STRATEGIPLAN 2007 2011
Innledning Det er en glede for Norsk Hestesenter å kunne presentere vår nye strategiplan for perioden 2007-2011. Strategiprosessen har vært et meget omfattende arbeid som har pågått fra våren 2005. Prosessen har hatt følgende faser: November 2005 Representantskapet vedtar gjennomføring Januar-mars 2006 Høringsrunde med stifterorganisasjonene Februar 2006 Strategisamling med alle ansatte April 2006 Bearbeiding av innkommet materiale Mai 2006 Representantskapsmøte med presentasjon av foreløpig plan Juni/juli 2006 Opprettelse av strategigruppe og fire faggrupper September 2006 Felles samling med faggrupper og strategigruppe September/oktober 2006 Bearbeidelse av planen 18. oktober 2006 Strategigruppen gir sitt syn på forslaget 8. november 2006 Innstilling fra Norsk Hestesenters styre 28. november 2006 Vedtatt på Representantskapsmøte Norsk Hestesenter har lagt stor vekt på å involvere flest mulig parter i arbeidet med strategiplanen. Dette for å skape eierskap både til arbeidet og til selve planen. Alle stifterorganisasjoner, styret, ansatte, samarbeidspartnere og enkeltpersoner med ønsket kompetanse har vært involvert i prosessen. Norsk Hestesenter håper alle har nytte og glede av dette strategidokumentet, og dermed være informert om våre planer og mål i de nærmeste fem årene. Norsk Hestesenter retter en stor takk til alle som har bidratt i arbeidet med denne nye strategiplanen. Starum, 12. februar 2007 Johan C. Løken Styreleder
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Norsk Hestesenter og stifterne 4 3. Visjon og ambisjon for Norsk Hestesenter 6 4. Heste-Norges verdigrunnlag 8 5. Langtidsplan kompetanse, utdanning og forskning 10 5.1 Fagskole og Høgskolenivå 10 5.2 Videregående skole 11 5.3 Godkjenningssystem 11 5.4 Forskning og utvikling 12 5.5 Faglig kompetanseformidling 12 5.6 Opplæring og skolering av hester 13 5.7 Internasjonalt samarbeid 13 6. Langtidsplan avl, marked og bruk 14 7. Langtidsplan Kommunikasjon og næringspolitikk 16 7.1 Kommunikasjon 16 7.2 Næringspolitikk 18 8. Langtidsplan anlegg, organisasjon, økonomi 20 8.1 Anlegg 20 8.2 Organisasjon 22 8.3 Økonomi 23 9. Gjennomføring og evaluering 24
Bakgrunn Stiftelsen Norsk Hestesenter er et overordnede organ for hestevirksomhet i Norge. Formålet med organisasjonen er: «Å fremme kvaliteten på hestehold og avl i Norge, og i henhold til vedtektene å være det øverste faglige senter for utdanning av hestepersonell og for avl av hest i Norge.» Norsk Hestesenter har i de senere år også engasjert seg i næringspolitiske spørsmål, bl.a. skattepolitikk og forskning. Norsk Hestesenter ble etablert i 1986 etter vedtak i Stortinget da den militære hestetjenesten i Forsvaret ble lagt ned og da Norsk Rikstoto ble etablert. Opprinnelig besto Norsk Hestesenter av 16 hesteorganisasjoner. To av disse er senere nedlagt, mens tre nye har kommet til. Dersom vi legger et historisk perspektiv til grunn kan Norsk Hestesenter ses på som en videreføring av hestehjelpskassene som ble grunnlagt 14. oktober 1711 som en forsikringsordning for bønder med kvarterhester. Styret for Norsk Hestesenter disponerer fortsatt dette fondet. I de senere årene har hestenæringen opplevd et solid oppsving, både som kilde til sport og spill og fritidsorienterte aktiviteter. Etter at hesten i det 20 århundret mistet sin sentrale plass innen samferdsel, jord- og skogbruk og forsvar, ble antallet hester dramatisk redusert. På det laveste, rundt 1960, var antallet hester nede i 20 000. I 2006 anslås antallet hester til opp mot 50.000. Det er økt etterspørsel etter opplevelser med og rundt hestedrift på mange ulike områder. Alt tyder på at denne positive utviklingen vil fortsette. Norsk Hestesenter og de 17 stifterne ønsker å bidra til at den positive trenden forsterkes og utvikles til beste for alle som driver med hest. Utviklingen i hesteholdet avhenger av den initiativrikdom og innsats som gjøres i det enkelte lag eller bedrift. Heste-Norge vil få styrke gjennom en samlende strategi for den virksomhet Norsk Hestesenter driver. Det er Norsk Hestesenters oppgave å ivareta denne helheten. Stiftelsen skal fremme alle hesteinteressene i Norge på en best mulig måte overfor eksterne interesser. Stiftelsen skal bistå alle stiftere og dernest alle andre organisasjoner med kompetanse, informasjon og kvalitetstiltak som den enkelte organisasjon ikke vil ha kapasitet til å kunne utvikle. Som et ledd i dette arbeidet er det utviklet en langtidsplan for arbeidet i Norsk Hestesenter. Den beskriver den satsing som planlegges over 5 år, fra 2007 til 2011. Planen vil erstatte og videreføre forrige langtidsplan fra 1996. De fleste av målene i denne planen er oppfylt, og stiftelsen har nå et behov for en ny langtidsplan med økt ambisjonsnivå. Planen er ambisiøs og relativt konkret på hva en ønsker å oppnå på vegne av hesteinteressene i Norge. Norsk hestenæring omsetter for over 1 milliard pr. år. Tilsvarende tall for Sverige er 7 milliarder pr. år. 2
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2014 STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 3
Norsk Hestesenter og stifterne Norsk Hestesenter er en stiftelse, som består av 17 landsomfattende hesteorganisasjoner. Disse danner et Representantskap på 23 medlemmer som er stiftelsens høyeste myndighet. Styret består av 7 personer. Styreleder blir oppnevnt av Landbruks- og Matdepartementet. De 17 landsomfattende stifterorganisasjoner er: Det Norske Travselskap Organiserer travsporten, med kaldog varmblodstravere. DNT registrerer egne raser. Har ca.16 300 medlemmer fordelt på 13 forbund og 186 travlag. DNT har kontor i Hestesportens Hus på Bjerke Travbane i Oslo. www.travsport.no Hest i Turistnæring Interesseorganisasjon for bedrifter som driver nytteturisme. Fokus på sikkerhet og HMS-arbeid. Har 17 medlemsbedrifter. www.hest.org Norges Fjordhestlag Interesseorganisasjon for fjordhesten. Stiftet i 1949, arbeider for avl og bruk av fjordhesten. Har fylkes-, distriktsog lokallag. 