Reggio Emilia fra inspirasjon til praksis

Like dokumenter
Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

PEDAGOGISK PLATTFORM

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

JULEGAVEN. Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON / REFLEKSJON / LYTTENDE PEDAGOGIKK

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: Vinterbro barnehage September November Periodeplan september - november

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Gaustadsnippen Barnehage AS

Fladbyseter barnehage 2015

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Båsmo barnehage

Effektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR SØRÅSTEIGEN BARNEHAGE

Pedagogisk tilbakeblikk

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

årsplan for rustadskogen barnehage

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Virksomhetsplan

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

ÅRSPLAN 2014/ 2015 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Velkommen til foreldremøte Torsdag 10.september 2015

Kropp, bevegelse og helse

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Månedsbrev februar. Bukkene bruse

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Årsplan for Trollebo 2016

REFLEKSJONSBREV JANUAR

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

4. Turdag Varmmat. 7. Språkgrupper. 5. Førskolegruppe Prosjekt- blomsterkasser. 3. Filosofisamling. Turdag Varmmat

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

JEG SANSER. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Vi utvikler oss i samspill med andre.

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING S. 2 VÅRT SYN PÅ BARN S. 2 LEK OG LÆRING S. 3 FORELDRESAMARBEID S. 4 PERSONALSAMARBEID S. 4

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

MONSTERSKJELETT MARIO

Furumohaugen Familie Barnehage.

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR. Togrenda BARNEHAGE

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Kvalitet i barnehagen

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf /91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

Alna Åpen barnehage - Tveita

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Årsplan for Trollebo

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

å undre seg til læring

Årsplan for Lyngsdalen oppvekstsenter Barnehage

LEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ PROSJEKT I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I SKI KOMMUNE RAPPORT FOR

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Årsplan for Sentrum barnehage

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Steinkjersannan barnehage

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

Årsplan I juni hvert år blir årsrapport ferdigstilt. Denne rapporten danner grunnlaget for fordypning og prosesser det neste barnehageåret.

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

ÅRSPLAN del II

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

De yngste barna i barnehagen

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

BARN OG FOTOGRAFERING

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

Å rsplan 2018/2019. Om barnehagen

Transkript:

Reggio Emilia fra inspirasjon til praksis Foredrag på Østlandske Lærerstevne 4. og 5. november 2016

Litt om oss Anne Karine Huseby, tjenesteleder Hanne Arnstøl, faglig veileder

Loris Malaguzzi International Center

Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The organization -The context of Reggio Emilia -The Loris Malaguzzi International Centre Pedagogical documentation Visit to the infant toddler centres: ALLENDE MARAMOTTI Visit to the Prescools: DIANA MUNARI Cultural tour Discussion in small groups. Reflections of the working group. Exsperiences with children with special rights. Tea time at the ALLENDE preshcool Stories of story, research project in continuity with primary school. Workshops: REMIDA Whorkshop of Photography ge

Kort om: Reggio Emilia pedagogikken Grunnleggeren Loris Malaguzzi var opptatt av utvikling, nyskaping, forandring og refleksjon. Han var redd for fastlåste stereotyper, løsninger. Deres verdisyn ligger til grunn for alt deres arbeid. De tilpasser sitt arbeid til den tiden de lever i. De videreutvikler seg hele tiden. Dette er ikke en modell til detaljert etterfølgelse. De syntes at utveksling av erfaringer og kunnskap med de som kommer på studiebesøk, er viktig.

Reggio Emilia barnesyn: Et barn har hundre språk. Barnet i sentrum. Barna kommer som barn av en av byens borgere. Barnet har relasjoner med menneskene og omgivelsene. Et hvert barn er unikt. Det skal tas hensyn til hvert enkelt barns personlighet, men barnet skal også bli en del av en gruppe. Barns samspill underveis må vi observere og ta med oss i våre refleksjoner. Hvis vi har et fastlåst program på forhånd vil vi ikke klare å følge barna! Grini barnehage

Rommet den tredje pedagog

Reggio Emilia om prosjektarbeid: Personalet forbereder seg på et prosjekt ved å snakke sammen om hva som kan komme til å skje. Jobber med å finne frem til gode spørsmål de kan stille til barna. Finner frem til noen mulige stier de kan gå sammen med barna. Opplevelse/aktiviteter/turer med barna. Lytter til og observerer hva barna blir opptatt av, dokumenterer. Finner veien videre sammen med barna. Prosessene er det viktigste i prosjektarbeid.

Kort om Grini barnehage Hvem er vi? Litt om barnehagen - Bærum Kommune - 2 hus - 6 avdelinger - ca. 100 barn - ca. 25 ansatte

Felles verdigrunnlag ÅPENHET RESPEKT MOT Visjon for barnehagen: I Grini barnehage er det godt å være der skal vi leke og lære.

