere ikke var til noen nytte. I løpet av 2006 vil fjernvarmeprosjektet, med en investeringsramme på 60 millioner kroner, være fullt utbygd. Da vil rørtraséen med fjernvarme strekke seg 9 500 meter, og et årlig varmebehov på cirka 20 GWh dekkes ved utnyttelse av spillvarme. Prosjektet i Porsgrunn var en viktig milepæl for Skagerak Varme, et heleid datterselskap av Skagerak Energi. I tillegg til fjernvarmeanlegget i Porsgrunn er det fjernvarmeanlegg i drift i både Horten og Tønsberg. Skagerak Varme arbeider nå med nye prosjekter, for å sikre enda flere fjernvarme. 6
Skagerak Energi Ansvarlig forvaltning av verdiene God eierstyring og selskapsledelse er sentralt for å ivareta Skageraks tillit blant selskapets interessenter og i samfunnet for øvrig, og for å øke verdiskapningen over tid. For Skagerak dreier eierstyring og selskapsledelse seg primært om å sikre en klar og god rollefordeling mellom eiere, styre og daglig ledelse. Utover å følge lovpålagte regler og imøtekomme prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, skal Skagerak i størst mulig grad konkretisere og operasjonalisere ulike roller, oppgaver og ansvar til definerte organer eller stillinger innad i de ulike konsernselskapene. I alle disse relasjoner skal konsernets visjon, verdigrunnlag og forretningsidé være ledende for den enkeltes håndtering av tillagte roller og ansvar. Klar og konkret rollefordeling, uavhengighet mellom styre, eiere og ledelse og en åpen kommunikasjon, skal bidra til å styrke tilliten til selskapet blant eiere, ansatte, offentlige myndigheter og andre interessenter. Dette er videre en forutsetning for å øke verdiskapningen over tid. Myndighets- og fullmaktsstrukturer er samlet i konsernet og i datterselskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Myndighets- og fullmaktsstrukturen angir blant annet styreinstrukser, definerer og avgrenser konsern- og datterstyrenes kompetanse, definerer og avgrenser konsernog datterdirektørenes oppgaver og ansvar, samt delegerer fullmakt. Et styrende prinsipp er at beslutninger innenfor gitte rammer skal tas lengst ute i organisasjonen, i det ledd som har størst direkte påvirkning på resultatet av beslutningen. Skagerak Energi vil i den grad det er hensiktsmessig søke å følge prinsippene og innholdet i Oslo Børs anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 7. desember 2004. Eierne Skagerak Energi eies av kommunene i Grenland: Skien (15,20 ÅPENHET: Kommunikasjon bidrar til å styrke tilliten til selskapet hos Tor Magnussen og de andre ansatte. %), Porsgrunn (14,80 %) og Bamble (3,38 %) og Statkraft Regional Holding AS (66,62 %). Som bakgrunn for eiernes utøvelse av eierskap i selskapet, er det inngått aksjonæravtale mellom de to eiergrupperingene, som legger føringer ved håndtering av vesentlige saker for behandling i selskapets styrende organer. Videre har Grenland-kommunene en lokal aksjonæravtale som har som mål å legge til rette for en samordning av kommunenes eierinnflytelse i Skagerak. Avtalene gjelder for konsernstyret, men vil også kunne omfatte vedtak som fattes i datterstyrene. Definerte saker av vesentlig betydning for selskapets virksomhet, som ansettelse av administrerende direktør, salg av ikke ubetydelige deler av selskapets virksomhet, salg av aksjer, samt betydelige investeringer, krever tilslutning fra minst ett styremedlem oppnevnt av hver aksjonær/aksjonærgruppe som eier mer enn 1/3 av aksjene i selskapet. 02:16 1,2 mrd. i verdiskapning Vannsøylene spruter opp i Skiens havnebasseng. 24 timer i døgnet får de forbipasserende et øyeblikks kunstopplevelse. 24 timer i døgnet skaper Skagerak Energi verdier til Norges befolkning, og mest til dem som bor i Grenland. Nær 1,2 milliarder kroner var verdiskapningen til energikonsernet i 2005. En betydelig del av denne verdiskapningen blir ført tilbake til samfunnet. Dette skjer gjennom skatter og avgifter, betaling av utbytte, samt lønn og sosiale ytelser. I 2005 mottok stat og kommuner 400 millioner i skatter og avgifter fra Skagerak. I tillegg utbetaler konsernet et utbytte på om lag 203 millioner. For kommunene i Grenland, som eier drøye 33,38 prosent av selskapet, utgjør dette nesten 700 kroner per innbygger. Totalt er stat og kommuner tilført til sammen 704 millioner fra selskapet i 2005. Det tilsvarer nærmere 60 prosent av verdiskapningen. Konsernet vil bruke 203 millioner av verdiskapningen i 2005 på å sikre fremtidig soliditet og vekst. I løpet av de siste fem årene har det vært en verdiskapning på over 5,8 milliarder kroner. Skatter og avgifter utgjør 2,37 milliarder av dette. Over en milliard kroner er i perioden utbetalt i utbytte til aksjonærene. 7
Skagerak Energi Eksterne styremedlemmer og ansattes representanter i styret kompenseres for sitt arbeid i styret (se note 6 i regnskapet). Konsernledelse Styret fastsetter lønn til administrerende direktør (se note 6 i regnskapet). Skagerak ser på lederutvikling og kompetansestyring som et viktig virkemiddel for å kunne virkeliggjøre selskapets visjon og skape verdier. Ledelsen i Skagerak-konsernet gjennomgår en årlig organisasjons- og lederevaluering (OLE). Ledersamlinger og utviklingsprogrammer gjennomføres jevnlig og målrettet basert på tilbakemeldingene fra organisasjons- og lederevalueringen. Revisor Deloitte er Skagerak Energis revisor. Styret har fokus på at revisor ikke skal være engasjert i konsulentoppdrag for selskapet. Etikk en bærende retningslinje En etisk og ryddig holdning og opptreden er ikke lenger en selvfølge for enhver virksomhet. Skagerak ser på etikk som et grunnleggende element for å kunne drive i samsvar med krav til god eierstyring og selskapsledelse i vid forstand. BETYDELIG: Konsernet investerte 349 millioner kroner i varige driftmidler. Styret Styret i konsernselskapet består ved årets utgang av ni representanter, hvorav fem menn og fire kvinner. Styret sammensettes ved at tre representanter velges av og blant de ansatte, to representanter velges av kommunene i Grenland, mens de resterende fire representanter velges av Statkraft. Myndighets- og fullmaktsstrukturen av 2004 setter klare retningslinjer og krav til konsern- og datterstyrenes habilitet og konfidensialitet, samt til kommunikasjon om styrets arbeid og vedtak utad. Styrene utarbeider en årlig arbeidsplan for sitt arbeid, med vekt på mål, strategi, gjennomføring og evaluering av eget arbeid, og fører tilsyn med at selskapet drives i samsvar med verdigrunnlag og forretningsmål. Skagerak ser at det er selskapets ansvar å legge til rette for at hver enkelt av selskapets ansatte til enhver tid opptrer i tråd med selskapets holdninger og verdier. Konsernet har fokusert på å nedfelle retningslinjer innenfor særlig utvalgte områder: Risikodokument for Skagerak Kraft Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med salg av kraft i engrosmarkedet, sikringshandel samt trading med finansielle kraftkontrakter. Strategidokument for finansforvaltning Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med låneopptak, likviditets- og kapitalstyring og forvaltning av konsernets finansielle eiendeler. Lysende utsikter Elektrisiteten som får glødelampen til å brenne, gir grobunn for all virksomhet i Skagerak. Utover produksjon og distribusjon av elektrisk kraft, satser Skagerak Energi på flere nye forretningsområder. Områder som skaper nye inntekter og flere arbeidsplasser for konsernet. Satsingene er lagt under området forretningsutvikling. Dette virksomhetsområdet er hel- og deleier i flere små og mellomstore bedrifter som arbeider med bransjerelaterte løsninger, både overfor privat- og bedriftsmarkedet. 03:35 En milepæl for forretningsområdet var da Skagerak Energi i juni kjøpte 34 prosent av Telenor Cinclus. Selskapet leverer systemer for toveiskommunikasjon basert på mobil kommunikasjonsteknologi, blant annet en løsning for automatisk måleravlesing. Denne løsningen gjør det mulig for energiselskaper å motta informasjon om kundenes strømforbruk automatisk. Avtalen innebærer også at Skagerak Energi fra 2006 vil foreta en trinnvis utrulling av løsninger for automatisk måleravlesning. 8
Skagerak Energi Myndighets- og fullmaktsstruktur i Skagerak Energi Definerer og avgrenser roller, oppgaver, kompetanse og myndighet som tilligger det konkrete organ og konkretiserer fullmakter som er delegert til det enkelte organ/stilling. Angir beløpsavgrensning av fullmakter, reise- og representasjonsutgifter, samt regler for habilitet, konfidensialitet og lojalitet. I tillegg er etiske retningslinjer indirekte implementert gjennom etablerte kjerneverdier, retningslinjer for HMSarbeid, innkjøpspolitikk og personalpolitikk. Skagerak har som ytterligere målsetting å videreføre arbeidet med å etablere konkrete og utfyllende etiske retningslinjer for alle virksomhetsområder i konsernet. Ledergruppen i Skagerak Energi 2005 Hans August Hanssen Konsernsjef Håkon Gjerde Nettdirektør Kjetil Mikelborg Energidirektør Robert Olsen Direktør, økonomi/finans Thorleif Leifsen Kommunikasjonsdirektør Nils Arne Bakke Direktør, forretningsutvikling Barbro Malmgren Organisasjonsdirektør 04:09 Stabilt nett Vannet speiler lyset fra lyktene. Det er verken nytt eller overraskende. Skagerak Nett har et stabilt og godt nett. Innbyggere og virksomheter er sikret tilførsel av strøm og annen energi 24 timer i døgnet. Skagerak Nett kan for 2005 vise til en høy leveringssikkerhet i eget nett. Statistikken viser en leveringssikkerhet på 99,972 %. Det var kun 0,09 promille av strømmen som ikke ble levert til kundene som følge av feil og avbrudd i strømforsyningen. Tilsvarende for landsgjennomsnittet var 0,13 promille. 9
Skagerak Kraft Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS, og er ansvarlig for Skagerak Energis produksjonsvirksomhet. Årsproduksjonen i 2005 var 5 TWh, som er 3,6 prosent av Norges produksjon av kraft. Den globale elektrisitetsproduksjonen var i 2005 på rundt 18 000 terrawattimer (TWh). Nord-Amerika var da forsatt det kontinentet med den største produksjonen på omlag 4.700 TWh, men Asia er den verdensdelen der elektrisitetsproduksjon og -forbruk øker raskest. Produksjonen steg med 10,6 prosent i verdensdelen mellom 2003 og 2004. Kina og Indonesia var de to landene som hadde den største økningen i Asia. Av verdens produksjon av elektrisitet utgjør vannkraftproduksjonen kun 16,2 prosent. Norden tredje størst Norden er Europas tredje største kraftmarked, etter Tyskland og Frankrike. Produsenter i Norge, Sverige, Finland og Danmark konkurrerer fritt mot hverandre, uavhengig av hvor kraftverkene er lokalisert og hvor strømmen skal brukes. Handelen skjer i stor grad gjennom den nordiske kraftbørsen, Nord Pool. Prisen i dette markedet avgjøres av tilbud og etterspørsel. Jo mer kraft som er tilgjengelig, desto lavere blir prisen. Tilsvarende vil høy etterspørsel føre til at prisen stiger. Det er også viktig å merke seg at prisen ikke bare påvirkes av faktiske forhold - forventningene blant dem som kjøper og selger kraft har også betydning. I Norge utgjør vannkraft 99 prosent av den totale elektrisitetsproduksjon. I de andre nordiske land er gass, kull, kjernekraft og vindkraft betydelige bidragsytere til elektrisitetsproduksjonen. Høy produksjon I Norge utgjør vannkraft rundt 50 prosent av vårt totale energiforbruk, inkludert transport, og tilnærmet all elektrisitetsproduksjon. I 2005 var denne produksjonen på 137,6 TWh. Det er en økning på 27 TWh eller 24,4 prosent fra 2004. Hovedårsaken til den høye produksjonen er at tilsiget av vann i 2005 var 23 TWh over det normale. Økende forbruk I Norge stiger strømforbruket med om lag 1-1,5 TWh i året. 1 TWh er nok strøm til ca. 50 000 hustander. De siste 10 årene har forbruket i Norge steget fem ganger mer enn økningen i produksjonskapasiteten. Økt forbruk gir høyere etterspørsel på kraftbørsen, som igjen fører til høyere priser. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at forbruket i alminnelig forsyning var på 87,8 terrawattimer (TWh) i 2005, med korrigering for temperaturforskjeller. Dette er det høyeste forbruket som noen gang er registrert i denne sektoren, og 2 prosent høyere enn i 2004. Det innenlandske totalforbruket i 2005 var på 125,6 TWh som er 3,5 TWh, eller 2,8 prosent høyere enn i 2004. Dette er også ny rekord. Produksjonsvirksomheten Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS, og er ansvarlig for Skagerak Energis produksjonsvirksomhet. Årsproduksjonen i 2005 var 5,0 Utbygging for økt forbruk Bensinpumpene ligger badet i lys. Det er morgen, men fortsatt er det dunkelt rundt bensinstasjonen der den ligger som en påminnelse om et samfunn, som bruker stadig mer energi til lys, varme, produksjon i alle former og stadig flere tekniske hjelpemidler. 05:51 Kravet til effektiv kraftproduksjon øker med etterspørselen. En konsekvens er at kraftstasjoner blir oppgradert. I 2005 besluttet Skagerak Kraft to større ombygginger av sine anlegg. Grønvollfoss kraftverk i Notodden kommune er det ene, Vafoss i Kragerø kommune det andre. Ombyggingsplanene for Grønvollfoss kraftverk har kommet lengst. Her vil ombyggingen øke produksjonen med opptil 15 GWh på årsbasis. Ombyggingen er planlagt fullført i 2008. Allerede i år vil byggingen av Grunnåi kraftverk i Seljord kommune være fullført. Skagerak Kraft er majoritetseier i dette kraftverket. Anlegget er beregnet å ha en årsproduksjon på 54 GWh. 10
Skagerak kraft TWh, som var 3,6 prosent av Norges produksjon av kraft. Selskapet har i dag 44 hel- eller deleide kraftverk fordelt på syv fylker i Sør-Norge. Solid selskap Skagerak Kraft er et økonomisk solid selskap, med en egenkapital på 4 063 millioner kroner i forhold til en totalkapital på 5 274 millioner kroner. Selskapet hadde pr. 31.12.2005 90 ansatte fordelt på 82 årsverk. Selskapets ledelse sitter i Porsgrunn. Skagerak Kraft skal være en regional eier og driver av kraftselskap, og ambisjonen er å vokse innenfor dette feltet. Selskapet skal ha en offensiv holdning til oppkjøpsmuligheter, spesielt i Telemark, Buskerud og Vestfold. Det er også en målsetting for selskapet å senke sine påvirkbare kostnader ved å innføre nye driftsformer i samarbeid med Statkraft og andre eksterne parter. Tettere samarbeid med Statkraft I løpet av 2005 har Skagerak Kraft og Statkraft fått et tettere samarbeid, noe som har gitt flere synergieffekter. Markedssiden i selskapene har innledet et samarbeid på markedsanalyser og salg av porteføljetjenester til eksterne parter. Selskapene samarbeider også når det gjelder driftsog vedlikeholdsarbeid på kraftverkene. Et annet resultat av samarbeidet er at partene nå bygger opp et kompetansesenter på kraftverksrelaterte ingeniørtjenester i Porsgrunn. Enheten skal selge tjenester til begge selskaper og på sikt vil denne enheten kunne bli av betydelig størrelse. Utbygginger Av pågående utbygginger jobber Skagerak Kraft for tiden med oppføringen av et nytt kraftverk i Grunnåi i Telemark. Anlegget vil få en produksjon på 54 GWh/år, og det er installert en maskin med 14,9 MW ytelse. Skagerak Kraft eier 55 prosent av selskapet Grunnåi Kraftverk AS, som står som byggherre for anlegget. Anlegget er planlagt fullført innen 15. mars 2006. Skagerak Kraft har også besluttet å bygge om Grønvollfoss kraftverk i Notodden kommune. Ombyggingen øker produksjonen med opptil 15 GWh på årsbasis. Samtidig økes slukeevnen fra 130 til 160 kubikkmeter i sekundet, og fjerner dermed en flaskehals i Tinnelva. Ombyggingen NYTT KRAFTVERK: Grunnåi kraftverk starter produksjon i 2006. Anlegget vil få en produksjon på 54 GWh/år. forventes å være fullført i 2008. Av fremtidige prosjekter er det i hovedsak jobbet med utbyggingsmuligheter i Skiensvassdraget i Telemark, Arendalsvassdraget i Telemark og Aust-Agder, og Begnavassdraget i Oppland. De største prosjektene er Sauland Kraftverk i Hjardal (200 GWh/år) og tilleggsutbygginger i Fjone-området i Nissedal/Fyresdal (35 GWh/år). Oppgradering av eksisterende kraftverk er også under vurdering, og vil kunne gi en tilleggsproduksjon på mellom 25-30 GWh/år. De viktigste prosjektene i denne kategorien er Vafoss i Kragerøvassdraget og Toklev i Siljanvassdraget, og begge er nå besluttet ombygd. 06:49 Julestemning til 47 øre Julestjernen markerer med sitt duse lys julehøytiden. Helt siden mor hengte den opp for fire uker siden, har den sluppet julestemningen inn i stua. For eieren av julestjernen er den en rimelig markering av høytiden. 47 øre døgnet koster energien til lyspæren på 25 watt. I 2005 leverte Skagerak Nett 6 358 GWh til sine kunder. Det tilsvarer like mye energi som skal til for å holde 350 millioner slike julestjerner lysende i hele desember måned. Prisen kunden betaler for julestjernen og resten av energiforbruket i husstanden, består av kraftprisen og nettleien. Kraftprisen bestemmes av den enkelte kraftleverandør, for eksempel Fjordkraft. Prisen til strømkundene er en kombinasjon av kraftprisen til kraftleverandøren og påslaget til leverandøren. Nettleien dekker transporten av strømmen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), fastsetter rammer for prisnivået til nettleien. Nettleien består av en fast leie per år, samt en variabel del. 11