1300 medlemmer og administrasjon på Nordfjordeid. www.fjordhest.no Foreningen Arbeidshesten Organiserer brukere av hest i tradisjonelt landbruk og skogbruk, redskapsutvikling og konkurranser. Har et utstrakt nettverk av fylkeskontakter. http://home.no/arbeidshesten Foreningen for Hestepersonell og Rideinstruktører Ikke aktiv forening for øyeblikket. Hest og Helse Opprettet i 1971, arbeider for å fremme bruk av hest i helsesammenheng for personer med fysisk og psykisk funksjonshemming. Arrangerer mange kurs på NHS, og har en sekretær i 50% stilling dekket av NHS. www.nhest.no Landslaget for Dølehest Avls- og interesseorganisasjon for dølehesten. Opprettet i 1947. Har 18 lokallag. www.dolehesten.no Norges Rytterforbund Organiserer ridesporten med følgende grener: dressur, sprang, feltritt, kjøring, voltige, distanse, islandshest, funksjonshemmede. Medlem av Norges Idrettsforbund. Består av 18 kretser, ca. 40 000 medlemmer og 350 rideklubber. Forbundet administrerer hestelisens, rytterlisens og styrer terminlister for ridestevner. Kontor på Ullevål stadion, Oslo. www.rytter.no/ Foreningen til Kjørehestens Fremme Denne organisasjonen arbeider for å fremme bruk av hesten i kjøring både innen sport og arbeid. Arrangerer mange kurs ved NHS. www.khest.no Landslaget for Landslaget for Dølehest Nordlandshest/Lyngshest Avls- og interesseorganisasjon for dølehesten. Opprettet i 1947. Har 18 lokal- Interesseorganisasjon for nordlandshest/lyngshest. Opprettet i 1992. lag. www.dolehesten.no Har 7 distriktslag. Landslaget for Nordlandshest/Lyngshest Interesseorganisasjon www.rimfakse.no for nordlandshest/lyngshest. Opprettet i 1992. Har 7 distriktslag. www.rimfakse.no Norsk Araberhestforening Avl- og interesseorganisasjon for fullblods araber, stiftet 1974. Har en underavdeling for shagyaaraber og egen registrator. www.araberhest.no 4
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 Norsk Forening for Fullblodsavl Interesseorganisasjon for oppdrettere av engelsk fullblod. Stiftet 1984, ca. 50 medlemmer. www.fullblodsavl.no Norsk Varmblod Interesseorganisasjon for varmblods ridehest. Stiftet i 1901, ca. 350 medlemmer med 7 regionale avdelinger. Sekretær i 50 % stilling dekket av NHS. Driver kvalitetsbedømmelse. www.norskvarmblod.no Norsk Hesteeierforbund Overbygning av 14 lokale hesteeierforeninger for eiere av kaldog varmblodstravere. www.hesteeierforbund.no Norsk Islandshestforening Avl- og interesseorganisasjon for islandshest. Stiftet i 1970, 34 lokallag, ca. 2400 medlemmer. Arbeider med utdanning, konkurranser, utstillinger og er egen registrator. www.islandshest.no I tillegg samarbeider Norsk Hestesenter med de to øvrige hestesentrene i Norge: Nord-Norsk Hestesenter Nord-Norsk Hestesenter A/S ble etablert i 1989 med Målselv kommune, Troms fylkeskommune og Troms travlag som de største aksjonærene. Hovedoppgaven er utvikling og arbeid med og for nordlandshest/lyngshest. Norsk Hestesenter har også viktige samarbeidspartnere i: Norsk Rikstoto Norsk Rikstoto ble stiftet i 1982 av Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub. Stiftelsen skal i medhold av lov om veddemål med totalisator ha overordnet ansvar for all totalisatorvirksomhet og skal ha overordnet økonomisk styring av hestesporten. Stiftelsen og dens drift skal bidra til å styrke hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. Norsk Rikstoto overførte i 2006 kr. 19,5 millioner til drift av Norsk Hestesenter. www.rikstoto.no Norsk Jockeyklub Organiserer galoppløp på Øvrevoll og registrerer engelsk fullblod. Kontor på Øvrevoll, Bærum. www.ovrevoll.no Norsk Ponniavlsforening Avl- og interesserorganisasjon for utenlandske ponniraser. Har egne raserepresentanter for alle rasene og registrerer alle utenlandske ponniraser. Arbeider med kvalitetsbedømmelse. ponniavl.home.online.no Norsk Fjordhestsenter Norsk Fjordhestesenter A/S ble opprettet i 1989 av Eid kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Norges Fjordhestlag. Hovedoppgaven er å fremme avl og bruk av fjordhesten. Både Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter er etablert på bakgrunn av Stortingsvedtak. Landbruks- og Matdepartementet Norsk Hestesenter er i henhold til vedtektene pålagt de oppgaver i tilknytning til hestehold og hesteavl etter LMD`s bestemmelser.det er LMD som godkjenner vedtekter, budsjettet og regnskap og som oppnevner styreleder. I tillegg er det kontakt med hesteorganisasjoner for andre raser, bruksområder eller andre hesterelaterte virksomheter. 5
Visjon og ambisjon for Norsk Hestesenter I Norge er det i dag ca. 50 000 hester, som tilsvarer 100 innbyggere pr. hest. I Sverige er tallet 250 000 hester og 28 innbyggere pr. hest. Formålsparagrafen til Norsk Hestesenter er nedfelt i vedtektene: «Å fremme kvaliteten på hestehold og avl i Norge, og i henhold til vedtektene å være det øverste faglige senter for utdanning av hestepersonell og for avl av hest i Norge.» Hesteinteressene i Norge er en mangetusenårig tradisjon. Kunnskap som er nedarvet gjennom generasjoner, møter nå ny innsikt, forskning og kompetanseutvikling i utformingen av en moderne, fremtidsrettet og mangfoldig interesse. Heste-Norge omfatter næringsvirksomhet og sport, hobby- og fritidsaktiviteter, velferdsarbeid og en rekke andre aktiviteter. Hestehold er en sentral del av stadig flere områder innen det norske samfunnet. For å opprettholde hestevelferden, tryggheten og kvaliteten må hesteholdet være basert på høy kompetanse. Norsk Hestesenter forvalter denne kompetansen, videreutvikler den og deler den med alle som driver med hest i Norge. Gjennom kunnskaps- og kompetansebygging forsterker og videreføres Norges lange tradisjon med hester slik at stadig flere får ta del i den positive opplevelsen det er å leve med hesten. Norsk Hestesenter har et nasjonalt ansvar for kompetanse, for nasjonale hesteraser, for avl og bruk av hester. Vår ambisjon er at alle som driver med hest i Norge skal få gode opplevelser på tvers av generasjoner. Og at alle som har ansvaret for hesteaktiviteter i Norge har den kompetansen som er må til. For å lykkes skal Norsk Hestesenter være: Best på Hest De viktigste målene er: Norsk Hestesenter skal være et internasjonalt anerkjent kompetansesenter for utdanning og forskning, herunder dokumentasjon og faglig informasjon. Norsk Hestesenter skal bidra til sunne og funksjonelle hester som oppfyller de gitte avlsmål. Norsk Hestesenter skal sørge for å bevare og utvikle de særnorske hesterasene. Når det gjelder fjordhesten, må Norge som rasens moderland også ivareta sin internasjonale lederrolle, og bidra til å styrke denne rasens særlige symbolverdi. Norsk Hestesenters anlegg skal til enhver tid være tilpasset senterets og brukernes ønskede aktiviteter. Anleggene skal til enhver tid kunne tilfredsstille kravene til innkvartering, stallplass, publikumsfasiliteter og undervisningslokaler Norsk Hestesenter skal aktivt arbeide for å utnytte samarbeidsfordelene mellom de tre nasjonale hestesentrene med sikte på å integrere virksomheten. Norsk Hestesenter skal ha langsiktige og gode økonomiske rammevilkår som sikrer virksomheten stabilitet og vekst. Norsk Hestesenter skal ha et verdigrunnlag som er akseptert av alle stifterne Norsk Hestesenter skal bidra til at hestenæringen markedsføres som en viktig og sentral næring så vel som fritidsaktivitet i det norske samfunnet. Næringen skal være i forkant rent politisk og oppnå en ytterligere økt gjennomslagskraft og betydning i forhold til eksisterende og kommende utfordringer. 6
