PLANSTRATEGI 2013-2015 FOR VARDØ KOMMUNE

PLANSTRATEGI 2013-2015 FOR VARDØ KOMMUNE

Oppsummering: Bystyret vedtok i sak 13/291 den 07.11.13: Vårt mål er å gjøre Vardø kommune til et enda bedre sted å bo. Vårt mål er å legge til rette for at Vardø kommune blir et enda bedre sted å drive næringsvirksomhet. Vårt mål er å legge til rette for enda bedre folkehelse i Vardø kommune. Vårt mål er at innbyggerne i Vardø kommune får enda bedre tilbud om å utvikle sin kompetanse slik at vi blir enda mer konkurransedyktig på morgendagens arbeidsmarked. Saken ble sendt tilbake til komitene for videre behandling og legge innhold bak disse fire punktene.

Innhold Oppsummering:... 2 1. BAKGRUNN... 4 1.1 Planstrategiens funksjon i planarbeidet... 4 1.2 Framdrift og rammer for planarbeidet... 4 1.2.1 Regional ramme... 4 1.2.2 Nasjonal ramme... 4 2. VIKTIGE FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK... 5 2.1 Befolkningsutvikling... 5 2.2 Arbeid, utdanning og helse... 5 2.3 Natur, miljø og landskap... 6 2.4 Arealbruk... 6 2.5 Økonomi... 7 3. UTFORDRINGER OG MULIGHETER... 7 3.1 Befolkning... 7 3.2 Verdiskaping, utdanning og næringsutvikling... 7 3.3 Helse og omsorg... 7 3.4 Oppvekst, kultur og fritid... 8 3.5 Klima og energi... 8 3.6 Arealbruk... 9 4. PLANBEHOV... 9 Revisjon av kommuneplanen... 9 Samfunnsdelen:... 9 Arealdelen:... 9 4.2. Planer innenfor GOB:... 10 4.3. Planer innenfor TNPK.... 11 4.4 Planer innenfor POHS.... 12

1. BAKGRUNN 1.1 Planstrategiens funksjon i planarbeidet I følge ny plan og bygningslov (PBL) som trådte i kraft 1.7.2009 skal alle kommuner nå utarbeide en kommunal planstrategi. Kommunestyret skal minst en gang hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi (PBL 10-1). Formålet med planstrategien er å drøfte strategiske valg og planleggingsbehov samt redegjøre for hvilke planoppgaver kommunen prioriterer. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. I følge plan og bygningsloven skal forslag til vedtak av kommunal planstrategi legges ut offentlig i minst 30 dager før endelig behandling. 1.2 Framdrift og rammer for planarbeidet Arbeidet med kommunal planstrategi er et arbeid som går på tvers av enhetene og er utarbeidet i samarbeid med kommunens ledergruppe. Alle avdelingsledere har utarbeidet skriftlige redegjørelser for sine ansvarsområder når det gjelder utviklingstrekk, hovedutfordringer og planbehov. 1.2.1 Regional ramme Parallelt med arbeidet med planstrategien finnes det andre planer i Finnmark som vil ha innvirkning for Vardø. Den viktigste er: Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Planstrategien for Finnmark har følgende hovedtema som skal prioriteres videre i regional planlegging: Næringsutvikling i nord Kompetanse i nord Samferdsel og kommunikasjon i nord Kultur i Nord Folkehelse og miljø i nord. 1.2.2 Nasjonal ramme Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kgl res. Av 24.6.2011). Regjeringen har her formulert 66 forventninger som er ordnet under 6 tema: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Nasjonale forventninger peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Foreliggende utkast til planstrategi følger opp regjeringens seks tema og de nasjonale forventningene.

2. VIKTIGE FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK 2.1 Befolkningsutvikling Ved inngangen til 2013 var innbyggertallet i Vardø kommune totalt 2128 innbyggere. I løpet av de siste 10 årene har innbyggertallet sunket fra 2496 til 2128, dvs en reduksjon på 368 innbyggere. Trenden de siste par årene er imidlertid stabiliserende Demografi. I samme periode har andelen 0-15 år gått fra 22 % til 19%, mens andelen av befolkningen som er over 67 år har holdt seg stabilt på 16 %. Befolkningen i Vardø blir gjennomsnittlig eldre framover når den store gruppen fra 35-64 skyves til de øverste alderskategoriene. Fødselstilveksten er for liten til å sørge for balansert bærekraft. Sannsynligheten er stor for at vi bør få flere tilflyttere for å få mer balanse i befolkningen. 2.2 Arbeid, utdanning og helse Utdanningsnivået regnes som en indikator for bla levekår, arbeidsledighet og helse. Vardø kommune kjennetegnes, på lik linje med mange andre små kommuner, med å ha en relativt flat sosial struktur med liten grad av inntektsulikhet. Dette innebærer større likhet i samfunnet som generelt, dog har kommunen få investorer som er villig til å gå inn med kapital i innovasjonsprosjekter. Kommunen gjør det svært dårlig i levekårsundersøkelser. I forhold til resten av landet er livsstilsykdommer og psykiske lidelser mer utbredt. Prosentvis har Vardø et høyere frafall i videregående skole enn Finnmark generelt og kommunen har en økende andel av befolkningen med høyere utdanning. Skolestrukturen i Vardø består av en grunnskole, skolen har 196 elever. Prognosene fremover tilsier at elevtallet generelt vil synke i kommunen. Skolens satsingsområder er Vurdering for læring. Det er de siste årene lagt ned mye ressurser i rehabilitering og nybygg av lokaler.

Kommunen har en kommunal barnehage med 5 avdelinger og en privat barnehage. Kommunen har full barnehagedekning og det er lite ledig kapasitet, dog er det ikke ventelister i barnehagen. Det er de siste årene lagt ned mye ressurser i rehabilitering og nybygg av lokaler. Kiberg preges av å være et område med relativt lav vekst, både i næringsetableringer og befolkningsutvikling. Dersom Vardø skal kunne hevde seg i den stadig sterkere konkurransen om nyetableringer og befolkning må man kunne utnytte fordelene Vardø har blant annet med sin lokalisering nært Barentshavet og Russland. Arbeidsledigheten er høy sammenlignet med landet og fylket forøvrig. Nær alle nyetableringer av bedrifter er enkeltmannsforetak. I underkant av 60 % av alle bedrifter i Vardø har ingen ansatte. Antall ansatte 2013 Bedrifter Ingen ansatte 145 1-4 ansatte 65 5-9 ansatte 25 10-19 ansatte 11 20-49 ansatte 3 50-99 ansatte 2 100-249 ansatte 0 250 ansatte og over 0 Total 251 Det er pr 1.oktober registrert 63 personer registrert i fiskermanntallet (b bladet) og 12 personer registrer i (a bladet) Til sammen ligning har Båtsfjord kommune registrert 100/9. Vardø har ett rikt kulturliv, det er imidlertid en nedad gående trend på aktiviteter innen kor og musikk, dette er også en nasjonal utfordring. Ungdomsmiljøet har en relativt omfangsrikt tilbud, ungdomsklubb, idrettshall svømmehall og crossbane. Man ser at idrettene varierer med innbyggerne. 2.3 Natur, miljø og landskap Vi bor i en fiskeri kommune, et arktisk naturlandskap preger kommunen, fra Varangerhalvøya nasjonalpark til Hornøya naturreservat. 82% av arealene i Kommunen er vernet i en eller annen form. Vardø by er eneste by i arktisk klima sone på fastlands Europa. Fuglelivet er svært rikt og unikt i Europa sammenheng. I europeisk sammenheng er Vardø en del av Europas siste villmark. 2.4 Arealbruk Ca. 1900 personer er bosatt i kommunesenteret Vardø. Andelen som bor i sentrum er høy for en distriktskommune. Selv om kommunen er relativt stor i utstrekning, så bor flesteparten på Vardøya, dette medfører at det er en knapphet på arealer for boligtomter og næringstomter på Vardøya. Svartnes på fastlandet er regulert til industriområde og hyttetomter, det har vært ett industriområde siden 1960 tallet uten av næringslivet selv har tatt området i særlig bruk. Det er særlig det offentlige som har presset på for å få området i bruk uten særlig å ha lyktes.

Vardø har pr i dag rundt 300 registrerte fritidsboliger i Vardø kommune- Hytteundersøkelser gjort i Norge viser at standard på hyttene er avgjørende for hvor mye hyttene brukes. Hver hytte vil igjen øke aktiviteten og etterspørselen etter varer og tjenester i lokalsamfunnet. 2.5 Økonomi Økonomiske årsmeldinger tar i detalj for seg kommunens økonomiske situasjon og utvikling år for år. For detaljerte opplysninger henvises det derfor dit. 3. UTFORDRINGER OG MULIGHETER 3.1 Befolkning Vardø kommune er en distriktskommune med lav befolkning i forhold til areal. En så svak befolkningsvekst som skissert i beregningene vil ikke være nok for å nå kommunens målsetninger om vekst. Det er de siste årene satset friskt på utbygging av anlegg for idretten i Vardø, dette har vært med å øke attraktiviteten til kommunen som bostedskommune. Det er viktig for Vardø å være attraktiv nok til å kunne trekke til seg innflyttere, det er da et behov for fokus på god boligpolitikk, god skole, aktivt kulturliv og næringsutvikling, gode oppvekstsvilkår og gode helse- og omsorgstjenester. Det vil være en utfordring å legge til rette for den prosentvise økningen i andelen eldre innbyggere. 3.2 Verdiskaping, utdanning og næringsutvikling Utdanningsnivået i Vardø kommune er relativt lavt. Levekår og utdanningsnivå henger sammen og et viktig trekk vil derfor være å øke utdanningsnivået. På en annen side så henger utdanningsnivået nøye sammen med attraktiviteten og arbeidsmarkedet det gjenspeiler. Å øke attraktiviteten og kompetansen innenfor næringslivet vil derfor være vesentlig. Vardø kommune har store naturgitte ressurser som bør utnyttes videre som et fortrinn for eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser. Store områder av kommunen er underlagt natur- og kulturvern, noe som gir ulike utfordringer i forhold til næringsutvikling. Samtidig bør dette også være et grunnlag for nye næringer og verdiskaping. Kommunen har et kommunalt næringsfond som årlig får tilført statlige midler. Fondet skal benyttes til kommunale og private tiltak for å fremme etablering av ny virksomhet og til videreutvikling av eksisterende næringsvirksomhet i kommunen. Strategisk næringsplan tar for seg hvilke satsningsområder man skal ha i Vardø kommune, Det er viktig at kommunen her tenker langsiktig og følger opp egne vedtekter, beslutninger og satsingsområder. 3.3 Helse og omsorg Samhandlingsreformen er innført fra 1.1.2012 og pålegger kommunene økt ansvar innenfor forebygging og helsefremmende arbeid, økt ansvar for pasientgrupper som tidligere ble behandlet i sykehus, samt en dreining av omsorgsoppgavene fra pleie til fokus på å bistå brukeren til å oppnå mestring, aktivitet og deltagelse. Folkehelseloven stiller krav til at kommunen har nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan påvirke denne. Folkehelsearbeidet i kommunene er styrket gjennom satsing fra statlig hold på integrering av folkehelse i kommunal planlegging. Det blir viktig å utvikle bedre samhandling mellom ulike helsetjenester og mellom kommuner og regionalt.

Framtidsprognosene for befolkningsstruktur og befolkningssammensetning må ses i sammenheng med sentrale føringer for helse- og omsorgstjenester. Både eldre og yngre innbyggere med bistandsbehov ønsker å bo i egne hjem og klare seg mest mulig selv. Disse faktorene tilsier at vi må satse på hjemmebaserte tjenester, rehabilitering og gode boligløsninger. Flere og mer mobile eldre og økt bruk av fritidsboliger til fast bosetting kan bidra til å skape utfordringer i forhold til hjemmebaserte tjenester. 3.4 Oppvekst, kultur og fritid Et viktig virkemiddel for å opprettholde gode levekår er å ha fokus på utdanningsnivået og kvalitet i skolene. En god skole har også betydning for tilflytting til kommunen. Skolen er derfor et viktig strategisk virkemiddel når det gjelder å trekke til seg innbyggere. Med befolkningsprognose har kommunen behov for å tenke langsiktig og helhetlig med henhold til hvordan oppvekstsvilkårene i kommunen skal være for barn og unge. Dette krever planlegging som kan ligge i bunnen for et godt og tverrfaglig arbeid innen hele kommunen og favne fra helse- og omsorgstilbud, barnehage, skole, fritid, kultur. Generelt sett har kommunen behov for å arbeide målrettet for å heve utdanningsnivået og å fokusere på å opprettholde kvaliteten på skole og barnehage med et fortsatt lavt befolkningsgrunnlag. Dette gjelder også den fysiske bygningsmassen for virksomhetene. Vardø ønsker et kulturtilbud med bredde og kvalitet både for deltagere og publikum. Gode kultur og idrettstilbud må videre ses i sammenheng med folkehelsearbeidet og som et viktig element til å tiltrekke seg attraktive innflyttere. Et bredt kultur- og idrettstilbud vil også være med som grunnlag for verdiskaping. Det nye flerbrukshuset med alle fasiliteter vil være en god arena for videreutvikling av kultur, fritid og frivillig arbeid. Kulturskolen har i dag 80 elevplasser fordelt på 135 elever. Innenfor flere av aktivitetene er det høy dekningsgrad og skolen har ledige plasser. Vardø har ingen samlet plan for kulturskolen. Idretten er sentral i Vardø samfunnet og Vardø har et rikt foreningsliv, det er en utfordring hvordan disse kan utvikle tilbudene slik at de favner større deler av kommunens befolkning. Frivilligsentralen vil være et viktig instrument videre i dette arbeidet. Det er satset mye på idrett og arena organisert fritid i kommunen de siste årene, siste tilskudd en nytt svømmebasseng og aktivitetsrom i flerbrukshuset. Kommunen har muligheter i å utnytte dette videre i markedsføring og næringsetablering. Samtidig vil området være en av kommunens fremste utfordringer å drifte videre og å benytte til sin store fordel for å gjøre seg attraktiv. 3.5 Klima og energi Vardø kommunes klima og energiplan tar for seg status og utfordringer for å nå kommunens målsetninger om reduserte klimautslipp. En av de største utfordringer vi står ovenfor er at hoveddelen av kommunens utslipp kommer fra fiskerier og transport. Å gjøre reduksjoner i disse to er avhengig av statlige virkemidler og restriksjoner. For å nå målsetningene satt i klima og energiplanen er det viktig at planen følges opp i konkrete handlingsplaner og budsjett. Det vil derfor være behov for å ha energi- og klimaplanlegging som sentral premissleverandør i framtidige rulleringer av kommuneplan og ved utarbeidelse av andre plandokumenter i kommunen. Selve klima- og energiplanen er en tverrsektoriell plan som omfatter hele kommunens virksomhet i tillegg til å drive oppfordrende arbeid ovenfor befolkning. Å etablere gode løsninger for å forankre målsetninger og visjoner i kommunens virksomhet er en stor utfordring for måloppnåelse.

3.6 Arealbruk Vardø kommune kjennetegnes av tett bosetting. Store deler av bebyggelsen ligger i tett bygde strøk. Boligfelter er etablert i de Kiberg og Vardø. Næringstomter ligger spredt på øya, Kiberg og Svartnes. Det er imidlertid en mangel på næringstomter i sentrum av Vardø, og det er en knapphetsressurs på arealer i tilknytning til havna i Vestervågen. Nasjonale forventninger sier at arealpolitikken, både nasjonalt og lokalt, skal legge til rette for reduserte utslipp av klimagasser. Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. For Vardø er de nasjonale og regionale målene ekstra enkelt å forene. Tett utbyggingsmønster er lite arealkrevende og vil generere mindre trafikk. Dette gir Vardø større utfordringer med Sikre gang og sykkelstier på øya. Videre utvikling av Skagen som ett eget friluftsområde er svært viktig. 4. PLANBEHOV Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy som skal gi mål og retninger for utvikling av kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Valgte visjoner, tema og strategier skal være overordnede og førende for alt videre planarbeid. Gjeldende kommuneplan er gjeldende 2001-2013. Visjonen er: Vardø kommune- Kystens fyrtårn. Samfunnsdelen: Kommuneplanens tekstdel (samfunnsdelen) består av, foruten visjonen av forskjellige hovedtemaer. Målsettingene innen temaene er av generell karakter og har i liten grad blitt videreutviklet og konkretisert i etterkant. Det foreligger i liten grad handlingsprogrammer som synliggjør oppfølging av kommuneplanens målsettinger. Med bakgrunn i dette og de endringer som er gjort i plan- og bygningslovens 11-2 bør Vardø kommune revidere kommuneplanens samfunnsdel i løpet av perioden. Arealdelen: Arealdelen består av kartdel som viser arealbruk i grove trekk og et sett med bestemmelser til arealbruken. Til arealdelen hører også kommunedelplaner med bestemmelser som i kommuneplanen samt en kommunedelplan med egne bestemmelser. Ved forrige revisjon av kommuneplanen ble arealdelen i stor grad videreført uten store endringer. Det er særlig behov for å ha en mer strategisk og langsiktig tenking når det gjelder framtidige næringsarealer i Vardø sentrum. Kommunen bør til enhver tid ha byggeklare boligtomter å tilby innflyttere. For å oppnå dette bør det utarbeides en egen kulturminneplan for Vardø med egne bestemmelser. Denne må ha et fokus på hvor vi ønsker at utbygging og videre utbygging av ulike formål skal skje i sentrum og hvilke området som må bevares for ettertiden. Vardø kommune har behov for å utvikle nye hytte områder i områdene, Persfjord, Smelror og Komagvær. Framtidige hytter vil også ha behov for elektrisitet og vann og kloakk.

Vardø kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. I forbindelse med revisjon av kommuneplanen er det svært vesentlig at det foreligger en oppdatert risikoog sårbarhetsanalyse, slik at samfunnssikkerhet blir integrert som tema i planens ulike deler. Kompetanse: Vardø kommune skal lage en plan for hvilke fagområder mangler og vil ha behov for kompetanse innenfor de neste årene og lage ordninger som følger opp ansatte, elever og studenter som tar ønsket utdanning. Herunder hospitering i sommer og vinterferier. Vardø kommune skal bidra spesielt med lærlingeplasser i egen organisasjon. En del av dette arbeidet er å delta på yrkesmesser lokalt og regionalt. Godt omdømme /Bolyst Vardø kommune bør ha en plan for hvordan fremme bolyst og godt omdømme. 4.2. Planer innenfor GOB: Kvalitetsplanen for skole Kvalitetsplanen for skolen er et planverk som har vært nyttig for politikere og administrasjonen for å kunne videre utvikle skolen i en bedre retning. Som en ytterligere styrking av planen ønskes det at det innarbeides kosthold og fysisk aktivitet i dette planverket. Det tenkes her på sunn og god mat serveres, og at man legger opp til 1 times fysisk fostring hverdag for alle skoleelever. For å stimulere til fysisk aktivitet er attraktive skolegårder og uteområder en viktig premissgiver, dette må også inn gå i kvalitetsplanen. Mobbing på nett er ett økende problem som må adresseres ytterligere i kvalitetsplanen. I kvalitetsplanen skal det utarbeides ett forslag til 13 årlig skoleløp, hvordan dette kan løses og om det trenges ekstra ressurser. Det skal settes krav til hva Vardø videregående skole skal bidra med, når elevene går over fra Vardø skole og over til Vardø videregående skole. Vardø skole står overfor flere kull med lærere som går over som pensjonister i løpet av 5-10 år. Dette medfører at en rekruttering må prioriteres i denne sammenheng. Grunder virksomhet og ungt entreprenørskap. Kvalitetsplan for barnehage Det er ønskelig at Vardø barnehage utvikler en kvalitetsplan som skal ha fokus på barnehage, men samtidig må ta hensyn til kvalitetsplanen til skolen. Planen bygges opp etter mal fra kvalitetsplanen til skolen. Videre er det ønskelig at man har spesiell fokus på uteaktivitet i hele kommunen, tall og bokstavforståelse, ernæring og kosthold. Studiesenteret. Vardø kommune ønsker en plan som videreutvikler studiesenteret til å ha en bredere utdanningsplattform og at man kan ta bachelor og mastergrader via studiesenteret. Denne planen må ta opp i seg sammenhengen mellom valg av utdanning og næringslivets kompetansebehov. Utdanningsmesser for Vardø ungdom er viktig med hensyn til karriereveiledning, studiesenteret skal ha en sentral funksjon i dette arbeidet. Kulturskolen Kulturskolen skal utarbeide en kvalitetsplan på lik linje med skole, herunder oppstøtting av den lokaleaktivitet som foregår på kultursiden i Vardø inkludert festivalene som arrangeres hvert år. Planen skal også inneholde de samme momentene som kvalitetsplanen for skolen.

4.3. Planer innenfor TNPK. Nærings strategi Vardø kommune skal utarbeide en næringsstrategi som tar opp i seg punktene under og hvordan man skal få flere kompetanse arbeidsplasser, samt stimulere arbeidsledige til å ta arbeid i utradisjonelle næringer eksempel offshore og lignende som har turnus ordninger. Fiskeri Sikre næringsgrunnlag for fiskeri virksomhet på havet og på land. Arbeide for videreforedling og utvikling av nye produkter og markeder. Legge til rette med egnebuer i Vardø. Prioritere Vardø havna og Kiberg havna som primære fiskerihavner i kommunen. Klargjøre tomtene til Proden og Aarsæther, rydde rundt i Vardø havna. Vardø videregående skole er en premiss giver for utdanning av grundere og fagfolk for næringen, tett samarbeid med næringen er viktig for næringen. Olje og gass Invitere til samarbeid med andre kommuner for å møte olje industrien. Svartnes havn prioriteres i hoved sak mot olje og gass. Turisme: Gjøre mer ut av Steilneset, Turistinformasjon mer tilgjengelig. Kommunalveilledning Vardø kommune skal i næringsplanen ha løsninger på hvordan man skal yte service mot nyetablerere og grundere. Plan for arealer Trenger planer for næringsarealer også i sentrum, boarealer, hyttearealer. Kulturminneplan Vardø kommune utarbeider en kulturminneplan i samarbeid med RA og FFK, med særlig henblikk på bruk av vernede område og bygg. Stedutviklingsplan for Kiberg Planen videre gjennomgås og revideres. Idretts og friluftsplan Idretts og friluftplan må ta inn i seg stimulans for foreninger og lag til å lage mer og bredere tilbud til sine medlemmer. Fritidstilbud for barn og unge innarbeides i denne planen. Vedlikeholds strategi for bygninger og installasjoner Vardø kommune har gjort store oppgraderinger av sine bygninger i de senere år og fremstår som svært bra. Det er imidlertid ett behov for å passe på slik at kvaliteten på disse byggene ikke forringes mer enn nødvendig. Det ønskes utarbeidet en strategi hvordan dette kan ivaretas. Havneplan Planlegge nye næringsarealer mot Vardø havn, og da med sterkfokus på verdiskaping og sysselsetting i tilknytning til hav ressurser. Planer for hvordan man skal vå en roligere havn i Vardø, vil være ett hovedmål i fremtiden.

Energi og klimaplan Vardø kommune må ha energi- og klimaplanlegging som sentral premissleverandør i framtidige rullering av kommuneplan og ved utarbeidelse av andre plandokumenter i kommunen. Energisentral i Vardø, som kan varme opp kommunale bygninger i sentrum kan være et sentralt virkemiddel for å ivareta klimamålene til Vardø kommune. 4.4 Planer innenfor POHS. Rusmiddel politisk handlingsplan Komiteen skal lage en ny plan med større fokus på forebygging og psykiatri, planen skal behandles årlig av komiteen. NAV Nav sosial skal lage en helhetlig plan som skal ta inn i seg hvordan man skal få antallet sosialstønadsmottakere ned og hvordan man skal få satt sosialhjelpsmottagere satt ut i aktivitet. I Vardø har man i dag andre og tredje generasjons sosialhjelpsmottagere, som må få hjelp til å komme seg ut i arbeid. Videre skal NAV ta ansvar for oppfølgningen av drop-out elever i skolen og VGS. Arbeidsledighet og spesielt ungdomsledighet har over lang tid vært en stort problem i Vardø samtidig som at det er skrikende etterspørsel etter arbeidskraft ellers i landet, NAV må bidra til arbeidssøkere i Vardø får jobb andre steder i Norge. Plan for videre utvikling av familieavdelingen. Vardø kommune skal lage en plan som tar for seg hvordan man skal utvikle familieavdelingen fremover. Lokal tilhørighet til virkemidler og brukere skal prioriteres. Plan for omsorgsboliger Vardø kommune har behov kartlegge hvilket lokaler og arealer som det er behov for fremover. Herunder behov for omsorgsboliger, vernet botilbud og sykehjem. Strategi for legetjenesten og folkehelse Prioritere og innlemme folkehelsearbeidet i all kommunal planlegging og da med spesielt fokus på fedme og røyking.