Skagerak kraft Godt økonomisk år 2005 ble et godt år for Skagerak Kraft AS. Produksjonsvolumet endte på 5006 GWh, med et driftsresultat på 616 mkr. Resultatet skyldes en kombinasjon av gode priser, god disponering og vellykket prissikringsstrategi. Resultatet er 28 mill kr lavere enn i 2004, noe som i hovedsak skyldes ekstraordinære inntekter i 2004. CO 2 -markedet påvirker prisen Ved inngangen til 2005 hadde Norge en fyllingsgrad på 70 prosent. Normal fyllingsgrad ved årsskiftet er 69,8 prosent. Utover vinteren kom det mindre snø en normalt. Frem til uke 27 hadde man en underbalanse i kraftmarkedet, men fra da av tok tilsiget seg kraftig opp. Ved slutten av 2005 var det en fyllingsgrad på 77,3 prosent. 2005 var året for starten på det europeiske CO 2 -markedet. Inngangsverdien på CO 2 -kvotene var ved starten 7 euro/tonn. Prisen steg og var sommeren 2005 på 30 euro/tonn. Dette har påvirket kraftprisene sterkt og har ført til at prisen på kraft har vært mindre påvirket av nedbør og tilsig enn tidligere år. STOR EIER: Selskapet har i dag 44 hel- eller deleide kraftverk fordelt på åtte fylker i Sør-Norge. Hjalp svenskene 07:31 Det er kaldt, men vindstille og klart vær. Vær og vind utgjør alltid en trussel for elektrisitetsforsyningen. Det fikk svenskene oppleve da stormen Gudrun rammet 90 000 hektar med skog i begynnelsen av året. Store deler av Sør- og Vest- Sverige var uten strøm. Medarbeidere i Skagerak Nett og Skagerak Linjeteam, et selskap 100 prosent eid av Skagerak, jobbet hele første halvdel av 2005 med å reparere mange av strømstolpene som var feid overende. Selskapet fikk i 2005 også patent på oppfinnelsen VIKINGHAND, en løsning for utskifting av råteskadde deler på trestolper. Fordelen med denne metoden er at arbeidet utføres uten at spenningen i nettet brytes. Selskapet søker nå om patent- og varemerkebeskyttelse på oppfinnelsen i EU og flere andre land. 12
Skagerak kraft Nøkkeltall - Skagerak Kraft AS Enhet 2005 2004 2003 2002 2001 Portefølje Produksjon GWh 5 006 4 946 4 052 5 047 5 880 Industrikraft GWh -350-350 -350-350 -350 Konsesjonskraft GWh -463-455 -442-438 -440 Andre kontrakter GWh -21-18 302 450 297 Prissikring GWh 0-560 -1 613-1 173-1 696 Netto eksponering GWh 4 172 3 563 1 949 3 536 3 691 Resultatregnskap Netto driftsinntekter Hele 1 000 kr 1 009 083 1 039 159 911 324 990 326 866 864 Sum driftskostnader Hele 1 000 kr 393 023 395 348 400 826 366 464 392 693 Driftsresultat Hele 1 000 kr 616 060 643 812 510 498 623 862 474 171 Netto finansposter Hele 1 000 kr -30 693-58 424-61 479-57 481-84 163 Skattekostnad Hele 1 000 kr 241 768 226 755 232 858 218 117 148 005 Resultat Hele 1 000 kr 343 599 358 633 216 161 348 264 242 003 Balanse Totalkapital Hele 1 000 kr 5 273 945 5 653 918 5 551 454 5 545 304 5 761 746 Egenkapital Hele 1 000 kr 4 063 138 3 944 539 3 805 110 3 697 181 3 637 276 Egenkapitalandel % 77 % 70 % 69 % 67 % 63 % Avkastning Egenkapital rentabilitet før skatt % 14,6 % 15,1 % 11,8 % 15,3 % 10,7 % Totalkapital rentabilitet etter skatt % 6,9 % 7,5 % 5,0 % 7,3 % 5,7 % Egenkapital rentabilitet etter skatt % 8,6 % 9,3 % 5,7 % 9,4 % 6,7 % 08:23 Energitoppene Se på lekene mine! Markus viser stolt fram badelekene, mens vannet spruter ned i badekaret. Markus har nettopp stått opp og er klar for sin andre nyttårsaften. Hadde dette vært en vanlig hverdag, ville man nå opplevd en av døgnets to topper på energiforbruket. Når kontorlysene slås på, kaffetrakterne settes i gang og PC-ene startes opp, mellom klokken halv åtte og ni, nås den første av døgnets to energitopper. Rundt åtte timer senere kommer den andre. Når komfyren og vaskemaskinen settes på, stuen igjen får lys, og musikk eller radiostemmer høres fra de tusener av hjem i Grenland og Vestfold. Forbruket i disse to toppene utgjør 16 prosent av det totale forbruket av energi i løpet av et døgn. 13
Skagerak Nett Skagerak Nett er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS. Selskapet har ansvar for konsernets distribusjon av elektrisitet. Virksomheten har områdekonsesjon for hele Vestfold, samt de fire Grenland-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Skagerak Nett eier og drifter rundt 90 prosent av alt regionalnett i Vestfold og Telemark. Selskapet prosjekterer, bygger, vedlikeholder og drifter luftlinjer, kabelnett og tilhørende installasjoner på lavspent-, og høyspentnivå,- fra 230/400V og opp til 132 kv. Skagerak Nett har ca. 175 000 kunder, og selskapets nett har en totalstrekning på rundt 17 500 km. Transportert energi i nettet endte i 2005 på 6 358 GWh, en nedgang på 3,5 prosent fra året før. Skagerak Nett hadde 387 ansatte per 31.12.2005 og har sitt hovedkontor på Kullerød i Sandefjord, med avdelinger i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Skagerak Nett har monopol på overføring av strøm innenfor sitt konsesjonsområde, og er underlagt myndighetenes monopolregulering. Selskapets mål er å bli et av landets beste nettselskaper, blant annet ved at leveringskvaliteten skal være bedre enn landsgjennomsnittet. Gode resultater er en forutsetning for at eierne skal være fornøyde, og for at selskapet skal ha ressurser til en utvikling som også vil gi fornøyde kunder og ansatte. Sammenslåing sluttført Det som i dag er Skagerak Nett var tidligere 15 ulike nettselskaper. Disse tilhørte de enkelte kommunene i regionen. I 2005 nådde Skagerak Nett en milepæl i arbeidet med sammenslåingen og samkjøringen av disse til ett selskap, ved å ferdigstille et felles system for nettinformasjon. Dette danner grunnlaget for mer effektiv driftstyring, vedlikehold og prosjektering. 210 millioner i investeringer Skagerak Nett forserte planen for linjerydding for perioden 2005/2006, og fullførte dette arbeidet i 2005. Selskapet har til sammen investert 210 millioner kroner, hvorav 89 millioner i reinvesteringer og 121 millioner i nyanlegg. Det ble ikke gjennomført vesentlige oppkjøp av virksomhet i løpet av året. Ved siden av en effektiv nettdrift er Skagerak Nett også opptatt av å ha en effektiv organisasjon. Selskapet bruker i hovedsak egne ansatte til drifting og bygging av nettet, i motsetning til svært mange andre nettselskaper som har valgt å skille ut driften. Ved inngangen til 2001 var det 620 ansatte i selskapet, mens det ved utgangen av 2005 var 387 ansatte. Skagerak Nett har gjennomført nedbemanningen over tid, for å kunne ta vare på både ansatte, kompetanse og beredskap. Forbedret nettstandard De siste årene har Skagerak Nett investert i forbedring og utskifting av nettet, for å møte nye krav fra kunder og myndigheter. I 2005 ble det innført en ny forskrift om leveringskvalitet. Dette stiller nye krav til nettselskapene i 09:15 Framtidens energiskaper? Herøya i Porsgrunn blir opplyst med strøm fra Skagerak Energi. I 2010 kan Skagerak ha et langt større engasjement i området. Planene om et framtidig gasskraftverk sto høyt oppe på dagsordenen i 2005. Skagerak Kraft sendte i 2004 en forhåndsmelding om å bygge et gasskraftverk i Grenland som kan produsere mellom 3,2 og 8 TWh. Hvis selskapet får bygge ut for 8 TWh, blir anlegget det største gasskraftverket av åtte kraftverk som NVE har tatt eller skal ta stilling til. I løpet av 2006 har Skagerak Energi som mål å fremme konsesjonssøknad på bygging av dette gasskraftverket med CO 2 -fangst. En rapport fra Gassco til Olje- og energidepartementet konkluderte med at det burde arbeides videre med vurderingen av en gassrørledning til Herøya. En annen forutsetning for å realisere prosjektet, er at det er et mottaksapparat som overtar CO 2 til en pris som gir kostnadsdekning. 14
Skagerak Nett 43 millioner kroner fra 2004, til 633 millioner kroner i 2005. Driftsresultatet for virksomheten økte med tre millioner kroner fra 2004 til 149 millioner kroner i 2005. Skagerak Nett hadde ved utløpet av året en nettkapital på 2 857 millioner kroner, og en avkastning på denne på 6,1 prosent. Serviceinnstilt Fornøyde kunder har høy prioritet i Skagerak Nett, og selskapet jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger for sine kunder. Regulering av inntektene Nettselskapenes virksomhet er regulert av lover og forskrifter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har forvaltnings- og oppfølgingsansvaret overfor selskapene. Årlig fastsetter NVE en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Inntektsrammen skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, håndtering av kraftmarkedet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Tariffen til forbrukere betegnes også som nettleie. Fra 2004 ble netteiere også pålagt å innkreve forbruksavgift via nettleien. Standard avgiftssats for 2005 var 9,88 øre pr. kwh eksklusiv merverdiavgift. EGNE ANSATTE: Skagerak Nett bruker i hovedsak egne ansatte til drifting og bygging av nettet. forhold til kvalitet og dokumentasjon av oppnådd kvalitet. Skagerak Nett er i rute for å tilfredstille disse kravene. Avkastning på 6,1 prosent Skagerak Nett konsern hadde netto driftsinntekter på 782 millioner kroner i 2005. I 2004 var de på 821 millioner kroner. Reduksjonen skyldes redusert inntektsramme fra NVE. Driftskostnadene ble gjennom effektivisering redusert med Tariffene (nettleien) skal beregnes av nettselskapet, slik at inntekten for det enkelte år så langt som mulig ikke overstiger inntektsrammen i eget nett og de kostnadene som kan dekkes inn som et tillegg. Reglene setter også grenser for hvor stor avkastning som tillates. Til grunn for inntektsrammen legges inngangsverdier som baseres på historiske kostnader og verdier. For 2005 er inngangsverdiene fastsatt på bakgrunn av kostnader/verdier selskapene erfarte i årene 1996-1999. Inngangsverdiene består av gjennomsnittlige drifts- og vedlikeholdskostnader, avskrivninger, avkastningsgrunnlag (bokført verdi + 1% arbeidskapital) og gjennomsnittlig nettap. Ved fastsettelsen av inntektsrammen skal den generelle produktivitetsutviklingen og selskapets egen kostnadseffektivitet tas hensyn til. NVE fastsetter derfor både et generelt og et eventuelt individuelt effektivitetskrav. 15
Skagerak Nett NVE har i sin regulering av nettselskaper lagt til grunn at et veldrevet nettselskap vil ha en avkastning på 6,1 prosent i samme periode. Ved beregning av krafttap i kroner tas det utgangspunkt i faktisk markedspris på kraft. Årlig inntektsramme bestemmes da ut i fra inflasjonsjusterte inngangsverdier, referanserenten, markedspris på krafttap, et tillegg for kostnader ved nyinvesteringer, og justeres ned med effektivitetskravet. Målet for reguleringen er at brukerne av nettet skal ha lavest mulig kostnader over tid og at nettselskapene skal ha rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift. Avbruddsstatistikk for 2005 Vestfold Telemark Totalt Skagerak Nett Antall rapporteringspunkt 5 177 1 943 7 120 Levert energi (MWh) 3 759 394 2 687 844 6 447 238 Antall avbrudd 10 968 2 729 13 697 Varighet (timer) 14 098 3 289 17 387 ILE (MWh) 457,5 125,2 582,7 Antall avbrudd/rap. pkt 2,12 1,40 1,92 Varighet/rap.pkt 2,72 1,69 2,44 Varighet/avbrudd 1,29 1,21 1,27 ILE/LE 0,000122 0,000047 0,000090 Nettets oppetid 99,969 % 99,981 % 99,972 % LINJERYDDING: Skagerak Nett investerer millioner i linjerydding hvert år. Fra Skagerak til Hammerfest 10:47 Alle kontorstolene er tomme ved hovedkontoret til Skagerak Energi i dag. Resten av året har det vært høy aktivitet. I Skagerak Elektro har de tilbudt medarbeidernes kompetanse til virksomheter som har jobber i andre deler av landet. Ett av prosjektene som har hatt nytte av kompetansen til Skagerak Energis medarbeidere, er Statoils storsatsing på Melkøya i Hammerfest kommune. I 2005 gjorde Skagerak Nett avtale om å leie ut medarbeidere for å bidra i arbeidet på øya i Finnmark. En 2 218 kilometers kjøretur fra Porsgrunn, og man er på den forblåste øya. Det var arbeidsplassen for en del medarbeidere fra Vestfold i begynnelsen av 2006. Avtalen ble gjort av Skagerak Elektro. Medarbeiderne ble rekruttert blant Skagerak Netts ansatte. Dette er et eksempel på hvordan den dynamiske organisasjonen til Skagerak Energi fungerer. 16
Skagerak Nett Nøkkeltall - Skagerak Nett AS Markedsforhold Levert energi til sluttkunder i distribusjonsnettet Enhet 2005 2004 2003 2002 2001 GWh 4830 4 525 4 354 4 574 4 711 KILE-kostnader* Hele 1 000 kr 16097 12 829 16 308 9 985 11 440 Nettap distribusjonsnett % 5,0 % 5,4 % 5,1 % 5,6 % 5,1 % Nettap regionalnett % 1,2 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % Resultatregnskap Netto driftsinntekter Hele 1 000 kr 1 087 786 1 112 728 1 171 032 1 172 996 1 008 627 Sum driftskostnader Hele 1 000 kr 914 855 928 659 1 045 181 901 171 871 703 Driftsresultat Hele 1 000 kr 172 931 184 069 125 851 271 825 136 923 Netto finansposter Hele 1 000 kr 1 218-3 499-4 888-6 177-37 024 Skattekostnad Hele 1 000 kr 48 999 51 627 34 026 74 843 28 467 Resultat Hele 1 000 kr 125 150 128 943 86 937 190 805 71 432 Balanse Totalkapital Hele 1 000 kr 3 522 386 3 777 656 3 836 520 3 735 022 3 696 142 Egenkapital Hele 1 000 kr 2 808 681 2 739 359 2 668 017 2 680 667 2 651 863 Egenkapitalandel % 80 % 73 % 70 % 72 % 72 % Avkastning Egenkapital rentabilitet før skatt % 6,2 % 6,6 % 4,5 % 9,9 % 3,8 % Totalkapital rentabilitet etter skatt % 3,6 % 3,4 % 2,3 % 5,1 % 1,9 % Egenkapital rentabilitet etter skatt % 4,6 % 4,7 % 3,3 % 7,1 % 5,7 % * Kvalitetsjusterte inntekstsrammer ved ikke-levert energi 11:56 Utreder sitt eierskap Eierskapet i Skagerak Energi har stått på sakskartet flere ganger i løpet av året i denne bygningen. Det har det også gjort i Skien og Bamble. I august oversendte kommunenes rådmenn eiermeldingen om konsernet til formannskapene i kommunene. Som en følge av meldingen, etablerte kommunene en felles styringsgruppe bestående av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder i hver kommune. Deres mandat er todelt. De skal innlede sonderinger med Statkraft, med sikte på å avklare mulige utfallsrom for kommunenes fortsatte eierskap i Skagerak Energi. Styringsgruppen skal også utrede en mulig holdingselskapsmodell til å forvalte kommunenes aksjer i Skagerak Energi. Det skal særlig vurderes hvordan de folkevalgte organers styring best kan ivaretas, og hvordan et holdingselskap kan ivareta kommunenes behov for en forutsigbar utbyttepolitikk og en fornuftig forretningsstrategi. Arbeidet skal være sluttført 1. mai 2006. Kommunene forpliktet seg til ikke å redusere sine eierandeler i Skagerak Energi før utredningen er behandlet i kommunestyrene. 17