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 7
Heste-Norges verdigrunnlag Hesteaktiviteter gir god helse, positive fritids- og friluftsopplevelser og meningsfylte opplevelser med spennende sport og spill. En hest er en god venn, men kan også være sårbar med behov for omtanke. Hesteaktivitetene i Norge opplever for øyeblikket stor fremgang basert på positive og sunne verdier. Dette er et ansvar vi skal forvalte. Alle som jobber med hest har et særlig og personlig ansvar for alltid å opptre i tråd med slike fellesverdier. Som en del av denne langtidsplanen vil Heste-Norge fremme et felles verdigrunnlag.. 1. Vi skal stelle godt med hesten og basere alt hestehold på riktig kompetanse Hestevelferd må være avgjørende for alle som driver med hest. Hesten er sårbar for dårlig stell, skader og sykdommer. Det er vårt ansvar å ivareta hesten og dens velferd. Våre aktiviteter må ikke påføre hesten lidelse. Vi skal basere hesteholdet på kunnskap og fagkompetanse. 2. Vi skal gi positive og sunne fritidsog friluftsopplevelser Hesten gjør tilværelsen meningsfull for mange. Den har økende betydning for manges fritid. Vi skal være opptatt av å gi positive og sunne opplevelser til alle. Vi skal være vennlige og inkluderende. Vi skal ikke belaste naturen unødig. 3. Vi skal stå for sterk og rettferdig konkurranse Hester er konkurransedyr og hesteinteresserte driver mange ulike former for sport og konkurranse. Vi skal stå for sterk konkurranse og vi skal utvikle topp utøvere. Vi skal alltid stå for rettferdighet. Utøvere som driver med hest skal ikke jukse og skal holde seg unna doping eller andre uetiske virkemidler. 4. Vi skal være dynamiske og ryddige næringsutøvere Hestenæringen er en vekstkraftig næring både for store og små aktører. Når vi driver næringsvirksomhet skal vi gjøre dette innenfor ryddige rammer der vi skal følge de lover og regler som gjelder for næringsvirksomhet. 5. Vi skal bygge opp under et sterkt fellesskap Det norske hestemiljøet er mangfoldig, og aktørene kan noen ganger ha ulike oppfatninger i enkeltsaker. Det skal være høyt under taket i Heste-Norge. Vi skal ha en åpen og fordomsfri debatt om ulike spørsmål. Men vi skal ha som hovedregel at vi alltid søker tiltak og løsninger som også kan gjøre andre gode. Vi skal ha en åpen og inkluderende kultur, og slippe inn interessenter som vil vite noe om oss. Når det norske hestefellesskapet fatter en beslutning, skal vi stå samlet utad. 6. Vi skal bidra til samfunnet som helhet og ivareta hestens rolle i norsk kulturarv Hest er en betydelig helsefaktor. Samtidig er hesteaktiviteter en viktig bidragsyter til å opprettholde levedyktige nærmiljøer i lokalsamfunn. Vi er bærere av en tusenårig tradisjon, og vi har et særskilt ansvar for å ivareta norsk kulturarv på hesteområdet. Vi skal videreutvikle norske verdier knyttet til hest, og vi skal særlig ivareta de fire særnorske hesterasene. Hestefolk skal være positive bidragsytere til samfunnet rundt seg. I Storbritannia er det 16 innbyggere pr. hest, i Finland og Tyskland er det 12 pr. hest, i Spania 9, i Frankrike 8 og i Italia er det 7 innbyggere pr. hest. 8
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 9
Langtidsplan kompetanse, utdanning og forskning Kunnskap og kompetanse er et vesentlig område for all virksomhet ved Norsk Hestesenter. Det er gjennom utvikling og overføring av kompetanse stiftelsen bidrar til aktivitetene hos alle stifterne såvel som andre organisasjoner i Heste-Norge. Derfor er kompetanse et prioritert enkeltområde i Norsk Hestesenters strategi. Den overordnede ambisjonen for stiftelsens kompetansearbeid er at Norsk Hestesenter skal være et internasjonalt anerkjent kompetansesenter for utdanning og forskning, herunder dokumentasjon og informasjon. 5.1 Fagskole og Høgskolenivå Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Ved å gå på kurs på Norsk Hestesenter kan man utdanne seg til bl.a. ridelærer, travtrener, galopptrener eller stallmester. Videreføre og utvikle utdanningstilbud på fagskole- og høgskolenivå Søke godkjenning av yrkesrettede utdanningstilbud i NOKUT. Utvikle og søke godkjenning av høgskoletilbud i samarbeid med høgskolesystemet. Videreføre det internasjonale pedagogiske utviklingsarbeidet Evaluere og revidere eksisterende utdanningstilbud og kursvirksomhet Forbedring av eksisterende læreplaner innen yrkesretningene, og etablering av nye tilbud. Beskrivelse Innen 2008 ha etablert kompetansegivende utdannings- tilbud i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges veterinærhøgskole og/eller andre høgskoler/universitet. Innen 2010 ha oppnådd NOKUT-godkjenning av minimum to nye fagområder. Læreplaner, retningslinjer og forhold som NOKUT krever avklart må gjennomgås og revideres, og søknad oversendes i løpet av høsten 2006. Planleggingen og samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitenskap fortsetter, også i kontakt med Norges Veterinærhøgskole og andre høgskoler. Det utvikles konkret utdanningstilbud for hestefag på høgskolenivå, for eksempel et bachelor-studium. Aktuell samarbeidspartner (UMB) administrerer søknad om godkjenning. Gjennom medlemskap i International Group for Equestrian Qualifications (IGEQ) og European Equestrian Network (EEN) fortsatt arbeide for ridefaglig og pedagogisk utvikling. Evaluering av eksiterende utdannings- og kurstilbud ved NHS ut fra behov for faglig og pedagogisk oppdatering, elevtilgang, marked og økonomi. Gjennomgang av læreplaner og retningslinjer ut fra erfaringer, og med tanke på offentlige godkjenninger, nye lovverk, forskrifter og retningslinjer. Norsk Hestesenters utdanningstilbud bygger på fagbrev i hestefaget, mens andre tilbud krever annen utdanning og/eller praksis. 10