Vår pedagogiske plattform

En demokratisk tenkning Mennesker lærer i samspill, relasjon og dialog med andre. Alle møtes som medmennesker, subjekt subjekt. Alle skal ha innflytelse på eget liv. Alle har rett til å fremme sine synspunkter og bli hørt.

En demokratisk praksis alle med (like viktig for personalet som for barn) Alle blir trukket med i planlegging og vurderingsarbeidet, på plandager og personalmøter Vi stiller krav og forventer til at alle mener noe om sitt arbeid. Alles mening er like viktig! Refleksjoner og diskusjoner i grupper, ulike sammensetninger Nettverk Ulike kurs og foredrag Faglitteratur Studieturer, Notodden, Reggio Emilia, Brevik oppvekstsenter

Barns medvirkning Fremmer demokrati Utvikler sosiale ferdigheter Barna blir sett og hørt Barna har innflytelse

Vårt barnesyn

Vårt læringssyn Læring foregår i det daglige samspillet. Utvikling og kunnskap skapes gjennom egne erfaringer og i samspill med andre. Barn lærer hele dagen.

Refleksjoner over egen praksis Eksempel på spørsmål en avdeling må stille seg for å sikre kvaliteten på en hverdagssituasjon. Hvordan fungerer måltidet nå? Hvordan ønsker vi at måltidet skal være? Hva må vi endre på for å komme dit?

Fysisk miljø Gjøre barna mer synlige Av - deling ved hyller og gardiner, lave bord Et lærings - og opplevelsesorientert miljø Innbydende miljø Tydelige aktivitets - soner Soner for utforskning Varierte materialer Materialene er lett tilgjengelig for barna

Fysisk miljø inne (rommet den tredje pedagog)

Barns egne valg og medvirkning

Barns skaperglede

Fysisk miljø ute (rommet den tredje pedagog)

«Landart»

Et barn har hundre språk Et barn er skapt i og av hundre barnet har hundre språk, hundre hender, hundre tanker, hundre måter å tenke på, å leke på, å snakke på, hundre alltid hundre, måter å lytte på, å overraske på og elske på, hundre gleder, for å synge og forstå, hundre verdener, å oppdage, hundre å finne opp, hundre verdener, å drømme. Barnet har hundre språk, men har blitt frarøvet nittini. Skolen og kulturen, skiller hodet fra kroppen. av Loris Malaguzzi Og barnet blir fortalt; å tenke uten hender, å tenke uten hode, å lytte uten å snakke, å forstå uten glede, og elske å fortrylles, bare til jul og påske, de blir fortalt; å oppdage en verden som allerede finnes og av hundre blir de frarøvet nittini. de blir fortalt, at glede og arbeide, vitenskap og forestillingsevne, himmel og jord, fornuft og drøm, ikke passer sammen. Kort sagt blir de fortalt at hundre ikke finnes. Men barnet sier; Visst finnes hundre.

ALT INNGÅR I RELASJON TIL ALT! Jeg lærer alltid noe nytt om meg selv i relasjon med et barn. Med et annet barn lærer jeg noe annet.

Voksenrollen Voksne som er tilstede Her- og nå og som: er avventende, imøtekommende og støttende er i dialog og forhandling ikke kjefter på barn bruker Jeg-budskaper oppfordrer barna til å hjelpe hverandre

Voksenrollen Tilrettelegge miljøet slik at det vekker barnas nysgjerrighet. Tilrettelegge miljøet slik at barna kan samhandle med det. Finne en balanse mellom det barna er opptatt av og det vi ønsker å tilføre barna. Prøve å få til gode møter mellom oss og barna, utvikling i dialog og samspill.

Organisering og tilrettelegging for de yngste barna Egen utetid Korte turer Tid og rom til utforskning Hva blir barna opptatt av? Gjøre barn oppmerksom på.. Lekematerialer som kan brukes på mange måter Færre leker men flere av samme Invitere barn inn på avdelingen med ulike materialer i garderoben som fanger barnas interesse

Åpenhet for barns perspektiv Observere hva barna er opptatt av Spørre etter barnas synspunkter og tanker Høre etter barnas spørsmål og undring Vise respekt for barnas intensjoner og opplevelser Voksne som lar seg påvirke Ta et skritt tilbake og LYTT!

Prosjektarbeid Møtestedet Voksnes ideer/kunnskap /forventninger Prosjekt Barnets nysgjerrighet

«Barnas kafé» Et prosjekt med utgangspunkt i barnas lek

«De 3 Bukkene Bruse» Et prosjekt som utviklet seg etter at eventyret ble fortalt.

Barna hadde flere ideer.

