Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser

Transkript

1 Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Norsk Hestesenter Starum 2850 Lena Andebu, 8. november 2011 Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser Handlingsplanen skal finne fram til virkemidler som fremmer avl, bevaring og bruk av de nasjonale hesterasene dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. De nasjonale rasene er utsatt for sterk konkurranse i markedet av utenlandske spesialiserte raser og av ex travhester. N/L-hesten er spesielt sårbar av to grunner. Det er kort tid siden rasen sist var nær utryddet; individer igjen på tallet, slik at genvariasjonen i populasjonen er mindre enn ønskelig og antall fødte føll i vår rase er svært lavt; under 100 født føll i 2010 og 2011 og sannsynligvis rundt 100 bedekninger Landslaget for nordlandshest/lyngshest ønsker å uttrykke et sterkt håp om at tiltakene i handlingsplanen settes i verk, slik at denne planen ikke lider samme skjebne som flere planer og utredninger i regi av NHS har gjort tidligere, slik det er beskrevet i handlingsplanens kapittel 2.0 Bakgrunn. Forankring hos oppdrettere og brukere av rasen må for all del ikke undervurderes. Det er avgjørende at det skapes entusiasme og at grasrota får tro på tiltak som skisseres. Vi finner inndelingen av planen fornuftig og støtter tanken om at vi har en tredelt oppgave foran oss med produktutvikling, produktkvalitet og markedsføring som de tre hovedpunktene, og som henger sammen. Innledende kommentarer: Våre innspill vil i all hovedsak omhandle nordlands/lyngshesten spesielt, men mye kan sannsynligvis gjelde også for de to andre rasene. Landslaget er opptatt av at situasjonen for hesterasen vår er svært krevende og det er av vesentlig betydning at vi i denne situasjonen, i tillegg til utvikling og markedsføring, sørger for å ta vare på entusiasmen innafor rasene. Det må settes inn tiltak som stimulerer oppdretterne, de få som fortsatt avler; slik at vi ikke mister denne viktige tilførselen av nye hester inn i populasjonen. Vi vet at oppdrett av N/L-hest er et økonomisk tapsprosjekt. Et avvent føll har kostet oppdretter i størrelsesorden Arbeidspenger, kurs og utdanning av hesten er ikke inkludert i dette regnestykket, mens markedet i dag kan være villig til å betale mellom , ,- for en voksen, velutdannet hest av vår rase. Mens vi arbeider med tiltakene i handlingsplanen, slik at pris og etterspørsel øker, må oppdretterne stimuleres til å fortsette å avle og folk må oppleve at det å produsere og eie en nordlandshest/ lyngshest er en aktivitet som nasjonen setter pris på. Vi foreslår å vurdere økonomiske stimuleringstiltak i akuttfasen (de nærmeste 8 10 årene): Tilskudd til hold av de nasjonale hesterasene over jordbruksforhandlingene. Ordningene knyttes opp mot registrering av hesten hos stambokfører, ikke til mottak av produksjonstilskudd, da det er etter hvert mange oppdrettere som ikke mottar produksjonstilskudd. Følgende tiltak kan være aktuelle: Tilskudd til hold av unghingst fram til 3-års-utstilling mot at hingsten vises for kåring. 1