Forretningsutvikling I 2005 opprettet Skagerak Energi virksomhetsområdet forretningsutvikling. Denne enheten skal videreutvikle eksisterende tjenester, og utvikle nye bransjerelaterte produkter og tjenester for å tilføre selskapet ny vekst og utvikling. Kraftbransjen er inne i en rivende utvikling, som medfører strukturelle endringer og rasjonalisering. Dette innebærer at energiselskaper i større grad vil kjøpe inn tjenester i fremtiden, i stedet for å være selvforsynt. En slik utvikling gir rom for nisjeselskaper og spesialister som kan levere de samme tjenestene til pris som ofte er gunstigere enn om energiselskapet selv skulle produsere dem. Skagerak Energi vil spille en aktiv rolle i denne utviklingen. Derfor har selskapet etablert virksomhetsområdet Forretningsutvikling. Hensikten er å forvalte konsernets eierinteresser, videreutvikle produkter og tjenester som faller utenfor virksomhetsområdene Kraft og Nett og være en pådriver for nye prosjekter. Denne satsingen skal gi konsernet grobunn til nye forretningsmuligheter som skal sikre arbeidsplasser og videre lønnsom vekst. Forretningsutvikling skal med basis i konsernets kjerneregion, levere produkter og tjenester hovedsaklig nasjonalt, men også internasjonalt. Satsingen er organisert i fire strategiske områder, sluttbruker, nisjer, infrastruktur, samt entreprenør og installasjon. Sluttbruker Skageraks deleide selskap Fjordkraft,48 prosent, er selskapets satsing på omsetning av strøm til sluttbruker. Fjordkraft, som ble etablert i 2001, har i løpet av fem år blitt landets nest største kraftomsetningsselskap, med om lag 325 000 kunder. Selskapet leverer miljøvennlig strøm fra fornybare energikilder og er blant de billigste landsdekkende strømleverandørene. Nisjer Skagerak økte satsingen på toveiskommunikasjon i 2005. I juni kjøpte selskapet 34 prosent av Telenor Cinclus som utvikler og leverer systemer for toveiskommunikasjon basert på mobil kommunikasjonsteknologi. Selskapets løsning for automatisk måleravlesning vil blant annet gi energiselskaper enklere og mer effektiv innsamling av målerdata, økt kontroll med leveringskvaliteten, samt mulighet for å kunne tilby kundene nye tjenester, som måling av andre energibærere (f.eks vann og gass) og alarmog varslingssystemer. Skagerak Nett vil være det første energiselskapet som tar i bruk teknologien til Telenor Cinclus gjennom en trinnvis utrulling i eget nettområde. I løpet av 2006 skal 31 000 målepunkt ha installert løsningen. Sverige er et viktig satsingsområde for Telenor Cinclus, og selskapet konkurrerer om en rekke større anbud. En viktig grunn til dette er reguleringer fra svenske myndigheter, som har bestemt at alle husstander skal ha innstallert automatisk måleravlesning fra 2009. Et viktig gjennombrudd for Telenor Cinclus i Sverige er en avtale om løsninger for automatisk måleravlesning med E.ON, Sveriges største nettselskap. Kvalitet i hver stolpe Gjennom milevis med skog og mark står tusenvis av stolper og master som leder strømmen hjem til kundene. Derfor investerer Skagerak millioner i linjerydding hvert år. 12:22 Vegetasjon fjernes fra linjetraséene, slik at faren for skader på grunn av trær som faller over linjene, reduseres kraftig. Ved å prioritere dette arbeidet, øker kvaliteten på kraftleveransen. Det har de 175 000 kundene som Skagerak leverer elektrisitet til stor glede av. 18
Forretningsutvikling Under virksomhetsområdet Forretningsutvikling har Skagerak også etablert selskapet Nota. Selskapet leverer tjenester innen måleverdi-håndtering, avregning, fakturering og innfordring (MAF-tjenester) til energibransjen. Nota er også sentral i Skageraks satsing på toveiskommunikasjon. Det innebærer at selskapet vil stå for utvikling av nye tjenester for norske energiselskaper, basert på teknologi for toveiskommunikasjon. Dermed går Nota fra å være en intern tjenesteyter, til å bli en markedsorientert leverandør. Infrastruktur Det heleide datterselskapet Skagerak Varme utnytter spillvarme fra Yaras fullgjødselsfabrikk på Herøya i Porsgrunn. I 2005 har selskapet investert 35 millioner kroner på en trasé på 6,3 kilometer i Porsgrunn. Denne utnytter 8 GWh spillvarme. Fjernvarmeprosjektet i Porsgrunn vil være fullt utbygd i 2006 og vil da dekke et årlig varmebehov på 20 GWh. Total investeringsramme for dette prosjektet er på 60 millioner kroner. Sammen med Agder Energi og Lyse arbeider Skagerak Energi også med å vurdere bygging av en fabrikk for produksjon og distribusjon av flytende naturgass (LNG). Hvert av de tre energiselskapene vil eie en tredel av fabrikken som har en investeringsramme på omlag én milliard kroner. Fabrikken skal etter planen etableres på Risavika utenfor Stavanger. Prosjektet forventes å stå ferdig i løpet av 2008. En endelig beslutning om realisering av prosjektet forventes tatt i løpet av 2006. Entreprenør og installasjon Skagerak Elektro er et heleid datterselskap som leverer tjenester innen elektroinstallasjon. Selskapet har solid økonomi og fikk et overskudd i 2005 på 2,4 millioner kroner. Kundegrunnlaget ligger tradisjonelt i Telemark, Vestfold og Osloregionen. Økte innvesteringer i løsninger for toveiskommunikasjon og automatisk måleravlesning vil øke etterspørselen etter ressurser og kompetanse på elektroinstallasjoner. Videre forventes en betydelig vekst i etterspørselen etter høyspentkompetanse fra nettselskaper i Norge og Sverige. I lys av dette, har Skagerak Elektro meget ambisiøse planer for vekst i perioden 2006-2009. TOVEIS: Konsernsjef Hans August Hanssen i Skagerak Energi (t.v.) og administrerende direktør Ivar Grothe i Telenor Cinclus samarbeider om automatisk måleravlesning. Skagerak Elektro har 62 ansatte og et overskudd på 2,4 millioner i 2005. 13:17 Ny arbeidskraft til regionen Markus elsker snø. Også å spise den. Han er ute av dusjen, ferdig med frokosten, og nå baser han i snøen. Det er deilig å være barn i Grenland og Vestfold. Det har mange oppdaget. Gjennom utvikling av flere spennende prosjekter satser Skagerak Energi på å tiltrekke seg både utflyttede innbyggere fra regionen og nye som vil bosette seg i området. Blant annet vil Skagerak Kraft, som et resultat av konsernets tette samarbeid med Statkraft, utvikle et kompetansesenter for rådgivende ingeniørtjenester i Porsgrunn. Satsingen på gass og oppbygging av nye virksomhetsområder kan også bidra til at det blir behov for flere medarbeidere i Skagerak Energi. Forhåpentligvis vil satsingen føre til at flere tar med seg familien til regionen og gir Markus flere lekekamerater de nærmeste årene. 19
Forretningsutvikling Alltid på vakt 14:58 I de aller fleste hjem er forberedelsene til å feire årets siste dag i full gang. Raketter og festmat er handlet inn. Men på driftssentralen hos Skagerak Nett er det en som må arbeide. Nyttårsaften fortoner seg stille for Pål Isaksen. Det gode været er en garanti mot store driftsforstyrrelser. Kun mindre lavspenningsfeil oppstår. De rettes enkelt av en av de over 20 montørene som har beredskapsvakt. Rett før klokken 15 får Isaksen varsel om en husbrann i Andebu. Som alltid ved husbranner, blir strømforsyningen til husstanden frakoblet. Isaksen overvåker nettet til alle selskapets 175 000 kunder i Vestfold og Grenland. Ved hjelp av moderne teknologi oppdages større strømbrudd umiddelbart. Skulle et tre falle over en av linjene og bryte energitilførselen til større deler av nettet, begynner varsellampene på skjermen til Isaksen umiddelbart å blinke. Med hjelp fra beredskapspersonell, kan Isaksen rette feil i løpet av kort tid. 20
Forretningsutvikling 15:12 Snøen Strøm i luft og bakke knitrer i skogen. En hytte opplyses av aftensolens røde skjær. Lyset i hytta sikres av Skagerak Nett. Fra stolpe til stolpe føres strømmen fram. Når Skagerak Nett nå fører strøm fram til husveggen, skjer det oftere og oftere i bakken. Totalt er 9 843 kilometer med elektriske kabler gravd ned. Det utgjør over halvparten av Skageraks elektriske nett. Viktige fordeler med kabler i bakken er at disse ikke virker sjenerende på omgivelsene, de er mindre utsatt for skader og overføringstapene reduseres. 21
Årsberetning Virksomhetens art Skagerak Energi er et regionalt vertikalt integrert energikonsern. Foretaket driver produksjon av elektrisk kraft i egne og felleseide kraftstasjoner i Sør-Norge og transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft i Vestfold og Telemark. Foretaket driver videre salg av strøm til sluttbrukere gjennom selskapet Fjordkraft, der Skagerak eier 48%. I tillegg deltar foretaket i ulike virksomheter knyttet til energiforsyningen, herunder gassdistribusjon og fjernvarmeprosjekter. Fra og med 2005 er virksomhetene Skagerak Linjeteam AS, Nota AS og Skagerak Elektro AS konsolidert inn i konsernet. Selskapets hovedkontor ligger i Porsgrunn kommune, der ledelse og konsernstaber er samlet. Der har også produksjonsselskapet Skagerak Kraft AS sitt hovedkontor, med ledelse og staber knyttet til produksjonsvirksomheten. Nettvirksomheten Skagerak Nett AS har hovedkontor i Sandefjord, med regionale driftsenheter i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Det er i løpet av året gjort endringer i organisasjonen ved at resultatansvar for alle virksomheter utenfor Skagerak Nett AS og Skagerak Kraft AS er samlet i et eget forretningsområde for forretningsutvikling. Samtidig er Skagerak Netts virksomhet knyttet til måling, avregning og fakturering overført til det nyopprettede Nota AS og kundefront er overført fra Skagerak Nett AS til Skagerak Energi AS. Redegjørelse for selskapets årsregnskap og konsernregnskapet Resultat Konsernets driftsresultat ble 709 mkr av en samlet omsetning på 1 903 mkr. Driftsresultatet for konsernet er 52 mkr lavere enn for 2004, og fremkommer som resultat av stabile kraftsalgsinntekter, stabile resultater fra nettvirksomhet og engangserstatninger på 56 mkr i 2004. Resultat etter finansposter ble 669 mkr mot 707 mkr i 2004. Resultat etter skatt ble 406 mkr mot 434 mkr forrige år. Avkastningen på bokført sysselsatt kapital ble 8,6 % og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på 1 091 mkr. Styret er godt fornøyd med årets resultat og resultatene av de forbedringstiltak som er gjennomført i forhold til utvikling og effektivisering av virksomhetene. Investeringer Konsernet investerte totalt 349 mkr i varige driftsmidler i 2005 sammenlignet med 371 mkr i 2004. I tillegg investerte konsernet 48 mkr i eierandeler i 2005. Skagerak Kraft investerte i løpet av året 94 mkr. Av dette gikk ca 31 mkr til Grunnåi Kraftverk som skal ferdigstilles i 2006 og 16:53 Suksess med skoleprosjekt Henrik er storfornøyd. Han har nettopp avsluttet sin andre dag med slalåmski på beina. Dette ble vinnerbildet i Skagerak Energis nyttårsfotokonkurranse. Om noen år vil Henrik få oppleve Skagerak Energis undervisningsopplegg for regionens skoleelever. Hvert år får 6. og 9. klassene tilbud om å komme til Skagerak for å lære mer om energi generelt, vannkraft spesielt, el-sikkerhet, ENØK og miljø. Det er et svært populært tiltak blant elever og lærere. Skagerak Energi har nesten 100 prosent oppslutning fra skolene i regionen. I 2005 deltok nesten 350 klasser med til sammen over 8 000 elever og nærmere 450 lærere i Skageraks skoleprosjekt. Hvert klassebesøk varer i tre timer, og er en blanding av teori, oppgaver og praktiske øvelser. 23
Årsberetning 6 mkr til gasskraftprosjektet. Øvrige investeringer er å betrakte som vedlikeholdsinvesteringer, hvor investeringer i Sundsbarm, Vafos, Hjartdøla og Otra Kraft står for de største beløpene. I tillegg investerte Skagerak Kraft AS ca 20 mkr i lån og aksjer i Småkraft AS, der vi eier 20%. Skagerak Nett investerte 210 mkr, herav 89 mkr i reinvesteringer og 121 mkr i nyanlegg. Det ble ikke gjennomført vesentlige oppkjøp av virksomhet i løpet av året. Skagerak Energi AS investerte ca 20 mkr i driftsmidler, samt ca 45 mkr i eierandeler. Kapitalforhold Konsernets totalkapital ved utløpet av året var 10 198 mkr, hvorav egenkapitalen utgjorde 7 841 mkr. Konsernets totalkapital har vært stabil siden etableringen av selskapet i 2001. Den store andelen egenkapital må sees i sammenheng med at selskapet har store investeringsplaner som ønskes gjennomført og at selskapet ikke vurderes ferdig investert. Likviditet Konsernets likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av året har konsernet en fri likviditetsbeholdning i form av frie bankinnskudd og verdipapirer på 559 mkr, mot 257 mkr ved utgangen av 2004. Beholdningen inkluderer en verdipapirportefølje på 123 mkr. Ved utgangen av året har selskapet 1 120 mkr i finansiell reserve. Årsresultat og disponeringer Konsernets resultat etter skatt ble 406 mkr. Årsresultatet i Skagerak Energi AS ble 243 mkr. Styret foreslår overfor ordinær generalforsamling at årets overskudd i Skagerak Energi AS disponeres slik: Til utbytte Tilføres annen egenkapital Sum disponert 203 mkr 40 mkr 243 mkr Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapets frie BETYDELIG ARBEIDSGIVER: Ved utgangen av året har konsernet 749 fast ansatte som utfører 717 årsverk. egenkapital som lovlig kan deles ut som utbytte 377 mkr. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for år 2006 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Varme fra naturgass Faklene er den viktigste lyskilden når fakkeltoget beveger seg gjennom Porsgrunn. Til daglig bruker nordmenn stadig mer elektrisitet for å lyse opp tilværelsen - og gjøre den varm. Derfor har Skagerak Energi inngått et samarbeid med Lyse og Agder Energi. Sammen ser selskapene på mulighetene for et produksjonsanlegg for LNG i Sør-Rogaland. LNG er forkortelsen for Liquified Natural Gas, eller flytende naturgass på norsk. Gassen omdannes altså til flytende væske. Før den kan brukes, omdannes den tilbake til gassform. De viktigste anvendelsesområdene for naturgass er i industrien, i transportsektoren og til oppvarming. Gjennom sitt eierskap i selskapet Naturgass Grenland har Skagerak etablert et distribusjonsanlegg for naturgass på Herøya, som leverer gass til Eramet, Porsgrunn Bad og Nordic Ceramics. Anlegget på Moflata i Skien forsyner Sykehuset Telemark med gass. En distribusjonsterminal for naturgass i Tønsberg vil stå ferdig i 2006. 24
Årsberetning Arbeidsmiljø og personale Det gjennomføres årlige målinger av organisasjon og ledere blant samtlige ansatte i konsernet. Siste måling ble gjennomført våren 2005 og viste generelt gode resultater på linje med år 2004. Disse resultatene legges til grunn for oppfølging og utvikling av ledere. Konsernet er godkjent IA-bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Personalpolitikken er basert på de fire kjerneverdiene Åpenhet og tydelig kommunikasjon Utvikling og fornyelse Inspirasjon og arbeidsglede Ivaretakelse og å bry seg om Konsernet etablerte i 2003 et effektiviseringsprogram med ambisjon om å drive konsernet med 100 årsverk mindre, og 100 mkr lavere netto driftskostnader enn i 2002 i løpet av 2006. Begge disse målsettinger er realisert allerede i 2005. Styret er tilfreds med at målsettingene er oppnådd samtidig som målinger av kundetilfredshet og medarbeidertilfredshet viser positiv utvikling. Ved utgangen av året har konsernet 749 fast ansatte som utfører 717 årsverk. Dette er det samme antallet som ved utgangen av år 2004. 2005 Ansatte pr. 31.12. Antall Årsverk Skagerak Nett 387 376 Skagerak Energi 161 149 Skagerak Kraft 90 82 Nota 39 38 Linjeteam 10 10 Skagerak Elektro 62 62 Sum pr. 31.12 749 717 HMS er et prioritert område i konsernet. Det rapporteres månedlig til selskapsledelse og styrer om sykefravær og uønskede hendelser. Fravær Totalt sykefravær ble 4,2% i 2005, som er 0,5% lavere enn i 2004. Nedgangen skyldes en reduksjon i langtidsfraværet. Fraværsutviklingen følges nøye opp gjennom interne rutiner i forhold til de ansattes arbeidssituasjon. Det kan ikke vises til at fraværet skyldes forhold i arbeidssituasjonen. Skader Nota, Skagerak Elektro og Skagerak Linjeteam er i år med i statistikken. Antall skader er økt sammenlignet med 2004. Antall skader med fravær er lavere, mens antall fraværsdager grunnet skade er noe høyere sammenlignet med 2004. I 2005 hadde vi en alvorlig skade med strømgjennomgang. Det er iverksatt tiltak for å forhindre nye tilsvarende hendelser. Rapporterte skader som ikke førte til fravær er å karakterisere som førstehjelpskader / småskader. Skader Skader med fravær Fraværsdager pga skade 2004 2005 2004 2005 2004 2005 Konsern 14 21 6 5 66 78 Likestilling Konsernet er i en mannsdominert bransje, men arbeider for en bedre representasjon av kvinner i alle sjikt i organisasjonen. Det har i liten grad vært endringer i organisasjonen som har muliggjort vesentlige endringer i løpet av 2005. 17:35 25
