Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *"

Petra Petersen
8 år siden
Visninger:

1 SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester og kjøreredskap, men også et system der bøndene hadde plikt til å sørge for å frakte grupper av befolkningen på deres reiser, uten å få betalt for det. Skyssplikten var en stor byrde for bøndene. Skysstellet som utleieordning var til særlig stor nytte for de utenlandske og norske turistene som inntok Norge på og 1800-tallet. Hvem ble skysset Folk som ikke hadde egen hest, tok bena fatt når de skulle langt av gårde på for eksempel pilegrimsferd eller for å søke arbeid og selge varer. Omkring 1800 utgjorde disse cirka halvparten av befolkningen. Fra utpå 1700-tallet fikk sannsynligvis noen av dem sitte på med bønder eller lasskjørere på veg til eller fra markedsplasser eller byer, enten gratis eller for rimelig betaling. 31 De som hadde råd til å benytte seg av skyssvesenet, var folk fra adel, borgerskap, presteskap og embetsverk. De hadde riktignok egne hester, og fra og 1700-tallet av også vogner, men vi tenker oss at de helst brukte dem på kortere avstander. Reiser som kunne ta to eller flere dager, gikk hardt ut over både hester, sele- og kjøretøy. Dårlige veger var det vanlige. Steiner og store røtter, vårløsning og regnvær gjorde framkommeligheten vanskelig og slet på dyr og utstyr. Noe som nok også resulterte i at folk fra de høyeste samfunnssjiktene gjerne ikke brukte egne hester eller vogner, var at bøndene pliktet å gi dem gratis skyss. I flere hundre år var dette en problematisk ordning. Turistene, som det ble stadig flere av fra slutten av 1700-tallet (se kapitlet om gjestgiveri), representerte en ny gruppe som i stor grad benyttet seg av skyssvesenet. De fleste av dem hadde råd til å betale for slike tjenester.

det. Skyssplikten var en stor byrde for bøndene. Skysstellet som utleieordning var til særlig stor nytte for de utenlandske og norske turistene som inntok Norge på 1700- og 1800-tallet.

2 Skysstellet Ordning av skyssen foregikk ved at den reisende oppsøkte bonden eller gjestgiveren, og fikk hest å ri på, eller både hest og kjøredoning med fører. Føreren måtte med som vant hestemann og kjører, og fordi dyr og utstyr måtte tilbake til eieren. Det var også mulig å få skyss ved tilsigelse, forhåndsbestilling. Vi må da huske at uten telefon eller telegraf måtte bestillingen formidles ved at et barn eller en voksen ble sendt som bud. Vi vet ikke mye om hvordan ordningen fungerte i praksis, men mye taler for at det ikke alltid var greit. 32 Skyssgutt. Norsk vegmuseums fotoarkiv.

Det var også mulig å få skyss ved tilsigelse, forhåndsbestilling.