2 Avgiftsfri registrering av føll og gratis pass for de nasjonale rasene. Gratis innmelding på utstilling for individer av de nasjonale rasene. Pengepremier ved førstegangs oppnåelse av en premiegrad både som individ og for avkom både til eier og oppdretter. Bortfall av kåringsavgifter Tilskudd til avlshopper som bedekkes Tilskudd for hestehold som har mer enn for eksempel 4 unghester (1 3 år), egne og oppstalla. Kapittel 3.0 Produktutvikling: identitet/omdømme og avlsarbeid 3.1. Identitet og omdømme Raseorganisasjonene må eie hestens identitet. Vi må spille på stolthet og kultur. N/L-hesten er en levende kulturbærer fra nord. Opprinnelig var den en arbeidshest hos småbøndene i Nord-Norge, hvor den ble brukt til all slags gårdsarbeid, og som skyss- og ridehest. Beskrivelsen av prosjektet i ser fornuftig ut Sport/aktivitet og avl Informasjon om hestenes egenskaper i forhold til bruksegenskaper må også kunne hentes ut fra andre aktiviteter enn bare signaturaktivitet. Det må lages et system som vekter ulike prestasjoner innenfor ulike aktiviteter som for eksempel: Bruk i ponnitrav. Det bør legges til rette for at det kan bli arrangert ponnitravløp med nordlandshest/lyngshest på travbaner i alle landsdeler, gjerne som pauseinnslag i rikstoto-løp. Bruk i undervisning. Det bør tas kontakt med rette myndigheter for å få innført en regel om at skoler som mottar offentlig støtte og bruker hest i undervisning, for eksempel folkehøgskoler, skal ha en overvekt (over 50%) av hester av nasjonale raser, med hovedvekt på de mest utrydningstruede rasene. Bruk i turistnæring. Rasen må markedsføres mot bedrifter som benytter hest i turistnæringen. Argumentasjon må være at turister som kommer til Norge bør få oppleve en norsk hest, og at N/L-hesten er spesielt egnet til slik bruk. Dette bør følges opp ved å gi tilskudd til bedrifter som benytter nasjonale hester i turistnæring. Bruk som terapihest. Rasen bør markedsføres mot bedrifter og institusjoner som benytter hest som terapi, f.eks Modum Bad og Veksthuset Nye Stallen på Gaustad og andre. N/L-hesten er spesielt velegnet som terapihest på grunn av at den har et behagelig bevegelsesmønster, har et godt lynne og er rimelig i anskaffelse og drift. Oppvisninger. Det er viktig å få vist fram de beste hestene våre ved store arrangementer som OHS, AEG og på andre arrangementer som ikke nødvendigvis har noe med hest å gjøre. Det bør etableres oppvisningsgrupper, både for de enkelte rasene men også for samarbeidsgrupper. De må gis tilskudd slik at de får anledning til samtrening, og til dekning av transportutgifter. Sport og aktiviteter bør også gjenspeile eldre tiders former for konkurranser som trekkonkurranser, langdistanse eller for eksempel bakkeløp og tønneløp. Brukshestkonkurranser, det er nettopp i brukskjøring- og ridning at rasen nå har sine fremste eksponenter. 2

3 Tidsrammen for prosjektet kan være litt snau fordi det er et behov for å gjøre et arbeid, spesielt i forhold til Norges Rytterforbund (NRYF) med tanke på å få til en samarbeidsform som gjør det mulig å ivareta vår rase sine egenskaper og behov på en for oss tilfredsstillende måte. Likeledes er det viktig å søke samarbeid med andre arrangører av konkurranser og aktiviteter som for eksempel Det Norske Travselskap og Foreningen Arbeidshesten. Nord-Norsk Hestesenter (NNHS) sammen med raseorganisasjonen er viktige partnere i dette arbeidet da solid kompetanse på bruk av rasen er en viktig faktor Videreutvikling av utstillingene Handlingsplanen beskriver videreutvikling av utstillingene i forhold til et avlsfaglig synspunkt med utvikling av tester som omhandler arbeidet med rasens identitet og avlsmål. NHS er satt opp som ansvarlig for gjennomføring sammen med NFR-prosjektet. Landslaget er av den oppfatning at det vil være viktig å benytte seg av NNHS sin kompetanse på nordlandshest/lyngshest når dette arbeidet skal gjøres. Bedømming av den enkelte hesten kan gjøres åpen, slik som man for eksempel praktiserer det for islandshesten og på en del hundeutstillinger. Dette vil gjøre utstillingene mer interessante og vil samtidig bidra til kunnskapsøkning. Det bør også vurderes å arrangere spesialutstillinger, åpne kun for de tre nasjonale rasene. Det er særs viktig at det utvikles konkurranseformer som er avlsmeritterende / tellende ved utstillinger. Dagens utvida bruksprøve avvikles og erstattes med en nyutviklet og relevant test. Det er en allmenn oppfatning nå at denne testen ikke har noen interesse ved valg av hingst. Avkomsgranskning er grunnlaget for all avl. Derfor må alle resultater som hest og avkom oppnår kunne lagres i et datasystem, og kunne brukes for å beregne indeks på ulike områder. Dette stiller krav til et datalagringsverktøy med stor kapasitet og operatører med god kompetanse. Markedsføringsaspektet ved utstillingene berøres ikke i dette kapitlet i handlingsplanen, men det nevnes under kapittel 3.2 at konkurranser og utstilling bør foregå på samme arena. Landslaget ser det som en svakhet at ikke utstillingene med sine sportsaktiviteter er trukket mer eksplisitt inn i kapittel 5 om markedsføring. De nasjonale sentrene i samarbeid med raseorganisasjonene vil være viktige for å utvikle utstillingene til markedsplasser for våre nasjonale raser. Man kan tenke seg at aktivitetene på utstillingene utvides med salgsvisning av hester, auksjoner, føllvisninger, show med de nasjonale rasene, kurs og fagseminarer, marked med lokale aktører. Vi kan også tenke oss flere lokale, mindre unghestutstillinger. Alt dette vil være med på å bygge opp et engasjement og en bevissthest og stolthet. De beskrevne tilleggsaktiviteter på utstillingene kan ikke gjøres ene og alene på dugnad. Dersom det skal skapes aktivitet utover dagens tradisjonelle utstillinger må det ligge en basisfinansiering i bunnen i form av statlige bevilgninger til raseorganisasjonene eller de nasjonale sentraene som kan fordele midlene til lokale arrangører etter søknad. Det bør også gjøres mer for å markedsføre selve utstillingene ved hjelp av annonsering og forhåndsomtale i aviser og andre media. 4.0 Produktkvalitet: oppdrett/trening/fóring Stimulering av oppdretterne og oppstalling av unghest. Se innledende kommentarer. NNHS og NHS må settes i stand til å ta inn unghester til utdanning for eier eller til bruk i egen rideskole. Dersom unghesten utdannes og skal tilbake til eier må ikke kostnadene være større enn at eierne vil bruke tilbudet. Fokus Unghest må videreutvikles, det må tilbys flere kursmoduler til et høyere utdanningsnivå enn dagens nivå og driften av Fokus Unghest må legges over på de respektive nasjonale sentrene med en styringsgruppe for overvåking og utvikling av tilbudet styrt av raseorganisasjonene og UMB. 3