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 5.2 Videregående skole Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Utvide tilbud i hestefaglig utdanning for lærere/elever i videregående skole. Utvikling og godkjenning av læreplaner på nye fagområder. Beskrivelse Innen 2008 ha etablert utvidet etterutdanningstilbud for lærere i videregående skole. Godkjent flere valgmuligheter for elever innen hestog hovslagerfag. Etterutdanning for lærere i hestefag. Tilbud til videregående skoler med naturbruk. Tilbud til skoler med hest på idrettsfag. Utvikle utdanningstilbud for ulike nivåer og målgrupper innen hestefag. Videreføre og styrke samarbeidet med Opplæringskontoret for Hestefaget og Hovslagerfaget. Oppdatere og forbedre etterutdanningskurs for lærere som underviser i hestefag i vg. skoler, også med tanke på at kursene skal gi utvidet formell kompetanse. Fortsette tilbudet til skoler som NHS allerede har avtaler med. Inngå nye intensjonsavtaler om modulbasert undervisning innen teoretiske og praktiske emner som skolene selv ikke kan ivareta., for eksempel salmakerfaget, hovpleie, ridning, kjøring. Inngå samarbeid med videregående skoler som har tilbud innen toppidrett og breddeidrett i ridning, for eksempel feltryttere. I samarbeid med organisasjonene utvikle utdanningstilbud på ulike nivåer for eksempel innen bruk av hest i helsesammenheng, hest brukt i fritid og turisme. Legge forholdene til rette for at bedriftene skal kunne gi lærlingene et best mulig tilrettelagt tilbud. 5.3 Godkjenningssystem Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Utvikle et kvalitetssystem for godkjenning av anlegg, utstyr, virksomheter og fagpersonell. Samordning av eksisterende og nye krav for godkjenning og mandat fra myndigheter til å ivareta disse. Beskrivelse Innen 2008 ha oppnådd myndighetenes godkjenning av NHS som sentral autorisasjonsinstans. Etablere et frivillig godkjennings- og tilsynssystem I samarbeid med organisasjonene beskrive, utvikle, avtale og organisere en frivillig bransjeordning. Oppnå offentlig godkjenning av tilsynsordninger for noen av ordningene Etablere kontakt med rideskoler/rideentre/etc der Norsk Hestesenter foreslår en frivillig bransjeordning for godkjenning og tilsyn. Utarbeide ordning for godkjenning av rideskoler/ridesentra ut fra alle aktuelle kriterier som berører sikkerhet, hygiene, hestehold, faglige, pedagogiske og sosiale forhold. Utarbeide ordning for godkjenning av ulike typer virksomheter med hest, som for eksempel rideskoler, leirskoler med hest, turridningstilbud og liknende. Oppdatere eksisterende og utvikle nye ordninger for godkjenning av fagpersonell innen hestenæringen, for eksempel ledere og assistenter innen tilbud for funksjonshemmede, ledere i tilbud med hest i fritid og rekreasjon, kusker for kjøreoppdrag, ledere av rideskoler, ridesentra, staller og liknende. Jobbe mot sentrene og deres representanter for å fremme et felles forslag om kvalitetssikrings- og godkjenningsrutiner for myndighetene. Gå i dialog med offentlige myndigheter for å komme frem til en godkjenningsordning på de områdene der dette defineres som hensiktsmessig. 11
5.4 Forskning og utvikling Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Øke vektlegging av og forståelse for betydningen av forskning og utviklingsarbeid. Oppnå større fokus på FOU innen alle grener i hestenæringen. Beskrivelse Innen 2008 ha oppnådd målbar vekst av innspill på forslag til forskningstemaer. Stimulere til forskningsbasert undervisning ved NHS. Videreutvikle samarbeidet med utd. og forskningsinstitutter, nasjonalt og internasjonalt. Økt innsats for å komme på et høyere nivå innen hesteforskning. Sørge for forutsigbar finansiering og kontinuitet i hesteforskning. Stimulere hesteorga nisasjonenes engasjement i hesteforskning. I samarbeid med høgskolene legge inn informasjon om og undervisning om forskningsresultater og objekter /temaer som det er naturlig å ta med i yrkesrettede kurs og påbygningstilbud. Utvikle samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitenskap, Svenska Landbruksunivertsitetet, Norges veterinærhøgskole og andre forskningsinstitusjoner innenfor avls- og fóringstemaene, men også når det gjelder andre områder innen hestefaget, og i tillegg knytte nye kontakter og opprette samarbeid med andre forskningsmiljøer i inn- og utland. Gjennom forskningsutvalget utrede aktuelle temaer for forskning innen hest, hestehold og bruk av hest i sport og næring. Ved budsjettforslag avsette midler og bevirke søknader om tilskott til prioriterte forskningsoppgaver. Gjennom politiske vedtak legge premisser for en langsiktig satsning på forskning, der det blir mulig å vise til langtidsbudsjettering av øremerkede midler til formålet Oppfordre alle stifterorganisasjonene til å inkludere hesteforskning i sine strategiplaner. 5.5 Faglig kompetanseformidling Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Etablere et brukerog fagorientert informasjonssenter for kompetanseformidling. Avsette lokaler, personell og andre nødvendige ressurser til oppbygging av ny avdeling. Beskrivelse Senter etablert i løpet av 2008 Registrere og bygge opp et referansebibliotek Katalogisere og gjøre samlingene tilgjengelige Utvikle undervisningsmateriell for ulike grupper og nivåer Utvikle nettverksbaserte opplegg for ulike brukergrupper Legge sterkere vekt på forskningsformidling i Norge Legge forholdene til rette for lokaler, utstyr og faglig kompetanse som kan utføre det grunnleggende arbeid med et referansebibliotek Anskaffe nødvendig datautstyr og tilsette kvalifisert personell for å administrere innkjøp, katalogisering, informasjons- og utlånsvirksomhet. I samarbeid med forlag og andre fagmiljøer utarbeide lærebøker, AV-midler og IT-baserte løsninger for undervisning innen hestefag. Innhente nødvendig kompetanse for å utvikle og administrere informasjonsog servicefunksjoner for brukere av alle aldersgrupper og kategorier innen hestenæring og utdanning. Styrke samarbeidet med Norges forskningsråd når det gjelder forskningsformidling. 12