LEK MED KASSER KAN BLI TIL BOKSTAVER Kom å se hva vi har laget, sa tre jenter på 4-år i utetiden en dag til en ansatt. De viste med stolthet frem bokstaven L laget av melkekasser.

Dette er en E, den har vi to i navnet vårt, sier Lea og legger armen rundt Pernille. Den ansatte spurte om hun kunne få lov til å ta bilde av det de hadde laget. På den måten ble barna både hørt, sett og anerkjent. De fortsatte på eget initiativ å lage flere bokstaver av kasser.

P for Pernille og A har jeg i navnet mitt, sier Thilda.

Dette er en I, den har Pernille også i navnet sitt. Der er det en F. Dette viser hvordan barn igangsetter sine egne prosjekter i lek.

«Meg selv» et prosjekt Grini barnehage

«Familien min» Et prosjekt med de yngste barna

Et prosjektarbeid Barna fotograferer selv:

Etterpå ser vi på bildene sammen:

Barna velger ut sitt bilde og skriver det ut:

Julegavene er klare:

Prosjektarbeid Forberedelser Gjennomføring og dokumentasjon Vurdering Videre arbeid Vurdering Osv. Prosessene er det viktigste i prosjektarbeid!

Et barn har hundre språk Et barn er skapt i og av hundre barnet har hundre språk, hundre hender, hundre tanker, hundre måter å tenke på, å leke på, å snakke på, hundre alltid hundre, måter å lytte på, å overraske på og elske på, hundre gleder, for å synge og forstå, hundre verdener, å oppdage, hundre å finne opp, hundre verdener, å drømme. Barnet har hundre språk, men har blitt frarøvet nittini. Skolen og kulturen, skiller hodet fra kroppen. av Loris Malaguzzi Og barnet blir fortalt; å tenke uten hender, å tenke uten hode, å lytte uten å snakke, å forstå uten glede, og elske å fortrylles, bare til jul og påske, de blir fortalt; å oppdage en verden som allerede finnes og av hundre blir de frarøvet nittini. de blir fortalt, at glede og arbeide, vitenskap og forestillingsevne, himmel og jord, fornuft og drøm, ikke passer sammen. Kort sagt blir de fortalt at hundre ikke finnes. Men barnet sier; Visst finnes hundre.

Dokumentasjon «Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt om igjen og om igjen og vi gjør oss synlige for oss selv» Hillevi Lenz Taguchi Vi ser hva barn har gjort Vi ser hva voksne har gjort Støtte for å huske Utgangspunkt for refleksjon Støtte for å finne veien videre, faglig utvikling Det handler om å synliggjøre og dele

Et eksempel på dokumentasjon, underveis i et prosjektarbeid:

Dokumentasjon fra en småbarnsavdeling «Tur i nærmiljøet»

Neste gang de var på tur gikk barna rett forbi steinene. Da var det andre ting som fanget deres oppmerksomhet. Vi må følge barna Hva blir de opptatt av?

Dokumentasjon av barnas lek:

Dokumentasjon av barns utforskning «Lys og skygge»

mer inspirasjon Ansatte kom tilbake fra Reggio med mer inspirasjon etter studietur Mange spennende inntrykk Der opplevde vi hvordan gjenbruksmaterialer ble brukt i det pedagogiske arbeidet med barn

Mål: På en kreativ måte bruke materialer som ellers bare ville blitt kastet.

Flere grunner til å drive et ReMida senter: Kulturelt Oppdragelse Miljømessig Økonomisk Det noen tror er søppel kan være et verdifullt materiale i det pedagogiske arbeidet.

Vårt eget Ting & Tang hus

Fra verdiløst til verdifullt

Sykkelprosjekt

Robotprosjekt

Forutsetninger for å jobbe med inspirasjon fra Reggio Emilia Barnesyn Læringssyn Voksenrollen Åpenhet for barns perspektiv Tilrettelegging og organisering En lærende organisasjon som er i endring

Vi er derfor opptatt av: Hva barna lærer i de uformelle læringssituasjonene. Hvordan hverdagsaktivitetene skaper forutsetninger for barnas utvikling og muligheter for læring. At barna blir trukket med på ulike måter i både planlegging, gjennomføring og vurdering av aktivitetene. At barns undring og nysgjerrighet må møtes på en utfordrende og utforskende måte. At vi har et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen.

Våre erfaringer viser at: Inspirerte og engasjerte voksne skaper kreative og nysgjerrige barn. Voksne trenger å bli inspirert for å kunne yte sitt beste i møte med barna. Det er i samspill med andre vi utvikler oss, både barn og voksne.

SPØRSMÅL? www.baerum.kommune.no/grini

Noen ord på veien: «Barn har rett til å bestemme over sitt eget liv, så lenge deres bestemmelse ikke går ut over andre.» Erik Sigsgaard Takk for oss! Grini barnehage