4 5.0 Markedsføring/merkevare Hesterasene som skal markedsføres må eies av raseorganisasjonene. NHS bør kunne ha en koordinerende rolle i arbeidet med å lage og gjennomføre en markedsføringsplan i samarbeid med raseorganisasjonene slik det er beskrevet i handlingsplanen. De to små nasjonale sentrene er ikke nevnt i handlingsplanen, men etter Landslagets syn må disse sentrene tungt inn i arbeidet med markedsføringsplanen og gjennomføringen. Disse sentrene sitter på en svært viktig kunnskap både om sine respektive raser og de har kontakt med miljøet. De innehar også en nødvendig kunnskap om regionen og et lokalt og regionalt kontaktnett som vil være viktig for å lykkes med å lage og å gjennomføre en markedsføringsplan. For å møte den store konkurransen i markedet er vi ikke i tvil om at det blir behov for profesjonell bistand i forhold til markedsføring og profilarbeid. Vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig hensyntatt i forslaget til budsjett. Oppvisning med de ulike nasjonale rasene i fellesskap eller hver for seg er et viktig enkelttiltak i en markedsføringsplan, slik det nevnes i handlingsplanen. Det bør lages et opplegg for slike oppvisninger hvor hver rase har en kvalitetssikra og oppdatert pool av utøvere som kan brukes i ulike oppvisninger. Kvalitet og innhold i oppvisningene må stå i forhold til identitet og omdømme og ansvaret for oppvisningene må ivaretas av raseorganisasjonene og de enkelte nasjonale sentraene. Arbeidet med oppvisningene kan ikke basere seg utelukkende på dugnad og betaling fra deltakernes egen lomme men må søkes finansiert gjennom de ulike tiltaka som skal beskrives i markedsføringsplanen. Markedsføring overfor potensielle hestekjøpere skjer ofte gjennom rideskoler ved at rytterne kommer i kontakt med ulike hesteraser og instruktører. De ridelærerne som ønsker å bruke de nasjonale rasene i sin undervisning og markedsføre dem overfor elevene sine må kjenne rasene godt. NHS som utdanner ridelærere i Norge må bidra til dette ved å sørge for at alle ridelærere i alle fall på trinn I, må bruke minst en hest av de nasjonale rasene gjennom hele sin utdanning. Det burde for øvrig være en selvfølge at det på Norsk Hestesenter til enhver tid finnes et tilstrekkelig antall hester av nasjonal rase. Norsk hesteturisme er forholdsvis liten og består av svært få tilbydere med de nasjonale rasene. Dette er en viktig arena for identitetsbygging og utviklingsprosjekt i denne retninga bør beskrives i forbindelse med arbeidet med markedsføringsplanen. Den beste markedsføringen er gode og inkluderende miljøer der alle hester og mennesker i alle aldre trives, enten det er den ene eller andre aktivitet som utøves. Oppsummering Dette koster arbeid og penger, men vi kan ikke la det være! UMB har en avlsfaglig rolle og kompetanse, NHS skal være støttefunksjon for arbeidet i handlingsplanen. NNHS har et nasjonalt ansvar for rasen, og raseorganisasjonen representerer eierne. Det er feltarbeidet, den enkelte oppdretter, eier og bruker som vil avgjøre om vi lykkes. Dersom ingen kan eller vil avle og bruke denne nordlysets hest, ja, da kan planene være så god de vil det blir ikke flere N/L-hester bare av planer. Med hilsen Hans Erling Moholt leder 4

5 5