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 5.6 Opplæring og skolering av hester Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Utvikle kompetanse for opplæring/skolering av hester. Evaluere nordiske modeller for skolering av hester og vurdere etablering av tilsvarende opplæring i Norge. Forbedre markedsføringen av eksisterende opplæringstilbud. Beskrivelse Norsk Hestesenter skal innen planperioden ha kompetanse og kapasitet til opplæring og skolering av hester. Utvikle systematikk i arbeidet med skolering av hestemateriell. Innhente og evaluere erfaringsmateriale fra Sverige og Danmark. Utrede i hvilket omfang opplæring av unghester kan innpasses i læreplanene for ridelærerutdanning. 5.7 Internasjonalt samarbeid Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Styrke og videreutvikle internasjonalt samarbeid. Sørge for at eksisterende samarbeid med organisasjoner i andre land opprettholdes og styrkes gjennom faste møtepunkter. Beskrivelse Være representert i internasjonale organisasjoner Gjennomføre tiltak og felles prosjekter med andre land som utløser økonomisk støtte fra internasjonale organer. Videreutvikle det nordiske samarbeidet på utdanning, forskning og avl. Etablere kontakt og samarbeid med andre internasjonale organisasjoner. Avtale regelmessige utvekslinger av erfaringer og synspunkter med nordiske utdannings-, forsknings- og avlsinstitusjoner. Initiere felles prosjekter innen utdanning, forskning og avl der dette er mulig. Innlede samarbeid med europeiske organisasjoner innen hestenæringen med formål å drøfte felles faglige utfordringer. I alle fylker i Norge er det videregående skoler som har hestefag som utdanningstilbud, og i tillegg er det 110 lærlinger i heste- og hovslagerfaget ute i bedrifter. 13
Langtidsplan avl, marked og bruk Det ble i 2006 rapportert inn bedekninger fra 31 dølehingster, 38 fjordhingster og 49 nordlands-/ lyngshingster. Hesten er den avgjørende aktør for alt hesterelatert arbeid så vel utenfor som innenfor rammen av Norsk Hestesenter. Uten hester i avl, bruk og marked er det ikke rom for verken arbeid med eller interesse for hest. Norsk Hestesenter er gjennom hesteavlsforskriften forpliktet til å arbeide med alle hesteraser som har en godkjent avlsorganisasjon i Norge. Det er etter hvert blitt noen titalls hesteraser. Fra de hestepolitiske stortingsvedtakene fra 1980-tallet gis det likevel spesielle føringer for arbeidet med tre av de særnorske hesterasene. Disse vedtakene førte også til opprettelsen av Norsk Hestesenter og de to andre nasjonale hestesentrene, Norsk Fjordhestsenter og Nord- Norsk Hestesenter. Begrunnelsen fra Stortinget Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Større populasjoner av sunne, funksjonelle hester som oppfyller gitte avlsmål og som stelles i tråd med god hestevelferd. Legge til rette for og kanalisere stimuleringstiltak. Aktivt arbeide for god hestevelferd og mot alle former for doping. var at arven og kunnskapene fra vår egen hestekultur skulle bringes videre. Marked, bruk og avl er uløselig knyttet til hverandre. Markedet styrer etterspørselen etter hest. Bruksområdene gjenspeiler markedets ønsker, og avlen bør innrettes etter de aktuelle bruksområdene. Målet med Norsk Hestesenters virksomhet på dette området er populasjoner av sunne, funksjonelle hester som oppfyller gitte avlsmål. Norsk Hestesenter har dessuten et særlig ansvar for de særnorske hesterasene. Når det gjelder fjordhesten, må Norge som rasens moderland også ivareta sin internasjonale lederrolle, og bidra til å styrke denne rasens særlige symbolverdi. Få flere vinnere i store internasjonale konkurranser. Økt etterspørsel etter norskfødte hester og ponnier av de rasene som ellers importeres. God hestevelferd for alle hester i Norge. Sikre de særnorske hesterasene Ivareta Norges rolle som fjordhestens moderland. Bidra til at de særnorske hesteraser opprettholder sin markedsandel. Fjordhorse International er en interesseorganisasjon som i følge vedtektene har norsk president. Posisjonen i denne organisasjonen skal utvikles og brukes konstruktivt. Økt interesse og etterspørsel for særnorske hesteraser. Norges Fjordhestlag anerkjennes som moderorganisasjon for andre lands organisasjoner. Den norske stamboken skal oppnå godkjennelse og anerkjennelse som opprinnelsesstandbok for fjordhesten. Økt interesse for norsk avlsmateriale. Det ble framvist 54 forkjellige hesteraser på raseparaden under det store hestearrangementet Hest 2004. Dette er eneste gang så mange raser har blitt vist samtidig. 14
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 Klare avlsmål for rasene. Hesteutstillinger som er tjenlige i avlsarbeidet og som samtidig kan være vindu for bruk av hest og for markedet. Fortsette kampen mot doping. Datasystemet mer tilgjengelig for administrasjon, brukere og forskning. Egenskapsregistrering på hele årganger av rasepopulasjonene. Anerkjente opprinnelses-stambøker for de sær-norske rasene. Målrettet markedsføring mot bruksområdene. Kostnadsbaserte priser for alle kategorier hester. Dekke etterspørselen av bruksferdige, norskavlede hester. Avlsforskning og bruk av avlsindekser. Skape bedre arena for avl, bruk og marked. Videreutvikle institusjonen Norsk Hesteavlsseter som arena for hesteavl. Utvikle semin for fjordhest Beskrivelse Eksisterende avlsplaner skal gjennomarbeides og forbedres. Nye raser skal forankres i avlsplaner, og det skal vurderes om det skal opprettes flere avlsplaner for enkeltraser, til erstatning for dagens fellesplaner. Utstillingene vil fortsatt være viktige for avlsarbeidet. Gjennom utvikling av bruksprøver og publikumsvennlige framvisninger, vil utstillingene kunne bidra til økt hesteinteresse i befolkningen. Potensialet for publikumsbesøk er ikke utnyttet tilstrekkelig Utvide testing av forbudte stoffer i all hestevirksomhet for å dokumentere renhet. Legge til rette for bedre og flere registreringer samt bedre tilgjengelighet av registrerte data. Initiere prøveprosjekt på et utvalg av de særnorske raser. Utarbeide en beskrivelse av kriterier som gjelder for registerføringer av alle de særnorske rasene. Etablere kravspesifikasjon som utenlandske registre kan ha nytte av. Arbeide i internasjonale organisasjoner for å oppnå internasjonal anerkjennelse av disse spesifikasjonene. Utarbeide internasjonal stambok for fjordhesten. Ta initiativ til at