Årsberetning 2005 2004 Ledelse Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Direktører 8 1 9 8 1 9 Daglige ledere 4 0 4 3 0 3 Seksjonssjefer 16 0 16 16 0 16 Avdelings- 33 6 39 32 5 37 ledere SUM 61 7 68 59 6 65 Gjennomsnittslønn 2005 2004 Menn Kvinner Menn Kvinner Ledelse 570 501 483 458 547 640 449 076 Øvrige 347 206 315 072 333 040 302 654 Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjonærvalgt og 2 valgt av de ansatte. Ytre miljø Vannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensende utslipp. Konsernet legger vekt på å ta miljøhensyn ved utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall. Det har i løpet av 2005 ikke forekommet miljøbrudd med konsekvens i konsernet. Det har i Skagerak Kraft forekommet 8 uønskede miljøhendelser uten konsekvens, herav 5 mindre brudd på minstevannsføring. For alle tilfellene er det iverksatt tiltak for å unngå lignende hendelser. Forretningsområde Kraft Konsernets kraftproduksjon foregår i det heleide datterselskapet Skagerak Kraft AS, som har hel- og deleide kraftverk i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 24 kraftstasjoner med en midlere års produksjon på 2 677 GWh i ulike kommuner i Telemark og Buskerud. Selskapets totale midlere års produksjon er 5 016 GWh. Skagerak Kraft produserte 5 006 GWh i 2005 mot 4 946 GWh i 2004. Spotprisen (ref. Oslo, dvs. Skageraks prisområde) ble i perioden 23,31 øre/kwh mot 24,61 øre/kwh i 2004. Lavere prissikringstap, noe redusert pris og noe høyere volum medførte at samlede inntekter fra egen kraftproduksjon økte fra 996 mkr i 2004 til 1 019 mkr i 2005. Driftskostnadene i Skagerak Kraft ble i løpet av 2005 ytterligere redusert fra 395 mkr i 2004 til 393 mkr i 2005 til tross for en økning i kostnader til eiendomsskatt på over 11 mkr. Samarbeid med andre selskap med driftsenheter i samme eller nærliggende vassdrag har gitt ønskede resultater, og i årene fremover vil man se ytterligere gevinster av dette. Driftsresultatet i Skagerak Kraft endte i 2005 på 616 mkr mot 644 mkr i 2004, som var det beste i selskapets historie. Nedgangen i resultat skyldes i hovedsak en reduksjon i andre driftsinntekter på 56 mkr. Årsaken til nedgangen er ekstraordinære erstatninger i 2004. Selskapet har ved utgangen av året en magasinbeholdning på 2,7 TWh, mot 2,4 TWh ved utgangen av 2004. Tilsig og produksjon har i 2005 vært normalt for Skagerak Kraft til tross for at landet samlet har hatt et meget høyt tilsig med tilhørende høy produksjon. Selskapet klarte i 2005 å utnytte markeds- og ressurssituasjonen godt i forhold til disponering av vannet. Samlet kraftproduksjon i Norge ble i 2005 (52 uker) 136,9 TWh (inklusiv 1 TWh termisk kraft og 0,5 TWh vindkraft). Tilsiget ble 141 TWh (118 % av normal). Gasskraftverk Skagerak Kraft etablerte høsten 2003 planer om bygging av et gasskraftverk og disse har vært videreført i 2005. Selskapet sendte i februar 2004 en forhåndsmelding for et gasskraftverk, med CO 2 -håndtering, på inntil 1000 MW. Programmet for den obligatoriske konsekvensutredningen ble mottatt fra NVE høsten 2004. Som innledning til konsekvensutredningene er det etablert prosjekter om lokalisering og CO 2 -håndtering. Konsekvensutredningene har fortsatt utover i 2005. Regjeringen ga våren 2005 det statlige selskapet Gassco Kraft i de små Nicolai sitter på farfar Odds fang. Tekstmeldinger med nyttårshilsner fra venner og familie begynner å komme inn på telefonen. 18:02 Familier og grupper av grunneiere er også i fokus når Småkraft bidrar til at det bygges flere mindre kraftverk rundt om i landet. Skagerak Energi eier 20 prosent av Småkraft. Selskapet har som formål å bygge ut kraftverk i skalaen 1-10 MW, på en lønnsom og miljømessig skånsom måte. Dette skjer i samarbeid med lokale grunneiere. Målsetting er å bygge ut en produksjonskapasitet på 2,5 TWh innen 2013. Dette tilsvarer energibehovet til 125 000 norske husstander. 26
Årsberetning tillegg er kundeservicefunksjonen overført til morselskapet fra samme tid. Som en konsekvens av dette og en betydelig nedbemanning, er antall årsverk redusert fra 503 ved inngangen til 2004, til 390 ved inngangen til 2005 og 376 ved inngangen til 2006. Driften av nettvirksomheten har i 2005 forløpt stabilt med svært høy leveringssikkerhet. Alle drifts- og investeringsoppgaver er gjennomført til planlagt tid og innen planlagte kostnadsrammer. Det er i løpet av året gjennomført et omfattende planarbeid ift endrede vedlikeholdsrutiner og justert strategi for reinvesteringer, for å sikre en kostnadseffektiv og konkurransedyktig utvikling av virksomheten. Implementering av disse planene vil starte opp i løpet av 2006. NYE KUNDER: Per Borgholt Hansen (t.v.) og Karl Anders Halvorsen fra John Klevland As Entreprenørforretning planlegger kabeltrekking i nytt boligområdet. oppgaven med å utrede muligheten for å transportere gass til Grenland og Østlandet. Foreløpige resultater viser at det er stor interesse for rørledningen. Olje- og energidepartementet har også initiert et bredt samarbeid om å etablere en verdikjede for innsamling, transport og bruk av CO 2. Skagerak Kraft tar sikte på å sende en konsesjonssøknad for bygging av gasskraftverk med CO 2 -håndtering i 2006. Forretningsområde Nett Konsernets nettvirksomhet drives av det heleide datterselskapet Skagerak Nett AS som har hovedkontor i Sandefjord kommune. Selskapet driver regionalnettsanlegg i Vestfold og Telemark, og distribusjonsnett i hele Vestfold og Grenland. Selskapet har 175 000 kunder og leverte 6 358 GWh til disse kundene gjennom regional- og distribusjonsnettet i løpet av 2005. Avregning, måling og fakturering er fra årsskiftet skilt ut i et eget selskap, Nota AS, som eies av Skagerak Energi. I Netto driftsinntekter i nettvirksomheten falt fra 821 mkr i 2004 til 782 mkr i 2005 som en konsekvens av redusert inntektsramme fra NVE. Driftskostnadene ble gjennom effektivisering redusert fra 676 mkr i 2004 til 633 mkr i 2005, og driftsresultatet for virksomheten økte marginalt fra 146 mkr i 2004 til 149 mkr i 2005. Skagerak Nett hadde ved utløpet av året en nettkapital på 2 857 mkr og en avkastning på denne på 6,1 % i 2005. NVE har i sin regulering av nettselskaper lagt til grunn at et veldrevet nettselskap vil ha en avkastning på 6,1 % i samme periode. Forretningsområde Forretningsutvikling Forretningsområdet omfatter de virksomheter konsernet er investert i og som ikke er organisert i Skagerak Kraft AS eller Skagerak Nett AS. De største posisjonene er eierandelene i Fjordkraft AS, Nota AS, Skagerak Elektro AS og Skagerak Varme AS. Fjordkraft AS (48 %) hadde et godt år i 2005 der Skagerak innarbeidet 14 mkr som vår andel av resultatet. Fjordkraft AS selger strøm til privatpersoner og bedrifter i hele landet. Selskapet har hatt positiv utvikling i antall kunder og i målt kundetilfredshet, og har hatt konkurransedyktige priser gjennom året. Skagerak Energi betjener Fjordkrafts kunder i Skageraks nettområde ved sin kundefrontenhet i Porsgrunn. Nota AS (100 %) leverer tjenester innen måleverdihåndtering, 19:48 Nest størst på kraftsalg Årets siste dag nærmer seg slutten. Bordet er dekket til fest. Nå er tiden inn til å ta ut festmaten fra komfyren. Elektrisiteten som skal til for å holde komfyren varm, er kanskje kjøpt fra Fjordkraft, som er landets nest største kraftomsetningsselskap. Skagerak Energi eier 48 prosent av selskapet. Svært mange av Skageraks kunder, både forbrukere og virksomheter, har valgt Fjordkraft som sin strømleverandør. En grunn kan være at kunder av Fjordkraft er sikret miljøvennlig strøm fra fornybare energikilder. En annen viktig grunn er nok at selskapet er blant de billigste strømleverandørene. Sammenlignet med de 20 største landsdekkende strømleverandørene, var Fjordkraft blant de fem beste på pris i 2005. 27
Årsberetning STYRET I SKAGERAK ENERGI 2005: Fra venstre: Rolf Erling Andersen (styrets nestleder), Jon Brandsar (styrets leder), Børre Evensen, Heidi Marie Petersen, avregning, fakturering samt innfordring (MAF-tjenester) til energibransjen. Virksomheten startet i 2005 ved at oppgaver og kompetanse ble overført fra Skagerak Nett AS til et eget selskap. Nota AS leverer tjenester til nettselskap, kraftleverandører og andre aktører i energibransjen. Nota AS gjennomfører et omfattende endringsprogram fra å være en intern tjenesteyter til å bli en markedsorientert leverandør. Selskapet er i tillegg sterkt involvert i satsingen som Skagerak konsern gjør innenfor toveiskommunikasjon (TVK) og automatisk måleravlesning (AMR). Selskapet hadde et negativt driftsresultat på 1 mkr i 2005. Selskapet startet i 2005 et omfattende investerings- og endringsprogram, og dette arbeidet vil fortsette gjennom år 2006 og 2007. Skagerak Varme AS (100 %) driver et mindre fjernvarmeanlegg i Horten kommune, og bygger et større fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. Utbyggingen har pågått gjennom 2005 og forventes ferdigstilt i løpet av 2007. Samlede investeringer i Porsgrunn vil bli om lag 60 mkr frem mot år 2010, hvorav ca 35 mkr er investert i løpet av 2005. Selskapet er ikke konsolidert inn i konsernregnskapene for 2005, men vil bli tatt inn fra og med 2006. Driftsresultatet for 2005 ble minus 1,4 mkr. Telenor Cinclus AS (34 %) utvikler og selger tjenester innen toveiskommunikasjon (TVK) og automatisk måleravlesning (AMR) i Norge og Norden. Skagerak har inngått avtale om utrulling av teknologien i eget nettområde, og planlegger i løpet av 2006 å ha installert 31 000 målerpunkter i en storskala test. Skagerak har innarbeidet et underskudd på 4 mkr som vår andel av resultatet for 2005. Det forventes også et underskudd fra driften i 2006 og et kapitalbehov som følge av det. Selskapet har vunnet en vesentlig kontrakt i Sverige i 2005 og arbeider intensivt i flere andre anbud som følge av det offentlige påbudet om automatisk måleravlesning i Sverige. Sekunder som telles 20:38 Strømmåleren tikker hele døgnet. Den måler strømforbruket i husstanden. For å være helt sikker på at forbruket som måles er korrekt, krever myndighetene jevnlig kontroll av måleren. Kontroll av målere har vært omfattende og kostnadskrevende for energiselskapene. Takket være teknologi fra Energimåling AS, som Skagerak Energi eier 85 prosent av, er arbeidet blitt langt enklere og kostnadene er kraftig redusert. Selskapet bruker avanserte statistiske metoder for å godkjenne grupper av målere med antatt lik kvalitet. Ved å bruke Energimåling behøver derfor energiselskapene bare å kontrollere et fåtall målere. De får svar på hvilke målere som er gode nok, og hvilke som må skiftes ut. Energimåling har nå kontraktfestet kontroll av hele 880 000 av Norges totalt 2 millioner målepunkter. 28
Årsberetning Gunnar Møane, Eli Skrøvset, Laila Pettersen, Hans-Martin Gullhaug og Grete Skotte. Skagerak Elektro AS (100 %) har hatt en stabil og positiv utvikling de siste årene. Selskapet leverer differensierte elektroentreprenørtjenester mot privatmarked, industri, elverk og bygg og anlegg. Selskapet har i 2005 vedtatt en ambisiøs strategi for vekst innen utvalgte områder i de nærmeste årene. Driftsresultatet for 2005 var 3,2 mkr. Markedsmessig og finansiell risiko Markedsrisiko Skagerak Energi er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon og nettvirksomhet. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig, og dette kan gi store utslag på Skageraks resultat. Normalt vil stort tilsig og høy produksjon medføre lavere pris, og motsatt, og dette gir en naturlig demping av svingningene i inntjeningen. Nettvirksomheten er regulert ved at inntektene fastsettes av NVE. Rente- og valutarisiko Skagerak er indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Produsert kraft selges over kraftbørsen NordPool, der prisene løpende noteres i Euro, men oppgjør tilbys i Euro eller NOK. Skagerak har valgt å motta oppgjør i NOK. Konsernet har begrenset gjeld i forhold til sine eiendeler, og endringer i rentemarkedet har begrenset effekt på konsernets totale økonomi. Kredittrisiko Kredittrisiko knyttet til salg av kraft er knyttet til motpartsrisiko mot kraftbørsen NordPool, som vurderes som svært begrenset. Kredittrisiko knyttet til nettdriften er spredt på svært mange små motparter, og med gode muligheter til å begrense tapene. 21:07 44 kilder til energi Det er lys i de fleste pærer i kveld, og de elektriske ovnene gir varme i stuene. Det er festaften. 44 steder i landet produserer Skagerak Energi kraft for å dekke behovet, både i Grenland og resten av Norge. Kraftverkene er spredt over store deler av Øst-, Vest- og Sør-Norge. Den nordligste produksjonsenheten er i Valdres. I gjennomsnitt hentes 510 GWh ut fra elva Åbjøra, som renner ned mot Aurdal. Lengst vest eier Skagerak Kraft 15 prosent av Mauranger kraftverk i Kvinnherad. Nærmest i fjæresteinene i Flekkefjord i Vest-Agder ligger det sørligste kraftverket, Åna-Sira kraftverk. Skagerak Kraft eier 14,6 prosent av kraftverket. I samme fylke ligger Tonstad Kraftverk. Dette er det største kraftverket Skagerak Energi har eierinteresser i. Den gjennomsnittelige årsproduksjonen er på hele 3 650 GWh. 350 meter inn i fjellet i Skollenborg i Kongsberg kommune, ligger det østligste kraftverket. Fra Numedalslågen tas det i gjennomsnitt ut 370 GWh hvert år. 29
Årsberetning Likviditetsrisiko Konsernet har rikelige likvide reserver gjennom avtaler om trekkmuligheter mot Statkraft, i tillegg til egne driftskreditter. Likviditetsrisikoen vurderes som lav. Aksjonær og børsforhold Selskapet eies av Statkraft med 66,62 %, Porsgrunn kommune med 14,80 %, Bamble kommune med 3,38 % og Skien kommune med 15,20 %. Selskapet har lån notert på Oslo Børs, og følger derfor Oslo Børs sine forskrifter om informasjon. Foretakets utsikter Kraftbransjen er strengt regulert. Bransjen og selskapets utsikter avhenger i stor grad av hvordan rammevilkårene utvikler seg. Fremtidig regulering av nettdrift med vesentlige endringer i dagens regime, kan medføre nye utfordringer i forhold til balansegangen mellom lønnsomhet på kort og lang sikt, og opprettholdelse av leveringssikkerheten. Regulering av nettvirksomhet for 2006 er kjent, men det er knyttet stor spenning til hvordan reguleringen av denne virksomheten vil bli for perioden 2007 2011. Selskapets fremtidsutsikter vurderes som svært gode fordi etterspørselen etter elektrisk kraft stadig stiger, og prisen på ny produksjonskapasitet gjør utbygd vannkraft svært konkurransedyktig. Utsiktene til lønnsomhet innen nettvirksomheten på lang sikt vurderes også som gode, basert på det effektiviseringsarbeidet som er gjennomført og planlagt. Det er i løpet av 2005 etablert en rekke initiativ innen forretningsutvikling for konsernet. Det forventes betydelig vekst innen området i årene som kommer, særlig basert på prosjekter i områdene gass, elektroentreprenør, toveiskommunikasjon og utvikling av nye produkter mot sluttbrukermarkedet. Skagerak ønsker å utnytte sin finansielle og industrielle posisjon til å spille en aktiv rolle i den videre utviklingen av energiforsyningen i vår region. Dette krever et fortsatt godt samarbeid og tett dialog med regionalt næringsliv og energibransjen. Selskapet har unike forutsetninger for å spille en viktig rolle i langsiktige, gode løsninger både finansielt og industrielt. Styret mener selskapet er godt posisjonert for en videre positiv resultatutvikling i 2006 og i årene fremover. Det knyttes likevel usikkerhet til utviklingen av markedsforholdene. Porsgrunn, 22. mars 2005 Jon Brandsar styrets leder Rolf Erling Andersen styrets nestleder Eli Skrøvset Børre Evensen Heidi Marie Petersen Hans-Martin Gullhaug Gunnar Møane Grete Skotte Laila Pettersen Hans August Hanssen konsernsjef Lavere nettleie i leiligheter Festene er i gang i Porsgrunn. Glade mennesker kjenner forventningene foran et nytt år. Og der flere bor sammen kan de også glede seg over lavere nettleie framover. 22:43 Alle som bor i blokker og leilighetsbygg med minst seks boenheter fikk lavere nettleie høsten i 2005. Skagerak Nett reduserte nettleien med 625 kroner i året for 17 000 boliger. Bakgrunnen var at nettselskapet har lavere kostnader for boliger når det er flere i samme bygg. Nettleien skal stå i forhold til de kostnadene nettselskapet har ved å drive nettet. For selskapet er det mindre arbeid når flere boliger deler ett strøminntak, og derfor ble det besluttet å redusere nettleien for disse boligene. 30
Årsregnskap 23:59 Rakettene Det blir et godt nytt år lyser opp Porsgrunn by. Med et smell er året 2005 historie, og et nytt år er i gang. For Skagerak Energi blir det et meget spennende år. Etterspørselen etter elektrisk kraft stiger. Utsiktene til lønnsomhet innen nettvirksomheten på lang sikt er også gode. Det er likevel de nye forretningsområdene det er høyest forventninger til. Gasskraftverk på Herøya er ett skritt nærmere når Skagerak Energi etter planen sender inn konsesjonssøknad i løpet av året.eierskapet og samarbeidet med Telenor Cinclus går inn i en ny fase når de første toveiskommunikasjonsløsningene settes i drift. Elektroentreprenørvirksomheten i Skagerak Elektro økte i 2005 bemanningen betydelig. Det er store forventninger til selskapets satsing regionalt og nasjonalt i 2006. Et godt år blir avløst av et godt nytt år for Skagerak Energi. 31