3 Det kunne bli mye ventetid for både reisende og skysskarer. Den ene eller andre kunne bli opptatt på annet hold, eller passet ikke tiden. Den reisende skulle betale ekstra om han kom senere enn avtalt tid. I instruks fra generalvegmesteren i Sørøst-Norge fra 1767, ser det ut for at de reisende ikke alltid oppførte seg sømmelig. De kunne være grove og uforskammete overfor den som sto for skyssen, behandle hestene uforsvarlig og drive dem for hardt. Bøndene var svært misfornøyde med pålegget om skyssplikt, og på den bakgrunnen så de neppe alltid med blide øyne på skyss utover den de var pliktig til selv om de ble betalt. Bonden kunne trenge både hesten og kusken i annet arbeid, og slitasjer på både hester og kjøretøy som fulgte med skyssvirksomheten, ga ekstra omkostninger. Reisebeskrivelser og tegninger fra og 1800-tallet vitner om at både uvøren kjøring og fulle skysskarer kunne gi de reisende delte opplevelser. Smågutter var også førere på doningene, skyssgutter, og mang en turist så med skepsis på det. 33 Skysstellet kom inn i fastere og trolig bedre former etter Skyssplikten ble opphevet og det ble opprettet offentlig regulerte skysstasjoner med økonomisk tilskudd fra stat og kommune. Takstene ble faste, virksomheten skulle dokumenteres i skyssdagbøker, og det var offentlig kontroll med dagbøker, hester og utstyr. Fra slutten av 1800-tallet avtok skyssvirksomheten. Tog og vognmenn, og utover på 1900-tallet også busser, tok stadig mer av trafikken. Med en ny lov fra 1893 ble det opp til kommunene å opprettholde eller legge ned skysstasjonene. I Christiania (nå Oslo, se kapitlet om Lysaker gjestgiveri) ble skysstasjonen avviklet i I både Stavanger, Larvik og Tønsberg hadde dette allerede skjedd. I Akershus ble de siste skysstasjonene nedlagt i I 1951 kom lov om avvikling av den offentlige skyssordningen.

De kunne være grove og uforskammete overfor den som sto for skyssen, behandle hestene uforsvarlig og drive dem for hardt.

4 Skyssplikt til besvær Bøndenes plikt til å sørge for hester og skyss skriver seg fra middelalderen. Fra denne tidligste tiden er ikke andre opplysninger kjent enn at bøndene skulle skaffe kongen hester når som helst han hadde behov for det. Fra 1600-tallet er ordningen mer dokumentert. Dette viser at en mengde bønder klaget over omfattende skyss, og at mange forlangte gratis skyss selv om de ikke hadde rett til det. Bøndene hadde ikke mulighet for å vite om den reisende faktisk var blant dem han skulle kjøre, kongens embetsmenn, som også omfattet kirkens folk, og adelen og deres tjenere. Han kunne heller ikke vite om de var på tjenestereise eller i privat ærend, da de ikke skulle ha gratis skyss. 34 Fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-tallet utstedte kongen såkalte skysspass til de som hadde rett til fri skyss. Dette dokumentet skulle vises til bøndene. Men uten lesekyndighet og som del av en lavere stand, hadde bøndene lite å stille opp med mot for eksempel forfalskede pass eller skyss som ble forlangt i sterke ordelag og under trusler. Den dansk-norske kongen og hans stattholder i Norge erkjente at omfattende skyssvirksomhet og misbruk av rett til fri skyss var et problem for mange bønder. Dette ga nemlig også kongen problemer, fordi det svekket bøndenes skatteevne og muligheter for å delta i militærvesenet. I 1640-årene ble ordningen noe lempet for en tid, men bestemmelser om skyssplikt fra 1648 ble stående helt til den nye loven om skysstellet ble innført i Den innebar full omlegging av ordningen, med blant annet, som nevnt, oppheving av bøndenes skyssplikt. Et klagebrev til kongen fra bøndene i Løten i 1661, dreide seg både om misbruk av rett til fri skyss og om omfattende skysstjenester. Både fogden, skriveren, deres tjenere og andre må skysses enten de har skysspass eller ikke, skriver de. De klager også over at sorenskriveren bor langt unna sitt tjenesteområde, og at de derfor har særlig store skysstjenester for ham, hans tjenestemenn og tjenere. Det gir dem så store tyngsler og utgifter at de av den grunn kommer ut i fattigdom.

Dette viser at en mengde bønder klaget over omfattende skyss, og at mange forlangte gratis skyss selv om de ikke hadde rett til det.

5 Skyssdagbok fra Kongsvold Kongsvold Fjeldstues arkiv. Foto Ole Flatmark, Norsk vegmuseum. 35

6 Side fra skyssdagbok fra Kongsvold Kongsvold Fjeldstues arkiv. Foto Ole Flatmark, Norsk vegmuseum. 36

Like dokumenter

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte