Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet
Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de ansatte og deres organisasjoner involveres så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres. Tjenester av god kvalitet og tilpasset brukernes behov forutsetter gode prosesser og medvirkning. Hovedavtalen skal gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres, og hvordan arbeidsplassen skal utvikles, slik at dette bidrar til en fleksibel og brukervennlig tjenesteyting. s2
Tre forventninger: 2. myndighetenes, i St.meld 11 Gode lærere er aktive bidragsytere i et profesjonelt fellesskap. De ser hvilke muligheter som ligger i endring og utvikling, og bidrar til å utvikle sin egen praksis og skolens læringsmiljø. De ser sin egen kompetanses muligheter og begrensninger, har beredskap til å sette seg inn i ny kunnskap, vurdere den og bruke den i eget arbeid. De har kunnskap om det samfunnet som omgir skolen, har god forståelse for nasjonale og globale utfordringer og evner å se skolens virksomhet som del av samfunnet. s3
Tre forventninger: 3. Utdanningsforbundets egne Det er lærerne selv som kritisk skal vurdere kvaliteten på forskningen, bestemme hvilken forskning de tar i bruk samt å begrunne hvorfor. På denne måten trekkes også lærerens bruk av skjønn inn, og kunnskapen fra den tilgjengelige forskningen skal sammen med erfaringsbasert kunnskap være sentrale elementer i lærerens kunnskapsbase (LM 2009). s4
En ansvarlig og offensiv profesjon Vi er én profesjon av førskolelærere, lærere og ledere i hele utdanningssystemet. Samfunnet viser oss stor tillit ved å gi oss oppdraget med læring, utvikling og danning for kommende generasjoner s5
Fem profesjonsverdier Vi bærer et profesjonsansvar, vi er forpliktet til å ivareta barnet/eleven, vi har faglig og pedagogisk styrke, vi vektlegger vurdering og kritisk holdning, og til sist vi opptrer selvstendig, ansvarlig og med vilje til å utfordre. s6
Utdanningsforbundet - en pådriver for kvalitet Utdanningsforbundet skal vere ein pådrivar for høg kvalitet i utdanning og opplæring. Vi vil styrkje og vidareutvikle dei sterke sidene i norsk utdanning, og samstundes rette opp svake sider. Vi vil medverke til å finne tiltak for å løyse utfordringane i utdanninga og samarbeide med arbeidsgjevar om det. (LM-09) s7
Profesjonsorientert ledelse en forutsetning for kvalitetsutvikling Trygge ledere skaper rom og arenaer for dialog og diskusjon om pedagogiske og faglige spørsmål på en måte som fremmer den enkeltes og kollektivets yrkesutøvelse, og gir tid til felles kritisk refleksjon over praksis. Gode ledere gir førskolelærere og lærere stor grad av profesjonell autonomi og viser tillit til deres kompetanse. Den enkelte medarbeider skal bli sett, få tilbakemelding og veiledning på arbeidet som utføres. Slik bidrar lederen til å utvikle medarbeiderne. Profesjonens kunnskap er retningsgivende for hvordan den enkelte barnehage og skole drives. Profesjonens vurderinger veier tungt i beslutninger som angår utøvernes egen arbeidsdag. Lederne legger til rette for at handlingsrommet utnyttes til beste for barn og unges læring, utvikling og danning. Det er mulig nettopp fordi de har pedagogisk utdanning og solid innsikt i personalledelse, organisasjon og økonomi. (LM-09) s8
Landsmøtet 09 om lederorganisering (1) Et overordnet prinsipp i landsmøtets strukturvedtak er å legge til rette for ny, felles og bedre organisering av ledermedlemmene. Alle ledere skal ha tilhørighet og møteplasser for innflytelse både innenfor eget arbeidsfelt og i fellessaker. Det oppfordres derfor til at det opprettes lederråd på alle nivå i organisasjonen. På lokalplan oppfordres det til å opprette lederforum der hovedtillitsvalgte møter ledermedlemmene fra samme avtaleområde. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s9 s7
Landsmøtet 09 om lederorganisering (2) Skolelederne har så langt vært organisert i egen seksjon for skoleledere. Landsmøtet har derfor forståelse for at det blant skolelederne er usikkerhet om hvordan deres plass skal ivaretas i den nye organisasjonsstrukturen, når Utdanningsforbundet organiseres uten seksjoner. Landsmøtet ber derfor sentralstyret om å ha særlig oppmerksomhet rettet mot skolelederne når ny struktur skal implementeres. Den nye lederorganiseringen og skoleledernes plass i strukturen skal evalueres ved utgangen av landsmøteperioden. s10
LM-sak 2012 Organisasjonsutvikling Områder for videreutvikling (SST): Arena for profesjons- og lederfaglig utvikling Ivaretakelse som arbeidstakere, lønnsforhandlinger, medbestemmelse Møteplasser lokalt og regionalt Vertikal kommunikasjon gjennom alle nivå Større synlighet som lederorganisasjon, internt og eksternt og på alle nivå s11
Tre spenningsfelt Særegen organisering felles forpliktelse Særegen kompetanse felles kompetanse Særegen profilering felles profilering s12
Konfliktkulturen hvordan står det til? «Det innsnevrede og ensrettede rapporteringsspråket i målstyrte systemer er ikke i stand til å oppfatte og beskrive de faglige, psykososiale og kulturelle problemene metoden selv forårsaker i arbeidsmiljøet. Dette bidrar til at ledelsen, medarbeiderne og brukerne får vidt forskjellige virkelighetsoppfattelser. I sin tur leder dette til en tilsvarende rigid og lite kreativ konfliktkultur. Slik tærer målstyrte regimer på de faglige, sosiale og kulturelle forutsetningene for sin egen tilpasningsevne, fornyelse og bærekraft.» Johan Nygaard, Klassekampen 6/9-12 s13
Har det noe for seg? Hva er egentlig potensialet her? Tar vi det ut? s14