Årsregnskap RESULTATREGNSKAP Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 Note 2005 2004 2003 Driftsinntekter 878 010 906 208 819 205 Kraftsalgsinntekter 3,4 0 0 0 787 913 826 263 902 647 Nettinntekter 5 0 0 0 237 141 204 887 130 405 Andre driftsinntekter 1,6 130 368 130 416 125 830 1 903 064 1 937 358 1 852 257 Brutto driftsinntekter 130 368 130 416 125 830 37 448 71 807 69 476 Overføringskostnader 0 0 0 1 865 616 1 865 551 1 782 781 Netto driftsinntekter 130 368 130 416 125 830 Driftskostnader 372 458 341 684 454 698 Lønn og andre personalkostnader 7, 20 107 019 87 439 100 258 397 682 397 892 385 536 Avskrivninger 12, 13 18 766 24 360 24 126 34 392 37 732 34 718 Erstatninger og konsesjonsavgifter 8 0 0 0 351 848 327 610 338 042 Andre driftskostnader 9 57 641 47 254 49 477 1 156 380 1 104 918 1 212 994 Sum driftskostnader 183 426 159 053 173 861 709 236 760 633 569 787 Driftsresultat -53 058-28 637-48 031 Finansposter 7 956 915 47 500 Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap 14 315 323 312 620 300 000 20 830 35 740 42 303 Finansinntekter 10 46 839 70 510 82 346 69 028 90 406 95 569 Finanskostnader 10 66 102 71 365 67 812-40 242-53 751-5 766 Netto finansposter 296 060 311 765 314 534 668 994 706 882 564 021 Resultat før skattekostnad 243 002 283 128 266 503 263 297 272 673 255 897 Skattekostnad 11-134 15 337 18 849 405 697 434 209 308 124 Årsresultat 243 136 267 791 247 654-64 -43 0 Herav minoritetens andel 405 761 434 252 0 Herav majoritetens andel Opplysninger om: Avsatt utbytte 203 000 217 000 154 000 32 32 Skagerak Årsrapport 2005
Årsregnskap BALANSE Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 Note 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 Eiendeler Anleggsmidler 911 332 959 925 1 030 454 Immaterielle eiendeler 11, 12 9 039 0 4 742 7 826 431 7 846 717 7 902 013 Varige driftsmidler 13 222 927 222 043 291 496 98 136 75 893 82 597 Aksjer i datter- og tilknyttet selskap 14 6 410 349 6 349 603 6 349 603 261 200 260 725 168 925 Øvrige finansielle anleggsmidler 15, 20 449 864 1 055 319 1 033 204 9 097 099 9 143 260 9 183 989 Sum anleggsmidler 7 092 179 7 626 965 7 679 045 Omløpsmidler 2 835 2 232 2 700 Varer 0 0 0 538 782 704 676 831 710 Fordringer 11, 16 347 548 364 647 306 311 19 265 30 829 43 344 Investeringer 17 19 265 30 829 43 344 539 953 226 394 114 051 Bankinnskudd, kontanter og lignende 18 414 877 111 801 25 303 1 100 835 964 131 991 805 Sum omløpsmidler 781 690 507 277 374 958 10 197 934 10 107 391 10 175 794 SUM EIENDELER 7 873 869 8 134 242 8 054 003 Skagerak Årsrapport 2005 33
Årsregnskap BALANSE Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 Note 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 Egenkapital og gjeld Egenkapital 2 995 652 2 995 652 2 995 652 Aksjekapital 19 2 995 652 2 995 652 2 995 652 3 199 646 3 416 646 3 416 646 Overkursfond 19 3 199 646 3 416 646 3 416 646 217 000 Ikke registrert kapitalnedsettelse 19 217 000 6 412 298 6 412 298 6 412 298 Innskutt egenkapital 6 412 298 6 412 298 6 412 298 1 423 856 1 212 471 995 234 Annen egenkapital 19 385 808 345 672 294 882 1 423 856 1 212 471 995 234 Opptjent egenkapital 385 808 345 672 294 882 5 187 5 251 0 Minoritetsinteresser 19 0 0 0 7 841 341 7 630 020 7 407 532 Sum egenkapital 6 798 106 6 757 970 6 707 180 Gjeld 554 938 603 116 644 824 Avsetning for forpliktelser 11, 20 29 439 32 896 33 898 917 590 1 114 357 1 460 482 Annen langsiktig gjeld 21, 24 779 880 867 492 1 087 207 1 472 528 1 717 473 2 105 306 Langsiktig gjeld 809 319 900 388 1 121 105 0 0 0 Rentebærende gjeld 22 0 191 994 0 233 582 172 493 168 693 Betalbar skatt 11 12 840 9 853 22 034 650 483 587 405 494 263 Annen rentefri gjeld 23 253 604 274 037 203 684 884 065 759 898 662 956 Kortsiktig gjeld 266 444 475 884 225 718 2 356 593 2 477 371 2 768 262 Sum gjeld 1 075 763 1 376 272 1 346 823 10 197 934 10 107 391 10 175 794 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 7 873 869 8 134 242 8 054 003 Porsgrunn, 22. mars 2006 Jon Brandsar styrets leder Rolf Erling Andersen styrets nestleder Heidi Marie Petersen Børre Evensen Eli Skrøvset Hans-Martin Gullhaug Gunnar Møane Grete Skotte Laila Pettersen Hans August Hanssen konsernsjef 34
Årsregnskap KONTANTSTRØMOPPSTILLING Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 668 994 706 882 564 021 Resultat før skatt 243 002 283 127 266 503-7 601-9 412-8 768 Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler -5 467-8 992-4 827 397 682 397 892 385 536 Avskrivninger 18 766 24 360 24 126 342-1 135 94 488 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt -1 925-4 418 4 188-168 764-237 956-143 176 Betalt skatt -7 353-18 907-2 183 890 653 856 271 892 101 Netto tilført fra årets virksomhet 247 023 275 170 287 807-4 175 25 168-22 803 Endring i lager, debitorer og kreditorer 11 906-11 090 4 204 10 323 7 620 0 Utbytte fra tilknyttet selskap 0 0 0-7 956-915 -47 500 Inntekt fra tilknyttet selskap 0 0 0 219 840 116 220-4 134 Endring i andre kortsiktige poster -18 455-33 722 79 565-17 522-39 721-4 985 Endring i andre langsiktige poster 43 608-7 196-16 340 1 091 163 964 643 812 679 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 284 082 223 162 355 236 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -349 477-371 220-500 899 Investeringer i varige driftsmidler -19 742-15 882-20 214 4 360 77 481 30 982 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 77 66 384 28 835-31 800-8 000-2 000 Utbetaling av lån til andre foretak -21 000-8 000-2 000-47 870-73 915-2 762 Investeringer i andre foretak -46 260-77 915-2 762 23 555 18 241 496 Salg og innbetalinger fra øvrige invisteringer 23 555 18 337 352-401 232-357 413-474 183 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -63 370-17 076 4 211 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 5 238-230 000 Egenkapitaltransaksjoner 0 0-230 000 0 0 720 000 Opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 720 000-196 767-346 125-568 027 Nedbetaling av kortsiktig / langsiktig gjeld -279 606-27 721-657 742-217 000-154 000-230 000 Utbetalt utbytte -217 000-154 000-230 000 0 0 0 Endringer i langsiktige fordringer og gjeld 578 970 62 133 59 007-413 767-494 887-308 027 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 82 364-119 588-338 735 276 164 112 343 30 469 Netto endring i betalingsmidler 303 076 86 498 20 712 263 789 114 051 83 582 Betalingsmidler pr. 01.01. 111 801 25 303 4 591 539 953 226 394 114 051 Betalingsmidler pr. 31.12. 414 877 111 801 25 303 Skagerak Årsrapport 2005 35
Årsregnskap Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Skagerak Energi AS ble etablert i 2001 etter fusjon mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS (SKK) som overtakende selskap og Vestfold Kraft AS (VK) som overdragende selskap. Skagerak Energi AS inngår i konsernregnskapet til Statkraft AS (www.statkraft.no) Brugseierforening er fordelt på de enkelte eiendeler og gjeld, med unntak av kraftanleggene. På kraftanleggene har Skagerak egne verdier og avskrivningsgrunnlag. Tilknyttede selskaper Eierandeler i Fjordkraft AS, Telenor Cinclus AS og Småkraft AS der konsernet har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at konsernets andel av selskapenes resultat etter skatt vises på egen linje i resultatoppstillingen og inkluderes i netto finansposter. I balansen er investeringen klassifisert som anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler som ikke er utdelt. Metoder for konsolidering Datterselskaper Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS, Telekraft AS, Grunnåi Kraftverk AS, Skagerak Elektro AS, Nota AS og Skagerak LinjeTeam AS. Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper som vurderes å være uvesentlige for konsernet, konsolideres ikke, men behandles til kostmetoden både i selskaps- og konsernregnskapet. Skagerak Elektro AS, Nota AS og Skagerak LinjeTeam AS er innarbeidet fra og med 2005 ( Grunnåi fra og med 2004). Med virkning fra 01.01.05. ble Numedalsverkene AS innfusjonert i Skagerak Kraft AS. Dette var et heleid datterselskap som utelukkende drev med kraftproduksjon. I henhold til aksjelovens 13-23 (1) ble det ikke ytet vederlag til datterselskapets aksjonærer i forbindelse med overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser til morselskapet. Regnskapsføringen av fusjonen er skjedd etter kontinuitet basert på en mor/datter fusjon. Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var en økonomisk enhet. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Kostpris på aksjer i konsoliderte datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover regnskapsført egenkapital er, på basis av en mer- og mindreverdianalyse, henført til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Eventuell mer-/mindreverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Deleide kraftverk Kraftverk med delt eierskap, dvs. verk Skagerak driver, men der andre er medeiere, og verk andre driver, men der Skagerak er medeier, er presentert etter bruttometoden. Produsert kraft, med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Skageraks andel av kraften er inkludert i kraftsalget. Driftsinntekter og driftskostnader, med unntak av regnskapsmessige avskrivninger, er inntatt etter bruttometoden i samsvar med Skageraks forholdsmessige eierandeler. Avskrivninger beregnes av Skageraks avskrivningsgrunnlag. Skageraks andel av alle aktiva og passiva i Sira-Kvina, Otraverkene, Skollenborg, Otra Kraft, Finndøla og Otteraaens Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Klassifiseringsprinsipper Alle eiendeler som er knyttet til varekretsløpet, andre eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler i balansen. Andre eiendeler er anleggsmidler. All gjeld som ikke knytter seg direkte til varekretsløpet og som har en ordinær løpetid på mer enn ett år, er klassifisert som langsiktig gjeld. Dette gjelder både rentebærende gjeld og gjeld som ikke er rentebærende. Reklassifisering Enkelte poster for tidligere år er reklassifisert for å være sammenlignbare med årets regnskap. Estimater Regnskapet er basert på forutsetninger og estimater som påvirker regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Beste estimat ved tidspunktet for avleggelse av regnskapet legges til grunn, men faktiske tall kan avvike fra opprinnelig estimat. Prinsipper for inntektsføring og kostnadsføring Inntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas ved opptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstillingsprinsippet. Inntekter fra krafthandel regnskapsføres netto. Inntektsføring Kraftproduksjon og kraftsalgsinntekter Kraftproduksjonen i konsernet inntektsføres med produsert volum multiplisert med oppnådd salgspris. Deler av Skageraks kraftproduksjon har i 2005 vært sikret ved inngåtte finansielle kontrakter. Finansielle instrumenter i krafthandelen er finansielle bilaterale kontrakter, terminmarkedskontrakter (futures og forwards) og opsjoner. Finansiell handel som ligger innenfor egen produksjonsevne og er inngått med prissikring som formål, regnskapsføres som sikring. Produksjonsevne defineres som den produksjon man med 80 % sikkerhet vil oppnå. Som sikring regnes både Skagerak Årsrapport 2005 37
Årsregnskap salgs- og kjøpsposisjoner. Tap/gevinst på kontrakter som er utpekt som sikring ved kontraktsinngåelse, resultatføres i opprinnelig leveringsperiode uavhengig av om posisjonen lukkes eller ikke. Tap/gevinst beregnes som marginen mellom kontraktpris og spotpris, og presenteres som en korreksjon til kraftsalgsinntektene. Betalte og mottatte opsjonspremier for fremtidige kraftleveranser til faste betingelser avsettes i balansen og resultatføres i takt med realisert levering. Eventuelt skjer resultatføring på det tidspunkt opsjonen bortfaller, på det tidspunkt det inngås en motforretning, eller på det tidspunkt det er klart at opsjonen har lavere verdi enn betalt premie. I tillegg til prissikring har selskapet egen tradingportefølje. Tradingkontrakter verdsettes til markedsverdi. Kontrakter med vesentlige forskuddsbetalinger inntektsføres i henhold til levering. Renteinntekter fra forskuddet klassifiseres som driftsinntekter. Nettinntekter Med virkning fra 1997 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innført et reguleringsregime for nettvirksomheten. NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Denne rammen reduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5 %. I tillegg til dette kan netteier bli pålagt individuelle effektivitetskrav. Hvert år beregnes en mer-/mindreinntekt som utgjør differansen mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Akkumulert mer-/ mindreinntekt regnskapsføres som henholdsvis gjeld til eller fordring på nettkundene. Akkumulert mer-/ mindreinntekt renteberegnes iht. fastsatt rente fra NVE. Reguleringsmodellen inneholder også maksimums- og minimumsgrenser for avkastning på regnskapsført nettkapital som ved eventuell overskridelse skal behandles på samme måte som akkumulert mer-/ mindreinntekt. Ordningen med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE) ble satt i drift fra 1. januar 2001. Hensikten med ordningen er å gi netteierne insentiver til å tilstrebe en samfunnsøkonomisk optimal leveringskvalitet. Etter noen års erfaring med KILE, er det i tråd med anbefalingene fra NVE resultatført deler av avviket mellom tildelt KILE-ramme og faktisk KILE-kostnad. Ordningen er under vurdering og vil sannsynligvis blir lagt inn i vanlig inntektsramme. Anleggskontrakter For anleggskontrakter foretas det løpende inntektsføring i takt med fremdriften av prosjektet (løpende avregnings metode). Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader på balansedagen i prosent av estimert totalkostnad. For anleggskontrakter som forventes å gi tap, gjøres det avsetning for nettokostnaden ved gjenværende kontraktsfestet produksjon. Det er datterselskapet Skagerak Elektro AS som har anleggskontrakter. Andre inntekter Salg av varer inntektsføres ved levering. Tjenester inntektsføres når de utføres. Utbytte og konsernbidrag fra selskaper der man har bestemmende innflytelse, inntektsføres etter opptjeningsprinsippet, mens utbytte fra andre selskap inntektsføres etter kontantprinsippet. Vedlikehold og fjerningskostnader Vedlikehold blir gjennomført med varierende intervaller både på produksjonsanlegg og nett. Vedlikeholdet blir kostnadsført i det året arbeidet utføres. Påkostninger som øker anleggsmidlenes fremtidige inntjening blir balanseført som eiendel. Det er ikke kostnadsført avsetninger til periodisk vedlikehold eller til eventuell fremtidig fjerning av kraftanlegg. Erstatninger Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett o.l. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger, og dels løpende, i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft m.v. Engangserstatninger for nye kraftanlegg balanseføres sammen med anleggsinvesteringen, mens løpende utbetalinger blir kostnadsført når de påløper. Det er ikke avsatt i balansen for å dekke disse fremtidige forpliktelsene. Konsesjonsavgifter Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den vannkraften som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til Norsk Regnskapsstandard om pensjonskostnader. Konsernets pensjonsordninger, både de sikrede som er finansiert via egen pensjonskasse, samt de usikrede AFP- og driftspensjonene, anses som ytelsesplaner. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader. Netto pensjonskostnader består av periodens pensjonsopptjening for de ansatte, rentekostnad på beregnet forpliktelse, forventet avkastning på pensjonsmidlene, resultatførte estimatavvik samt arbeidsgiveravgift. Hvis akkumulert estimatavvik overskrider korridor, resultatføres alle avvik utover korridor. Korridor beregnes som 10 % av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser er beregnet og ført opp i balansen. Nåverdien av fremtidige pensjonsforpliktelser beregnes ut fra forsikringstekniske prinsipper av uavhengig aktuar. Denne beregnede forpliktelsen sammenholdes med virkelig verdi av innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Hvis pensjons-ordningene er overfinansiert er de klassifisert som 38