det opprettes internasjonale organisasjoner der disse ikke finnes i dag. Gjennomgå utviklingen i markedet for ulike hesteraser, og vurdere om det kan etableres bedre dokumentasjon, for å knytte avl, bruk og marked tettere sammen. Høyne markedsverdien, spesielt på de norske raser gjennom å tydeliggjøre de norske rasenes fortrinn for de som skal skaffe seg hest. Konkrete tiltak skal gjennomføres innenfor undervisning, registrering og i informasjonsarbeid. Bidra til økt tilbud og omsetning av bruksferdige hester. Bidra til å stimulere til norsk avl og dempe import. Utvikle indekssystemer først og fremst på de særnorske rasene. Vurdere hvorvidt eksisterende forskningsmiljøer kan engasjeres i dette arbeidet. Fremme bedre og mer markedsorientert hesteaktivitet på de etablerte hestearrangementene. Norsk Hesteavlsseter skal også framover være en sentral arena for avl, særlig av dølehest. Tilrettelegge for at det utvikles semin for fjordhest nasjonalt og internasjonalt, gjennom en semin-stasjon ved Norsk Fjordhestsenter. 15
Langtidsplan kommunikasjon og næringspolitikk Norsk hestenæring skal markedsføres som en viktig næring så vel som fritidsaktivitet i det norske samfunnet. Næringen skal være i forkant rent politisk og oppnå en ytterligere økt gjennomslagskraft og betydning i forhold til eksisterende og kommende utfordringer. Norsk Hestesenters skal være den institusjonen som representerer en samlet interesse og herunder bidra til at stifterne når sine egne mål. Norsk Hestesenter skal være det koordinerende organ for informasjon og næringspolitikk. 7.1 Kommunikasjon Hestesporten og hestenæringen må være samkjørt og opptre felles overfor myndighetene i sin kommunikasjon. Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Bedekningstallene på fjordhest er halvert siden 1994. Tallene på dølehest og nordlands-/ lyngshest viser stigende tendens. Tallene på kaldblodstraver holder seg stabile. Forsterke og samordne profilering og markedsføring. Etablere hesten som kulturbærer. Profilere og markedsføre hesten og hesteaktiviteter. Bruk av prosjekter og arrangementer i mer spisset og målbar markedsføring og profilering, der enkeltorganisasjoner fremstår mer samlet og har nytte av hverandres tiltak. Hesten må som en tradisjonsrik kulturbærer benyttes mer i kommunikasjonen ut i samfunnet. Hestesporten og hestenæringen må opptre sammen og i et fellesskap som er troverdig og som viser bredden av bruk av hest i Norge. Få etablert et nasjonalt servicesenter. Minst en kunstutstilling om hest hvert år! Fremme ideen om hesten som helsearbeider. Hester som brukes til andre og meget samfunnsnyttige oppgaver er velegnet til å endre oppfatningen og innstillingen blant viktige målgrupper. Å fremme dette i kommunikasjonsarbeidet vil gi positive konsekvenser for alle. Hesten og organisasjonene som arbeider med dette skal anerkjennes som godkjent terapiform og godkjent og være berettiget til støtte i statlige ordninger. Området som Norsk Hestesenter disponerer på Starum er på ca. 220 dekar og inneholder 14 bygninger. Her er bl.a. to ridehus, et internat, fire staller, travbane, sprangbane, ovalbane, dressurbane, feltrittsanlegg, rettstrekke og treningsløype. 16
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 NHS må sammen med andre organisasjoner vurdere iverksetting av et nytt og spisset omdømmeprosjekt og profilprosjekt. Gjennomføre felles profilarrangementer og symbolarrangementer. Det må kommuniseres mer ut til brukerne og internt i næringen. Økt oppmerksomhet på rollen som hesteeier. Norsk Hestesenter skifter navn. Mer vekt på hesten som individ i markedsføringen. Gjennomføre et eget prosjekt for Hest i velferdssektoren. Beskrivelse Prosjektet må ta utgangspunkt i tilstanden for hestesporten og hestenæringen og ta tak i spesielle problemområder. Et eksempel kan være «prosjekt hvit næring». Næringen/sporten går sammen og lager arrangementer som synliggjør en ønsket profil og som markedsfører alt det positive hesten står for. Eksempler kan være Sikkilsdalen, Årets hest, m.m. Norsk Hestesenter skal i samarbeid med sentrale hesteorganisasjoner utvikle og bedre sin kommunikasjon til medlemmer, hesteeiere og brukere. Den må bli mer plan- og regelmessig og ha fokus på det som er viktig for denne målgruppen. Hestesporten og hestenæringen må være med å finne de gode historiene om hesten og dens bruk ute i det ganske land. De tradisjonsrike, store og små hestearrangementene ute Norge må selges inn til media og skape fokus om hesten og dens bruk. Inkludere dette i næringspolitiske tiltak som klargjør og forenkler rollen som hesteeier. Utarbeide manualer og veiledninger som formidler kunnskap og fakta om denne rollen. Med bakgrunn i formålsparagrafen og hovedoppgaver gjennomføres et navneskifte og ny logo utarbeides. I markedsføringen av hestesporten er Norsk Rikstoto dominerende i den forstand at de selger spill på hest og markedsfører dette tungt i bl.a. media. Former for pengespill har de siste årene fått negativ oppmerksomhet. NHS skal gjennom samarbeidet med Rikstoto og dets stiftere påvirke og bidra til at markedsføringen dreies mer mot de store bruksområdene for hest. Bruk av hesten som helsearbeider i kommunikasjon ut i samfunnet og overfor politiske myndigheter. Hesten har vært brukt i helsesammenheng siden tidlig på 70-tallet. For å få uttelling i forhold til bruk av hest i rehabilitering må dette dokumenteres på en omfattende måte overfor helsemyndighetene. Videre må det gjennomføres et prosjekt mot relevante offentlige institusjoner for å oppnå godkjennelse og berettigelse for støtte. 17
7.2 Næringspolitikk Norsk hestenæring skal etablere seg som en synlig aktør i næringspolitikken. Norsk Hestesenter kan være talerør når det faller naturlig at hele næringen opptrer sammen. Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Ensartede skatteregler og ligningspraksis. Det må legges tilstrekkelige ressurser i arbeidet med å utvikle forutsigbar beskatning av hestenæringen. Nye regler for beskatning og ligningspolitikk skal være i bruk i løpet av to år. Norsk Hestesenter har pr. 1. januar 2007 32 ansatte, fire lærlinger og et budsjett på ca. 29 millioner. Få fremmet en stortingsmelding om hest og gjennom denne få etablert en offentlig hestepolitikk. Sterkere satsing på kompetanse og FOUvirksomhet som grunnlag for næringsutvikling. Denne meldingen må være en samlet framstilling om hesten og hestepolitikken i Norge. Meldingen baseres på en norsk offentlig utredning. For å få til en utvikling innenfor hestenæringen trengs det mer kompetanse. FOU-virksomhet vil styrke næringen ytterligere. Meldingen skal legges frem for dette stortinget. Det må legges til rette for dette i form av ressurser fra næringen og sporten og fra forskningsmiljøene. Beskrivelse Arrangere hesteting annethvert år. Bidra til at informasjonsvirksomhetene i næringen fremstår som koordinert. I Sverige har de «hesteriksdag«. I Norge bør det være mulig å etablere noe tilsvarende, et såkalt Hesteting«. Dette gjennomføres annethvert år ifm et stort hestearrangement som Oslo Horse Show eller Oslo Grand Prix, eller andre arrangementer. Det må være en kombinasjon av formelle møter(ting) og hesteaktiviteter. Informasjonsvirksomheten i hestesporten/-næringen må koordineres både organisatorisk og i måten det jobbes på mot myndighetene. Det må samkjøres mellom de forskjellige organisasjonene og det må være et felles talerør som representerer informasjonstjenesten og organisasjonene. Det bør etableres et næringspolitisk team/utvalg settes sammen av personer som dekker det meste av aktiviteter som Heste-Norge byr på. Næringen må ta initiativ til samarbeid med aktuelle alliansepartnere og støttespillere som for eksempel Norges Bondelag, Innovasjon Norge, Norges Vel, Norges Idrettsforbund og Den Norske Turistforening og ha en plan for hvordan relasjonene med disse etableres og utvikles. På bakgrunn av dette skal det etableres et nettverk av personer og institusjoner innenfor næringslivet og næringspolitikken. Norsk Hestesenter har ansvar for følgende hesteavlssetrer i Norge: Sikkilsdalen i Nord-Fron, Bekkelegret i Folldal, Tronhus i Nordre Land og Etnedal, Kvitdalen på Dovre og Kongsvoll i Oppdal. 18
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 19
Langtidsplan anlegg, organisasjon, økonomi Øke undervisningskapasiteten. Bedekningstallene for våre fire nasjonale raser i 2006 var 1220 kaldblodshopper, 389 dølehopper, 403 fjordhopper og 221 nordlands-/ lyngshopper. Norsk Hestesenter eier og driver betydelig virksomhet på anleggssiden. Anlegget, beliggenheten og historien gjør Starum til et spesielt begrep i norsk hestemiljø. Denne posisjonen må ivaretas og videreutvikles. Målet er å etablere «Campus Starum«, med alle kvaliteter og fasiliteter på et sted. Anlegget har i de senere årene gjennomgått betydelig oppgradering. Det er imidlertid fortsatt behov for ny innsats på enkelte viktige områder. Skal dette lykkes, må NHS ha en kompetent organisasjon som benytter tillitsvalgte, frivillige og ansatte på en engasjert og god, men også effektiv måte. Samtidig forventes det at stiftelsen har ryddig og god økonomi. Det skal ikke brukes ressurser unødig, men det skal legges opp til betydelige investeringer i perioden. På organisasjonsområdet, ikke minst innenfor egen organisasjon, bør det være betydelige gevinster å hente i tiden fremover. Det er grunn til å forvente effektiviseringsforbedringer både gjennom bedre klargjøring av ansvars- og myndighetslinjer innenfor NHS, og i en forbedret samordning av oppgave-/rollefordelinger mellom de tre nasjonale hestesentra. Det grunn til å forvente at de største utfordringer i årene fremover vil ligge innfor området økonomi, og i særdeles grad innenfor nye inntektsmuligheter. Inntekts-tilgangen i den nåværende struktur knytter det seg risiko til. 8.1 Anlegg Norsk Hestesenters anlegg skal til enhver tid være tilpasset senterets og brukernes ønskede aktiviteter. Hovedmål for anleggene ved Norsk Hestesenter: Anleggene skal til enhver tid kunne tilfredsstille kravene til innkvartering, stallplass, publikumsfasiliteter og undervisningslokaler. Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Større overnattingskapasitet. Øke stallkapasiteten og bygge et nytt ridehus. Bygge internat. Alternativt oppgradering av eksisterende internat. Få på plass flere nye undervisningsrom. Etablere et bibliotek og dokumentsenter. Etablere nye stallplasser. Etablere et nytt ridehus. Et nytt internatbygg ferdigstilles innen 2012 med 60 enerom. Nye undervisningslokaler klargjøres i 2. etg. i administrasjonsbygg innen 2008. Innen 2008 ferdigstilles nytt bibliotek og dokumentsenter. Kjøp av garasjer fra Forsvaret i 2006. Ridehuset isoleres innen 2007. 30 nye stallplasser bygges i 2007 Ridehuset utvides med tilstrekkelig tribuneplass innen 2008. Nytt ridehus 2012 Det er i dag ca. 5000 årsverk i den norske hestenæringen. Dette er bl.a. knyttet til fòrproduksjon, turisme og fritidsaktiviteter, utstyrsleverandører, organisasjonene, trenere, oppdrettere, ridesentra og administrativt ansatte i organisasjoner og institusjoner. 20
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier Legge bedre til rette for publikum både inne og ute. Gjennomføre flere stevner ved NHS. Eksisterende ridehus bygges ut med tribunekapasitet. Gangveier for publikum bygges. Anlegget må også inneholde tilfredsstillende sanitærforhold, samt muligheter for bespisning. Legge forholdene best mulig til rette for gjennomføring av stevner. Fast kontaktperson ved NHS. Tilby arrangementsutstyr. Parkeringsplasser for transporter og gjestestaller. Det investeres i faste eller mobile tribuneanlegg ved utendørsarenaene innen 2010. Gangveier og stier for publikum ferdigstilles innen 2012. Gjennomføringsmal for stevnearrangører. Tilrettelegge med stevne- og utstyrsmateriell. Beskrivelse Finansieringsplan. Bygge nytt internat. Få på plass flere nye undervisningsrom og et bibliotek og dokumentasjonssenter. Øke antallet stallplasser og bygge nytt ridehus. Forbedre publikumsfasiliteter. Videreutvikle parkområdene. Etablere en langtidsplan for rammekostnader, finansieringsplan og investeringsbudsjett for hele perioden. Revurdere prioriteringer og tidsfrister i forhold til denne planen. Et nytt internatbygg må tilfredsstille morgendagens krav til brukerne med bla enerom med dusj og toalett. Det tilrettelegges slik at langtidsstudenter og helge aktiviteter atskilles med egne fløyer. Behovet for framtidig overnattinger kartlegges innen 2007. Finansieringsplan og finansieringsmuligheter avklares innen 2008. 2. etg. i administrasjonsbygget ferdigstilles innen 2008 med nødvendig undervisningsrom. Bibliotek og dokumentasjonssenter ferdigstilles innen 2008. Undervisningslokalene må tilfredsstille kravene til moderne undervisningsmetoder med tilgang til teknisk og audiovisuelt utstyr. Deler av garasjeanlegget omgjøres til stallplasser. Oppstart 2. halvdel 2007. Iverksette et prosjekt knyttet til et nytt ridehus som et signalbygg for hele Starum. Dette nye ridehuset skal ferdigstilles innen 2012. Nye stallplasser bygges primært for stevne- og utstillingsvirksomhet. Eksisterende garasjer omgjøres til stallplass, primært for utstillingsog stevneaktivitet. Anlegget vil være atskilt fra øvrig virksomhet. Norsk Hestesenter ønsker å gjøre virksomheten kjent for den almenne befolkningen. Dette krever fasiliteter som tilfredsstiller publikums behov. Nye toaletter (mobile) skaffes innen 2007. Nytt toalett og garderobe/dusjanlegg bygges innen 2012. Gjennomgang av parkområdenes estetiske kvaliteter og bruksegenskaper for hele «Campus Starum. 21
8.2 Organisasjon Norsk Hestesenters organisasjon skal ha et felles verdigrunnlag kjent og akseptert av alle stifterne. Det skal aktivt arbeides for å styrke samarbeidet mellom de tre nasjonale hestesentrene med siktemål å integrere virksomheten. Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier NHS skal ha en tydelig og funksjonell organisasjonsstruktur med klare ansvarsog fullmaktslinjer. Få på plass en moderne og effektiv organisasjonsstruktur. Ny organisasjonsstruktur for NHS ferdigstilles i 2007. Ny organisasjonsform for NHS. Den nye stiftelsesloven tilsier en annen organisasjonsform ved NHS, denne må utredes og en prosess må gjennomføres. Eiendommen vurderes overført til eget selskap. Ny organisasjonsform vedtas 2007 I 2005 var det over 1500 elever på kurs ved Norsk Hestesenter og antall kursdøgn var over 10 000. Etablere et styrket samarbeid mellom de nasjonale hestesentrene. NHS skal styrke og videreutvikle staben av tilsatte. Det utarbeides en ny modell for samarbeid mellom de tre nasjonale hestesentrene. Målet er å drøfte dette med de respektive sentrene. Basert på en vurdering av nødvendige oppgaver skal NHS til enhver tid vurdere behov for ny eller annen kompetanse. Ny struktur for sentrene vedtas 2008 Vesentlig løft i finansiering fra Statsbudsjettet som en konsekvens av dette. NHS skal til enhver tid inneha eller ha tilgang til nødvendig kompetanse. Beskrivelse Ny organisasjonsstruktur for NHS. Ny organisasjonsform for NHS. Ny modell for samarbeid mellom de tre hestesentrene. Gjennomgang av vedtektene. Etablere et nasjonalt servicesenter for Heste- Norge i regi av NHS. Oppgradering av kompetanse og kapasitet i staben. Styret nedsetter et utvalg som skal utforme en ny organisasjonsstruktur for NHS. Ferdig 2007. Styret nedsetter et utvalg som utformer ny organisasjonsform for NHS. Ferdig 2007. Med utgangspunkt i eksisterende utredning tar styret initiativ til dialog med de to andre sentrene. Vedtektene gjennomgås. Det må diskuteres om vedtektenes 4 og 5 formål og finansiering er hensiktsmessige ut ifra morgendagens utfordringer. I forbindelse med ny stiftelseslov og endringer for representasjon i beslutningsorgan bør det ut til høring i stifterorganisasjonene før en beslutter organisasjonsendring. Dette skal være et sted som man kan henvende seg for å få informasjon om alt som har med hest å gjøre. Videreføre en fremtidsrettet personalpolitikk som gir staben og alle ansatte mulighet for utvikling og kompetanseheving og stiftelsens anseelse i kompetanseinstitusjonene. Gjennomføre en årlig vurdering av eksisterende og fremtidige behov for kompetanse og kapasitet i staben. 22
STRATEGIPLAN FOR NORSK HESTESENTER 2007 2011 8.3 Økonomi Norsk Hestesenter skal ha langsiktige og gode økonomiske rammevilkår som sikrer virksomheten stabilitet og vekst. Tilgang til finansielle midler gjennom nåværende finansielle leverandører skal ikke begrense organisasjonens vekstmuligheter. Hovedmål Beskrivelse Suksesskriterier NHS skal ha en kostnadsbevisst og effektiv organisasjon. Større del av NHS ressursbruk finansieres med egne midler. Økte offentlige tilskudd utover Rikstoto midler. Tilgang til offentlige midler som distribueres videre til stiftelsesorganisasjonene. Fjerne totalisatoravgift NHS skal utnytte eksisterende økonomisystem for å bedre styring av ressursbruken. NHS fortsetter å øke egeninntjeningen. Finne muligheter for å fremme våre aktiviteter og komme i posisjon for å motta tilskudd fra andre offentlige instanser. Søknader om offentlige tilskudd som kan kanaliseres gjennom NHS og distribueres til stiftelsesorganisasjonene. Etablere dialog med myndighetene om totalisatoravgiften. Beskrivelse Administrasjonen jobber kontinuerlig med kontroll og styring av kostnadsbruken ved NHS. Innen 2011 skal egenandelen av driftskostnaden finansieres med egne midler være over 40%. Ha gjennomgått et prosjekt for å se på muligheter. Ha fremmet søknader på minst 5 sektorer. Nyte godt av tilskuddsordninger. Arbeides kontinuerlig med ulike prosjekt. Avvikling av totalisatoravgiften. Etablere og utvikle økonomistyringsmodeller. Finansiering med egne midler. Økte tilskudd fra det offentlige. Arbeide med å etablere og øke finansieringsmuligheter fra andre private kilder. Endre totalisatoravgiften. Samarbeid om midler videre til stiftelsesorganisasjonene. Ansvarliggjøre pengebruken i alle organisasjonsledd ved NHS. Ved jevnlig rapportering til budsjettansvarlige. Skape gode rutiner ved innkjøp av varer og tjenester. Utnytte fellestiltak/stordriftsfordeler. Etterkalkyle av tiltak og prosjekter. Opprette nye kurs med høyere inntjening. Gjennomgå prising av varer og tjenester. kurs, utstillinger, pass, registreringspapirer etc. Salg av kompetanse og konsulenttjenester, eventuelle andre tiltak. Gjennomgang av tilskuddsordninger fra andre departement til virksomheten. Styret og administrasjon må jobbe med søknader og lobbyvirksomhet mot aktuelle departementer, etater og institusjoner. Sette opp en oversikt over potensielle bidragsytere, og gjennomføre kontaktskapende arbeid rettet mot stiftelser, legater og mulige sponsorer. Initiere dialog med myndighetene med sikte på å skape rom for å øke finansieringen av hestesporten gjennom reduksjon av totalisatoravgiften eller omlegging av avgiftssystemet. NHS utarbeider tiltak og søker om midler som skal distribueres til stiftelsesorganisasjonene. 23