Årsregnskap langsiktig eiendel i balansen; hvis de er underfinansiert er de klassifisert som avsetning for forpliktelser. For underfinansierte ordninger er det gjort tillegg for påløpt arbeidsgiveravgift. For overfinansierte ordninger er det ikke periodisert for eventuell forskuddsbetalt arbeidsgiveravgift. Skatter og avgifter Konsernet står overfor fire forskjellige typer skatter; naturressursskatt, grunnrenteskatt, overskuddsskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatt som overstiger overskuddsskatt kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt. Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt er til en viss grad overskuddsavhengig. Den blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over syv år, brukes faktisk kontraktpris. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, skattemessige avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friinntekten utgjør for 2005 8,5 % av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27 % av netto grunnrenteinntekt ved det enkelte verket. Eventuell negativ grunnrenteinntekt inkl. renter per kraftverk kan fremføres mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Denne inngår da som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel i grunnrentebeskatningen, sammen med utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen. Ved beregning av utsatt skatt i grunnrentebeskatningen hensyntas friinntekt, basert på at denne fremstår som en korreksjon til nominell særskattesats. Estimat for effektiv grunnrenteskattesats er basert på beregninger foretatt for alle kraftverk hvor det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt innen en tidshorisont på 20 år. Overskuddsskatt Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/ skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdier, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel er bare balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på basis av en taksert inntekt, med fradrag for faktiske driftskostnader for kraftverket, inkl. belastet grunnrenteskatt. Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme basis som i grunnrentebeskatningen. Alle inntekts- og kostnads-komponenter baseres på et 5 års gjennomsnitt. For å komme frem til eiendomsskattegrunnlaget diskonteres netto driftsinntekt i kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler. Eiendomsskattegrunnlaget må likevel minimum utgjøre naturressursskattegrunnlaget multiplisert med kr 0,95. Av grunnlaget beregnes fra 0,2 % til 0,7 % eiendomsskatt til den enkelte kommune. Eiendomsskatt regnskapsføres som driftskostnader, med unntak av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår som reduksjon i nettinntekter. Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter og goodwill, er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill ved erverv av virksomheter avskrives lineært basert på individuelle vurderinger av økonomiske levetider. Fallrettigheter avskrives ikke, da verdiene anses som evigvarende Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til kostpris med fradrag for av- og nedskrivninger. Balanseføring blir foretatt løpende gjennom året på helt nye anlegg, og på ombygginger/påkostninger av eksisterende anlegg hvor det skjer en verdistigning eller en vesentlig forlengelse av gjenværende levetid. Egne investerings-arbeider vurderes til tilvirkningskost. Mottatte anleggsbidrag og offentlige tilskudd reduserer netto investering. Byggelånsrenter på større investeringer blir beregnet og balanseført. Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler blir balanseført og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Tomter og adkomstveier avskrives ikke, da verdiene anses som evigvarende. Gevinst eller tap ved salg av ordinære driftsmidler behandles som driftsinntekter eller driftskostnader. Anleggsaksjer Alle langsiktige investeringer regnskapsføres etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Hvis virkelig verdi av aksjen er lavere enn kostpris og verdifallet ikke kan anses som forbigående, er aksjen nedskrevet til virkelig verdi. Mottatt utbytte behandles som finansinntekt. Skagerak Årsrapport 2005 39
Årsregnskap Investeringer i mindre datterselskaper og tilknyttede selskaper, som vurderes som uvesentlige for konsolidering, regnskapsføres etter kostmetoden også i konsernregnskapet. Sistnevnte investeringer presenteres under linjen øvrige finansielle anleggsmidler. Magasinbeholdninger I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med i balansen. Opplysninger om mengde vann i magasinene, endringer i beholdning siste år, samt produksjonsdata er gitt i egen note. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til nominelle verdier etter at det er gjort fradrag for alle individuelt konstaterte og påregnelige tap. I tillegg er det gjort en samlet generell avsetning til dekning av mulige tap. Ervervede kraftkontrakter og forskuddsbetalt konsesjonskraft inngår i fordringer. Resultatføring skjer over leverings-perioden og inngår som reduksjon i kraftsalgsinntektene. Det er hensyntatt rente av forskuddene. underliggende posisjoner. I den grad det foretas kontantstrømsikring, balanseføres dette ikke. Gjeld Langsiktige lån balanseføres til pålydende, korrigert for eventuell uamortisert over-/underkurs. Langsiktig lån med fast rente reguleres ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer. Resultateffekt av finansielle instrumenter som er ment å sikre fremtidige renteutbetalinger, resultatføres samtidig med rentebetalingen uavhengig av om rentesikringsinstrumentet er lukket eller ikke. Kortsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets resultat før skatt for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Investeringer (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) Beholdning av obligasjoner og aksjer, som noteres over børs og som er ment for omsetning, er verdsatt til virkelig verdi ved årsskiftet. Betalingsmidler På linjen bankinnskudd, kontanter og lignende inngår også pengemarkedsfond. Mottatte forskuddsbetalinger Mottatte forskuddsbetalinger er klassifisert som langsiktige forpliktelser. Forskuddet inntektsføres i takt med levering av den leveransen forskuddet er ment å dekke. Det beregnes en årlig rentekostnad som føres som finanskostnad. Overgang til internasjonale regnskapsstandarder EU har vedtatt en forordning som innebærer at fra 2005 skal alle børsnoterte foretak i EU utarbeide konsernregnskapet etter International Financial Reporting Standards (IFRS). Skagerak forpliktes til dette regelverket gjennom sine børsnoterte obligasjonslån, men har opsjon for utsettelse med implementeringen av IFRS til 2007. Skagerak samarbeider med Statkraft om forberedelser til rapportering etter IFRS. Skagerak skal i samsvar med Statkraft implementere IFRS fra og med 01.01.2007. For Skagerak vil de største endringene ved implementering av IFRS knytte seg til standarden IAS 39 om finansielle instrumenter og sikring. Standarden innebærer vurdering til markedsverdi av kraftkontrakter, samt andre derivater som brukes i risikostyring av renter og valuta. Finansielle instrumenter Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelse defineres avtalen enten som sikringsforretning eller handelsforretning. I de tilfeller de inngåtte avtaler blir regnskapsmessig behandlet som sikringsforretninger blir inntektene og kostnadene periodisert og klassifisert på samme måte som 40
Årsregnskap NOTER TIL REGNSKAPET (alle tall i hele 1.000 kroner) NOTE 1 STORE ENKELTTRANSAKSJONER Skagerak Kraft AS mottok i 2005 erstatninger på til sammen kkr. 11 570 som inngår i andre driftsinntekter, i 2004 var tilsvarende på kkr 66 300. NOTE 2 RESULTAT PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE Nett Produksjon Annet/eliminering Konsern 2005 2004 2003 2005 2004 2003 2005 2004 2003 2005 2004 2003 Netto driftsinntekt 781 994 821 463 866 405 1 008 133 1 038 431 911 324 75 489 5 658 5 052 1 865 616 1 865 552 1 782 781 Driftskostnader 408 784 451 603 542 899 241 351 245 489 255 602 108 563 9 935 28 957 758 698 707 027 827 458 Avskrivninger 224 225 224 305 216 186 150 864 149 227 145 224 22 593 24 360 24 126 397 682 397 892 385 536 Driftsresultat 148 985 145 555 107 320 615 918 643 715 510 498-55 667-28 637-48 031 709 236 760 633 569 787 NOTE 3 KRAFTSALGSINNTEKTER Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot den faktiske og den forventede fremtidige spotpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Skagerak har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Nødvendige spotkjøp føres som en korreksjon mot kraftsalg. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen i form av inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner. Alle kontrakter føres som en justering av den underliggende inntekten fra produksjonen basert på marginen mellom kontraktpris og spotpris. Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 1 029 261 1 128 765 1 199 162 Produksjon til spotpriser 1) 0 0 0 2 874 2 551 65 313 Gevinst/tap fysiske kontrakter 0 0 0-120 815-127 800-192 030 Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) 0 0 0-43 162-116 595-258 288 Prissikring 0 0 0 9 852 19 287 5 048 Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) 0 0 0 878 010 906 208 819 205 Sum 0 0 0 1) Gjennomsnittlig årspris (Oslopris) var 233,12 kr/mwh i 2005, 246,06 kr/mwh i 2004 og 293,93 kr/mwh i 2003. Konsernintern inntekt mot Skagerak Nett AS for produsert tapsenergi og energi til pliktlevering er fratrukket i produksjonsverdien. 2) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft. 3) Inkluderer gevinst/tap på trading, handelsavgifter, margin ved produksjonsoptimalisering, inntektsføring av tapsavsetninger, estimatavvik og utvekslingskontrakter med utlandet. Skagerak har følgende langsiktige salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost: Tall i GWh 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Faste salgsavtaler 729 729 729 729 729 729 729 729 729 729 NOTE 4 MAGASINBEHOLDNING OG PRODUKSJON Magasinbeholdning Produksjon 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 Maks. kapasitet 2005 2004 2003 Middel Tall i TWh 2,7 2,4 2,2 3,7 5,0 4,9 4,1 5,0 Produksjon i 2005 har vært tilnærmet normalt. Tilsiget har vært over normalen. 42
Årsregnskap NOTE 5 NETTINNTEKTER Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 1 179 781 1 104 297 1 018 599 Fakturerte overføringsinntekter 0 0 0-228 729-136 207 79 523 Endring mer-/mindreinntekt 0 0 0 25 000 30 000 0 KILE 0 0 0-188 676-173 227-198 293 Overføringskostnad fra overliggende nett 0 0 0-7 379-7 814-6 188 Eiendomsskatt nettanlegg 0 0 0 779 997 817 049 893 641 Netto overføringsinntekter eget selskap 0 0 0 7 916 9 214 9 006 Andel overføringsinntekter deleide kraftverk 0 0 0 787 913 826 263 902 647 Sum 0 0 0 I tråd med anbefalingene fra NVE er nå deler av avviket mellom tildelt KILE-ramme og faktisk KILE-kostnader resultatført. Bakgrunnen er at man nå har fått flere års erfaringstall der man ser at tilstanden på eget nett er slik at man i det lange løp kan forvente lavere kostnader enn tildelt ramme. Inntektsføringen i 2005 på kkr 25 000, tilsvarende i 2004 var på kkr 30 000. Ordningen ble iverksatt i 2001 og etter årets inntektsføring er akkumulert mindreinntekt KILE i overkant av kkr 21 000 inkl. renter. I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter. Regionalnett Distribusjonsnett 2005 2004 2003 2005 2004 2003 Netto driftsinntekter 409 613 393 873 198 555 905 039 958 583 916 176 Driftskostnader 331 961 305 980 143 000 817 580 866 021 849 075 Driftsresultat 77 652 87 893 55 555 87 459 92 562 67 101 Nettkapital 783 478 738 354 804 987 2 073 937 2 091 301 1 977 082 Avkastning nettkapital 10,2 % 11,4 % 7,5 % 4,2 % 4,6 % 3,4 % NOTE 6 ANLEGGSKONTRAKTER Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 19 755 0 0 Inntektsført på igangværende anleggskontrakter 0 0 0-17 258 0 0 Kostn. knyttet til opptjent inntekt / tapsavsetninger 0 0 0 2 497 0 0 Netto resultat ført på igangværende anleggskontrakter 0 0 0 0 1 621 365 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Estimert gjenværende produksjon på tapskontrakter Opptjent ikke fakturert inntekt på igangværende anleggskontrakter inkl. i kundefordringer Forskuddsfakt. produksjon inkl. i annen kortsiktig gjeld Kundefordringer der betaling er utsatt på grunn av betingelser i kontraktene 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NOTE 7 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 290 379 266 651 365 079 Lønn 58 087 46 203 54 737 49 298 44 328 51 476 Arbeidsgiveravgift 11 718 6 154 7 718 65 076 66 137 76 394 Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift 20 777 20 728 21 005 23 297 19 097 21 581 Andre ytelser 16 437 14 354 16 798 13 973 14 993 15 329 Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk 0 0 0-69 565-69 521-75 161 Balanseførte lønnskostnader 0 0 0 372 458 341 684 454 698 Sum 107 019 87 439 100 258 0 0 90 000 Herav årets avsetning til restrukturering 0 0 10 000 748 725 777 Gjennomsnittlig antall ansatte 147 134 136 Skagerak Årsrapport 2005 43
44 Seksjonstittel
Seksjonstittel Årsregnskap Lønn til administrerende direktør i Skagerak Energi AS utgjorde kkr 1 121 i 2005, mens annen godtgjørelse utgjorde kkr 90. Årets pensjonskostnad knyttet til administrerende direktør utgjør kkr 100. Administrerende direktør har avtale om lønn i ett år etter fratreden fra sin stilling. Lån til øvrige ansatte er kkr 697. Honorar til styrets medlemmer utgjorde kkr 711. Administrerende direktør og styret har ikke avtale om vederlag utover overstående. Det er heller ikke ytt lån eller stilt sikkerhet til fordel for administrerende direktør eller medlemmer av styret. For pensjoner vises til note 20. NOTE 8 ERSTATNINGER OG KONSESJONSAVGIFTER Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 3 049 3 005 6 212 Erstatninger 0 0 0 31 343 34 726 28 506 Konsesjonsavgifter 0 0 0 34 392 37 732 34 718 Sum 0 0 0 NOTE 9 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 59 795 36 693 39 547 Materiell 2 936 2 087 2 773 91 082 115 258 99 397 Fremmedytelser 34 674 19 912 20 486 8 127 4 007 4 717 Tap på fordringer -53 20-342 45 484 43 840 39 808 Kostnader deleide kraftverk 0 0 0 51 330 39 592 40 652 Eiendomsskatt produksjon 0 0 0 96 030 88 220 113 921 Øvrige driftskostnader 20 084 25 235 26 560 351 848 327 610 338 042 Sum 57 641 47 254 49 477 Honorar til revisor fordeler seg som følger: Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 916 1 020 1 090 Lovpålagt revisjon 215 229 240 41 25 Andre attestasjonstjenester 1) 4 0 49 401 302 Skatte- og avgiftsrådgivning 23 68 79 575 715 788 Andre tjenester utenfor revisjon 1) 251 306 211 1 581 2 162 2 180 Sum 493 603 530 1) For 2003 er ikke andre attesteasjonstjenester skilt ut fra andre tjenester utenfor revisjon 1). Selskapene i Skagerak konsernet har i løpet av 2005 valgt ny revisor, Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS (Telekraft AS har Ernst & Young AS). Godtgjørelse til Deloitte i 2005 beløper seg til kkr 446 for konsernet og kkr 110 for Skagerak Energi AS, og gjelder i sin helhet lovpålagt revisjon. Resterende honorar til revisor i tabellen over, er betalt til tidligere revisor Ernst & Young AS. FoU-kostnader knyttet til konsernets gass-satsning og utvikling av teknologi for CO2-rensning, beløper seg til kkr 3 000. Skagerak Årsrapport 2005 45
Seksjonstittel Årsregnskap NOTE 10 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 0 0 0 Konserninterne renteinntekter 32 394 57 939 67 906 12 457 25 601 34 228 Andre renteinntekter 6 268 3 287 6 745 7 852 9 563 6 058 Tap(-)/gevinst finansielle omløps- /anleggsmidler 7 851 9 601 5 914-1 500-1 600 0 Nedskriving finansielle aksjer -1 500-1 600 0 2 021 2 176 2 017 Andre finansinntekter 1 826 1 284 1 781 20 830 35 740 42 303 Finansinntekter 46 839 70 510 82 346 Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 0 59 165 0 76 904 0 75 809 Konserninterne rentekostnader Rentekostnader egne lån 0 65 269 0 70 008 8 514 11 531 16 308 Rentekostnader deleide kraftverk 0 0 872 1 349 1 971 3 452 Andre finanskostnader 834 1 358 2 327 69 028 90 406 95 569 Finanskostnader 66 102 71 365 67 812 0 64 613 NOTE 11 SKATTER Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 163 601 174 533 150 821 Betalbar skatt alminnelig inntekt 12 380 7 817 19 806 67 786 58 651 61 386 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0 22 063 35 010-1 596 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt -12 444 8 147-797 12 521-4 556 49 656 Endring utsatt skatt på grunnrente 0 0 0-2 674 9 035-4 370 Tilbakebetalt/-ført skatt for tidligere år -70-627 -160 263 297 272 673 255 897 Resultatført skattekostnad -134 15 337 18 849 Beregning av effektiv skattesats, og elementer som påvirker denne: Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 187 318 197 927 157 926 28% skatt av resultat før skatt 68 041 79 276 74 621-2 739-2 977-14 979 Effekt skatterfrie inntekter inkl. utbytte -66 401-67 107-56 075 1 085 3 952 6 278 Effekt ikke fradragsber. kostnader -1 704 77 464 0 10 641 0 Effekt av endrede skatteregler 0 3 718 0-2 674 9 035-4 370 For lite/for mye avsatt skatt tidligere år -70-627 -160 67 786 58 651 61 386 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0 12 521-4 556 49 656 Endring utsatt skattt grunnrente 0 0 0 263 297 272 673 255 897 Resultatført skattekostnad -134 15 337 18 849 39,4 % 38,6 % 45,4 % Effektiv skattesats -0,1 % 5,4 % 7,1 % 46
Seksjonstittel Årsregnskap Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt. Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 Resultat før skattekostnad 243 002 283 127 266 503 Ikke fradragsberettigede kostnader 1 216 276 1 656 Skattefrie inntekter inkl. utbytte -243 493-239 668-200 269 Endring av midlertidige forskjeller 43 489-15 819 2 845 Årets skattegrunnlag 44 214 27 916 70 735 Skattesats 28 % 28 % 28 % Beregnet overskuddsskatt 12 380 7 817 19 806 Skatteeffekt av avgitt aksjonærbidrag -2 040-463 -272 Skyldig grunnrenteskatt fra 1997 2 500 2 500 2 500 Balanseført betalbar skatt 12 840 9 853 22 034 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel på balansedagen: Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003-7 306-6 841-2 572 Omløpsmidler 40 995 1 218 0-28 -5 001 Kortsiktig gjeld 0 0-2 412-114 995-151 939-234 771 Anleggsmidler -27 727-28 387-24 001-65 551-72 550-96 857 Pensjonsforpliktelser 950 43 934 28 446-78 757-114 821-132 015 Andre langsiktige poster -5 544-4 379-20 184-266 609-346 179-471 216 Midlertidige forskjeller og fremførb. underskudd -32 281 12 163-16 933-74 650-96 930-131 940 Utsatt skatt / skattefordel (-) -9 039 3 406-4 742 28 % 28 % 28 % Anvendt skattesats 28 % 28 % 28 % Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. Det er ikke beregnet utsatt skatt av overtatt merverdi på kraftanleggene i tidligere Numedalsverkene AS, da merverdien er en netto størrelse etter fratrekk for utsatt skatt. Merverdien utgjør kkr 111 843 pr. 31.12.2005. Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 712 050 739 465 789 196 Midlertidige forskjeller grunnrente 0 0 0-225 818-178 520-221 094 Fremførbar negativ grunnrente 1) 0 0 0 486 232 560 945 568 102 Grunnlag utsatt skatt grunnrente 0 0 0 122 556 110 035 114 591 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 25 % 20 % 20 % Anvendt skattesats 0 % 0 % 0 % 1) I oppstillingen ovenfor er det kun medtatt midlertidige forskjeller og fremførbar grunnrente for de kraftverkene som forventes å komme i betalbar grunnrenteposisjon innen 20 år. Skagerak Årsrapport 2005 47
Årsregnskap NOTE 12 IMMATERIELLE EIENDELER Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 611 422 616 829 631 593 Fallrettigheter 0 0 0 74 650 96 930 131 940 Utsatt skattefordel 9 039 0 4 742 225 260 246 166 266 921 Goodwill 0 0 0 911 332 959 925 1 030 454 Sum 9 039 0 4 742 Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 11. Konsern Fallrettigheter Goodwill Sum Anskaffelseskost 01.01.05 611 422 381 847 993 269 Tilgang 2005 0 0 0 Avgang 2005 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.05 611 422 381 847 993 269 Akk. avskrivning 31.12.05 0 156 587 156 587 Balanseført verdi 31.12.05 611 422 225 260 836 682 Årets avskrivninger 0 20 907 20 907 Avskrivningssatser 0 % 4-20 % Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000 og kjøp av nettanlegg (inntektsramme) i 2002, 2003 og 2004. Merverdi ved tidligere oppkjøp av nettselskaper i Vestfold (1998-2000) er henført til henholdsvis nettanlegg og goodwill. Den underliggende nettvirksomheten vurderes å være av meget langsiktig karakter. Merverdien ved mer effektiv nettdrift, reduserte kostnader til ledelse og intern tjenesteproduksjon med mer, forventes å ha samme varighet som selve virksomheten. Goodwill fra tidligere oppkjøp i Vestfold, henført til nettvirksomheten avskrives over 25 år; dvs med 4 % årlig. NOTE 13 VARIGE DRIFTSMIDLER Skagerak Energi AS Anlegg under utførelse Bygg og annen fast eiendom Løsøre Sum Anskaffelseskost 01.01.05 815 252 769 63 583 317 167 Tilgang 2005 116 4 288 15 339 19 743 Overført fra anlegg under utførelse -815 0 815 0 Avgang 2005 0 0-157 -157 Anskaffelseskost 31.12.05 116 257 057 79 580 336 753 Akk. avskrivning 31.12.05 0 61 441 52 385 113 826 Balanseført verdi 31.12.05 116 195 616 27 195 222 927 Årets avskrivninger 0 4 770 13 997 18 766 Konsern Nettanlegg Kraftanlegg Anlegg under Bygg og annen Løsøre Sum utførelse fast eiendom Anskaffelseskost 01.01.05 5 245 954 6 709 585 188 187 255 017 314 964 12 713 707 Tilgang 2005 95 611 26 079 194 860 4 288 32 591 353 429 Overført fra anlegg under utførelse 51 906 7 811-60 532 0 815 0 Avgang 2005-66 587-1 915-10 000 0-10 632-89 134 Anskaffelseskost 31.12.05 5 326 884 6 741 560 312 515 259 305 337 738 12 978 002 Akk. avskrivning 31.12.05 2 304 781 2 569 766 0 62 175 214 848 5 151 570 Balanseført verdi 31.12.05 3 022 103 4 171 794 312 515 197 130 122 890 7 826 431 Årets avskrivninger 184 638 148 905 0 4 859 38 372 376 774 Avskrivningssatser 3-4 % 1-3 % 0 % 0-2 % 10-33 % Skagerak Årsrapport 2005 49
Årsregnskap Det er i anskaffelseskost 01.01.05 innarbeidet tall for Skagerak Elektro AS, Nota AS og Skagerak LinjeTeam AS. Kraftverk m.v. hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere andel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft. Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som drives av Skagerak: Andres andeler Sundsbarm 8,50 % Bagn 20,00 % Skagerak har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk: Varige Andre Langsiktig Kortsiktig Sum Eierandel driftsmidler eiendeler gjeld gjeld Sira Kvina 14,60 % 728 801 5 345-6 646-5 500 722 000 Otraverkene 1) 20,39 % 61 008-22 156-2 268 36 584 Otra Kraft 31,40 % 347 544 47 592-114 535-29 389 251 212 Skollenborg 2) 87 716 428-2 435-2 153 83 556 Finndøla 50,00 % 95 328 829-385 -1 293 94 479 Otteraaens Brugseierforening 3) 220 732-14 725-4 531 201 476 Hekni 33,33 % 134 978 134 978 Svelgfoss 23,36 % 168 688 168 688 Folgefonn 14,94 % 183 081 183 081 Sundsbarm 91,50 % 383 517 383 517 Bagn 80,00 % 136 072 136 072 Eliminering -14 725 14 725 Sum 2 547 465 39 469-146 157-45 134 2 395 643 1) Skagerak dekker 16.95% av anleggskostnadene. Otraverkene eier 7,2975 % av Ulla-Førre anleggene. 2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg. 3) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene. Andel av omløpsmidler og gjeld i Hekni, Folgefonn, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss innarbeides ikke da de er uvesentlige. Andelene er i resultatet medtatt med følgende beløp: Sira Kvina Otra Kraft Øvrige kraftverk Kraftsalgsinntekter 6 833 6 993 8 647 22 473 22 513 26 327 Andre driftsinntekter 4 555 5 635 3 603 13 793 13 267 8 869 Overføringskostnader 12 900 13 515 11 612 38 027 37 837 38 858 Netto driftsinntekter -1 512-887 638-1 761-2 057-3 662 Lønn og andre personalkostnader 7 271 1 219 5 483 13 973 14 993 15 329 Avskrivninger 21 484 14 633 48 410 84 527 84 477 91 621 Erstatninger og konsesjonsavgifter 7 391 5 109 9 489 21 989 25 458 23 319 Andre driftskostnader 8 838 4 935 34 295 48 068 47 192 39 808 Sum driftskostnader 44 984 25 896 97 677 168 557 172 120 170 077 Driftsresultat -46 496-26 783-97 039-170 318-174 177-173 739 Finansinntekter 108 130 238 271 117 Finanskostnader 613 5 895 2 621 9 129 12 236 16 308 Netto finansposter -613-5 787-2 491-8 891-11 965-16 191 Netto -47 109-32 570-99 530-179 209-186 142-189 930 Sum 2005 Sum 2004 Sum 2003 50
Årsregnskap NOTE 14 EIERANDELER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balansef. verdi Årets resultat Konsernbidrag Utbytte Aksjer i datterselskaper: Skagerak Kraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 3 173 075 343 599 0-225 000 Skagerak Nett AS Sandefjord 100 % 100 % 3 093 431 125 150-80 000 0 Nota AS Porsgrunn 100 % 100 % 25 286-598 397 0 Skagerak LinjeTeam AS Porsgrunn 100 % 100 % 14 959-3 346 6 888 0 Skagerak Elektro AS Porsgrunn 100 % 100 % 5 500 2 424 0 0 Aksjer i tilknyttet selskap: Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 83 098 30 918 0 10 323 Telenor Cinclus AS Bærum 34 % 34 % 15 000-12 236 0 0 Sum 6 410 349 Aksjer i datterdatterselskaper: Grunnåi AS Porsgrunn 55 % 55 % 6 485-142 0 0 Telekraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 998 500-900 0 Aksjer i tilknyttetede selskap i datterselskap: Mottatt / avgitt brutto konsernbidrag og utbytte i Skagerak Energi AS fordeler seg som vist over under aksjer i datterselskaper/tilknyttede selskap. Skagerak Nett AS har mottatt konsernbidrag fra Telekraft AS. Aksjer i tilknyttede selskap av vesentlig størrelse er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Fjordkraft AS Telenor Cinclus AS Småkraft AS Sum Inngående balanse 75 893 0 0 75 893 Anskaffelseskost 0 15 000 9 610 24 610 Estimert resultatandel 2005 14 841-4 160-1 854 8 826 Estimatavvik på resultathandel 2004-870 0 0-870 Mottatt utbytte -10 323 0 0-10 323 Utgående balanse 79 541 10 840 7 756 98 136 Beregningen av årets resultatandel for Fjordkraft AS, Telenor Cinclus AS og Småkraft AS baserer seg på prognoser for 2005. Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap som anses å være av uvesentlig størrelse for konsolideringsformål, er behandlet etter kostmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder også morselskapets selskapsregnskap, jfr. note 15. Skagerak Årsrapport 2005 51
52 Årsregnskap
Årsregnskap NOTE 15 ØVRIGE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 0 0 0 Lån gitt til konsernselskap 248 810 819 780 881 913 77 467 77 467 72 252 Egenkapitalinnskudd i egne pensjonskasser 77 467 77 467 72 252 66 620 35 400 28 150 Øvrige langsiktige lån og fordringer 23 882 1 506 1 798 36 566 45 536 36 527 Pensjonsmidler 19 807 62 843 49 932 80 547 102 322 31 996 Andre aksjer og andeler 79 898 93 724 27 309 261 200 260 725 168 925 Sum 449 864 1 055 319 1 033 204 Spesifikasjon av andre aksjer og andeler: Eierandel Resultat 2005 Egenkapital Balanseført verdi Andre aksjer og andeler eid av morselskapet: Skagerak Fjernvarme AS 1) 100 % -190 4 664 5 328 Skagerak Varme AS 100 % Stiftet 05.12.05 100 100 Skagerak Varme KS 1) 100 % -1 547 20 919 25 885 Energimåling AS 2) 80 % 160 8 418 5 982 Perpetum Energi & Miljø AS 1) 80 % -206 1 464 1 776 Miljøbil Grenland AS 1) 67 % 9 2 840 400 Censitel AS 40 % Stiftet 09.12.05 8 000 3 200 Energi & Miljøkapital AS 1) 35 % -1 410 76 092 28 000 Vestfold Trafo Energi AS 1) 34 % 412 3 732 4 112 Naturgass Grenland AS 1) 30 % -933 9 798 4 131 Thermokraft AS 17 % 400 Øvrige aksjer 584 Sum morselskep 79 898 Andre aksjer og andeler eid av datterselskap: Bøfossane AS 2) 25 % -21 715 125 Energimåling AS 5 % 400 Øvrige aksjer 123 Sum 648 Sum konsern 80 547 1) Foreløpig regnskap 2005 2) Regnskap 2004 Aksjeposter i selskaper med lavere egenkapital enn balanseført verdi, er ikke nedskrevet som følge av forventning om fremtidig inntjening. NOTE 16 FORDRINGER Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 0 0 0 Kortsiktige fordringer på konsernselskap 339 720 333 056 301 836 237 723 216 888 242 201 Kundefordringer 166 15 137 809 96 499 89 735 65 767 Periodiserte inntekter 600 701 961 97 633 316 018 428 882 Akk. mindreinntekt inkl. renter 0 0 0 55 000 30 000 0 Akk. KILE mindreinntekt 0 0 0 15 681 15 362 0 Forskuddsbetalte kostnader 2 837 5 269 0 0 0 65 478 Fremførbar naturressursskatt 0 0 0 28 841 23 530 10 761 Omløpsmidler deleide kraftverk 0 0 0 7 405 13 143 18 621 Øvrige kortsiktige fordringer 4 225 10 483 2 705 538 782 704 675 831 710 Sum 347 548 364 647 306 311 53
Årsregnskap Spesifikasjon av mer-/mindreinntekt: Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 287 961 407 947 239 489 Akkumulert mindreinntekt 1.1. 0 0 0 0 0 27 457 Tilgang rammer gjennom kjøp av anlegg 0 0 0 0 8 047 27 311 Korreksjoner fra tidligere år, jfr NVE 0 0 0-287 961-415 994-239 489 Tilbakeførte mindreinntekt 0 0 0 25 000 30 000 0 Årets mer-/ mindreinntekt KILE-ordning 0 0 0 59 232 257 961 353 179 Årets mer-/ mindreinntekt 0 0 0 84 232 287 961 407 947 Akkumulert mindreinntekt pr 31.12 0 0 0 58 057 20 935 14 014 Akkumulerte renter mindreinntekt 1.1. 0 0 0 0 21 978 236 Korreksjoner fra tidligere år, jfr NVE 0 0 0 10 344 15 144 6 685 Årets renter mindreinntekt 0 0 0 68 401 58 057 20 935 Akkumulerte renter mindreinntekt 31.12. 0 0 0 152 633 346 018 428 882 Sum akkumulert mindreinntekt 31.12. i balansen 0 0 0 NOTE 17 INVESTERINGER Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 19 265 15 939 18 074 Aksjer 19 265 15 939 18 074 0 14 890 25 270 Obligasjoner 0 14 890 25 270 19 265 30 829 43 344 Sum 19 265 30 829 43 344 Spesifikasjon av aksjer for omsetning: Antall Anskaffelseskost Markedsverdi 31.12.2005 Expert Eilag ASA 4 438 0 317 Skien Aktiemølle ASA 58 300 5 830 18 948 Sum 5 830 19 265 NOTE 18 BUNDNE LIKVIDE MIDLER Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 2 275 277 222 Skattetrekksmidler 1) 0 0 0 29 340 18 767 12 045 Andre bundne midler 0 0 0 31 615 19 044 12 267 Sum bundne midler 0 0 0 1) Pr. 31.12.2005 er det kun Skagerak Elektro AS, Nota AS og Skagerak LinjeTeam AS som har skattetrekksmidler. For øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti. 54
Seksjonstittel Årsregnskap NOTE 19 EGENKAPITAL Skagerak Energi AS Aksjekapital Overkursfond Ikke registrert kapitalnedsettelse Annen egenkapital Egenkapital pr. 31.12.04 2 995 652 3 416 646 0 345 672 6 757 970 Kapitalnedsettelse 1) 0-217 000 217 000 0 0 Årets resultat 0 0 0 243 136 243 136 Avsatt utbytte 0 0 0-203 000-203 000 Egenkapital pr. 31.12.05 2 995 652 3 199 646 217 000 385 808 6 798 106 Sum Konsern Aksjekapital Overkursfond Ikke registrert kapitalnedsettelse Annen egenkapital Minoritet Sum Egenkapital pr. 31.12.04 2 995 652 3 416 646 0 1 212 471 5 251 7 630 020 Implementeringseffekt 01.01.05 -Skagerak Elektro AS 0 0 0 8 815 0 8 815 -Nota AS 0 0 0 79 0 79 -Skagerak LinjeTeam AS 0 0 0-269 0-269 Kapitalnedsettelse 1) 0-217 000 217 000 0 0 0 Årets resultat 0 0 0 405 761-64 405 697 Avsatt utbytte 0 0 0-203 000 0-203 000 Egenkapital pr. 31.12.05 2 995 652 3 199 646 217 000 1 423 856 5 187 7 841 341 1) Kapitalnedsettelse med utdeling fra overkursfond vedtatt den 14.12.05, utløp kreditorfrist 14.03.06. Annen egenkapital består i sin helhet av tilbakeholdt overskudd. Aksjefordeling Antall Pålydende Balanseført Skien kommune A-aksjer 455 679 1 455 679 Porsgrunn kommune A-aksjer 444 321 1 444 321 Bamble kommune A-aksjer 100 000 1 100 000 Statkraft Regional Holding AS B-aksjer 1 018 524 1 1 018 524 Statkraft Regional Holding AS C-aksjer 977 128 1 977 128 Sum 2 995 652 1 2 995 652 Aksjekapitalen består av 2 995 652 aksjer pålydende kr 1 000. Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte. Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser : Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene. Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene. Skagerak Årsrapport 2005 55
56 Seksjonstittel
Seksjonstittel Årsregnskap NOTE 20 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 102 117 118 086 133 384 Pensjonsforpliktelser 18 857 18 909 21 486 122 556 110 035 114 591 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 0 0 0 Utsatt skatt 0 3 406 0 228 794 241 139 253 484 Forskuddsbetalt kraftsalg (Elsam) 0 0 0 101 471 133 856 143 365 Andre avsetninger for forpliktelser 10 582 10 582 12 412 554 938 603 116 644 824 Sum 29 439 32 896 33 898 Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser: Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003-864 290-800 637-723 459 Pensjonsforpliktelser brutto -290 485-283 779-249 556 744 106 679 465 570 479 Pensjonsmidler i pensjonskassen 264 754 300 788 253 241-120 184-121 172-152 980 Netto pensjonsmilder (-forpliktelser) -25 731 17 009 3 685 67 677 65 461 74 672 Ikke resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik 29 012 29 262 27 416-423 -2 245 0 Arbeidsgiveravgift - sikrede ordninger 0 0 0-12 618-14 593-18 549 Arbeidsgiveravgift - usikrede ordninger -2 330-2 337-2 655-65 548-72 549-96 857 Netto balanseførte pensjonsmidler (-forpliktelser) 951 43 934 28 446-102 117-118 086-133 384 Pensjonsforpliktelser - usikrede ordninger -18 857-18 909-21 486 36 566 45 536 36 527 Pensjonsmidler - sikrede ordninger 19 807 62 843 49 932 Personer omfattet av pensjonsordninger: 706 -Ansatte 151 473 -Pensjonister 271 206 -Øvrige (sluttede med fripoliser) 83 Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi: 2005 2004 2003 Korte renteplasseringer 19 % 21 % 22 % Obligasjoner 41 % 44 % 48 % Aksjer / hedgefond 25 % 21 % 18 % Eiendomsfond 5 % 3 % 0 % Utlån til ansatte 10 % 11 % 12 % Sum 100 % 100 % 100 % Spesifikasjon av pensjonskostnad: Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 20 467 19 765 19 534 Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 5 039 3 898 3 443 37 368 39 339 41 158 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 12 677 16 058 18 021 57 835 59 104 60 692 Årets brutto pensjonskostnad 17 716 19 956 21 464-31 499-34 973-33 868 Forventet avkastning på pensjonsmidler -11 424-15 790-15 603 39 109 37 475 38 376 Resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik 13 355 13 343 15 347 4 586 9 500 15 327 Arbeidsgiveravgift 2 148 4 157 1 340-4 955-4 969-4 133 Tilskudd fra ansatte -1 018-938 -1 543 65 076 66 137 76 394 Årets netto pensjonskostnad 20 777 20 728 21 005 57
Årsregnskap Seksjonstittel Økonomiske forutsetninger: Konsern Skagerak Energi AS 2005 2004 2003 2005 2004 2003 4,50 % 5,10 % 5,50 % Diskonteringsrente 4,50 % 5,10 % 5,50 % 25,00 % 25,00 % 25,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 25,00 % 25,00 % 25,00 % 2,70 % 3,30 % 3,30 % Lønnsregulering 2,70 % 3,30 % 3,30 % 2,40 % 2,90 % 2,90 % Regulering av løpende pensjoner 2,40 % 2,90 % 2,90 % 2,40 % 2,90 % 2,90 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,40 % 2,90 % 2,90 % Forventet frivillig avgang: 2,50 % 2,50 % 2,50 % Opp til 45 år 2,50 % 2,50 % 2,50 % 0,50 % 0,50 % 0,50 % Mellom 45 og 60 år 0,50 % 0,50 % 0,50 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Over 60 år 0,00 % 0,00 % 0,00 % 4,50 % 5,70 % 6,50 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,50 % 5,70 % 6,50 % NOTE 21 ANNEN LANGSIKTIG GJELD Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 453 310 539 780 557 850 Obligasjonslån 453 310 539 780 557 850 320 000 401 800 685 800 Gjeld til kredittinstitusjoner 320 000 320 000 520 000 144 280 172 777 216 832 Langsiktig gjeld deleide kraftverk 6 570 7 712 9 357 917 590 1 114 357 1 460 482 Sum 779 880 867 492 1 087 207 Gjennomsnittlig rente på den langsiktige gjelden, inkl. rentesikringer, er 5,8 % pr. 31.12.2005. Markedsverdien på gjelden er kkr 58 890 høyere enn bokført verdi pr. 31.12.2005. Låneporteføljen har, inkl. rentesikringer, en durasjon på 2,17 år. Skagerak Energi AS har langsiktige lånerammer hos morselskapet Statkraft AS. Det er trukket med kkr 0 pr. 31.12.2005. 2006 2007 2008 2009 2010 Avdragsplan Skagerak Energi konsern 74 953 22 114 16 153 12 683 7 331 NOTE 22 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD Skagerak Konsern har en kassekreditt på kkr 100 000. Konsernet har ikke trukket på kassekreditten pr. 31.12.2005 eller i løpet av året. NOTE 23 ANNEN RENTEFRI GJELD Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 0 0 0 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 918 830 304 72 266 65 755 78 704 Leverandørgjeld 6 446 9 462 6 016 188 475 139 526 69 829 Skyldige offentlige avgifter 4 036 2 741 478 76 920 79 801 103 777 Periodiserte kostnader 32 047 37 445 37 261 203 000 217 000 154 000 Avsatt utbytte 203 000 217 000 154 000 45 133 39 648 28 442 Kortsiktig gjeld deleide kraftverk 0 0 0 64 689 45 675 59 511 Øvrig kortsiktig gjeld 7 157 6 559 5 625 650 483 587 405 494 263 Sum 253 604 274 037 203 684 58
Seksjonstittel Årsregnskap NOTE 24 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR Pantstillelser: Morselskapet har pr 31.12.2005 ingen pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet med egne driftsmidler. For konsernet totalt utgjør samlet pantegjeld kr 135 360, mens balanseført verdi av pantsatte eiendeler utgjør kkr 300 000 pr. 31.12.2005. Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier, banklån og obligasjonslån. Garantiansvar: Skagerak Energi AS har avgitt en garanti på kkr 15 000 til sikkerhet for ansattes billånsordning, samt en garanti på kkr 2 000 til sikkerhet for leasing av biler for Skagerak LinjeTeam AS. Det er også stilt garanti for Telenor Cinclus AS på 14 850 SEK knyttet til levranseansvar. Det er i tillegg stillet en garanti for kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse på kkr 30 000. I datterselskapet Skagerak Elektro AS er det via sin bankforbindelse avgitt bankgarantier på kkr 3 562 i tilknytning til ulike kontraktsoppdrag. Datterselskapet Skagerak Kraft AS har kausjonsforpliktelser begrenset til kkr 1 132 vedr. veglag selskapet deltar i. NOTE 25 FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle instrumenter ikke vurdert til virkelig verdi Valuta- og renteavtaler Konsern Skagerak Energi AS 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 11 996-11 939-28 394 Rentebytteavtaler 11 996-11 939-28 394-5 688 6 487 12 899 Rente- og valutabytteavtaler -5 688 6 487 12 899 6 308-5 452-15 495 Sum virkelig verdi 6 308-5 452-15 495 0 0 0 Bokført verdi 0 0 0 Valuta- og renteavtaler regnskapsført som sikring pr. 31.12.2005 har ingen anskaffelseskost. Rentebytteavtaler og rentevalutaavtaler inngås for å tilpasse rentesensitiviteten på foretakets lån til hva foretaket til enhver tid anser for å være et hensiktsmessig sikringsnivå. Varederivater vurdert til virkelig verdi Krafthandel Virkelig verdi 2004 Konsern Resultatført verdiendring 2005 Virkelig verdi 2005 Virkelig verdi 2004 Skagerak Energi AS Resultatført verdiendring 2005 Virkelig verdi 2005 1 724 18 1 742 Kraftderivater 0 0 0 1 724 18 1 742 Sum 0 0 0 Innen krafthandel er det tradingporteføljene som vurderes til virkelig verdi. Porteføljen består av finansielle forwardkontrakter handlet over Nord Pool, samt bilaterale kontrakter. Pr 31.12.2005 fordeler virkelig verdi seg slik pr. fremtidsperiode: Konsern Skagerak Energi AS 1 742 2006 0 0 2007 0 0 2008 0 1 742 Virkelig verdi 31.12.2005 0 Skagerak driver ikke lenger finansiell handel, verken trading eller prissikring. Skagerak Årsrapport 2005 59
60
Årsregnskap NOTE 26 MARKEDSMESSIGE OG FINANSIELL RISIKO I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko. Markedsrisiko Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft. I et marked med stort innslag av vannkraft, der tilgangen på vann varierer sterkt fra år til år, vil også pris og produksjonsevne variere betydelig. Dette kan gi store utslag på Skageraks resultat. Da produksjon og pris ofte er negativt korrelert, dvs. at mye vann og høy produksjon medfører lav pris, og motsatt, gir dette en naturlig demping av det totale utfallsrommet for resultatet. Renterisiko Finansstrategien fastlegger rammer for plasseringer og innlån. I styringen av selskapets renterisiko skal det legges vekt på at konsernets finansiering dekker kapitalbehovet både for nett- og kraftproduksjonsvirksomhet. Renterisikoen i låneporteføljen, uttrykt som durasjon, skal være mellom 1 og 5 år. Strategisk mål for låneporteføljens gjennomsnittlige rentebinding er satt til 3 år. Durasjonsmålet er valgt fordi foretaket antar at det på kort og mellomlang sikt er liten sammenheng mellom henholdsvis inflasjons- og rentenivå og driftsinntekter. På lang sikt antas at endringer i inflasjons- og rentenivå vil reflekteres i driftsinntektene. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad, kan benyttes fastrentelån og flytende lån, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument. Valutarisiko Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. Forfallsrisiko Skageraks innlån skal ha en diversifisert forfallstruktur. Det er en målsetting at maksimalt 25 % av selskapets samlede lån forfaller innenfor en løpende 12 måneders periode. NOTE 27 ANDRE FORHOLD I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre fremtidige tap eller gevinster. Skagerak Årsrapport 2005 61
62 English Summary
English Summary
English Summary Summary of annual report The nature of operations Skagerak Energi is a major group in power supplies in Norway. Statkraft owns 66.62 per cent of the shares and the local municipalities in the Grenland region own 33.38 per cent. The group has 749 employees distributed on a total of 717 man-years. Skagerak Energi produces electrical power both in fully owned power plants, as well as in jointly owned power plants in Southern Norway, and transmits and distributes electric power in Vestfold and Telemark counties. The group sells electricity to end-users through the company Fjordkraft, of which Skagerak owns 48 per cent. In addition, the group participates in various activities linked to other energy supplies; hereunder gas distribution and district heating. The group has proprietary interests in a number of companies both on the regional and the national level. Financial information The group s operating result was NOK 709 million on a total turnover of NOK 1,903 million. The result after financial liabilities was NOK 669 million compared to NOK 707 million last year. The board s proposal to the annual general meeting was that this year s turnover shall be divided as follows: NOK 203 million as dividends and NOK 40 million shall be transferred to the equity capital. The investment performance on book capital employed was 8.6 per cent and the net cash flow from operations accounted for NOK 1,091 million. The group s total capital at the end of the year was NOK 10,198 million, of which the equity capital accounted for NOK 7,841 million. The group s total capital has been stable since the formation of the group in 2001. Skagerak Kraft The group s power production is operated by the fully owned subsidiary company Skagerak Kraft AS, which fully and partially owns power plants in the Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland, Rogaland, Aust Agder and Vest Agder counties. Skagerak Kraft has operational responsibility for 24 power plants with an average annual production of 2,677 GWh in different local municipalities in the Telemark and Buskerud counties. The company s average annual production is 5,016 GWh. Skagerak Kraft produced 5,006 GWh in 2005, compared to 4,946 GWh in 2004. The spot price (reference Oslo, which is Skagerak s price area) was 23.31 øre/kwh compared to 24.61 øre/kwh in 2004. The income from power sales increased from NOK 996 million in 2004 to NOK 1,019 million in 2005. Skagerak Kraft s operating costs were reduced from NOK 395 million in 2004 to NOK 393 million in 2005. Skagerak Kraft s operating result was NOK 616 million for 2005 compared to NOK 644 million in 2004. The main cause for the decline is primarily a reduction of NOK 56 million in other operating incomes. The reason for the decline is extraordinary compensations that were paid in 2004. At the end of the year, the company s hydro reserves were 2.7 TWh, compared to 2.4 TWh at the end of 2004. The company managed to utilise the market and resource situation well with regard to the inflow to the production system. During the autumn of 2003, Skagerak Kraft launched plans to build a gas power plant, and these plans have been further developed in 2005. In spring 2005, the state owned company Gassco was assigned to give an account of the possibility for a natural gas pipeline to the Grenland region and Eastern Norway. Preliminary data indicate great interest in a future pipeline. Skagerak Kraft will submit a licence application for building a gas power plant with CO 2 handling at Herøya Industrial Park in 2006. Skagerak Nett Skagerak s network operations are managed by the fully owned subsidiary company Skagerak Nett AS. The company operates the regional network in the Vestfold and Telemark counties, and the distribution network in the Vestfold County and the Grenland region (in Telemark). The company has 175.000 customers and supplied 6,358 GWh to these customers through the regional network and the distribution network in 2005. As of January 2006, invoicing and metering is conducted by a new company, Nota AS, which is fully owned by Skagerak Energi. In addition to this, customer services have been transferred to the parent company at the same time. As a consequence of this, in addition to a considerable staff reduction, the number of man-years has been cut from 503 in January 2004 to 390 by January 2005, and 376 by January 2006. Net operating income in network activities dropped from NOK 821 million in 2004 to NOK 782 million in 2005 because the Norwegian Water Resources and Energy Directorate reduced the maximum allowed revenue. Increased efficiency reduced operating costs from NOK 676 million in 2004 to NOK 633 million in 2005, and the operating profits for these activities increased marginally from NOK 146 million in 2005 to NOK 149 million in 2005. At the end of the year, Skagerak Nett had a total capital of NOK 2,857 million and a return rate of 6.1 per cent for 2005. In their regulation for network management companies, the Norwegian Water Resources and Energy Directorate outlines that an efficiently run network operations company should manage a 6.1 per cent return rate in the same period. 64
English Summary Business development In 2005, Skagerak Energi consolidated all businesses investments in the Business development division, except those organised by Skagerak Kraft AS or Skagerak Nett AS. The largest positions are the holdings in Fjordkraft AS (48 per cent owned), Nota AS (100 per cent), Skagerak Elektro AS (100 per cent), Skagerak Varme AS (100 per cent) and Telenor Cinclus (34 per cent). The group s prospects The group s future prospects are considered to be very good as the demand for electricity is increasing steadily and the price for new production capacity makes developed hydropower very competitive. The prospects for profitability in network operations are also good, based on the efficiency improvements that have been achieved. Throughout 2005, several initiatives have been established under business development for the group. In future years, considerable growth is expected in this area, especially based on projects such as gas, electric contracting, two-way communication and development of new products aimed at the end-user market. Skagerak wishes to utilize its financial and industrial position to play an active role in further development of energy supplies in our region. This calls for a continued good cooperation and a close dialogue with the regional industry and the energy business. The group has a unique opportunity to play an important role in good long-term solutions, both financially and industrially. The board s opinion is that the group is in a good position for a further positive development in 2006 and in the years to come. However, there are always uncertainties about the development of regulatory frameworks and market conditions. Skagerak Årsrapport 2005 65
Adresser Skagerak Energi hovedkontor Storgaten 159, 3915 Porsgrunn Postboks 80, 3901 Porsgrunn Org.nr: 980 495 302 Telefon: 35 93 50 00 Telefaks: 35 55 97 50 Skagerak Kraft AS hovedkontor Storgaten 159, 3915 Porsgrunn Postboks 80, 3901 Porsgrunn Org.nr: 979 563 531 Telefon: 35 93 50 00 Telefaks: 35 55 97 50 Skagerak Nett AS hovedkontor Østre Kullrød 3, 3241 Sandefjord Postboks 1013, 3204 Sandefjord Org.nr: 979 422 679 Telefon: 35 93 50 00 Telefaks: 33 41 34 01 Kundekontor: 815 33 933 Feilmelding: 815 20 050 epost: firmapost@skagerak.no www.skagerakenergi.no RÅDGIVNING OG DESIGN: APELAND INFORMASJON AS FOTO: Katrine Lunke, Per-Åge Eriksen, Håkon Mosvold Larsen/scanpix, Margrethe Jansen, Oddbjørn Vårli, Birte Ulveseth, Ole Peder Lien og Ole Traaholt PRODUKSJON: Trykksakdesign